Mange har sikkert opplevd utenforskap fra andre kvinner man har en relasjon til. Følt at man blir angrepet fra alle kanter uten å riktig forstå hva som skjer eller hvorfor? Det er en helt jævlig følelse, og at det bunner ut i sjalusi er det ingen tvil om.
Jeg forundrer meg over drama som et enkeltstående fenomen. Da tenker jeg ikke på film eller teater, men snarere hverdagsdrama. Dette som er mer kjent blant kvinner enn menn, og som går på han sa, hun sa. Fortrinnsvis er dette en aktivitet blant kvinner som ofte vil fremheve seg selv på bekostning av andre kvinner. Kvinner med «velmenende» diskusjonene som ofte foregår bak ryggen på den det gjelder, i stede for å bli tatt opp direkte.
Biologer har forsket på andre dyrearter, og funnet det som på engelsk heter «female-female competition». Det går ut på at hunner i samme art konkurrerer med hverandre. Det de konkurrerer om, er hvilken posisjon de har i flokken. Dette kan langt på vei overføres til mennesker.
Forskning fra evolusjonspsykologer har da også bekreftet at kvinner i utstrakt grad konkurrer med hverandre ved å fremheve seg selv på bekostning av andre kvinner. Det er om å gjøre å være mest mulig attraktiv og ikke minst, være den foretrukne partner for en mulig mann. Kvinner bygger opp allianser med andre kvinner og vil selv være på toppen av næringskjeden. I konkurranse med andre kvinner brytes alliansen like fort ned når det gagner mest.
Alle mennesker er ulike. Bakgrunn og oppvekstvillkår er annerledes fra person til person. Vi har forskjellige verdisyn og prioriteringer i livet. Vi har også med oss ulik bagasje. Så lenge det er mellommenneskelige relasjoner blant oss, vil det også være rom for ulikheter som kan gi grobunn til diskusjoner, samt små og store konflikter. De fleste konfliktene er forbigående og løsbare, det trengs bare tid og rom for å finne den fine balansegangen mellom de ulike partene. Det er når disse konfliktene får ligge urørt å ulme, at nettopp dette kan bli kimen til ytterligere uro og unødvendig drama.
Da blir denne «female-female competition» veldig godt synlig.
Sladder og baksnakking er med på å gjøre en konflikt enda mer betent. Eskaleringen starter ofte der. Noen har hørt noe som kan tolkes som noe annet, og uten å sjekke om dette er rett, antar man at det er sånn. Ofte medfører dette misforståelser og irritasjoner som aldri blir sjekket ut. Hvis noen da føler seg forurettet, begynner det å komme utsagn om andre, som er så mørke som natten. Det er her den virkelige rivaliseringen foregår.
Hvis det er mange parter involvert, begynner det kanskje å utpeke seg konstellasjoner hvor man må velge side. Alle får behov for å rettferdiggjøre sine synspunkter, og vi synes og synes, men ingen av synserne har fasiten. Alt er egentlig kvalifisert gjetting. Da er det viktig å rettferdiggjøre egne handlinger eller utsagn. Gjerne på bekostning av andre. Det riktige hadde nok vært å gi faen i å blande seg opp i hva andre gjør. La de det gjelder bringe saken til torgs hvis de ønsker, og hvis ikke de gjør det, la den ligge. Andres problemer blir ikke allemannseie selv om flere vet om dem.
Selvsagt er konfliktløsning og kanskje til og med en direkte verbal konfrontasjon av og til nødvendig, men siden det ofte dreier seg om synsing og antakelser, må man være forberedt på at bildet som synes klart kan være totalt annerledes i virkeligheten mot hva man først trodde.
Viser det seg at man har misforstått, antatt og blandet kortene, er det bare en ting å gjøre. Be om unnskyldning og love å gjøre bedre neste gang, og faktisk ta lærdom av det. Man skal ikke i blande seg inn i alle ting. Dersom man absolutt synes man må ta opp noe, så får man gå rett til den det gjelder, og ikke fire andre av venninnene.
Er det da sånn at dette er biologisk betinget? Ligger det faktisk i kvinnens natur å spille splitt og hersk for å fremstå som den beste av kvinnene?
Evolusjonen forklarer dette med at vi var helt avhengige av godt forhold til hverandre tidligere, og det har gitt oss et slags sisterhood. Men samfunnet har også drevet frem et sterkt konkurranseinstinkt hos kvinner som gir seg utslag i rivalisering.
Jeg hevder fortsatt at årsaken til at det blir slik skyldes at mange er snar med å anta og å tro, fremfor å vite, og derfor konkluderes det ofte ut fra verst tenkelig scenario som kan være fjernt fra virkeligheten. Det gjør at det er på sin plass å gjenta mitt stjålne quote:
Assumptions is the mother of all fuck ups!
For kvinner er kvinner verst.
