Måned: januar 2024

«Nu kjæm han med han!»

Det brukte gamlekara å si når det blåste opp til litt vær, og nå begynner det sannelig å bli litt vær her, men det er ennå ikke orkan styrke. Bare masse vær.

Riktignok er brua tidvis stengt, så Vesla og jeg har henholdsvis hjemmeskole og hjemmekontor. Vi er nok ikke alene om å ha gjort den vurderingen, for da jeg luftet Daisy, så jeg lys i de fleste husene rundt oss.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det ble bare en kort tissetur på Daisy. Når vinden blåser 29 m/s, er det fysisk vondt å gå i motvind, så vi gikk med i fjæra og rett inn igjen. Ikke noe blivende sted for en frossenpinn som meg, men det ble i det minste et kjapt bilde.

Det var vanskelig å få tatt bilde utover, for det blåste sånn, men jeg tenkte jeg fikk ta et ut av vinduet i 2. etasjen. Det ble med tanken og bilde fra innsiden, for vinden var så sterk at jeg bare fikk vinduet litt på gløtt før det smalt igjen. Orker ikke ofre småfingrene for et bilde liksom.

.. DA Var det nådd orkan styrke her. Høres ut som hele huset er på tur å ta av! Jeg og Vesla måtte ut å sikre litt ekstra. Heldigvis har jeg plenty av jekkestropper, men det hadde vært flott om jeg kunne bruke de sånn som de er ment også. Enden på visa var at jeg måtte knyte solide kjerrinknuter for å få alt til å holde seg på plass. Enda så mye Vesla og jeg sikret i går, har vi vært flere turer ute i dag også. Det jeg frykter nå, er pergolaen min 💔

Tror jeg må bruke forsikringen i morgen…

Nå forbereder jeg meg på en aldri så liten uværs dag. Det er nemlig varslet orkan her i morgen, så bare å holde på håret, bikkja, ungen og klærne hvis jeg skal ut. Jeg sier hvis, for jeg går ikke ut for enhver pris. Jeg gidder ikke sette liv og helse på spill for å komme meg på jobb. Jeg må over ei bru som er varslet at sannsynligvis stenger, og jeg gambler ikke med å kjøre over hvis den er stengt.

Det er ikke noe nytt med masse vær her, men denne gangen sier magefølelsen min at det er noe på gang. Kanskje det er fordi det er helt stille ute? Det er ikke ofte det ikke blåser her, og akkurat nå er det bare 1 m/s vind. Det er rart. Regnet faller bare rett ned. Uvant å se her.

Uvær har aldri bekymret meg noe særlig, men denne gangen har Vesla og jeg satt inn løse gjenstander, og vi har sikret resten. Kjenner på meg at det er best å være forberedt. Jeg har funnet frem litt lys, selv om jeg ikke finner hodelykta. Telefonene er også fulladet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har til og med kjørt på butikken for å sikre nødproviant. Jeg lo godt av meg selv da jeg kom i bilen, for det var det jeg hadde med meg ut av butikken var snus og wc-rens. Da klarer vi oss godt!

Det er sånn skikkelig stille for stormen, og sånn det er nå, er det ingenting som tyder på at en orkan er på vei, annet enn værvarslet, men i  minste jeg er litt forberedt på det som garantert kommer.

Gammel speider sier: «Vær beredt, alltid beredt!» og konstaterer at mens innlegget ble skrevet økte vindstyrken til 6 m/s.

Nå begynner det å swinge i Kulturhovedstaden. I dag var det jazz-konsert på City Nord, og en smakebit på Bodø Jazz Open som starter 27.januar. Det ga mersmak.

Vi har Kulturåret tett på her hjemme også. Det starter med at Vesla skal på «rekrutterings-turné» med Kulturskolen i slutten av februar. I mars skal hun konkurrere med drill på Nordlysdrilliaden, og hun skal spille Donna i en skole-oppsetning av Mamma Mia.

Det går mye i sang, dans og replikk øvelser her hjemme for tiden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag tok hun et skritt videre. Hun var på audition til en film som skal spilles inn her oppe. Det hadde hun aldri gjort før, så det var ei veldig nervøs jente som dro avsted. Etterpå var hun usedvanlig rolig og fornøyd med egen innsats. Nå er det bare å vente og se det an. Lykkes hun ikke denne runde, er det bare å ta det som god og kanskje utviklende erfaring.

Bodø har mye å tilby til mange. Det er et allsidig tilbud til publikum. Jeg er imponert over bredden på det hele, og jeg håper alt blir kvalitativt bra. Vesla øver og trener i så fall så mye at det ikke skal stå på innsatsen.

Så var vi der igjen. Som erketypisk prokrastinerer, henger jeg etter på foto-utfordringen til Frodith igjen. I dag må det bli et tre-i-ett innlegg.

Hva fremstiller vel mørket mer enn et ensomt, kaldt tre i en kald vinter? Ett som har latt bladene falle og gått inn i vinterdvalen? Det står ensomt i mørket og venter på lysere tider, for så å våkne til liv igjen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette er flaks!
Det er flaks at akkurat jeg fikk dele livet mitt med akkurat disse. De er min stolthet, glede og min store kjærlighet. Det er flaks at vi er bosatt i Norge og lever i et relativt trygt og godt samfunn. Vi er ikke rike, men har mat på bordet, klær på kroppen og tak over hodet. Heldige oss!

Det å være mamma til hele den fine gjengen betyr at jeg ofte har hatt ei hand i mi. Det kan være for å trøste på en trist dag, oppmuntre etter en liten motbakke, eller styrke når de trenger det mest. Kanskje vil de ikke holdes i hånden hele livet, men jeg holder fast så lenge de trenger det, og når de går selv, har jeg likevel ei utstrakt hand klar hvis de trenger det.

Januar og februar er kalde, mørke måneder. Her nord har mørket mye av makten, og mange av dagene er det ikke engang skikkelig dagslys. For oss som bare lengter mot lyset og varmen, kan disse månedene være ulidelig. Dager med mangel på søvn og energi. Det tærer på aktivitetsnivå og trivsel. Hvor blir det av våren?

Vi trenger lys! Masse lys! Da passer det bra å ha en Frodith-fotoshoot av kveldens belysning. Jeg sitter her alene, i fred og ro. Vesla sover, og pels-beibiene like så. Det er varmt og godt inne, og jeg koser meg med levende lys og musikk.

Lys har en beroligende og avslappende effekt på meg. Det er som om skinnet fra lysene hjelper på mangelen på dagslys, og jeg kjenner jeg får litt mer energi. Kanskje ikke energi direkte, men det blir litt mer kos i det minste.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

De mørkeste dagene tenker jeg at det bare er å bite tennene sammen og holde ut. For hver dag som går, er vi ett skritt nærmere sol, varme, vår og sommer. Det er en oppløftende tanke som gjør at man klarer å holde vinter-desperasjonene på armlengdes avstand. I påvente på varmere dager, hjelper det med litt lys..