Forrige uke gikk unna i et vanvittig tempo. Det ble mandag, og så ble det plutselig søndags kveld, og jeg var klar for ei ny uke. Eller klar og klar.. Et lite blikk på ukens kalender gjorde meg smertelig klar over at det blir full fart denne uka også. Helt vanlig i innkjøringen av museenes høysesong.
Det er utrolig deilig å føle at man kommer nærmere sesong start, og at vi er i rute med alt som skal gjøres.
Forrige uke fikk vi på plass masse. Etter å ha blitt kåret til årets museum, gjensto ytterligere to dager med konferanse og festmiddag før hverdagen innhentet meg. Torsdag gikk med på å sjekke turnuser, bemanningsplaner og forberede en workshop for ytterligere to museum til fredag. Vi var helt rå på den. I løpet av en arbeidsdag fikk vi laget masse planer, og satt opp TO museums butikker. Snakker om å være effektive. Det ble utrolig flott. Jeg gleder meg til å la gjestene våre få se hvor bra det er blitt!
Onsdag kom Snuppa hjem fra Bartebyen, for hun skulle på en øvelse. Tøft med ei frøken i kongens klær, men det medførte at jeg ble fri for bil. Godt det er gode bussforbindelser og at været var fint. Nå er det nemlig vår her nord også!
Det spirer og gror, også her nord!
Denne helga var Vesla hos en venninne, så endelig ble det tid til å være med stor-ungene. Det blir nesten aldri tid nok til det. I tillegg har jeg fått mye tid på tur med pels-prinsessa. Vi fikk oss flere fine turer i marka. Det var helt fantastisk rett og slett. Jeg følte at jeg fikk ladet batteriene skikkelig.
Men nå er jeg klar for en kort arbeidsuke, selv om jeg har en god del selvangivelser som skal sjekkes, for nå er det den tiden igjen. Så jeg må bare minne alle sammen på å sjekke selvangivelsen sin, for nå er det dags.
Mamma påstår at alle skal betale skatten sin med glede, for den går til fellesskapet, men helt ærlig så blir jeg like forbannet sur hvert år når jeg ser hvor mye jeg betaler i skatt, derfor leter jeg med lupe etter flere fradrag. Kan jeg betale mindre i skatt, så skal jeg jaggu gjøre det også. Jeg er ikke så rik at jeg må flytte til Sveits, men AS Norge flår meg likevel. Av og til lurer jeg på hvorfor jeg legger ned så mye energi i å jobbe, for er jeg så (u)heldig å få noe ekstra for det, sørger staten for at det ikke er spesielt mye igjen av det når selvangivelsen er levert!