Urokråka reiste med første fly i dag. Kvitrende og blid som ei lita lerke. Jeg var trøtt som en strømpe, men fikk henne da på flyet. Merkelig nok tror jeg ikke vi har glemt noe heller, og det er jo helt fantastisk med tanke på at vi stod opp klokka fem!!

Pappa’n skremte vannet av meg da jeg ringte, og ringte, og ringte men ingen svarte. Enn om han hadde forsovet seg? Jeg fikk skikkelig nerver. Jenta var alt på flyet! Men neida, omsider ringte han tilbake. Han hadde bare telefonen på lydløs, så ingen grunn til panikk.

Da jeg kom hjem fra flyplassen var det fortsatt tidlig. Det var ikke en lyd å høre noen steder. Urokråka etterlot seg en øredøvende stillhet i huset. Jeg måtte nesten akklimatiseres noen minutter før jeg kunne nyte. Nyte lyden av ingenting.

Jeg bestemte meg for å reise på ferie for noen dager siden. Det skal sies at jeg har tenkt på det lenge, men var litt i tvil. Da jeg skulle bestille billettene var de utsolgt!!! Planen var å vente i det lengste slik at jeg kunne få billige restplass-billetter. Det var lurt! Not! Jeg rakk ikke å bli lei meg før jeg kom på en idé. Det var et sjansespill, men det gikk. I stede for å kjøpe tur-retur, så bestilte jeg enveis billett med charter. Kun fly.

Jeg kan være impulsiv bare jeg får tenkt meg litt om, men dette er litt sprøere enn jeg bruker å være. Enveis billett altså..

Tro hvilke muligheter det gir? Jeg kan dra, men trenger ikke å bli. Det kan være muligheter for å reise hjem i flere etapper. Stoppe i andre land. Være litt vagabond.  Oppleve en ny verden. Ta alt som det faller seg.

Næææi… glem det! Det tørr jeg ikke uansett. Jeg blir å jakte på en billig retur billett, og finner jeg ikke det reiser jeg med rutefly. Det ordner seg for snille jenter som regel, men akkurat nå har jeg en litt større porsjon sommerfugler i magen enn det som er sunt.

I dag skal Vesla reise til pappa’n sin og være der tre uker. Det gleder jeg meg til. Hun også selvsagt. Nå er det lenge siden hun var der sist, så jeg kjenner at jeg gleder meg til litt tid på egenhånd. Vanligvis har jeg jobbet mens hun har vært hos faren, men denne gangen skal jeg ha ferie mens hun er borte. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å kose meg? Jeg er jo ikke vant til å ha så mye tid bare til meg! Her snakker vi skikkelig luksus! Det blir full nytelse hele tiden😊

Vesla har minnet meg på at hun skal reise de siste dagene. Det er viktig at vi har det hyggelig sammen før hun drar, sier hun. Merkelig at alt det hyggelige vi MÅ gjøre egentlig er mest hyggelig for henne, og at det er hun som skal ha regien på hva som skal skje? De er ikke gamle før de skjønner kortene de har på hånda. 😉

Vi har da brukt de siste dagene på litt kvalitets-tid sammen. Vi har vært å badet, koset oss hjemme, laget TikTok, hatt vannkrig, kjøpt godis, laget pizza, grillet, pratet sammen, vært hos venner, fått besøk av venner.. Må bare ærlig si at jeg har hatt det fantastisk fint med den lille energibunten min. Har fått fylt opp minnebanken med masse fine opplevelser. Det er egentlig litt deilig å kjenne på at jeg hygger meg når jeg er sammen med henne. Det er vel fordi hun er en litt artig jente.

 

Her trenes det på å stå på hender! Jeg klarer knapt å stupe kråke..

 

 

Jeg måtte ta bilde mens hun gjorde yoga på gelenderet på terrassen.. Iveren er større enn redselen..

Jeg fikk tatt meg en flaske vin i går kveld til og med! Den var riktignok bare 200 ml da, men akkurat stor nok til en hjemmekveld for meg. Jeg må jo nyte at det er ferie❤️

 

I dag har vi vært på vakre Mjelle og badet. Det har vært en fantastisk dag. Vesla og meg, med en venninne og datteren. Jentene storkoste seg i det iskalde vannet, mens vi mammaene fikk ha litt kvalitets tid. Når vi damene skravler er intet tema hellig, alt mellom himmel og jord diskuteres.

Selvsagt kom vi inn på sommerkroppen, og konstaterte at vi var som vi er, og ferdig med det. Det var forøvrig kropper i alle fasonger på stranda, og det virket som alle ga seg blaffen i andre og bare koste seg i sommervarmen. Var ikke mye posing å skue for å si det sånn.

Min venninne fortalte at hun hadde fått en fantastisk oppskrift på kropps-skrubb laget av kaffegrugg, havsalt og olivenolje. Jeg mente det kunne funke, og at om man tuller seg inn i gladplast, så får man hjemme-spa! Hun lo men ville ikke prøve! Dårlig gjort! Jeg kunne tenkt meg å ta bilde å legge ut på bloggen til og med, men neida! Ikke interessert.. En dag skal jeg nok få lurt henne!

Vi hadde en nydelig dag. Akkurat sånn en sommerdag skal være, også fikk vi nyte vakre Mjelle i tillegg. Terje Nilsen skrev en vakker sang om Mjelle på vinterstid. Jeg er enig i at Mjelle er fantastisk fin på vinteren, men det er den sannelig på sommeren også.

 

 

#nordnorsksommer☀️

Vesla er, og blir, et lite vimse-hodet til tider. Det er så en skarve mamma sitter der helt matt og ser på kaoset til den lille rotekoppen. Nest siste skoledag i vår, dro Vesla til storesøsterens hus med niesen sin. Niesen hadde tippet på sykkelen sin, så Vesla anså det som sin plikt å hjelpe henne hjem. De har en lang og litt bratt bakke opp fra parkeringen til huset, og nede ved bilene satt Vesla fra seg sekken for å få opp tingene til niesen.

Selvsagt var sekken ute av øye ute av sinn, og det ble ikke oppdaget før jeg fikk en melding fra en nabo som hadde fått alt papiret sølt ut i hagen sin fra den tømte sekken, men sekken var borte. Vesla fikk beskjed om å hente det gjenværende og be om unnskyldning for alt rotet i hagen. Men sekken var borte.

Vi gikk turer for å lete, etterlyste på FB i nærmiljøet og forhørte oss der vi kunne. Sekken var og er borte.

Vesla var kjempe stolt over sekken sin. Hun fikk den da hun begynte i 5.klasse, og fikk plukke den ut selv. Jeg synes faktisk også den er himla tøff. Men borte er den.

Hun var så utrolig fornøyd med sekken sin. Akkurat passe stor, akkurat passe tung og akkurat hennes stil. Nå er den akkurat passe borte.. Vesla drar til pappaen på mandag og blir frem til skolestart. I går snakket vi litt om løst og fast, og at det faktisk er skolestart når hun kommer hjem, så jeg mente det var lurt å legge alt utstyr klart nå før hun drar.

“Ja, æ pakk det bare ferdig i en rema-pose, sånn at æ bare kan ta den med mæ når æ fær om mårran!”

Herlighet! Vi har glemt av den savnede sekken! Hadde hun ikke sagt noe, kunne det endt meg en aldri så liten katastrofe. Om hun ikke måtte ha brukt en plastpose, hadde det kunne endt opp med en bag av noe slag.  Siden det ikke er noen butikker åpen nå mens vi er sammen, får jeg overlate det til pappaen, men det er med skrekkblandet-fryd. Den lille prinsessa hans tvinner han rundt lillefingeren med lynets hastighet, og det er fort gjort at hun kommer hjem med noe som er mer kult enn praktisk.

(OMG! Skrev jeg det?! JEG ER BLITT MAMMA’N MIN!!! )

Jajaja.. Jeg får bite tennene sammen, og håpe på at de husker at sekken skal være noen år, så det kan være lurt å finne noe som er litt tidløst. Jeg sa det til Vesla, hun så ikke opp fra pc’n engang mens jeg snakket, bare avbrøt med: “Ka e tidløst? Æ skal finn nå kult!”

 

Her i nord er vi lykkelige når grader-stokken nærmer seg 20 pluss. Da nyter vi dagene fullt ut. Denne helga er det varslet mulighet for at flere varmerekorder her oppe blir å ryke. Herlig spør du meg! 😅

Mitt problem er varme-forskjellen mellom hav og luft. Når det er nærmere 30 i skyggen og 10 i havet, da bader ikke jeg! Jeg fikk krampe i tærne bare jeg nærmet meg vannkanten.

 

Vesla og jeg var på stranda rett ved huset vårt, i 2,5 time. Jeg måtte da altså ut i vannet og avkjøle hodet nå og da, men badingen tok Vesla seg av. Jeg skvettet litt vann i ansiktet og på kroppen. Selv om det er kaldt i vannet skal det ikke herske noe tvil, det er fantastisk med sommer og vi bare nyter!

Den gamle rekorden i Bodø var 30,4 grader. Høyeste offisielle måling så langt i dag er 33,8!!

Jeg blogger litt under vifta mens jeg er inne og kjøler meg ned, for ute er det drepende varmt!

 

Sorry folkens! Administrasjon eller ikke administrasjon, ikke alt funker på meg!

Jeg har hatt så himla cravings på potetgull og sånn snacks de siste dagene, og virkelig måtte jobbe med selvkontrollen for å overleve. Ikke fordi jeg ikke skal kunne unne meg det, men jeg har satt ned foten ovenfor Vesla. Ferie betyr ikke fritt frem for snop og snacks hele tiden, vi spiser mat til måltidene og holder oss til snacks i helgene. Da må det nesten gjelde mamma’n også.

En is i varmen nå og da, går greit, men i det store skal det spises mat!

Jeg sutra nå infernalsk over cravinga, og gutta i huset ble lei og ba meg kjøpe meg noe snacks og tie stille. Jeg ble stille. Og veldig besluttsom. Jeg googlet nemlig sunt snacks og fikk opp at grønnkål kunne duge som potetgull. Ja, jeg var ikke snauere enn at jeg dro å kjøpte og gikk å laget grønnkål-potetgull.

Oppskrift:

200 g grønnkål uten stilk og delt i biter

0,5 dl olivenolje og salt.. Ikke så mye som jeg hadde, og jeg hadde en dæsj og litt til

Blandes med bladene slik at alle ble oljete og salte

Legg på bakepapir og stek på 175 grader i 8-10 minutter i hht oppskriften, men nærmere 15 for å bli sprøe.

 

Nå ble det litt mye olje for min smak, og jeg var raus med saltet. De første bitene var ikke så aller verst. De verste kom nemlig som nummer tre og fire.. Det ble ingen høydare for min del.. Jeg skal prøve en annen gang med mindre olje OG salt, men med litt urter på. Da kanskje det smaker min eminente gane litt mer.

Sunt får være akkurat så sunt det bare vil for min del, men jeg tyr til potetskruer med salt! Og jeg nyter hver eneste kalori!

Jeg bruker ikke spørre barna om jeg får lov å skrive innleggene mine, men hvis det gjelder dem, får de lese og godkjenne før jeg poster. Det gjelder Vesla også, selv om hun ikke kanskje er kritisk nok til å stille spørsmålstegn, og er fornøyd med det meste.

Når man skal åpne Pandoras eske er det ikke greit å forutse hva man kommer til å stå ovenfor. Det å slippe ut alt som kanskje ikke alle mener skal se dagens lys, medfører utilsiktet belastning på de som er rundt oss. Siste halv annet år har jeg vært i tankeboksen med “skal-skal ikke-tanker”, om å skrive noe litt mer privat på bloggen min, og jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg er sterk nok til å stå i det om jeg publiserer. For å kunne ta en fornuftig avgjørelse måtte jeg kalle ungene inn til familieråd. Det er tross alt en del av mammaen deres’ historie som kommer til overflaten. En del som vi i familien har holdt lokk over.

Familieråd hos oss er ikke det enkleste når de fire eldste er voksne og spredt rundt om i landet til tider. Vesla ble vel ikke spurt direkte, for hun vil ikke kunne forstå omfanget av det hele akkurat nå. Derfor gikk følgende melding ut til stor-ungene:

“Hei dokker, for første gang på to år skal æ reis aleina på ferie, hvis alt klaffer. Jeg drar ned og blir der i 14 dager.

Etter nedturen for to år siden har æ vært mye deprimert og tidvis vært litt bekymra for om æ va på tur å møt den berømmelige veggen.

Æ begynte å skriv bloggen for litt over et år siden for å kanalisere ut litt steam. Meningen va å bruke bloggen som terapi.

Vær anonym og skrive meg ut av depresjonen, men den tok litt av, så jeg turte ikke skrive de innleggene om det som hendte.

Det vil si de er skrevet, men ikke publisert. Jeg vet ikke om jeg tør det, men jeg har veldig lyst.

Pr i dag er det bare dere, legen min og noen venninner som vet hva som hendte, så øvrig familie får nok hakeslepp.

Så hva tenker dere om det? Blir det helt feil, eller kan dere leve med det? Føl at det e så personlig at æ treng dokkers støtte hvis æ skal gjør det.”

Herlighet for noen flotte unger jeg har! Tilbakemeldingen fra eldste kom kontant. “Gjør det som føles rett for deg.” Nest yngste hadde behov for litt mer info. Ikke for at hun var bekymret for at det skulle gå ut over dem, men for at belastningen skulle bli for stor på meg. Hun fikk lese innleggene, og syntes absolutt det burde publiseres. Guttene var stille først. Jeg ble litt betenkt og ga de noen dager å tenke på det før jeg pratet med de. Begge syntes at det var en avgjørelse jeg måtte ta selv, men støttet meg om jeg bestemte meg for det ene eller det andre.

Vesla måtte jeg ta en annen form for samtale med, for hun kan på en måte komme mer lagelig for hugg enn de store, nettopp fordi hun er såpass liten at det ikke har vært noe hun har merket så mye til. Det vil kanskje ikke være så lett for henne å svare på innleggene om hun skulle bli konfrontert med de, men jeg tenker at det ikke blir det store problemet. Vi ble enige om at vi skulle snakke godt sammen hvis det var noe hun ville snakke om rundt det hele.

Da har jeg klarsignal fra ungene, nå må jeg bare kjenne skikkelig godt etter om jeg er klar selv.

 

 

Jeg savner jenta mi. Hun har ikke vært hjemme siden slutten av mai, for hun er å tjener i kongens klær. Hun hadde fødselsdag da hun var hjemme sist, og jeg er så glad for at vi fikk feiret henne litt før hun dro tilbake i leiren.

Det er så godt å videochatte med henne, men av og til savner jeg henne noe helt grusomt. Jeg fikk en helt fantastisk gave av henne ei jul. Hun hadde laget en fotobok med gode minner. Den har vært fremme i kveld.

Hun er reflektert og voksen på den ene siden, samtidig ei jente med masse morsomme påfunn. Det er sjelden stille rundt henne. Når hun er hjemme har hun kvalitets-tid med storesøster, plager Vesla og snurrer storebrødrene rundt lillefingeren. Men hun sitter i armkroken min..

Savn…

Klart det er hyggelig å bli bedt med ut på date, det er liksom ikke det som skjer hver dag. Likevel hadde jeg behov for å takke nei, særlig siden det er noen som opptar tankene mine store deler av tiden. Jeg syns vel egentlig det ville vært bortkastet tid, selv om han var en veldig hyggelig og ok mann.

Det er tydelig at jeg er både uerfaren og gått ut på dato, for når jeg ble spurt hvorfor jeg ikke ville, ble jeg spilt litt ut på sidelinja. Jeg syntes det ble rart å måtte rettferdiggjøre at jeg ikke hadde lyst. Skulle jeg liksom si at jeg ikke syntes han var spesielt interessant?  Jeg valgte å være høflig, og svarte jeg ikke var ute etter noe forhold.  Når han da spurte om jeg trodde han var ute etter et forhold, ble jeg unektelig ganske små-flau, og innså at jeg nok hadde antatt noe helt annet enn det som var hensikten. Inne i hodet mitt planla jeg hvordan jeg skulle be om unnskyldning da neste melding kom. “Jeg var bare ute etter et knull, jeg er ikke materiale til å være i forhold”

Gadd ikke be om unnskyldning jeg da..😂

 

Her nord nyter vi de varme sommerkveldene når vi endelig har de. Det er ikke så ofte, så det er nesten magisk når man kan sitte ute uten dynejakke, og fortsatt ikke fryse. Det har vært noen sånne kvelder i år, og jeg har sørget for å nyte de i fulle drag.

Etter noen deilige, varme sommerdager forsvant sola og regnet kom tilbake. Energinivået sank litt i takt med gardene på gradestokken, og jeg hadde egentlig tapt kampen mot TV og sofaen. Aktivitets-armbåndet mitt maste litt, så jeg skulle gå å strekke meg litt på terassen. Det var så deilig ute! Jeg kjente havlukta i nesen når jeg dro lufta godt ned i lungene. Det var så godt.

Tåka lå godt nede i fjellene, og alle lydene var fjerne og langt borte på en måte. Det var ikke kaldt, det var mildt og fint. Et hint av regn i lufta. Jeg hentet en klut og tørket av en hagestol, og satte meg. Det var som balsam på en stresset kropp å få sette seg. Sitte der helt stille. Bare ta innover inntrykk. Høre lyder av en verden som surrer videre med sitt. Ei dør som ble lukket, måker som skrek hest litt lengre borte. Det er så godt å sitte sånn å kjenne at man er tilstede i sitt eget liv. Kjenne at roen senker seg. Tenke på alt og ingenting. Bare være i nuet, og nyte stunden.

Ja, vi har tidvis et røft klima, og vi får aldri nok av varme sommerdager. Likevel er jeg nordlænning på min hals. Det finnes ikke noe vakrere enn en slik kveld ❤️