Av og til kjennes det ut som livet mitt er som et monopol-spill hvor jeg stadig rykker tilbake til start. Og jeg får ikke utbetalt 4000 kr fra banken. Liksom sånn at man blir slått pusten litt ut av. Ting hender så kjapt at det kjennes ut som om jeg er på en karusell som går fortere og fortere og jeg av og til bare vil hente all luft ut av lungene og brøle ut: “Stopp verden! Jeg vil av!”

Det er alltid noen som krever noe, eller ønsker noe av en. Alltid noen å ha dårlig samvittighet for, noen som er sure fordi deres behov ikke blir prioritert først. Det er liksom ikke bra nok uansett hva man gjør. Jeg føler at jeg strekker meg i alle retninger på en gang, men rekker ikke frem til noe!

Det hadde vært så godt om noen en gang sa takk for hjelpen, eller jeg er glad for at du ser meg. Rett og slett er takknemlig for at jeg prøver å stille opp der det trengs. Tenk om bare noen hadde sagt at du gjør en god innsats i å være et ok medmenneske. Jeg er ikke noe ûber-mench, og har ikke tenkt å bli det, men jeg føler av og til at det er forventet at jeg skal være det.

Her om dagen spurte en kollega meg hvordan ting gikk med meg. Jeg ble helt svar skyldig. Jeg tror ikke det er noen som har spurt meg om det å faktisk ventet på svaret på lang, lang tid. Rett og slett så jeg ble litt satt ut. Men det var faktisk veldig godt.

Og for all del, mine venner og familie stiller opp når jeg ber om hjelp eller avlastning. DET skal det ikke herske noen tvil om. 

Men jeg som person, det innerste meg, det blir ofte oversett. “Du er jo alltid så sterk! Klarer å holde roen! Du lander alltid på beina!” Hva om jeg ikke gjør det da? Hva om jeg tryner så hardt i mitt møte med moder jord at jeg ikke fikser å reise meg igjen? Hvem er der for å ta meg i mot da?

Og når jeg har tatt en avgjørelse som dreier seg om mitt privatliv, og som ikke alle er enige om, så forventer de fleste at jeg skal ombestemme meg og gjøre som de synes er best. Jeg skal lytte til deres argumenter og forstå deres syn, men ikke noen spør meg. Ingen av dem vektlegger mitt verdisyn og mine meninger. Himmel! Jeg er 47 år. Har jeg ikke da fortjent tilliten til at jeg kan ta reflekterte avgjørelser vedrørende mitt eget liv uten at det skal diskuteres av andre bak lukkede dører og med dempet stemme? Nei, jeg er ikke typisk A4-mennske, men selv om jeg ser ting ut fra andre perspektiver betyr ikke det at jeg ikke vurderer hva som er best for meg! De kan ta på seg skoene mine og gå noen mil i dem, så kan de uttale seg. Til da synes jeg at jeg har fortjent å få være i fred.

SURK! Nei nok om det, dette har jeg ikke tid til å sutre mer over. Ny dag, nye muligheter. Det går nok bra!

Men enn om det ikke gjør det da…?

Dagene til Vesla og meg går i et forrykende tempo. Det er nesten så det er litt slitsomt om dagene, men bare nesten.

De siste dagene har mamma’n i huset forsøkt å lage litt mer struktur rundt englebarnet. Hun er 10 år, og hun skal nå sørge for å komme seg tidsnok på skolen og jobbe mer selvstendig med leksene.

For kontroll-freak mamma er ikke alltid det så enkelt. Jeg opplever stadig vekk at jeg blir grinete og stresset av å ikke ha full kontroll. Det er rett og slett en skikkelig ekkel følelse. Men hun må jo lære å ta ansvar og se at det får konsekvenser når hun ikke gjør det hun skal..

Det begynner å bli noen runder med henne nå, og jeg lurer faktisk på om en 10 åring er for ung til å ta det ansvaret selv..

Hvordan løser andre dette? 😳

Det var ei tid hun skulle gjøre ALT selv, og nåde den som prøvde å hjelpe henne 😉

Gjett om jeg nyter! Vi ankom Alanya i natt, akkurat så seint at eneste spiseplassen med åpent kjøkken, var Mac Donalds. Men vi rakk å få et glass vin før vi avsluttet dagen.

Å reise til Alanya fra Bodø tar vanvittig lang tid. Det tok 13 timer fra vi startet til vi var framme. Men det var definitivt en morsom tur. Vi fikk oppleve en blindpassasjer med alt det medførte, og en liten, egentlig udramatisk politiaksjon. Så reisen gikk egentlig unna ganske greit tross tidsbruken.

I dag tok vi frokost i Borgen. Godt å kose seg med god mat og drikke før vi tok en kjapp sightseeing.

De andre hviler seg litt før kvelden mens undertegnede nyter sola og strandlivet litt.

Jeg tror ikke jeg skjønte hvor sliten jeg egentlig har vært, men nå lades batteriene for fullt.

De fleste har vært der, og noen mer enn andre. Det er helt kaos i hodet mitt hver gang jeg oppdager at jeg er sein, og noen ganger er det verre enn andre.

Jeg skal forlate Vesla og ha ei uke ferie fra jobb, stress og mammarollen, derfor planla jeg å stå opp tidlig å lage en deilig frokost som vi skulle nyte sammen. Det ble ikke helt sånn, for brått stod det ei lita jente på gulvet og lurte på om ikke hun skulle på skolen?

Jeg spratt opp og halset på meg klær og løp ut på kjøkkenet og laget frokost. Rask kikk på klokka tilsa at jenta alt var en halv time for sein, og jeg skulle hentes om ytterligere en halv time.

Jeg pakket sekken til Vesla mens hun spiste, vi plystret i tannpussen og løp ut i bilen. Gullhøna skravlet lystig og ønsket meg god ferie når hun gikk ut av bilen. Skikkelig godklem og suss fikk jeg også.

Problemet nå var bare at det var fem minutter til pick up, en time til flyet gikk og en halv times kjøring til flyplassen. Det hjelper sikkert på at jeg ikke var ferdig pakket i tillegg.

Vel hjemme ble det kastet litt toalettsaker i kofferten og så stod sjåføren i døra. Bare å komme seg i bilen.

Da vi ankom flyplassen gikk det radig med innsjekk og jeg stresset mot gaten. Reisefølget ville i kiosken, og jeg spurte bestyrtet om de var klar over hva klokka var. Begge så spørrende på meg, og jeg himlet med øynene og sa at det var 20 min til takeoff.

De to andre satte i storlatter og sa at det var det ikke. Det var 20 igjen til innsjekk for bagasjen stengte.. 😖 Brått senket jeg skuldrene og fikk pusten i normalt gjenge igjen.

Men typisk meg å bli så kaotisk i hode når jeg forsover meg.

Så nå sitter jeg på flyet. Ser ut som et takras. Fikk ikke gjort noe annet en en kjapp tannpuss. Men hvem bryr seg? Jeg rakk flyet og har FERIE! 🤪

Sånn ser man ut når man har Snapchat-sminke på seg 😂

Vi er blitt flinkere til å vise toleranse for ulikheter i samfunnet, men ikke flinke nok til at vi kan klappe oss selv på skulderen og tenke at jobben er gjort. Jeg synes det er blitt større takhøyde for hva vi aksepterer og ikke i dag kontra for 30 år siden.. Det er bra. Det tyder på at verden faktisk går fremover. Akkurat det er en utvikling jeg virkelig setter pris på. Jeg forsøker å lære mine barn at vi er akkurat like mye verdt alle sammen, uavhengig av forskjeller i utseende, ideologi, etnisitet, seksualitet, religion, kjønn og andre ting. Ingen er mindre eller mer verdt enn andre. Da takker jeg alle ildsjeler som virkelig jobber for likeverd og respekt på ulike arena i samfunnet. 

Så har du de som så gjerne vil gjøre noe godt. De som har de beste intensjonene. De vil gjøre en forskjell. Vil så gjerne men når ikke helt frem. Selv vet jeg ikke helt om jeg skal bli irritert, forundret, gråte eller le. Jeg velger vel helst det siste, nettopp fordi intensjonene er gode.

NRK Barnetimen fant ut at pappaen til Pippi ikke lengre skulle være negerkonge. Det var nedsettende. Han skulle være sydhavs-konge. Jeg bare lo høyt av det hele, høyt og lenge, og tenkte “Er det mulig?” Dette fordi ordet neger ekskluderer mange barn. (les her) Neida, jeg bruker ikke det ordet lengre. Jeg bruker ikke sorte eller svarte heller. Jeg sier “våre nye landsmenn”, mørkhudet eller utlendinger. Helt greit å tiltale folk på en måte som gjør at de ikke blir støtt av det. Men dette er en bok skrevet i 1948!! Skal vi forandre språket fordi vi har utviklet andre preferanser i dag? Jeg tenker denne boka avspeiler samfunnet slik det var på den tiden, og for å fortelle at det var dukket opp en eksotisk mørkhudet person så sa man neger. Ikke som et skjellsord, men fordi det het neger. 

Også dagens gullkorn.. (Jeg sender mange utspekulerte tanker til han som gjorde meg oppmerksom på denne!!)

Joda! Veganere mener altså barnesangene gir barna vranglære jf NRK nyheter. Når vi lærer  ungene kua mi jeg takker deg, deilig melk du gir til meg.. skal det ikke lengre være sånn. Nå skal det hete deilig melk vi tar hos deg! Hva er greia nå da?!  Ok, jeg er enig i at vi bruker dyrene, men dette er jo et kretsløp som har eksistert siden tidenes morgen. Jeg mener Darwinismen og survival of the fittest er jo ikke akkurat vranglære enten man er veganer eller blodig kjøtteter. Veganerne mener altså at barn ikke får et realistisk syn på vårt forhold til dyr ut fra dette. Jeg respekterer at det er andre som har ulikt syn på dette, men det er ikke slik at det ene synet er med feil enn det andre. Vi ser ting forskjellig ut fra våre preferanser, sedvaner og overbevisning, men COME ON!! La barnesangene være i fred!! Og hva blir det neste? At veganerne krever ny nasjonalsang og foreslår Torbjørn Egners Grønnsaksspisevise til formålet? Jeg ble først harm, men må innrømme at jeg endte med å knekke sammen i latter. Jeg var sikker på det måtte være en fleip! Og jeg ser for meg øvrige europeere som får med seg dette, de ler nok godt ag tenker at Ola Dunk er seg selv lik, dum som et brød!

Og kjære veganere! Intensjonene er sikkert gode, men dette er skivebom og stang ut. Holdningsskapende arbeid må gjøres på en annen arena enn innenfor etablerte barnesanger eller litteratur fra forrige århundre. Lag en egen og ny sang heller da!

Takk for ulla du gir meg! 

 

Vesla begynner å bli så stor at hun evner å resonnere seg frem til «gode» løsninger. Det betyr ikke at hun velger de der og da, men når vi snakker etterpå, har hun tidvis veldig god selvinnsikt.

I helga ville hun ha penger for å kjøpe creds på et spill på telefonen. Hun har egne penger men ikke kort, så hun spurte om jeg kunne kjøpe det for hennes penger. Jeg ba henne tenke seg om, men hun var sikker.

Da jeg ba om fysisk å få pengene, ble hun noe lang i maska og gikk motvillig å hentet dem. Jeg lurte på om hun tenkte jeg ville glemme de, og hun bekreftet det. Så snakket vi om det å gjøre opp for seg uten at jeg skal behøve å be om det. Hun var helt enig at det må være sånn. Vi diskuterte frem og tilbake helt til avkommet utbrøt: «Men hvis jeg låner penger hos deg også lager vi en kontrakt om at jeg skal betale deg tilbake når jeg får første lønna?» Jahhh.. Jenta er 10, så det vil nok ta sin tid.. 🙄

Ønsker alle ei flott uke, hilsen familiens sentralbanksjef

Søkke ta! NFK og fylkesråden for helse kan ta seg ei himla stor bolle!

Staten og fylkeskommunen kan ta regions reformen og bruk den som papir-fly for min del. Den funker riktig nok ikke til det, men jaggu ikke mye annet heller.

Vi bor to mil utenfor Bodø sentrum. En liten drabant-bydel med ca 4000 innbyggere. Her er det ca 5-600 skoleelever og rundt 150 barnehagebarn som bor. Ungdommene må inn mot byen for å gå vg.skole, men de fleste bor hjemme til de er rundt 20 år. Hvor mange de utgjør er jeg ikke sikker på, men regner med ca. 200 stykker. I tillegg har vi et bo og servicesenter med 75 boenheter hvor eldre og andre som trenger hjelp til å klare seg bor. De fleste jobber i sentrum, for det er ikke spesielt mange arbeidsplasser her ute. For tiden bygges det ny 1-10 skole her. Den blir gild og fin. Det kom bompenge-finansiert bru som ga kortere kjøretid og bedre vei standard, OG det første kjøpesenteret er under bygging. Det bygges stadig ut med nye boligfelt, og jeg må innrømme at jeg har bekymret meg for at skolen som bygges, ikke er dimensjonert for det, men det skal jeg ikke grunne mer over her. Poenget mitt er at det begynner å bli en fin plass å bo på, og stadig flere trekker hit ut på landet.

Vet dere! Vi trenger faktisk tannhelsetjeneste også!

Og det har vi. En flott offentlig tannklinikk med fantastiske medarbeidere. Jeg vil tro at denne klinikken betjener minimum 1200 brukere under 20 år, da de litt mindre plassene rundt her, også benytter seg av dette tilbudet. Til sammen er det en god del brukere. Likevel har det vært mulighet for Vesla og meg å få timer enten tidlig eller seint på dagen, slik at jeg ikke har mister hele arbeidsdagen når hun skal inn å sjekke tennene. Det har hun gjort to ganger i året. Når vi får tidlig time, mister jeg ca 1 time av arbeidsdagen min.

Nå har da den eminente fylkeskommunen vi tilhører besluttet å kutte dette tilbudet. Klinikken drifter ikke godt nok, og det kreves endel investeringer for å få den til et akseptabelt nivå. Vi skal nå sokne til en tannklinikk som skal betjene nesten 18.000 mennesker når vi er overført dit. Jeg leste rapporten som ble lagt frem som Forslag Til Ny Helsetjeneste  av 01.06.2018, og målet er bedre forebygging. Det er presisert flere plasser i rapporten, men ikke noe konkret hva dette går ut på. Kostnadsbildet derimot.. Innsparinger derimot.. Ja, se det er belyst med tall og grafer så det hyler etter.

En Reportasje i Avisa Nordland bekrefter dette via et intervju med fylkesråden 10.07.2018. Det var ikke bekymring for tannhelsen, men økonomi som startet prosessen.Videre heter det i reportasjen at: “Foruten samlokaliseringen, ønsker fylkesrådet å gjøre forebyggende tiltak. Vi vil jobbe mer ut mot skoler, barnehager, eldresentre og hjemmetjenesten i kommunene. Vi vil ha mer tannpleiere ute, men også skolere dem som jobber daglig med våre brukere for oftere å fortelle hvordan man sikrer bedre tannhelse.”

 Så ble Fylkestingsmøte i Mosjøen 8. Og 9. Oktober med sakspapirer offentliggjort. Det hele var et faktum. Vår klinikk ble foreslått nedlagt, og ramaskriket fra nærmiljøet var unisont. På selve fylkestingsmøtet ble det likevel vedtatt. Vi skal nå til en klinikk 1 mil unna. Ikke egentlig så langt hvis man tenker geografi, men for 4000 innbyggere, blir det likevel et mye dårligere utgangspunkt for nettopp tannhelsen.

Etter ar saken var behandlet, ble fylkesråden på nytt intervjuet. Men nå hadde nok fylkesråden fått tenkt seg om, og bestemt seg for å pynte litt på saken. For målet var jo å forebygge ( reportasje fra AN 10.10.18) må skjønne!

I reportasjen sies det blant annet: Fylkesråden påpeker at det ikke er nærheten til tannlegekontoret som utgjør bedre tannhelse. Jaha?! Hva sa hun 10.07.18 da? Jo, vi vil ha flere tannpleier der ute! Litt selvmotsigende da, men ikke underlig egentlig, hun er jo politiker!

Neivel, de kloke hoder har talt, så da er det vel rett da. Vi trenger forebygging. OK.. Men hva er denne forebyggingen? Jeg tok for meg Sakspapirene i denne saken og begynte å lete etter hva dette innebærer. Vi mister altså tannhelsetjenesten i nærmiljøet, men det blir mye bedre tannhelse av dette. Hevdet de kloke hoder i såfall..

For de som vil sette seg inn i dokumentet, er linken her.

Jeg fant ikke noe som fortalte meg om hvilke tiltak for forebygging, men dette var nevnt:

De foreslåtte endringene til ny tannhelsetjeneste vil gjøre det mulig å bruke mer ressurser på utadrettet forebyggende tannhelsearbeid. Investering i forebyggende arbeid er en investering i bedre tannhelse i framtiden, også i et økonomisk perspektiv. En styrking av det forebyggende arbeidet, vil innebære at tannhelsetjenesten skal jobbe utadrettet mot barnehager, skoler, sykehjem og institusjoner, der mange av våre brukergrupper oppholder seg. Nfk vil med dette også samarbeide tettere med kommunene i Nordland med felles mål om å bedre tannhelsen.

Jeg fant ikke synlige spor i hvor store summer som skal avsettes til forebygging,i så fall ikke det jeg kunne lese meg til mens jeg skummet gjennom dokumentasjonen.

Så vidt jeg kunne forstå, skulle bemanningen totalt sett ikke endres, men driftskostnadene reduseres ved redusert leiekostnad. Leien ved vår tannklinikk er ca. 666.000 og den andre var ca. 1.170.000. Så da sparer NFK 666.000. Det blir bra for oss med så mye forebygging. Eller… vent! Ny leie på den andre klinikken blir ca 1.430.000. Og ca. 20.000 i økte transportkostnader. Jaja, man får sikkert utrettet mye for de resterende 386.000 kr.

Ja…

Jeg spekulerer da svært på hva dette medfører?

Altså: Forebygging er utadrettet jobb mot skole, barnehage, sykehjem og institusjoner. Men hvorfor flytter de da tjenesten bort fra disse arenaene da? Det er litt merkelig. Tannpleie i nærmiljøet altså. MEN DET HAR VI JO I DAG! DET ER JO DET DERE VIL TA BORT?!

Jeg fremsetter denne påstanden: Ved å gå fra en klinikk på 1200 brukere til en på 18.000, kan jeg ikke lengre få tilpasset tidspunkt for å lever mitt barn til tannpleier, men må ta de timene jeg får. Jeg har heldigvis bil og får derfor dette scenariet. Kjøring jobb-skole-tannklinikk – 1 time. Behandling 0.5 timer hvis det ikke er forsinkelser, og det regner jeg ikke med det blir på en klinikk med nesten 18.000 brukere. Ja, det er nesten utenkelig. Kjøring tannklinikk-skole-jobb – 1 time. Totalt 2,5 timer. Og jeg er ikke avhengig av offentlig transport heldigvis, for her nord går det ikke buss hver time engang!

Si grovt regnet at det er 500 av disse brukerne som må ha en foresatt til stede, og gjennomsnittlig timelønn er 300 kr. Kostnaden blir da ca 375.000 kr mot dagens 150.000 kr. Det burde gi 175.000 kr som merkostnad. Er det i gjennomsnitt en halv times forsinkelse på klinikken, blir regnestykket litt annerledes. Da snakker vi om en økning på ytterligere 75.000 kr. Denne regningen går til arbeidsgiver, for de fleste foresatt har krav på permisjon med lønn til dette. Skal tro om arbeidsgiverorganisasjonene blir lykkelig for en ekstraregning på 250.000 til arbeidsgiverne? Slapp av! Det blir jo et spleiselag! Og har ikke arbeidsgiver medarbeidere fra landet med små barn, merker de jo ingenting.

For de som må benytte offentlig transport, må du øke tiden betraktelig, og bussen jobb-skole-klinikk-skole-jobb vil koste rundt 200 kr i buss til den enkelte og arbeidsgiver betaler for enda flere timer. Yeeey! Ikke sannsynlig at disse er så mange i antall, men det er like fullt en mye større belastning på disse enn for oss som har tilgang på bil. Det er jo disse som er mest sårbar for nedleggelsen.

Så har du de brukerne som har krav på ledsager. Si at disse i snitt er to ganger hos tannpleier i året og utgjør 100 stk. Det gir 400 bompasseringer i året, med en kostnad på 10.000 kr. Enda bra det ikke utgjorde mer, besparelsen er ennå på 376.000 kr. Fortsatt endel å forebygge for.

Auda! Glemte ledsagerens lønn. Altså rundt 2 timer til 300 kr to ganger i året. Det gir en kostnad på ca. 120.000 kr. Huff da! Nå er det brått bare 256.000 kr igjen til forebygging, under forutsetning av at NFK ikke skal sparer inn noe som helst.

Og bli med meg på et siste tanke-sprell. Hvis vi jobber forebygging, så har vi i dag skolen rett ved tannklinikken. 250 av barna trenger ikke foresatte med seg til tannpleier, og går opp og ned med minimalt med fravær. Men skal de til den nye, må de ta buss og det koster det 50 kr pr barn tur-retur. Altså 12.500kr. Pluss all den tiden ekstra de går glipp av undervisning. I regnestykket mitt tar jeg svært lave tall, for poenget er at dette er regnet ut fra “best-case-scenario!”

Vi kan vurdere det fra et miljøhensyn også. Til daglig benytter jeg tog, men det går ikke når vi har slike fornemme tannhelse-avtaler. Nei, da blir det ekstra kjøring, med utslipp og støv i lufta. Hvor i pokker var miljø-partiene da dette ble vedtatt?

Nå har jeg skrevet meg skikkelig grinete igjen! Alle beregninger er gjort med det utgangspunkt at brukerne IKKE trenger tannlege, kun går til kontroll. Det må jeg jo gjøre, for NFK har jo som mål å bli innenfor landets 3 beste fylker på tannhelsetjenester. Klarer de ikke det, kan arbeidsgiverne rundt om sitte med en regning som både dobles og mangedobles ut fra foresattes permisjons fravær. For hos tannlege må du forvente lengre tid, og har poden da ett eller flere hull i tennene, må du gjerne få fikset dette i flere omganger. Og da blir kostnaden høyere, og NFK sine mål om å bli blant de 3 beste fylkene i landet på tannhelse, ja det blir en saga blott.

Jeg mener, her velger NFK å rasere et tilfredsstillende tilbud til en hel bydel for å spare 256.000 kr, pluss investeringskostnader. Vel og merke er besparelsen bare reell hvis det ikke iverksettes forebyggingstiltak..

Nei, fylkesråd og NFK! Dette var en dønn-solid skivebom og stang ut! Og som arbeidsgiver regner jeg med at det innføres refusjonsordninger for arbeidstakere fra landet med små barn, for det er vel neppe meningen at arbeidsgivere rundt om skal bære den ekstra kostnaden? De er jo over hode ikke skyld i dette! 😡

Vesla gruer seg alltid litt, og da er det fint å få tegne litt før man besøker tannpleier. Håper den nye klinikken får bedre venterom i det minste, for jeg ser for meg at det blir lengre tid der fremover enn det vi har vært vant til.

Colgate-gliset er på plass! Null hull og mamma kan dra på jobb igjen å bare vente på neste innkalling! Gud forby at ungen får hull i tennene, for jeg regner med at det blir ventelister for å få time hos tannlege så lang som herfra til evigheten!

Tørr påstå at de aller fleste av oss liker å komme tidsnok, og gjerne i god tid. At vi liker det betyr ikke at vi klarer det selvsagt. Jeg er ikke noe unntak.

Da jeg våknet i dag var jeg trøtt. Jeg er alltid trøtt på denne tiden av året. Resultatet var at jeg lå leeenge på slumring før jeg gikk i dusjen. Det ble ikke bedre av at jeg stod leenge i dusjen. Da jeg omsider gikk ut av dusjen, plasket jeg i vann på badegulvet. Jepp! Sluken var tett!

Hvorfor har jeg funnet meg en mann ennå?!😂

Så jeg stod der i nettoen og vred opp en håndduk med litt av vannet da Vesla våknet.

Hun har jo høstferie..

«Ka har skjedd her egentlig? Æ e glad det ikke e æ som skal tørk opp det der!»

Jeg ba henne gå ut, jeg var unektelig ikke fornøyd med livet som sådan.

Så kom Mimmi-ungen ned og kikket inn på badet.

«Åj! Du har masse vann på gulvet!»

JADA! Jeg hadde liksom oppdaget det! Og hvorfor sov ikke de der to gull-hønene egentlig? Har ikke de liksom høstferie?!🤔

Til slutt innså jeg at jeg måtte forlate oppryddingen halvveis ferdig om jeg skulle rekke toget. Jeg begynte å virre rundt i stua og samlet tingene mine hurtig sammen mens jeg små-skjennet for meg selv.

«Ka ho e så sur førr?» spurte Mimmi-ungen Vesla undrende.

Vesla så på Mimmi-ungen og sa overbærende: « Det e vel den tida i måneden igjen!» 🙄🙄🙄

Neida, der er ikke den tida av måneden, men er det ikke typisk at sånt skjer når man har det travelt? Ikke for det, for meg er det liksom aldri et tidspunkt som passer mer enn et annet for at sluken skal gå tett..!

Håper alle får en fin dag. Nå skal jeg på jobb før jeg drar hjem å leker rørlegger 🌼🌼🌼

Her nord tar vi ferien litt seinere enn de sørpå, så nå er vi i feriemodus her oppe.

Eller.. feriemodus?!

Eldste snuppa kom hjem med mann og barn for noen uker siden, og erklærte at nå skulle de bo hjemme en stund. Riktignok var det planlagt at de skulle bli ei god uke mens badet ble pusset opp, men som de fleste vet dukker det alltid noe uforutsett når man pusser opp gamle hus. Så nå går vi inn i tredje uka.

Fra å huse tre stykker til daglig er det nå syv fastboende i huset.

Herlighet så deilig det er! Liv og røre og masse latter mellom veggene hver dag. Det er nesten så jeg skulle ønske vi hadde generasjons bolig med alle samlet, inkludert far og mor.

Nu vel. Hver dag har jeg kommet hjem til ferdiglaget middag og jeg undrer meg på om jeg ikke har fått et magisk hus som rydder seg selv.

Men nå er det da høstferie.

Det resulterte at jeg stod opp helt alene i dag. Selvsagt stod jeg ikke opp før i siste liten. What else is new? 🤭 Ingen som var våken. Ingen som laget kaffe. Ikke noe kaffe-prat. Ja, ikke engang kaffe!! Nesten litt stusslig spør du meg.

Og ikke noe høstferie på meg! 🤔🤔🤔

Men nå sitter jeg i det minste på toget. Klar til en ny dag, og har Googlet når togene går hjem i løpet av dagen😂

Ønsker alle en fin dag, høstferie eller ikke. Det som er helt klart er at om jeg ikke har høstferie, så er det definitivt høstferie-vær. 😂

Det er stor forskjell på vårt syn på helsetjenester når vi hører om andres møte med disse kontra vårt eget møte med disse.

I går var jeg innom for å besøke nær familie på sykehuset. Jeg var litt urolig før jeg fikk komme inn på intensiven, men når jeg fikk se selv at alt etter forholdene stod bra til ble jeg straks roligere.

Jeg fikk tid til å betrakte disse fantastiske helse-englene som gikk i mellom. De ga smertestillende og omsorg. Rolig og smilende. De strøyk på et kinn, rettet en pute, beroliget pårørende. De hadde så mye godt med seg. I sannhet engler i hvitt ❤

Jeg er glad jeg bor i Norge jeg 🌼🌼🌼

Bildet er lånt fra pixabay.