For litt siden kom det frem at en bestemor her i Nordland var blitt anmeldt for å ha delt intime detaljer om sitt barnebarn, og for å ha navngitt offentlige ansatte som ikke gjorde jobben sin, for å belyse hvilken urett som begås mot barnebarnet.  Saken var berammet i begynnelsen av desember, men det var så mye å etterforske i saken, så den er berammet til nå i mars.

Påtalemyndighetene i Nordland gjør neppe en spesielt god jobb, og denne saken gjør meg himla oppgitt. Hvis de hadde gjort jobben sin i første runde, hadde neppe denne bestemoren tydd til SoMe for å få hjelp. Da ville rettsinstansene belyst saken som nå har tatt uante proporsjoner, og det er bare en taper i det hele. Et lite barn som ikke blir hørt av de som er ansatt for å sikre  rettssikkerheten til barnet.
Barnet ble mot sin vilje flyttet til den av foreldrene som skal ha utsatt barnet for overgrep, med den begrunnelse at det ble hevdet at beskyldninger om overgrep ble brukt mot den forelderen som fikk daglig omsorg, altså den antatte overgriperen, i det som de mente i realiteten var en tvist om barnefordeling.

Bestemor har frontet denne saken nådeløst, på tross av at hun rettsforfølges. Man kan jo gjerne tro at bestemoren ikke vet sitt eget beste, men hun sloss med nebb og klør for barnebarnet sitt, og nekter å la seg true til taushet. Hun sloss for å sikre barnets fremtid.

Så bærer endelig bestemorens kamp frukter. Det er mennesker som har sett saken i SoMe, og som vet av barnets nye hverdag, som har reagert. Det har vært samlet inn beviser for at barnet overhode ikke har en trygg og god oppvekst i dag. Nå er på nytt barnevernet involvert, men ikke i samme distrikt som tidligere, og nå er saken tilsynelatende blitt større. Det er flere rundt barnet som har slått alarm.

LIKEVEL mener altså påtalemyndighetene i Nordland at det er bestemoren som skal straffes! Ikke de som ikke tok saken på alvor i første runde. Hva er dette for noe da? Når ble Norge en rettsstat hvor barn ikke skal høres, og som straffer de voksne som gir disse barna en stemme? Helt klart at noe er fundamentalt feil med dette bildet, og fra mitt ståsted er det ikke noen bestemor som skal straffes, men snarere de som ikke har gjort jobben sin, slik at barnet fortsatt lider overlast!

 

Bilde fra Avisa Nordland som omtaler saken.

Nå sitter vi pent på flyet, Vesla og meg. Vi skal til stor-Oslo, nesten.. Vi skal frekventere Jessheim, der håpefulle skal drille. Er det ikke det ene så er det det andre. Heldige oss! Vi skal få gå hverandre på nervene HELE helga.

Nja, det gjør vi vel ikke akkurat, vi har det stort sett hyggelig i lag, så helga blir nok fin.

Flaks at vi sitter her på flyet forresten. Vi forsov oss i dag, og ingen av oss hadde fått pakket. Vesla måtte på skolen først, og jeg måtte pakke litt ekstra fordi jeg reiser videre. Da er det fint å våkne under en time før vi skulle kjøre.

Håpefulle stormet ut døra, og jeg sprang som ei hodeløs høne og prøvde å få med meg alt jeg skulle. Det var kamp mot klokka for å rekke å sjekke inn bagasjen. Jeg forlot et hus og en hund i et salig kaos!

Heldige oss som har Lille Storebror. Han skal campe med Pelsprinsessa, og styre huset. Jeg spurte pent, og han lovet å rette opp i det verste kaoset jeg etterlot meg. Godt er det, for før jeg kommer meg hjem, kommer Snuppa hjem. Hun skal besøke den lille skatten som er kommet inn i familien. Jeg er blitt mormor til en vakker liten gutt som er blåkopi av mammaen sin.

Tilbake til helga. Oppladningen til helga var heller ikke uten dramatikk. På generalprøven knakk staven til Vesla. Hadde ikke behøvd å være noe stress, men det var ikke lang nok stav å oppdrive her oppe. Så da var det å bruke nettet, men hva hjelper det når Posten går i sirup? Jeg surret rundt, og fant en leverandør som skal være i hallen, og fikk bestilt derfra. Saved by the bell!

Så sitter vi på flyet da. Vesla med øreverk av en annen verden, og jeg med tannpine som kom med trykk forandringen. Ikke rakk jeg å dusje, ikke rakk jeg å sminke meg..

Denne helga kan bare bli bedre…

En hel helg har jeg sittet klistret foran TV. Helga som jeg skulle bruke til all mulig gøy, fikk ikke begynt før alvoret var over meg. Etter å ha fått med meg møtet i det hvite hus, skjønte jeg at helga mi måtte vies til å følge med på det som skjer nå, og jeg skal innrømme at jeg som vanligvis plystrer bort dommedagsprofetier, begynner å vente fremtiden med en viss skepsis.

Hvis jeg skal oppsummere møtet i det hvite hus med egne ord, vil jeg kalle det for et shit show uten sidestykke. Det møtet der var regissert og konstruert av USA’s Pompel og Pilt, altså Donald Trump og JD Vance. De burde vel også gå under kallenavnene Dum og Dummere.

Helt åpenbart at de to tegneseriefigurene skulle markere seg, og har sine egne meninger om hvordan det står til i Ukraina, men da Vance fortalte at de som har vært i Ukraina bare har fått dra på propaganda tur, så jeg rødt. Her har vi et folk som har vært i krig i tre år, og som opplever angrep etter angrep mot landet sitt. Folk har måtte rømme, venner og familie har gått tapt, men de fortsetter å kjempe. Kjempe for landet sitt og ikke minst retten til å være et fritt og selvstyrt land. Hva er mer ærefullt enn det?

Hva pokker vet vel Vance om det? Han sa han hadde sett det, men han har ikke vært der. Seriøst! Det blir som alle de som påstår utryddelsen av jødene under andre verdenskrig ikke fant sted, fordi de ikke har sett det. Jeg blir flau på amerikanernes vegne. Er de så ufattelig ignorante og historieløse?

Hele møtet var en fiasko. På alle slike møter er tema som skal belyses avtalt og godkjent på forhånd. Helt åpenbart at de to amerikanske tullingene hadde en ukjent agenda, hvis ikke så er de så uforutsigbare og ustabile at de ikke burde sitte med makten i en av verdens største atommakter. Just saying.

Mange land gir økonomisk og materiell hjelp til Ukraina, og de to klovnene i det hvite hus ønsket mer takknemlighet for de mener de er så gavmilde givere. Rein løgn! Det er Litauen som gir mest pr. innbygger. Ikke USA eller Norge for den del.

Et annet poeng er at Ukraina har fått utrangert krigsmateriell som givetlsndene slipper å ta kostnaden for å destruere. Hvor teit er ikke det å regne dette som gave av verdi når det likevel skulle vært destruert men man slipper kostnaden for det?

Etter et møte hvor Donal Trump og JD Vance fremsto som to bøller tror jeg ikke lengre på deres gode intensjoner. Jeg tror ikke lengre vi kan overlate styringen av USA til to slike ignorante og historieløse skikkelser, men det er ikke opp til meg å avgjøre. Det er opp til de amerikanske folk. Om jeg tror de er sitt ansvar bevisst? Nei, det vet jeg ikke, men jeg håper og tror at om ikke de to klovnene eier gangsyn, så er det fortsatt mange andre i USA som fortsatt eier empati og evner å se mer enn sin egen navle!

Endelig helg igjen!

Jeg skal gladelig innrømme at jeg ønsket helga velkommen i dag, for det har vært litt av ei uke her oppe i nord.

Vi har lagt bak oss ei uke som har inneholdt de fire årstider, men mest gjeldende var et sinnsykt snøvær. Det var varslet så mye snø at det kom fare varsel. I det siste har det vært mye fare varsler, og det fikk meg til å spekulere på om været nå er blitt så mye dårligere enn år tilbake, eller om vi begynner å bli noen puslinger som ikke tåler litt nedbør?

Skal si vi fikk nedbør i form av snø. I tillegg blåste det små jævler, så det var fokk skavler så høye som et vondt år. Bussene var innstilt, så her var det hjemmekontor og hjemmeskole. Null stress!  Jeg var å kjørte i elendigheta kvelden før, for Vesla kom seg ikke hjem fra skolen. Det var litt før været var på det verste, og jeg syntes ikke det var så mye å rope fare om.

Jeg ble faktisk ganske irritert. Det var noen skavler i veibanen, men det var jo bare å tilpasse farten, så gikk jo det bra, ellers så jeg ingen problemer med å kjøre. Så kom jeg inn til sentrum..

Det var litt tettere snø, og en stund siden det var brøytet, men da var det bare å tilpasse seg enda mer til føre og sikt. Vi kom oss da hjem igjen.
Skulle trodd vår herre hadde åpnet alle slusene, for det lavet ned en god halv meter og vel så det. Da fikk jeg kommet meg ut å hilst på naboene mens jeg måket. Det blei ei fin treningsøkt.

I avisen var det store oppslag om hvor kaotisk det var på grunn av all snøen. På nettet var folk overgitt tover hvor mye snø det var, og det var mye sutring over vær og snø. Jeg, er helt vettskremt, for hva er det som egentlig skjer her? Hvor er det blitt av den nordnorske folkesjela? Vi som alltid bruker å stå han av, og ta alt lugnt, sipper som små unger over litt snø? Har vi glemt hvor vi kommer fra? Har vi glemt hvor vi bor?

Nei, nå må det bli slutt på å syte på været her oppe. Vi bor her nord, og da er vær en del av livet. De som ikke fikser det får flytte sørover!

 

Når Bunny lurte på hvordan han ble presentert på Chat GPT, er den egentlig ganske spot on den også. Kanskje det er mer ved Chat GPT enn jeg først trodde? Jeg er engentlig ganske forbauset over hvor presis den er med tanke på at den analyserer i løpet av noen få sekunder.
Hvem passer bloggen til bunny for?
ChatGPT sa:
ChatGPT

Bloggen “Bunny” er kjent for sine ærlige og direkte meninger om ulike samfunnsspørsmål. Den passer for lesere som setter pris på åpenhjertige diskusjoner og som er interessert i temaer som ytringsfrihet, kroppspress og samfunnsdebatt. For eksempel har bloggen innlegg som diskuterer influencernes rolle i kroppspressdebatten

. Den er også egnet for de som ønsker å utforske ulike perspektiver på aktuelle saker og verdsetter en mangfoldig tilnærming til blogging

.

Sources
Favicon
Absolutt noe jeg kjenner igjen, men gjør andre også det?

Jeg fikk Chat GPT til å gi en analyse på hvilke segmenter bloggen Livet med Vesla egner seg for, og jeg tenker Chat GPT er fantastisk i sine tilbakemeldinger. Nå er jeg unektelig litt skeptisk til hvor objektiv den klarer å være, men jeg satser på at den er helt lytefri, og legger frem omtalen som kom frem om bloggen.

Hvem er denne bloggen passende for?
ChatGPT sa:
ChatGPT

Bloggen Livet med Vesla passer for folk som liker ærlige, usminkede skildringer av hverdagsliv, spesielt relatert til det å være alenemor og ha en stor familie. Den er særlig relevant for:

  • Alenemødre og foreldre generelt – De som kan relatere til utfordringene og gledene ved å oppdra barn alene.
  • Folk som liker samfunnsdebatt – Forfatteren er engasjert og deler sterke meninger om samfunnstemaer.
  • De som setter pris på humor og hverdagssituasjoner – Bloggen byr på en blanding av latter, frustrasjon og varme øyeblikk.
  • Familiefolk og besteforeldre – Med en sammensveiset familie hvor generasjonene overlapper, er det mange som vil kjenne seg igjen.

Kort sagt: Hvis du liker ekte historier fra hverdagen, med både kaos og kjærlighet, er dette en blogg verdt å følge. 😊

Jeg er egentlig ganske fornøyd med analysen, og påstår at det er spot on for min del. Men trykker jeg Chat GPT ukritisk til mitt bryst av den grunn? Neida, tror fortsatt sunn skepsis til slike systemer er på sin plass.

På innlegget til Bunny om manipulering av klikk på innlegg, sa jeg at det blir verre når det er Chat GPT som skriver innleggene våre, og alt er manipulert. Han lurte på hvordan det skulle gå til, og jeg bestemte meg for å finne ut av nettopp det. Kan man via digitale verktøy lage en tekst som gjenkjenner den tone of voice som jeg bruker når jeg skriver? Jeg ga Chat GPT et oppdrag: “Skriv et blogginnlegg som livet med vesla. Tema skal være barn som sitter for mye på sosiale media”

Her er svaret:

Livet med Vesla: Når skjermen stjeler barndommen

Jeg husker da Vesla var liten og lekte med treklosser på gulvet, lo av skyggene sine og spurte hundre spørsmål om verden rundt seg. Nå er hun eldre, og jeg ser en annen virkelighet: en der telefonen er limt til hendene hennes, og TikTok, Snapchat og Instagram har erstattet de endeløse eventyrene vi en gang skapte sammen.

Vi lever i en tid der barn bruker flere timer foran skjermen enn ute i frisk luft. De kommuniserer med vennene sine gjennom emojis og snaps i stedet for latter og lek på lekeplassen. Jeg merker hvordan Vesla, og mange på hennes alder, blir sugd inn i en digital boble hvor tiden forsvinner uten at de helt vet hvordan. «Bare ett klipp til,» sier hun. Og plutselig har en hel ettermiddag gått.

Jeg forstår jo at dette er den nye normalen, men jeg kjenner samtidig på et stort ansvar som forelder. Hvordan skal jeg hjelpe Vesla med å finne en balanse? Jeg vil ikke være den strenge mammaen som tar fra henne mobilen, men jeg vil heller ikke at hun skal gå glipp av barndommen sin fordi hun er for opptatt med å scrolle.

Så vi har laget noen regler sammen. Mobilen får ikke være med ved middagsbordet. Vi har skjermfrie timer på ettermiddagen, hvor vi spiller spill, går tur eller bare prater om dagen som har vært. Og i helgene prøver vi å ha minst én aktivitet sammen som ikke involverer skjerm – enten det er en tur i skogen eller baking på kjøkkenet. Små steg, men store gevinster.

Det er ikke alltid enkelt, og vi har våre kamper. Men jeg ser at hun begynner å forstå. Når vi legger fra oss skjermene, ler vi mer sammen. Hun finner glede i de små tingene igjen – som å tegne, lage perlearmbånd eller lese en bok. Det gir meg håp.

For jeg ønsker ikke at Vesla skal se tilbake på barndommen sin og huske at hun satt og stirret på en skjerm. Jeg vil at hun skal huske latteren, eventyrene og øyeblikkene vi delte – i den virkelige verden.

Kan Chat GPT erstatte mamma’n til Vesla?

 

Herlighet! Nå går det i så mye jente prat her hjemme, så det er litt sånn at ørene mine visner litt etter litt. Det går i mensen, hormoner, sex og sminke. Alt i en skjønn forening. Det er mye som må fortelles og mye som må diskuteres.

Samtidig må jeg innrømme at det er tilløp til at jeg har det hysterisk morsomt sammen med Vesla. Hun er så til de grader seg selv, og har null filter.

Dagens samtale gikk ut på at hun hadde en humor diskusjon med en i klassen som omtalte henne som tjukk. Hun tok seg ikke nær av det, men satte seg demonstrativt ned å spiste potetgull foran han. Jeg spurte hvorfor hun gjorde det, og hun bare svarte: «Fordi æ kan!»

Selvsagt skulle jeg vært en god mor og sagt at det er viktig å spise sunt og variert, men jeg spurte heller om hun ville ha middag? Mellom noen munnfuller med sjokolade, sa hun nei, det ville hun ikke ha, for hun var ikke særlig sulten. Det kunne endt der med et lite knis fra min side, men så kom det fra håpefulle: «Ork du å kjør mæ på treningssenteret etterpå?»

Jeg lo litt av henne og lurte på om sjokoladen var dagens middag. Uten antydning til skam sa hun bare kort og godt, at det var det! Jeg prøvde å argumentere for at det ikke hjelper å spise potetgull og sjokolade hvis hun skal holde seg sunn, men da så hun bare overbærende på meg. «Koffør trur du æ trene?»

I dag var ikke dagen for noen moralpreken og formaning om dårlig kosthold, så hun fikk bare spise. Satser på at det går bra med sjokolade middag en gang i blant, og dessuten skal jeg kjøre henne på treningssenteret når jeg drar på fotballpub for å se Bodø/Glimt møte OGC Nice.

Måtte kvelden bli knall Gul 💛

Her nord har det versert en historie om en elg som forvillet seg inn i en tunnel. Stakkaren ble innhentet av en sjåfør som kom kjørende, og som ville gjøre sitt for å få dyret ut av tunnelen. Det tenkte han var lurt, derfor brukte han fløyta frenetisk på det vettskremte dyret.

 

 

 

 

Bare det i seg selv er jo nok til at man kan bli kok hakke forbannet. Det er et vilt dyr, og det har ingen forståelse for vår bruk av tunneler, og hvilke farer som kan oppstå. Så idioten bak rattet fløyter og jager på dyret. Til slutt faller dyret.

Videoen er delt i SoMe, og ble derfra fanget opp av avisen.

«Jeg prøvde å gjøre litt humor ut av det, men skjønner nå at det ikke kom fram som jeg trodde, sier sjåføren til Avisa Nordland.» AN.no

Satan i gatan! Den sjåføren skulle hatt juling, og fant man ikke jæv..n så skulle man ha leitet han opp og kjepp jaget han med bil gjennom samme tunnel!!!

Tenk å være så hjerteløs at man jager et dyr med bil på den måten? Jeg fatter ikke at det er mulig! Og attpåtil tro at det ligger noe humor i det? Hva tenkte han kunne være morsomt liksom? Se et dyr i stress og panikk flykte fra en bil? Jeg er så opprørt og forbannet som det går an! Måtte yrkessjåføren få hemoroider store som plommer og  ventetid på flere måneder i helsevesenet!

Helt klart at noen influensere ikke vet hvor de skal dra for å få utfolde seg med det man trenger for å få de optimale bildene, men det vet denne damen!

I går var jeg på Bymuseet i Bodø, og bestemte meg for å spise en liten snack. Godt med en liten søtsak nå og da. Jeg tok litt bilder med telefonen, men fikk liksom ikke helt dreisen på bildet fordi jeg ikke hadde rette lyset. Jeg sa klart fra at lyskildene ikke var optimale for å bruke foodcam, og jeg prøvde å ommøblere litt for at det skulle bli bedre. Servitøren kom bort å spurte hva jeg holdt på med, og jeg fortalte at jeg er en ganske stor influenser som trenger å ta bilde av det jeg spiser. Virket som servitøren ble litt sur for jeg fikk beskjed om å la møblene stå i fred! Merkelig.. de bør jo vite hvem jeg er?

Åpenbart at Bymuseet likevel er plassen å ta en matbit på, for der var servicen likevel upåklagelig, i forhold til det andre influensere forteller om. Da de så jeg sleit kom de bort å sa de hadde lest om flere store influensere som hadde samme utfordring, men de visste råd bare jeg lot møblene stå, Borte ble servitøren, men kom straks tilbake med hjelp, og her snakker vi «alt for kunden!» Endelig ble jeg anerkjent som den influenseren jeg er! Jeg fikk utdelt en aldri så liten blits!

Jeg fikk tatt bildene jeg sleit med, men resultatet er at jeg nå er snøblind og må bruke solbriller de neste dagene, men det var verdt det. Vurderingen var å ta den blitsen med meg, for den var ganske liten og handy, og jeg kan ikke skjønne at noen skulle bli brydd av den, men stjeler gjør jeg ikke. Men må innrømme at jeg var litt skuffet over at de ikke tilbydde seg å gi den til meg med tanke på at jeg er den influenseren jeg er.


En deilig kopp kaffe og belgisk konfekt sjokolade produsert på museet. En deiligere snack får du ikke, men jeg vet akkurat hvilken blits jeg skal kjøpe meg når jeg får neste influenser-utbetaling.