I dag kom meldingen vi ventet spent på. Lillestorebror er frisk! Eller ikke akkurat frisk, for han har fortsatt en infeksjon i de øvre luftveiene, men ingen corona.

Det gikk ikke mange minuttene før vi var på besøk hos storesøster. Vel og merke vi to som er helt friske.

Denne helga har jeg forsøkt meg som gartner. Herregud for et hardt arbeid. Ikke minst kjedelig! Den som hadde hatt en overfylt bankkonto, slik at man kunne hamstret blomster til hagen. Jeg skulle selvsagt leid inn gartner som kunne holdt hagen i hevd. En sånn som de hadde i Frustrerte Fruer. En i bar overkropp og med vaskebrett. Nå hadde jeg garantert betalt ut mer i sykepenger enn i lønn, for å tusle rundt i bar overkropp i fire plussgrader er ikke akkurat helsebringende.

Jeg fikk gjort litt i hagen selv. Dog ikke i bar overkropp, men godt påkledd. Det ble litt raking i mose-dotten. Jeg har Nemlig anlagt mose-hage. Man skulle i såfall tro det, for det er mer mose enn gress der. Jeg skulle fjerne den tenkte jeg. Etter en kvadrat skjønte jeg at det ble ikke aktuelt! Armene hang nede på anklene. Det var tungt!

Det grønne er kun mose!

Så da bar det avsted til Plantasjen. Herregud! Man må jo være ingeniør og agronom for å skjønne hva man trenger! Det var ingen å spørre, så jeg ga f… Hagen får bli som den blir. Mose er dessuten mye deiligere å gå på i bare tottiser.

Hagemøbler er hentet frem, noen margeritter er kommet i blomsterkrukken, og jeg har anlagt det stusseligste blomsterbedet jeg noen gang har sett. Pytt, pytt! Jeg venter til den sexye gartneren min dukker opp, da blir det nok bra ser du!

Tror det er krokus og no tulipaner som er plantet ned. Jeg hentet de hos Storesøster, og det som alt annet i hagen blir vilt voksende.

Det skal ikke mange gradene til, men så er det vår her nord også. Om jeg tror vi er ferdige med snøen for denne gang? Overhode ikke! Derfor må jeg passe godt på de små margeritt-babyene mine.

Det er deilig med vår her nord!🌦

 

Fortell meg om den daten du har vært på, som får deg til å le når du tenker tilbake på den. Forhåpentligvis har kjæresten eller ektefellen, eller kanskje du arrangert en date som har gått helt feil eller bare har vært utrolig morsom.

Jeg har en date som har brent seg fast i hjernen min for alltid, og som får meg til å le godt når jeg tenker tilbake på den.

Jeg var relativt nyskilt og ble invitert på date. Jeg kjente han litt fra før, men det var like skummelt likevel. Vi skulle møtes i byen, og jeg måtte ha på tøy til å sitte ute. Det var på forsommeren, og her nord kan kveldene bli rimelig kalde. Jeg tenkte kanskje vi skulle på en uterestaurant og endte opp med dongeri bukse og jakke, og hvite canvas sko, etter å ha prøvd en uanstendig mengde med klær. Forutseende som jeg var tok jeg på meg sokker i skoene.

Da jeg møtte han i byen hadde han på turbukse og ullgenser, og jeg skjønte st jeg hadde bommet fullstendig. Vi skulle ut med båt for å fiske!

Han holdt på å le seg skakk der jeg kom trippende, men han hadde heldigvis ekstra ullgenser i båten så det gikk bra. Først ble det fisketur, så til han å spise fangsten. Da jeg til alt overmål fikk fisk, måtte jeg pent få den opp og nappe ut angelen. Riktignok ble han litt mer stille da jeg tok fisken av dage og bløgget den selv, men jeg må ha vært litt av et syn i lys dongeri ullgenser og hvite canvas sko.

Han lo av meg hele kvelden, men sørget i det minste for at jeg holdt meg varm hele kvelden. Skoene stod ikke til å redde, og sminken kunne jeg godt ha droppet, for jeg så ut som ei forblåst kråke da vi kom i land. Bussturen hjem var litt guffen for jeg syntes jeg stinket av fisk.

Det ble en morsom date med fantastiske minner i minnebanken.

Fortell meg din historie, jeg gleder meg til å høre!

 

Hva er de ultimate tingene en mann kan gjøre på første date, og som medfører at det definitivt ikke blir en date nummer to? Hva gjør at du kan ende opp med å gohste en mann, få skjult telefon nummer og ny identitet?

For meg er den ultimate feilen når mannen begynner å planlegge en fremtid sammen umiddelbart. Kommer med utsagn som “Om det skulle bli oss så..” Da får jeg nerver og kalde føtter ganske så umiddelbart. Det er sånn at jeg kjenner at jeg har akutt behov for avstand, og i stede for å få en morsom date der man blir kjent, så smeller alvoret deg midt i ansiktet. Sjarmen blir umiddelbart borte. Faktisk så virker det som sånn typisk desperat-faktor. Jeg tenker bare løp Heidi! Løp!

En annen ting er når man møter triste-guff. En som sitter å forteller hvor mange sitroner livet har servert han, og hvor vanskelig alt er. Skikkelig offer for livet. Man får følelsen av å være en sjelesørger og ikke en date. Vi har alle baggasje med oss i livet, og det er ingen konkurranse om hvem som har hatt det tøffest. Å sette seg ned å synes synd på seg selv, og sutre over hva livet har servert er ikke sjarmerende. Blir man bedt om å gi fra seg telefonnummeret vil man helst google nummeret til mental helse og gi han det i stede. Det eneste en slik date forteller meg, er at dette mennesket lever i fortiden og har med seg ting jeg ikke vil ta inn over meg på en første date i såfall.

Nummer tre er når han prater om x’en sin. Det være seg positivt eller negativt. Jeg mener, en første date skal fortsatt handle om å bli kjent med hverandre. Hadde det vært x’en jeg var interessert i, ville jeg vel blitt med henne på date da. Jeg tenker jo umiddelbart at denne mannen ikke nødvendigvis er ferdig med tidligere forhold. Begynner han i tillegg å fortelle om hennes utilstrekkelighet, er jeg hvertfall forsynt og tenker at en sak har alltid to sider men jeg har ikke lyst å høre noen av dem.

Hvis mannen forteller om livet sitt er det alltid interessant. Nei, forresten. Ikke alltid. Det er ikke spennende å høre om hvor mye han tjener, hva han har kjøpt og skal kjøpe. Hvor mye han bruker på scooter, biler, båter og motorsykler. Det er ikke sjarmerende når han strør om seg med navn på b-kjendiser som han kjenner, forteller hvor NÆRE venner han er med alle sammen og hvor mange damer som liker han. Jeg mener, om han er slik en catch, hvorfor er han singel ennå? Samtidig føler jeg mer som en reporter for et sladderblad, enn en date. Sant og si virker det som slike menn er mer interessert i å snakke om seg selv, enn å bli kjent med meg.

Den siste er den verste. Han blir full som en dupp. Det starter hyggelig, og man tenker at dette er lovende. Du merker han blir sløv i blikket, og vil være mer intim. Han tror han er flørtende og beleven, men i realiteten er han forvandlet til en snøvlende, tafsende dust som du bare ikke kommer det fort nok unna. Det er sånn at man omtrent får frysninger. Jeg var på en sånn date, og da jeg reiste meg for å dra, slo han spiker’n i kista. “E det nå muligheta for nå sex da?” For å si det sånn gadd jeg ikke svare når han ringte i ettertid.

Det kan jo ikke bare være meg som har opplevd dårlige dater, så hva er den verste første daten du har vært på?

 

Siden Lille-storebror ble syk, har selvsagt jeg varslet de vi har vært i kontakt med slik at de kan være obs på eventuell smitte. Vi i huset er også veldig forsiktige rundt han, og han med oss.

Han er blitt litt verre, og fått noen symptomer som KAN være forenelig med corona. Siden vi bor i samme hus, og jeg kan være litt utsatt om jeg blir syk skulle jeg gjerne sett at han blir testet. I tillegg jobber han i barnehage, så han burde strengt tatt blitt testet tenker jeg.

I går var det frenetisk telefon-virksomhet. Siden han var ble arbeidsledig har han fått dagpenger, men skulle begynt på jobb igjen samme dag som han ble sykemeldt. Det betyr at han ikke får sykelønn men dagpenger fortsatt. Selvsagt er det hardt å tape 40% av inntektsgrunnlaget, derfor vil han helst ikke testes, men bare bli frisk.

Mamma’n er et sant gnagsår, og har fått storesøster med på laget. Vi fikk han til å ringe corona-telefonen også. Der mente de at han burde testes. De skulle ringe når de hadde testen klar. I dag fikk han time.

Han kom ned for å spise i går ettermiddag, og fortalte at mormor hadde ringt for å høre hvordan det stod til. Det samme hadde noen av vennene hans. Han kunne ikke skjønne hvordan alle visste det. Jeg sa at jeg hadde ringt å gitt beskjed. Han sukket tungt og så på meg.

-Hadde corona spredd seg like kjapt som rykter, hadde vi alle vært fucked! 😂

Humøret i huset er på topp, vi er ved godt mot men jeg kjenner at som mamma er jeg litt bekymret fordi han er syk. Det er som det skal være, de blir aldri for gamle til å være barnet ditt. ❤️

Da vi kjørte til luftveis-legevakten var det nydelig solskinn ute, og vårfornemmelsene var til å ta og føle på. Det var helt nydelig. Jeg sa han fikk gå seg en tur når vi kom hjem igjen.
Det fikk han ikke, derimot fikk han beskjed om å være isolert fra alle. Så nå er han tilbake på gutterommet, og nå som for noen år siden er det gaming som står på timeplanen.

Heldigvis får han svar på prøvene i løpet av helgen, så da krysser vi fingrene for at vi kan bevege oss litt ute blant folk fra mandag.

Vesla og mamma’n har innsett at vi trengte kontor i huset. Det var ingen tvil om at jeg måtte ofre roterommet/klesboden til formålet.  Rommet var ikke innkommende av rot, og sikkelig nedslitt.
Vesla ga klar beskjed om at der skulle IKKE hun sitte i såfall. Det var definitivt ikke bra nok for prinsessen på fjerten.

Men mamma’n så potensialet i rommet og ryddet og vasket. Selv om det ble gulle rent, var det ikke akkurat pent der inne. Så mor bestemte seg for å fikse opp elendigheta. Nei, se da begynte husets herskerinne å fatte interesse for rommet. Hun hjalp til med å male, men vask og ryddig fristet ikke.

Da alt var ferdig, var mor strålende fornøyd, men rimelig sliten. Det har vært jobbing til sene kvelder. Jeg var kjempefornøyd!

Jeg var knapt ferdig før hun benket seg på plass! Dette skulle være hennes kontor. Her skulle hun jobbe på dagene, og sove på kveldene. Jeg lurte på når det var bestemt?

-Du, vi va jo enig om at det hær sku vær vårres kontor, og du har jo vært her i fleire daga nu, så da e det min tur!

Ja, så da var kontoret okkupert av husets primadonna.  Jeg har fortsatt ikke noe kontor å jobbe på, og er fortsatt henvist til å sitte i stuen.  😂

Like kjedelig som ei brunstig hokatte som jamrer rundt hushjørnene på natta, er det med di kåte monsene på nettet. Det er vår, og det virker som combo av vår og hjemmekarantene gjør de enslige testosteron-bombene over middels freidig.

Bare for å ha det sagt; dickpics er den ultimate turn off greia! Det er noe av det dølleste som finnes. Tenk å få en tiss klint utover skjermen på telefonen helt vilkårlig?
På Instagram virker det som alt er lov. Det er liksom ingen grenser for hva menn kan finne på. Riktignok er ikke majoriteten norske menn, men masse humbug profiler med menn som virkelig er desperate. De vil ha sexting, men come on! Det er jo så man blir som Sahara av disse bildene!

Jeg mener, hva er greia når en relativt ung mann sender melding til ei dame på 50, og blir sur når han ikke får telefon nummereret, ikke blir lagt til på snap eller whatsApp. De blir grinete når de ikke får puppe-bilder. Blir forbannet når man ikke svarer umiddelbart?
Mange blir blokket ganske umiddelbart, for det er bare ikke interessant. Vil jeg se en tiss på telefonen er det jo bare å google en. Det er jo ikke akkurat som man faller for en mann som kliner tissen sin på bilde til en relativt random dame.

Det er gått så langt at jeg lyver og sier jeg er gift. Heller ikke det er noe hinder for enkelte. De bare lurer på om jeg ikke bare kan gå for meg selv å chatte. Det er sånn at jeg lurer på om det står desperat eller idiot i panna mi.

For tida går det i blokk, blokk, blokk!

Nei, i disse dager må det være at det er mange menn som som sitter for seg selv og ikke helt vet hva de skal gjøre med dingsen sin. Vel, et godt råd på veien. Hold den i buksene dine, hvis jenta vil se tissen din, spør hun deg garantert om det selv.

Jeg tror det beste for alle parter er å få åpnet skolen igjen. Vesla tar formelig livet av meg. Arbeidsdagen kommer aldri til å bli det samme igjen. De siste dagene har gått så som så, men i dag gjorde hun sitt beste for å ta meg av dage.

Jeg satt i min egen verden å jobbet. Vesla benket seg inn på mitt rom, og jeg satt i spisestua. Plutselig kom monsteret bak meg i 100, klapper sammen lap’en og sier hun trenger den, så gikk hun mot rommet.

Jeg fikk et blodtrykk som hadde sprengt alle måleapparater i småbiter.
-Ka i pokker gjør du? Æ jobbe jo!
Det var ikke så mye at hun tok pc’n men at hun faktisk skremte vettet av meg.

Hun fant ikke blyanten sin, og trengte noe å skrive på for hun hadde fått en eureka-opplevelse når det gjaldt naturfags-forsøket! Ja, så da var det bare å ta pc’n min liksom?

Like etter kom hun ut i en kjole som ikke tilhører henne, og jeg trodde det var storesøsters, og ba henne legge den på plass i skapet.

Jeg husker jeg gjorde det samme. Elsket å gå i storesøsteren min sitt skap og tjuv-låne. Problemet var jo at jeg ble fersket hver gang hun fant tøyet skittent i skapet sitt. 🙄

Vesla fikk altså beskjed om å la tøyet til søsteren være i fred. Jenta satte i stor-latter.
-Trur du det e en kjole? Det e jo buksa mi!

Jaja, kreativiteten var i såfall på topp. Her sitter hun å jakter på flere gode tips på YouTube!

La skolen åpne før ungen finner på flere sprell!

Jeg er så sløv noen ganger, får ikke med meg det mest åpenbare rundt meg. Skikkelig zombie. Denne gangen hadde jeg ikke lagt merke til at antallet kladd her på bloggen hadde økt betraktelig.

I går våknet jeg litt til, og hadde et lyst øyeblikk. Da stusset jeg litt når jeg så hvor mange det var. Det måtte vel være feil? Jeg gikk inn for å sjekke. Innleggene hadde navn som jeg ikke kjente igjen, og jeg ble kjempe nysgjerrig. Dette måtte jeg lese!

I det jeg åpnet innlegget, husket jeg når de var skrevet. Dypt nede i ei vinflaske!

Gud bedre! Jeg er så glad de innleggene lå som kladd og ikke som publiserte innlegg.
De ble skrevet en kveld jeg og «the flavour of the month» hadde skype-fest, og drodlet over tema man IKKE burde skrive om. Jeg kjente skam-rødmen krype oppover kinnene mens jeg leste. Type lettsindig, frimodig og over-tøffe innlegg! Jeg husket plutselig hvert eneste ett.

Tidligere har jeg jobbet med å ikke bruke snap når jeg er på fest, men skal jeg ha skype-fest for ettertiden, blir det UTEN tastatur. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte etter å ha lest dette. Det er helt klart at dette egner seg mer i et pornoblad enn på en blogg!

SENSURERT!!!

Har du lyst, kan du følge oss på Facebook og ikke minst på instagram.

 

«Mat og helse igjen! Holy crap! Det betyr at middagen blir ferdig altfor tidlig, jeg må lage halvparten av den, og kjøkkenet blir erklært katastrofe-område.Vesla nekter å rydde, og jeg blir forstyrret hele dagen. Det gidder jeg ikke i dag altså!»

Det er alltid slitsomt når barna begynner å lage mat selv. Mange merkelige retter finner veien til tallerknene, og utrolig mye rot på kjøkkenet.. Jeg elsker at ungene lærer å lage mat OG rydde opp mens de er på skolen. Da slipper jeg å lære de det. Bortsett fra når det er corona-tid.

Da må mor ofre kjøkkenet og tida si. Selv om det skal innrømmes at det ikke er lystbetont.

Da hun skulle lage menyen tenkte jeg mitt. Middag og dessert. Dette kunne bli interessant, men vi dro å handlet det hun trengte.
Hun måtte dele en oppskrift i to, og når hun fikk 350g delt på to til å bli 1,75 kg, tenkte jeg at det var best jeg overvåket litt. Hun kokkelerte og styrte på kjøkkenet. Midt i det hele ringte hun en venninne for å skravle!?

Hun fikk klar beskjed om å legge på, og konsentrere seg om maten. Bare det at hun gjorde det uten spørsmålstegn var en bragd. Det begynte å komme liflige dufter fra kjøkkenet og Vesla nynnet og sang for seg selv.

Hun dekket på, og trengte kun hjelp til å ta ut ildfast-formen. Vi ble invitert på et herre-måltid. Det var utrolig god mat!!! Ovnsbakt laks med grønnsaker til middag, og Oreo-fristelse til dessert.

Etter desserten sa jeg at jeg skulle rydde av, og ante at det kunne bli litt av en jobb, men kjøkkenet var bort i mot strøkent!

Kanskje det er håp for den vesle rot-høna mi også? ❤️

Har dere hørt om tidsoptimister? Sånne som har en time til overs og tenker at den bruker jeg til å sette opp en ny garasje. Ja, du har hørt om sånne? Jeg bare lurer på om jeg er en sånn. Jeg lurer på om jeg er litt vel optimistisk når jeg beregner tid nemlig.

Jeg la jo ut bilde av Storebror-rommet som jeg skal pusse opp i ferien, men som skal bli det nye kontoret mitt. Sannelig litt å gjøre der inne før jeg kan ta det i bruk. Særlig siden det har vært brukt som klesrom. Der henger det MASSE klær som skal strykes, og enda mer klær som skal legges sammen. Men jeg er ganske grepa! Det var gjort kjapt og effektivt, mens planer var begynt å ta form oppe i topp-etasjen min.
Stua er fylt med nystrøkne klær for øyeblikket, men det blir nok bedre.

 

Hva passer vel bedre når rommet er tomt og ryddig enn å pusse opp? Særlig siden jeg har noe malig jeg bare kan kline på veggene. Listene trengte jeg ikke gjøre noe med. Tenkte jeg. Det kunne gå innen i morgen. Ja, det tenkte jeg var et realistisk tidsperspaktiv. Og det kunne ha gått! Det kunne absolutt det! Om det ikke var meg som skulle gjøre det. For da blir det aldri så enkelt som det ble planlagt.

Jo, malingen var rester fra jeg malte rommet mitt. Jeg synes jo det ser penere ut med grå. Så jeg burde jo kjøpe ny? Skal jeg først legge penger i det, må det gjøres skikkelig. Ikke bare kline opp noe maling.
Da må jo listene også males. Dessuten må de settes opp på nytt uansett. De ser ille ut nå. Gulvlistene passer ikke lengre, for jeg har fjernet et skap, så da må jeg kjøpe nye når jeg først er i gang. Det blir ikke fint hvis ikke hakkene i veggen sparkles først. Det er lurt tror jeg. Så må det tørke og pusses. Jeg sliter litt med tidsskjema.

I dag er det ryddet og vasket ferdig. Hakkene er sparklet og bygg-tørkeren står og durer. Vinduskarmene er pusset ned. Listene er fortsatt under vurdering, men list-malingen er funnet frem. Det kan jeg jo gjøre i lunsjen i morgen?

Det blir nok bra når det blir ferdig, men jeg kommer nok ikke til å ha noe hjemmekontor ferdig til i morgen tidlig, det tror jeg bare jeg må innse.

Jeg skjønner ennå ikke hvordan denne fargen endte opp på rommet. Stakkars barnet mitt som måtte vokse opp under slik traumatisk fargevalg. Det er forøvrig en sikkelig bra bonus i det hele. Selv om vi er i hjemme-karantene, har jeg ikke kjedet meg et tidels sekund i ettermiddag. Det var akkurat dette jeg trengte!

Har du lyst, kan du følge oss på Facebook og ikke minst på instagram.