Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I dag er Klabb og Babb tre døgn gamle. De spiser, sover og koser seg for det meste hos mammaen sin. Der blir de omsorgsfullt vasket og stelt før de er tilbake i matfatet. De er noen solide matvrak!
Hun lille sorte, ser ut som en liten ball etter at hun har spist. Skikkelig tjukk og god. Han brune er ulite mindre, men ikke mye. Hun la på seg 40g siste døgn, og han la på seg 30. De lider ingen nød altså. Jeg tenker at de bare får spise, og så regner jeg med at valper som babyer selvregulerer spisingen, og at mammaen jager de unna når de får for mye.
Mammaen er allerede rastløs, og maser egentlig litt mye om å få leke litt. Jeg trodde hun skulle være sliten litt lengre. Hun er også veldig interessert i hva valpe-pappa som er i eksil, gjør. Hvorfor er jeg litt usikker på. Er det fordi hun må ha oversikt over en potensiell trussel mot ungene sine, eller fordi hun er klar for å herje litt med han igjen?
Uansett har vi en fin liten hundefamilie, men jeg er veldig spent på hvordan de blir seende ut. At de blir skjønne, har jeg ingen problemer med å tro!
Det er to sprelske små nøster vi har fått i hus, det er det ingen tvil om. De kravlet rundt i hundesengen, og tippet stadig ut av den, så enden på visa var at hundesengen, som kostet en god høvding ble byttet ut med en pappeske! Det enkle er ofte det beste.
Jeg har omdøpt de to nøstene til Klabb og Babb. Når den ene sover, piper den andre. Mammaen har det for varmt, og valpene blir fort kalde. Der er ikke noe midt på treet, her er det enten eller. Stakkars hunde-mamma. Hun lider med all den pelsen hun har. Før hun fikk valpene, brukte hun å legge seg på magen i valpestilling, der det trekker mest, for å kjøle seg ned, men med to stykker som piper etter mamma’n sin straks hun forlater, er ikke det mulig. Hun plages skikkelig. Puster og peser så det holder. Nytter ikke å si det går over, for hun har det varmt nå!
Selv er jeg lei av å bare være hjemme. Nå vil jeg på jobb! Det er så kjedelig å sitte og jobbe helt alene hele tiden, men jeg har muligens funnet en løsning. Jeg kan begynne dagen med hjemmekontor og dra senere på kontoret, da er Vesla hjemme noen timer etter at jeg drar. I tillegg skal jeg låne et kamera hos søsteren min, slik at jeg kan se hva som skjer inne hos valpene mens jeg er borte. Tror det må bli sånn, for jeg er utrolig glad i kontoret mitt. Det krever litt logistikk-planlegging, men det får jeg til.
Monty, valpe-pappa, er person non grata for den øvrige valpefamilien. Han må ikke nærme seg valpemor for da freser hun. Han er ensom utenfor, og piper sårt fordi han vil inn i fellesskapet. Hvor lenge det blir sånn vet jeg ikke, men veterinæren sa vi måtte forvente at det ble sånn. Det er bare at det er himla upraktisk! Tro hvordan det skal gå i jula?
Huff! Det var utrolig dårlig planlagt, dette valpekullet. Nei, vent! Stemmer det! Det var jo overhode ikke planlagt!!!
Nå puster matmor lettet ut. To nydelige små valper er omsider kommet til verden. En gutt og ei jente. Vesla og jeg har gitt de navnene Dexter og Amy.
På sein ettermiddag begynte jeg å få bange anelser. Daisy hadde slitt lenge, men det gikk ikke fremover. To timer etter vannavgang og etter konsultasjon med veterinær, dro vi på dyreklinikken. Daisy, Vesla og meg. Der ble vi møtt av de beste av de beste.
Det viste seg at grunnen til at ingenting skjedde, var at ene lå med hodet ned, og andre lå med rumpa ned. Da ble det dårlig plass, og ingen kom seg ut!
Veterinæren jobbet med Daisy, og hun hylte av smerter, men etter kort tid fikk hun ut første valp. Helledussen så fin! En sjokolade-brun liten gutt. Daisy vasket han litt, og fikk han på pattene. Da gikk det bare kort tid før neste meldte sin ankomst. En liten svart jente med hvit stjerne i panna. Hun kom med stumpen først, og hadde navlestrengen kveilet rundt kroppen, men veterinæren jobbet supereffektivt med å få ut den lille skapningen og alt gikk fint.
Daisy skjønte intuitivt hva hun skulle gjøre, og veterinæren skrøt av at hun er en vennlig hund med godt lynne, og godt morsinstinkt. Alt gikk helt strålende med de alle tre, og to timer etter at vi kom på dyreklinikken, var vi hjemme igjen. Takk og pris for en så dyktig veterinær, og ikke minst Vesla som var med å holde Daisy mens siste valp ble hentet ut.
Så nå er vi hjemme igjen, alle sammen. Lykkelig og stolte.
De der små valpene er to matvrak, og de ligger konstant og spiser. Daisy er rolig og ligger og passer på de små beibiene sine. Dette tror jeg går over all forventning, og nå gleder jeg med masse til dagene fremover.
Nå er vi sannsynligvis inne i siste runde før Daisy fyller huset med små søte nøster og masse ekstra arbeid på matmor.
Veldig greit med huskelister om hva man må huske på under valpefødsler. Det gjør det hele litt mindre skummelt, og jeg har lest ganske mye de siste dagene, men kan langt fra nok.
Fødselen deles opp i tre faser. Den første fase er at hunden er urolig og peser masse. De spiser dårlig, og lager rede for seg og valpene i valpekassen. Det kan ta en del timer, og vulva utvider seg i denne fasen.
Så kommer selve fødselen. Da spenner hunden seg, og jobber med å få ut disse små nøstene. Hun ligger gjerne på magen. Valpene kommer gjerne i fosterposen, og hunden selv slikker hull på den og kutter navlestrengen med tennene.
Siste delen er å få ut etterbyrden og morkaken. Det hender at moren spiser dette, men hun bør ikke spise for mye, for da kan hun få diaré. Men hvordan vet jeg hva som er for mye??
Daisy er inne i første fase. Hun puster og peser skrekkelig hele tiden. Skulle trodd hun hadde løpt maraton! Daisy virker ikke stresset, men så er det bare meg og henne her da. Smått kommer hun og vil ha litt kos, og smått ser hun seg ut en egnet plass til å føde. Inne på «føden» er det sinnsykt varmt, men det skal være mellom 27 og 30 grader for at valpene ikke skal bli nedkjølt. Det er så mye å huske på!
Om ikke Daisy er stresset, så innrømmer jeg at jeg er litt mindre på topp i situasjonen. Jeg har allerede vært i kontakt med veterinæren en gang i dag. Plutselig begynte Daisy å skjelve i underkroppen, og fikk ikke til å tisse. Jeg måtte ringe for å sjekke om det var noe som skulle bekymre meg for? Det var det ikke.
Nei, nå håper jeg naturen går sin gang, og alt går bra. Jeg krysser fingrene!
Det var ei snill stund i går. Etter å ha fått ryddet litt her hjemme, var det tid for formiddags-besøk hos mor og far. Det er alltid hyggelig. Når min storesøster i tillegg hadde vært innom med hjemmebakte rundstykker, ble det en koselig lunsj sammen med de beste. Mamma og jeg har laget en egen adventstradisjon, og i går var det dagen for Kulturskolens julematiné. Mor og jeg hadde en nydelig stund mens vi så alle de flinke elevene, og avslutningen stod ikke tilbake for noe. Vesla stod stødig som solist og avsluttet det hele med Deilig er jorden. Himmel så stolt man kan bli av de ungene altså! Det var Kleenex-moment!
Nå er adventen startet for min del. Snart er det jul. Det gledes. Det er den beste tida i året.
Ja, hva skal man ellers si da? Glimt-kampen gikk jo ikke helt som håpet, men selv om det ble tap i dag, har de likevel vunnet serien. Det gjør det litt lettere å svelge. Tapet for Brann var en litt bitter pille. Jaja! GLIMT ER UANSETT SERIEMESTERE 2023!
Nå nærmer det seg, og mor i huset begynner å bli noe kokt i toppen. Her skjer det mangt!
Siste døgnet har gått med til å få på plass disse fantastiske ungdommenes deltakelse i First Lego League, og det er bare fem dager til take-off. Tirsdag er D-dag for deltakelse, men der er en pappa som holder på med plan B. Nervene er på høykant. Hvis du vil lese om hvorfor dette er så viktig, og kanskje støtte med noen kroner, er dette spleisen til gruppa. Snille Bunny har støttet, og det setter vi enormt stor pris på.
Så er det den lille blivende valpe-mammaen i huset. I dag sover hun mye. Kjefter litt på Monty når han vil leke. Ikke rart hun er grinete på han. Det er jo han som er med-årsak til at hun er i denne situasjonen. Stort sett ligger hun klint inntil meg på sofaen. Hun vil ha kos!
Som om ikke det er nok, har Vesla og jeg trent på vanskelige ord i forskjellige julesanger. Det er mange underlige ord for en 15 åring. I dag er det Kulturskolens julekonsert, og det gleder jeg meg til. Vesla måtte opp grytidlig for å fikse dagens outfit. Åhh.. den som hadde vært 15 igjen.. Mor og jeg skal dra på siste konserten i ettermiddag. Det gledes. Regner med det er ett stykk slitent pikebarn som blir med hjem.
Så gjenstår det å se da.. Er det full action når vi kommer hjem, eller har vi ennå noen dager på oss før det bryter løs?
Dagen skal avsluttes med Glimt-kamp i Bergen. Som jeg gleder meg. Brann skal stå æresvakt for Glimt når de kommer på banen. Det står det respekt av, ref. Kampen mellom RBK og Molde i fjor, der RBK ikke ville stå æresvakt for fjorårets serievinnere.
Tror det blir en fin dag, men noe sier meg at det også blir en dag med høy Kleenex-faktor for oss med emosjonell inkontinens..
Det verste sjokket over valpe-nyheten har lagt seg, men jeg er fortsatt litt stresset og engstelig. Håper bare alle gode krefter spiller på lag med oss, og at alt går naturlig for den lille mammaen og de små nøstene hun har i magen. Dette er en himla bratt lærekurve for min del.
Jeg har lest og lest og lest, men føler ikke at jeg kan bok til å slappe av i situasjonen. Det er altfor mange usikkerhetsmoment i spill, men jeg har i det minste fått valpe-bingen på plass, og Daisy har inspisert den. Det virker som den ble godkjent.
Forberedelsene var det enkleste. Jeg har fått på plass valpefor til mammaen, for nå på slutte trenger hun ekstra kalsium til valpene, og hun trenger det når hun skal die nøstene sine etter fødselen. Jeg har kjøpt varmeteppe og papirkladder. Yogamatta mi ofres til fordel for den fødende. «Fødestua» er vasket og ryddet, og jeg har tatt ned sengetøyet mitt og redd opp der inne. Matmor skal gjøre det så trygt og rolig som mulig. Vi bruker et eget rom slik at Daisy får mest mulig fred og ro i tiden fremover. Nå mangler jeg bare termometer, batteri til kjøkkenvekta og beroligende til matmor!
I dag har Daisy sovet mye. Det kan være et tegn på at hun ikke har så lenge igjen. Hadde jeg hatt en måler, burde jeg sjekket tempen på henne, for den synker gjerne en grad dagen før fødselen er i gang. Når det starter må jeg passe klokka. Hun er ei lita tispe med to store valper på tur. Det betyr at hun ikke skal slite så lenge før vi henter ekspertisen inn.
Å være matmor byr på overraskelser, men nå som sjokket har gitt seg, gleder jeg meg også. Det er jo ett av livets mirakler jeg skal få være vitne til. Hva er vel finere enn det?
Givergleden idet norske samfunnet er bra for tiden har jeg skjønt. Det er liksom ingen ende for hva man vil gi når man blir beveget av noe. Kanskje det da finnes håp for Caos Light, First Lego League gruppa til Vesla?
Vesla og en gruppe fra klassen hennes har det litt kjipt om dagen. De vant First Lego League Salten, og gikk videre til den skandinaviske finalen. Ganske spektakulært. Bare synd de ikke får ei krone i støtte for å dra! Ikke får de penger fra skolen, kommunen eller fylket. Det kunne gått bra om det ikke hadde vært for at det er en uke igjen, og rett før jul.
Gruppa av elever må få dekket reise, opphold og mat, og den snille læreren deres jobber ulønnet hele helga. De vil så gjerne få det til!
8000 kr har de fått inn på sponsormidler så langt, men de mangler ennå en god del penger for at alle skal få dra! Det er guffent for elevene. De har jobbet beinhardt som grupper, konkurrert som gruppe og vunnet som gruppe, men så får de ikke dra til finalen fordi det ikke er mer penger igjen!
Jeg kan skrive side opp og side ned om det faktum at det ikke satses på ungdom som gjør noe konstruktivt, men det hjelper ikke disse ungdommene, og nå haster det veldig.
For å hjelpe på, har jeg opprettet en spleis for gruppa, der pengene går til læreren.
Elevene er en veldig unik gruppe. De er ulike personligheter fra ulike deler av byen. De har forskjellige interesser og forskjellige bakgrunner og forskjellig kultur, men gjennom dette prosjektet har de klart å bli en enhet. Ikke tro at det har gått knirkefritt, for det har det ikke. Det har gått ei kule varmt til tider, men med en god klassestyrer har de fått det til og kommet i mål. De har jobbet som lag, de har konkurrert som lag, de har jublet som lag og de vant som lag.
Og nå er det et skuffet lag, som kanskje må se finalen gå uten dem fordi det ikke er penger til dem som lag..
Selvsagt kunne vi foreldrene betalt, men da vil det alltid være noen som ikke kan bli med. Det har vi lyst å unngå. Når man har klart å få en så ulik gjeng til å dra i samme retning, vil vi at alle skal få høste godene av jobben. Alle må få bli med.
På Facebook siden til LIVETMEDVESLA finner dere en lenke hvor dere kan hjelpe denne konstruktive gjengen videre til finalen. Det er nok av triste avisoppslag om ungdom som tar dårlige valg, så hvorfor ikke hjelpe en gjeng som bidrar med noe konstruktivt?
Varslet på garmin-klokka mi gikk av i dag. Den registrerte altfor høy puls, og ga beskjed om at jeg burde hvile. Jeg kjente det kokte i hodet mitt, og blodtrykket var sannsynligvis også skyhøyt. Foran meg hadde jeg et røntgen bilde av to sprell levende hundebeibier i magen på lille Daisy. ingen tvil altså, hun er drektig! Trøst og bære, nå er det kaos i hodet mitt!
Ved nærmere beregninger er det mellom 10 til 20 dager igjen til de skal entre verden, og det er ingen tvil om at jeg er vettskremt! Daisy er så liten, og skal poppe ut to små bylter til verden. Hun har ikke gjort det før, og jeg har aldri vært med på valping. Må alle gode krefter stå oss bi, for dette kan bli litt mye for en stakkars hundeeier som ikke tåler at hunden har vondt.
Heldigvis var det en trygg og flott veterinær som møtte oss, og hun ga oss masse informasjon om hvordan det sannsynligvis kommer til å forløpe. La oss håpe alt går naturlig, og at de to søte er sunne og friske. Men det betyr også at all ferien jeg skulle ha å kose meg med, går rett i dass! Nå blir jeg hjemmeværende jordmor i alarmberedskap fremover, og når valpene er kommet må jeg passe på at moren og pelsdottene hennes har det bra.
Det beste er likevel at jeg har fått med meg en fødselshjelper som skal bistå når det står på som verst. Hun har heller ikke gjort dette før, men vi fikser det sammen. Godt å vite at jeg ikke skal stå alene i elendigheta, for tanken på det var skremmende. Nå har jeg akseptert faktumet at det blir valpe-jul her hjemme, men jeg har ennå en faretruende høy hvilepuls og kommer nok til å ha det en stund fremover.
I dag har jeg ferie! Faktisk skal jeg ikke jobbe en eneste fredag før vi kommer til 2024, så fra nå er fredag som helg for mitt vedkommende. Stor er lykken for det, for det har vært mildt sagt en hektisk høst, men man skal jo kjenne at man lever!
Så hva gjør man når man når man har ferie da? Jeg har shoppet julegaver. Neida, ikke fordi det er blakk-fredag, men fordi det rett og slett nærmer seg jul. Når det skal ordnes gaver til foreldre, barn, barnebarn, svigerbarn, søsken, tantebarn og venner blir det noen stykker. Da er det godt for lommeboka å spre det over tid. Blakk-fredag kan fort bli til blakk-jul om man ikke passer seg litt. Det vil vi jo helst unngå.
I år skal jeg lage litt av julegavene selv. Det blir fint. Problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg skal lande på å lage. Jeg har ikke stamina nok til å fullføre 100% når jeg begynner på noe, hvis det tar litt tid. Eier ikke tålmodighet. Jeg har mange tanker, men får ta det som det kommer.
Denne feriedagen skal jeg ta med meg pels-prinsessa til dyrlegen. Hun er blitt så tjukk at jeg må sjekke at hun ikke har fått i seg noe hun ikke har spist.. Kan hende det blir små pels-babyer under treet til hele familien! Det hadde vært noe?
Jeg håper for Guds skyld ikke hun skal ha valper, for da er det bare en uke til de kommer, og jeg har aldri vært bort i valping. Jeg har INGEN anelse om annet enn at jeg må gjøre klar valpekasse på en lun og rolig plass. Det må være trygt og rolig rundt den. Hvor skal det være i dette kaos-huset liksom?
Nei, jeg håper hun bare er innbilt gravid, ellers kan dette bli et langt lerret å bleke for henne og meg. Trøsten er at i verste fall blir årets julegaver en stor hit hos familiens barn. En liten valp levert på nyåret!
