I går var jeg på en første date. Det var en hyggelig greie, men første date er første date. Kleint uansett hvordan man vrir og vender på det. Hva som skjer videre vil tiden vise. En dag av gangen, tenker jeg.

Jeg hadde en gang en første-date som gikk helt på tverke. Jeg ble invitert på middag, og pyntet meg og var skikkelig fin. Da jeg kom hjem til han,  ble jeg møtt av det komplette kaoset. Han var forsinket med maten, hadde hverken rukket å rydde eller dusje, og var super-stresset. Etter mye om og men fikk han dusjet og gjort klar maten. Vi hadde snakket mye sammen, men ikke om mat. Jeg fikk servert en risotto med reker til middag, og friske jordbær med krem til dessert. Som drikke hadde han øl. Jeg spiste. Jeg måtte jo det, og maten var nydelig.

Problemet var bare at jeg ikke drikker øl, er laktoseintolerant, har skalldyr allergi, og jammen ta er jeg sensitiv for jordbær også. En halvtime ut i måltidet var jeg ildrød i ansiktet og det begynte å klø. Stakkar’n trodde jeg var varm og lukket opp terrassedøren og vinduer. Jeg trodde han var varm, og sa ikke noe om at det var iskaldt og jeg holdt på å fryse meg fordervet.
Heldigvis hadde jeg bare drukket vann, så da magen slo krøll på seg, unnskyldte jeg meg med at en av ungene var blitt syk, og dro hjem. Jeg regnet ikke med å høre mer fra han, for det var alt annet enn vellykket. Merkelig nok ble vi kjærester, og vi var det i to år. I ettertid omtalte vi vår første date som middagen fra helvete, men den ga oss en god latter om ikke annet. Det var tider..

Nei, jeg fleiper alltid med at jeg ikke orker å finne noen ny mann for det tar altfor lang tid å oppdra dem. Sannheten er at det er utrolig slitsomt å treffe noen som du både skal finne ut om du liker, og om han liker deg. Det er både en påkjenning og et stress. Derfor bruker jeg å si som sant er, at jeg er i et solid forhold med meg selv, og han skal være forbannet enestående for å være i stand til å endre på det! Jeg inviterer ikke noen på date først. Ikke for at jeg er tradisjonell, men heller at det er behagelig å gjemme seg bak unnskyldningen om å følge tradisjonene for å slippe stresset. Jeg prøvde Tinder og Badoo, men det var bare ikke min greie. Det ble for mye dick pics og fylle-teksting. Ikke min stil. Så da får det bli som det blir.

Som en venninne sa, «Da får du nok forbli singel, for at drømmeprinsen kommer helt random å ringer på døra di, tror jeg du skal se langt etter.» Det tror jeg også, for jeg har ikke ringeklokke..

Det var veldig deilig da Vesla reiste på klassetur torsdag, og jeg hadde en koselig kveld med venner på kvelden under Glimt-kampen. Etterpå var det hjem å legge seg tidlig. Rett og slett lykke! Jeg måtte være opplagt til å nyte helga.

Fredagsmorgen krasjlandet lykkefølelsen. Vesla våknet med feber og følte seg skikkelig sjakk matt. Da var Heidi-lykken skjør. Hva nå? Skulle jeg få ungen hjem, eller la henne bli? Hadde hun vært yngre, hadde jeg hentet henne umiddelbart, men hun er over 15, og måtte få kjenne litt på hva hun takler selv. Jeg vurderte faren for at hun smitte de andre elevene, men det løpet var nok kjørt allerede. Hun hadde allerede vært med klassen siste halv annet døgnet.

Etter et par Paracet var formen hennes stigende, og hun ville prøve litt til. Plan B ble å få henne hjem med Hurtigruta på natta, eller hurtigbåten nå på morgenen. Det hvilte litt på skuldrene til Vesla, om hun hadde lyst å komme hjem.

Det er politisk ukorrekt å tenke det, og direkte uhørt å skrive det, men jeg håpet hun ville bli på turen. Ut fra rein egoisme ville jeg ha tid for meg selv uten å primært være mamma, tid for å gjøre det jeg har lyst til. Jeg hadde vurdert å ta noen glass vin i går, men det kunne jeg jo ikke. Jeg måtte være stand by HVIS hun kom hjem.
For Vesla selv er det også positivt å bli, vel og merke om formen ble litt bedre. Da får hun med seg noen fine og gode opplevelser fra turen.

Det var derfor flere grunner til at jeg trakk et lettelsens sukk da hun facetimet med meg på morgenkvisten i dag, og sa hun ikke kommer hjem før i morgen. Formen var blitt litt bedre, og hun gledet seg til å dra på kanotur i dag.

Nå kan jeg nyte litt alenetid og Heidi-lykke noen timer. Hva det innebærer vil vise seg etterhvert, men det skal nytes!

Det beste med sommeren er at Snuppa, eller student-ungen er kommet hjem på sommerferie. Endelig er ennå en av favorittene hjemme hos mamma’n sin. Det betyr seine kvelder og mange fine stunder. Rett og slett lykke. En annen ting som er fantastisk med fine sommerdager, er at ingen forventer  at det blir servert noe særlig middag hjemme. Da har vi alltid noe lettvint. I går serverte mor reker og loff. Enklere blir det ikke, ei heller mer smakfullt.

Jeg har fundert litt på det med matretter. Det er noe av det kjedeligste som finnes. Altså hverdagsmaten. Kun et nødvendig onde. I en hverdag hvor tid er blitt en kritisk suksessfaktor, er det vanskelig å få laget sunn mat fra bunnen på den stakkars tilmålte tiden jeg har satt av til nettopp slikt. Så hvorfor setter jeg ikke av litt mer tid til å forberede og spise middag sammen med familien?

Nå kunne jeg slått til å satt opp noen aldeles lekre retter som skulle blitt laget fremover, men jeg må bare innse at jeg ikke evner å holde meg til matplaner. Alt går på impuls, og hva jeg har cravings på der og da. Tanken på å kjøpe matkasser har slått meg, men selv det tror jeg ikke jeg hadde orket å følge opp.

Mat er en utfordring for meg. Rett og slett fordi jeg synes det er ulidelig kjedelig å planlegge innkjøp, tilberdning og hva jeg bør spise. Da er det lettere å bare trø til med en velkjent Grandis i stede? Det sies at veien til en manns hjerte går gjennom magen. Det er vel derfor jeg er singel da? Skulle det endre seg, er det vel fordi jeg har funnet meg en mann som lever godt på grandis og cola zero!

Valentino var innom i dag. Han kom inn og sa med sin fløyelsmyke, dype røst at han hadde fantastisk amorøse planer. Singel-mamma burde blitt himmelfallen og mo i knærne av å bli oppvartet av en slik staut kar, men hun så bare opp på han med dødstrøtte øyne, og ba han komme innom en annen gang. Det passet så dårlig i dag. Det var ikke fordi singel-mamma ikke ville få sveipet beina bort under seg i en het romanse, men det virket ikke helt som Valentino hadde gjort så grundig reseach på hva som kreves på valentinsdagen.

Ikke hadde han med seg blomster eller sjokolade. Heller ikke et kort. Ikke engang en liten hilsen på baksiden av en kvittering! Skal si romantikken fikk dårlige kår.

Det var en smule dårlig samvittighet å spore hos singel-mamma etterpå, men kun et lite blaff! Singel-mamma sutret godt til Valentino før han dro, og gjorde han smertelig klar over hvor skuffet hun var siden hun ikke fikk noen sjokolade.

«Herregud Heidi, du sku jo bare sagt det! Æ har sikkert nå kokesjokolade ligganes å sleng i skuffa hjemme!»

Det er åpenbart hvorfor singel-mamma fortsatt er singel, og hvorfor Valentino måtte dra med uforrettet sak. Ingen sjokolade, blomster eller kort, heller ingen date! Det hjalp heller ikke spesielt på at Valentino benektet at det var en date, og påstod at det var vennetjeneste som  burde verdsettes i lys av mitt kjønn. Han trengte nemlig hjelp til å kjøpe gaver til datteren, og hvem er vel bedre til å shoppe enn en kvinne? Joda, det rykket litt i visakortet, men igjen, singel-mamma var standhaftig.  Ingen blomster, sjokolade eller kort, heller ingen shopping!

 

Singel mamma kjeder seg litt for tiden, vel og merke når hun er hjemme i sitt eget selskap. Vesla er mindre hjemme, og når hun endelig er det, er hun mest oppe på det fine ungdomsrommet sitt. Det er bakdelen med å pusse opp rommet slik at det ble så innbydende at hun trives best der. Singel mamma er ikke glad i huslige sysler, så hva skal hun gjøre da? Jo, hun sveiper på Tinder!

Hun sveiper mest til venstre, men litt til høyre også en gang i blant. Chatter litt, så fader det stort sett ut i ingenting. Det er sjelden man møter noen man klikker med liksom. Hun har vel innsett såpass at hun er litt sær og litt kresen, men hvorfor nøye seg med mindre enn man tenker man trenger for å trives?

Det som fascinerer, er alle de som tror behovet for å finne noen å tilbringe tid sammen med ligger i seksuelle behov. Riktignok er sex en viktig faktor i et forhold, men det er ikke det ultimate. Om sexen ikke er ti av ti, tilpasser man seg hverandres behov over tid, slik at det kan bli bra . Det blir bedre etterhvert som man er trygg på rammene rundt seg, og man kjenner hverandres særegenheter. Men det er ikke det som nødvendigvis singel mamma søker.

Singel mamma mener bestemt at hun er sapioseksuell, og triggs av intelligente menn. Hvis man ikke kan ha meningsfylte samtaler, og den man skal relatere seg til noen som har store hull i generell kunnskap, da blir det ofte med den ene samtalen. Det blir for slitsomt over tid. Gjennom chat lukes de kjedelige bort. En etter en. De som stresser med at man må møtes umiddelbart går kjapt til iceing, og de som spør etter “lekne bilder” havner også i arkivet over uinteressante kandidater.

Over en venninne-kaffe, ble det litt knising da vi skravlet litt rundt dette, og venninnen lurte på hvorfor Tinder da var den foretrukne plattformen? Hun hevdet at det ikke vitnet om singel mammas påståtte intelligens, snarere mangel på sorten. Nå ble singel mamma litt småsnurt, og da spurte hun hvor venninnen da tenkte hun skulle finne the significant other? Venninnen svarte overbærende og en smule tørt at singel mamma kunne begynne å lete i virkelighetens verden…

 

Det har sin sjarme alle disse familiebildene som sosiale media fylles med disse dagene. Bilder som er planlagt til minste detalj. Mor, far og barn oppstilt i riktige posisjonene, og alle er påkledd de mest grusomme juleklærne, alle i akkurat det samme. Det ER altså stunder der det å være singel mamma og slippe unna slike forevigelser, er en velsignelse.

Ser man bort fra de grusomme julebildene som har fått sin renessanse, så er det å være  singel mamma i jula er så som så. Selv om det er deilig å være den som langt på vei kan bestemme hvordan julefeiringen skal være, er det ikke supert hele tiden. Der andre er to om ansvar og oppgaver, er man som singel, helt alene. Du har ansvar for julegaver, julemat, julebakst og julevask. Det er kjøring og henting, middagslaging og oppvask. Selv om man kan delegere, må man alltid ha full kontroll. Følge med at alt blir gjort. Og ikke minst, man er to om å betale for herligheten, for fu fader som det koster!

Klart det er mer bekvemt å dele belastningene med jula, men mer enn det, er at det er to om å nyte jula sammen.  Har man en partner  kan man ha en armkrok å krype inn i. Noen å dele en flaske vin med mens man spiser den gode maten som lages. Faktisk er man ofte to om å lage maten også. Man har noen å dele tiden og opplevelsene med. I tillegg blir par oftere invitert til andre, enn som singel. Jula er jo mye selskapeligheter.
som singel blir man sjeldnere invitert til venner som er i parforhold. Den single  blir ofte det odde tallet, eller femte hjul på vogna. Joda, jeg vet dette gjerne er forestillinger som man innbiller seg, men det er ikke en mindre reell følelse av den grunn.

Jula er høytiden der familien står i fokus, og sosiale media oversvømmes av lykkelige kjæreste bilder. Denne single mammaen har likevel blandede følelser, spesielt siden mammaen også vet at januar er høysesong for brudd. Frekvensen for samlivsbrudd øker etter alle feriene. Parene har tilbragt mye tid sammen, og ofte avsluttes ferien med en serie uinnfridde forventninger og skuffelser.

Med så dystre tanker er singel mamma rimelig fornøyd med tilværelsen. Så lenge den store kjærligheten uteblir ser hun ingen grunn til å endre sivilstatusen selv om det er jul!

Praktiske gjøremål som er klar til forfall, gjør alltid at singel mamma tar opp singelstatusen til vurdering. Store og små gjøremål kan sette henne helt ut, og hun prokrastinerer i håp om at det skal komme en ridder med bronsje-brun baris som er oljet inn og med et verktøybelte hengende rundt hoftene, og ringe på og spørre om han kan stå til tjeneste! Oh yes!

Akkurat nå er det vedlikeholde av sykkelen til Vesla som setter meg ut. Singel mamma kan ikke noe om sykler!

Så skjer det fra tid til annen at singel mammaer får en skikkelig boost. Vi innser at det faktisk går bra! Vi kan fint være single og kan ha tilløp til å være ørlite handy. Jeg var ute og gikk, for “sykle til jobben-aksjonen” akter jeg å vinne. I allefall blant oss på jobb. Jeg gikk mer eller mindre i min egen verden, da det kom en liten tøffing på sykkel i full fart. Han kunne ikke være mer enn 6-7 år. Plutselig skingret han noe aldeles forferdelig, og stoppet sykkelen med føttene. Kjeden hadde falt av! Han var unektelig litt molefonken der han stod, og til tross for at jeg er skyldig på sykkel-kunnskaper spurte jeg tynt om han trengte hjelp, samtidig som jeg håpet han skulle si at han ikke gjorde det. Selvsagt trengte han hjelp! Han var jo bare 6-7 år, hva hadde jeg forventet?

I hodet mitt gikk jeg gjennom mulige løsninger. Jeg kunne trille sykkelen hjem for han, eller jeg kunne la han ringe foreldrene? Før jeg landet på en løsning, spurte han om jeg ikke bare kunne sette på kjeden igjen. Det var absolutt ikke det jeg ville høre!

Mistrøstig gikk jeg mot sykkelen og snudde den opp ned. Det var 1000 forskjellige tannhjul, og den jævla kjeden hadde satt seg fast midt mellom to av de. Jeg fikk lirket det løst, men da hang hele greia ned, slapp og dyster. Det kunne bare ikke gå bra, tenkte jeg. Et lite sekund lurte jeg på om det var innafor å si han fikk klare seg selv og bare begynne å løpe, men så skjønte jeg plutselig hva som var problemet. Dette kunne faktisk jeg få til.  Sykkelen var i mellom to gear! Easy peasy! Da fikset jeg det da! Uten en mann! Hva er det jeg ikke kan liksom? Singel mamma ble handy på en -to-tre, og jeg følte meg helt magisk!

På tre-to-en var jeg ferdig, og jeg snudde sykkelen. Den lille pjokken hoppet fornøyd på den og syklet avsted. Jeg ropte etter han at han måtte få pappaen til å smøre opp gearene på sykkelen, for det har jeg hørt man må gjøre etter en lang vinter. Pjokken snudde så vidt på hodet og ropte tilbake: “Nei, sånn dær kan ikke han pappa!” Brått var jeg høy og mørk, og helt uovervinnelig! Tror jaggu singel mamma forblir singel litt til.

Frem fra glemselen kom innlegget om hva som ga grunnlag for ikke å gå på date nummer to, og da kom spørsmålet om hva som skulle til for at det kunne vært en mulighet, og jeg trodde ikke jeg hadde skrevet om det før, men det hadde jeg til en viss grad gjort. Dette er et innlegg fra 5/6-2018..  

Jeg har vært på strikke-klubb! Vi er 9 damer som møtes en gang i måneden for å strikke. Problemet er at det er sjelden noen har strikketøy med seg. I dag var det ingen…

Derfor har jeg erklært at strikke-klubben må hete «Uten en tråd!»

I dag ga jeg de mission impossible, alias hjelp meg å finne en date! De øvrige fant ut at jeg fikk ha fem kriterier, og jeg fleipet med alt av overfladiske attributter.

Se ut som en gresk gud

Være en djevel i senga

Ha en feit konto og platina kort til meg

Ha en jobb som tok meg med ut i verden

Være trofast

Skikkelig pretty woman faktor med andre ord. Det betyr ikke at jeg agerer som Julia Roberts…😂

Det ble så mye fleiping om hva jeg kommer til å ende opp meg, at samtalen måtte legges død. De kandidatene som ble ramset opp, passer nok ikke for meg.

Er jeg blitt for kresen med årene?

Så begynte jeg å tenke litt. Hva ser man etter når man leter etter en «significant other»?

De som sier utseende ikke spiller en rolle, kan ta seg en bolle, for det tror jeg ikke noe på! Riktignok er det jo bare eksteriør, og utseende falmer hos de fleste med årene. Så det kan ikke være bare det liksom. Men et tiltalende utseende må være tilstede.

Han må kunne være tilpasningsdyktig i den grad at han kan forholde seg til at jeg har barn. Nå er det jo bare Vesla som bor med meg i den grad, men fikser han ikke henne, eller hun ikke han, er det game over tvert.

Så må han ha en hjerne. En hjerne med innhold som han ikke er redd for å bruke. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn noen som ikke evner å gjøre seg opp meninger, ta diskusjoner og samfunnsdebatter.

Han må være realistisk. Ikke leve i en drømmeverden, og tro at alt bare legges til rette for han fordi han vil det. Han må uten å bli fortalt det, jobbe for det han vil ha!

Han må være selvstendig. Ha egne venner og interesser som han er opptatt av. Ikke for at ikke jeg skal se han, men fordi jeg ikke liker å sitte i sofaen hjemme dag ut og dag inn.

Det var de fem første kriteriene. Men for meg er ikke det nok!

Han må være ærlig ovenfor seg selv og andre. Tørre å se ting slik de er, og ikke lage seg en uoppnåelig illusjon om en fantasiverden hvor alt er fasade. Løgner fikser jeg ikke!!

Han må være høflig og omgjengelig mot alle. En mann som er super oppmerksom og snill med kjæresten, men en douchebag mot andre er utrolig lite tiltrekkende..

Han må ha økonomisk ryggrad til å kunne klare seg selv. Jeg orker ikke en til å forsørge.

Han må være «one womans man», jeg liker ikke å dele!

Åhhhh… Himmel! Dette ser ikke bra ut! Det er jo like mye eventyr over disse kriteriene som de første, og jeg er på langt nær ferdig.😳

Jeg tar alt tilbake og konsentrerer meg om strikkeklubben «Uten en tråd!» Det er mye mindre komplisert.

Bra navn eller? «Uten en tråd!» 😊

Måtte låne dette bildet som ligger på FB gruppa vår, har null idé om hvor det er kommet fra, men vott the fuck!!

Hva er de ultimate tingene en mann kan gjøre på første date, og som medfører at det definitivt ikke blir en date nummer to? Hva gjør at du kan ende opp med å gohste en mann, få skjult telefon nummer og ny identitet?

For meg er den ultimate feilen når mannen begynner å planlegge en fremtid sammen umiddelbart. Kommer med utsagn som “Om det skulle bli oss så..” Da får jeg nerver og kalde føtter ganske så umiddelbart. Det er sånn at jeg kjenner at jeg har akutt behov for avstand, og i stede for å få en morsom date der man blir kjent, så smeller alvoret deg midt i ansiktet. Sjarmen blir umiddelbart borte. Faktisk så virker det som sånn typisk desperat-faktor. Jeg tenker bare løp Heidi! Løp!

En annen ting er når man møter triste-guff. En som sitter å forteller hvor mange sitroner livet har servert han, og hvor vanskelig alt er. Skikkelig offer for livet. Man får følelsen av å være en sjelesørger og ikke en date. Vi har alle baggasje med oss i livet, og det er ingen konkurranse om hvem som har hatt det tøffest. Å sette seg ned å synes synd på seg selv, og sutre over hva livet har servert er ikke sjarmerende. Blir man bedt om å gi fra seg telefonnummeret vil man helst google nummeret til mental helse og gi han det i stede. Det eneste en slik date forteller meg, er at dette mennesket lever i fortiden og har med seg ting jeg ikke vil ta inn over meg på en første date i såfall.

Nummer tre er når han prater om x’en sin. Det være seg positivt eller negativt. Jeg mener, en første date skal fortsatt handle om å bli kjent med hverandre. Hadde det vært x’en jeg var interessert i, ville jeg vel blitt med henne på date da. Jeg tenker jo umiddelbart at denne mannen ikke nødvendigvis er ferdig med tidligere forhold. Begynner han i tillegg å fortelle om hennes utilstrekkelighet, er jeg hvertfall forsynt og tenker at en sak har alltid to sider men jeg har ikke lyst å høre noen av dem.

Hvis mannen forteller om livet sitt er det alltid interessant. Nei, forresten. Ikke alltid. Det er ikke spennende å høre om hvor mye han tjener, hva han har kjøpt og skal kjøpe. Hvor mye han bruker på scooter, biler, båter og motorsykler. Det er ikke sjarmerende når han strør om seg med navn på b-kjendiser som han kjenner, forteller hvor NÆRE venner han er med alle sammen og hvor mange damer som liker han. Jeg mener, om han er slik en catch, hvorfor er han singel ennå? Samtidig føler jeg mer som en reporter for et sladderblad, enn en date. Sant og si virker det som slike menn er mer interessert i å snakke om seg selv, enn å bli kjent med meg.

Den siste er den verste. Han blir full som en dupp. Det starter hyggelig, og man tenker at dette er lovende. Du merker han blir sløv i blikket, og vil være mer intim. Han tror han er flørtende og beleven, men i realiteten er han forvandlet til en snøvlende, tafsende dust som du bare ikke kommer det fort nok unna. Det er sånn at man omtrent får frysninger. Jeg var på en sånn date, og da jeg reiste meg for å dra, slo han spiker’n i kista. “E det nå muligheta for nå sex da?” For å si det sånn gadd jeg ikke svare når han ringte i ettertid.

Det kan jo ikke bare være meg som har opplevd dårlige dater, så hva er den verste første daten du har vært på?

Dette er et innlegg fra 24.04.2020, men er stadig like aktuelt for singel-mamma.

Av og til ser jeg lengselsfullt i interiørblader. Bilder av rom med balanserte farger, lekre møbler og delikate stoffer. Det er så estetisk vakkert og stilfullt. Jeg er medlem av en side med interiørtips på Facebook, og der bugner det også av gode og lekre løsninger for hus og hage. Det er så øynene blir våte av lengsel når jeg ser på alle de lekre detaljene.

Så ser jeg på det vesle huset mitt..

Jeg skulle gjerne ha vedlikeholdt huset mitt litt mer. Byttet vinduer og varmtvannstank, og få lagt nye vindskibord og montert tak-stige. Jeg klarer det helt sikkert selv, for jeg er rå på å google hvordan man gjør ting i huset, men jeg synes ikke det er noe gøy og er veldig glad i snarveier! Det er ikke bestandig så smart. Jeg skulle ha malt huset, hevet en terrasse og lagt nytt gelender på begge terrassene. Jeg skulle bygd en platt på siden av huset, ikke minst bygget en ny trapp. Det er bare så ultrakjedelig og skrekkelig dyrt å gjøre det selv! Også tar det så lang tid.

Jeg har for mye skamvett til å tigge andre til å gjøre det for meg, men det har vært stunder der jeg tenker det hadde vært fint å hatt en handy man på lur. Jeg er bare ikke sleip nok til å utnytte kjønnet mitt på den måten. Derimot er jeg utrolig kløktig! Jeg gjør tjenester for mine snekkerkyndige venner, sånn at jeg har en eller to til gode. Selvfølgelig skal jeg passe på å innkassere så snart jeg planlegger å få gjort litt arbeid på huset. Pils og pizza serveres selvsagt til arbeidslaget som kompensasjon. Hvis ikke det fungerer, får jeg annonsere etter en mann på samme måten som de gjorde i gamledager! Ja, da får skamvett være skamvett!

“Handy man søkes!

Singel kvinne på 50, med bolig som har behov for litt kjærlighet og omsorg, leter etter en å dele fritiden med. Utseende er litt viktig, men viktigere er at du kan utøve et håndverk. Du må gjerne være snekker, elektriker og/eller rørlegger, og like yrket ditt. Du må være velutstyrt for et større hobbyprosjekt å holde på med på fritiden. Jeg stiller med pils og pizza til fotballkampen. PS! Legg gjerne ved bildet av utstyret ditt! Ja, og legg ved kopi av fagbrevet ditt!

Bill.mrk Ekte kjærlighet!”

Det hadde vært greier. En handy man som koser seg med å fikse på huset mitt, mens jeg koser meg med fotballkamp, pils og pizza! Det er nesten så jeg tenker at det blir en vinn-vinn situasjon. For meg.