Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Du har nok sikkert vært vitne til det på digitale plattformer, du også. Provoserende innlegg man egentlig blir så forarget over at man har lyst å hamre løs på tastaturet og servere et sviende svar tilbake. Ofte velger jeg å la være å la meg provosere eller kommentere, for mitt eget beste.
Det er så jeg kjenner pulsen øke, blodet nærme seg kokepunktet, hornene sprette ut i panna, neglene bli lange og kvasse. og huggtennene bli godt synlige.
For Guds skyld! Jeg må ikke begynne å kommentere. Jeg vet jeg aldri kan vinne en diskusjon som bunner i en skikkelig urimelighet. De som skriver er låst i sin egen illusjon av virkeligheten.
Jeg leste et innlegg om voldshandlingene mellom Israel og Gaza her om dagen, der en tok til orde for å sitat: “Slakte faenskapet” på en av sidene. Farvel til alt som heter humanitet. Vi bare slakter dem. Utsagnet var så smakløst og ekkelt at jeg bare måtte rapportere det inn, og det er ikke ofte jeg gjør. Jeg hadde bra lyst å svare tilbake, men skjønner at det bare hadde vært å skvette vann på gåsa. Det hadde bare gitt vedkommende mer publisitet og ført til mere usmakelige skriverier, men det holdt hardt. Hva får folk til å skrive slikt ondsinnet møkk?
Jeg er åpen for at det finnes mange sider av en sak, og alle må få ha sine sannheter selv om jeg nødvendigvis ikke er enig i dem. Så kommer argumenter som bygger på alvorlig bristende forutsetninger eller direkte subjektive synsinger uten rot i virkeligheten, og det blir behandlet det som om det er en vedtatt allmenn sannhet. Det er noe som virkelig får meg til å ha lyst å gripe til tastaturet, men det er ikke vits!
Er jeg dum nok til å synke på deres nivå å begynne å diskutere på deres premisser har jeg tapt diskusjonen. De vil slå meg på erfaring!
Noe må man bare forbigå i stillhet, men det holder hardt!
Noen ungdomsmiljø er seriøst syke, og jeg lurer på hvor i helvete vi har gått feil som foreldre? Har vi totalt mistet evnen til å være rollemodeller og gode forbilder, eller er vi totalt akterutseilt selv? Jeg sitter med kvalmen langt opp i halsen, og vet ikke hvordan i all verden man skal få rettet opp i galskapen.
Her vi bor er det ofte ungdomsfester. Som i alle andre ungdomsmiljø, er det flere som flørter med rusmidler på disse festene, men da primært alkohol.
Det er kjedelig at vi ikke har klart å få inn bedre holdninger for ungdommene våre, men vi gjør vel ikke de rette tingene da?
På fester der unge eksperimenterer med rusmidler, er det ikke til å komme fra at noen mister kontrollen, og havner i situasjoner de helst skulle vært foruten. Vi har alle fått med oss at “Nei, betyr nei!», selv om mange ikke forholder seg til det, og at dersom noen ikke er i stand til å si nei, så betyr det definitivt NEI!
Men hva skal man si når det hele er et stort ja, og ikke bare en gang, men flere ganger i løpet av samme kveld? Det jeg skal frem til, er at det på noen ungdomsfester utarter en utagerende seksuell adferd blant deltakerne. Når ei jente frivillig har sex med tre eller fire stykker på en kveld, må man som voksen reagere og rope et sinnsykt høyt NEI!
Det høres helt sykt ut, men det skjer faktisk.
Flere av ungdommene samtykker til å ha sex med flere av de andre deltakerne som de er på fest med, uten blygsel. Hva er det som skjer når 16-17 åringer frivillig går med på det, eller lar det skje?
Min teori er jo at dette er en konsekvens av fri tilgang på porno på nett. Det er med på å normalisere en utagerende seksuell adferd. Det skapes en konsensus om at slik adferd er helt naturlig blant festdeltakerne. Men skjønner disse ungdommene egentlig hvor avvikende dette er, og ikke minst konsekvensene det kan få? De er jo i faren for å få et avstumpet følelsesregister i forhold til sex, og hva med deres evne til å knytte varige relasjoner til et annet menneske? Hvordan kan sex da bli det fine som man kroner et ellers sunt og godt forhold med?
At voksne mennesker velger å eksperimentere med sex er for så vidt greit for min del, for da forutsetter jeg at de vet hva de går til og at de vet å både beskytte seg fysisk og psykisk, men gjør disse unge guttene og jentene det?
Selv om det skjer tilsynelatende frivillig, stiller jeg spørsmålet om det er frivillig i den grad det skjer under rus? Hvordan har de det dagen etter? Hvor mange ganger har man ikke hørt om de som egentlig ikke vil, men lar seg overtale? Det kan være vanskelig å stå i mot presset, spesielt hvis det kommer fra flere samtidig.
Konsekvensene kan bli mange og kjipe.
Min umiddelbare reaksjon på dette, var å ha en lang samtale med Vesla om det å respektere sin egen seksualitet og ikke minst grenser. Snakke om hvor mye slik adferd kan ødelegge for henne senere i livet. Det kan være bilder som kan bli tatt, og spredd på nett, kjønnssykdommer, uønsket graviditet og ikke minst det å leve med det faktum at du deltar aktivt i et overgrep på deg selv og kan miste store deler av din egen selvrespekt. Selv om hun var rystet over det jeg fortalte, lyttet hun, og var klar på at det ikke var slik i de miljøene hun er i. Hun vil heller ikke være en people pleaser i vennegjengen, og mener at hun aldri vil la seg overtale. Som mamma er det godt å høre henne legge frem sine holdninger og verdier, og jeg håper hun står fjellstøtt i egne sko om hun noen gang skulle havne i en slik setting.
Å være ung i dag må være utrolig utfordrende. De får så mange input via media og internett, så formaningene hjemmefra drukner i mengden. Jeg håper bare jeg har prentet inn i henne at hun må leve sitt liv slik at hun er fornøyd med den som ser tilbake på henne i speilet hver dag.
Det er litt forskjell nord og sør for Saltfjellet når det gjelder mediedekning av ekstremvær. Sør for Saltfjellet blir det slått opp med krigstyper i riksavisene hvis det skjer noe, men Nord-Norge blir kanskje nevnt i en bisetning. Sånn som da det kom mye snø på Østlandet, og det ble sendt ut farevarsel fordi det var ventet 20 cm snø i døgnet! Lengre nede i reportasjen, nærmest i en bisetning stod det at det også var ventet 50 cm i Lofoten i samme tidsrom.
Vil ikke påstå at jeg egentlig bryr meg så himla mye, men når God morgen Norge bruker to innslag for å lære de sør for Saltfjellet å kle seg til en vinterdag, da innrømmer jeg at jeg tenkte mitt og kniste for meg selv. Jaja, tenkte jeg.. (Joda, jeg vet det er kommet mange nye nordmenn til, som ikke har opplevd en skikkelig vinter før, men det får da være måte på!) Det var uansett fælt til syt! Kanskje samme program kunne laget et innslag med Sinnasnekker’n om hvordan berge taket på huset i storm, eller et innslag om hvordan dokumentere skader ovenfor forsikringsselskapet etter stormskader? Jeg har mange flere idèer hvis det skulle være av interesse.
Riksavisene er blitt en vits for oss her nord, for det virker ikke som Norge strekker seg lengre nord enn til Sinsenkrysset til tider. Det som skjer her får ikke krigstyper og utallige medieoppslag, vi er ikke interessante nok. Vi er ikke mange nok som vil lese om det, og gir rett og slett ikke nok klikk! Så da får det bare være at sentrum stenges av, veggplater suser gjennom byene, nybygg blir tatt, kommunehus mister taket (det var flere tak som tok av) og mange var og er fri for støm og vann. Det gir ikke nok klikk så da har det heller ikke nyhetsverdi! Men at noen måtte hoppe ut av vinduet for å måkke frem døra etter snøfallet, ja se det er viktig nyhetsverdi og verdt et lengre innslag. Ikke for det, det var et bra innslag.
Samma det! Livet går videre og nye stormer skal komme og gå. Allerede i kveld er det på’n igjen faktisk, ut fra værmeldingen. Men hverken VG eller Dagbladet trenger å bekymre seg. Vi forventer ikke noen mediedekning denne gangen heller. Vi får den infoen vi trenger fra de lokale nyhetsformidlerne. De er med opptatt av hva som faktisk skjer og formidler hva vi står ovenfor, fremfor hvem som forlater AP fordi han har fått ny jobb…
Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes vi har det så kjipt i blåsten, for vi vet hvor vi bor, men jeg må innrømme at forskjellsbehandlingen i media gjør at jeg tenker “Fy fader for noen sutrehau man finner sør for Saltfjellet. Snakk om å krisemaksimere!”
Anne Holt derimot, hun har skjønt det! Det er dama som får det sagt, og med det ønsker jeg alle en fredfull dag i stormen.
Sophie Elise fortalte i forlengelsen av avsløringene av svangerskapet, at hun kunne tenke seg å spise morkaken sin etter fødselen. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og det er hevdet at hun er en helserisiko som fronter slike sinnsyke idéer, det er farlig, hun gir skumle signaler og ikke minst kan barnet hennes bli mobbet for mammaen sine påfunn senere.
Sånn det blir fremstilt, er Sophie Elise direkte farlig!
Nå må altså medie-Norge ta seg ei jævlig feit bolle og roe ned! Selv om «alle» vet bedre enn Sophie Elise, trenger de jo ikke publisere alle som er selvutnevnte doktorer på området. Forskning viser riktignok at å spise sin placenta, enten den er tilberedt eller i kapselform, ikke har noen helsefremmende effekter ved seg, men i kapselform som Sophie Elise vurderer, er det heller ingen fare. Det er mer placebo-effekten.
Men hør! Altså, der er nok av remedier og «helsefremmende» preparater vi trøkker i trynet i håp om å bli slankere, sunnere, sterkere, smidigere og ikke minst yngre, som beviselig ikke har noen virkning. Verden vil bedras. Dette synes vi er helt greit. Det bråker vi ikke om, selv om vi mange ganger ikke aner om det kan være skadelig i lengden. Vi hetses ikke av den grunn. Det er noe annet når det gjelder Sophie Elise!
Kan ikke bare folk la Sophie Elise få gjøre som hun selv vil, uten å lage en stor greie av det? Er det nødvendig at alle hennes avgjørelser skal dissekeres og diskuteres i medie-Norge? Det er ei voksen dame som skal ha et barn hun gleder seg voldsomt til å få, så la henne for Guds skyld være mamma på egne premisser, uten å få trykket ned andres meninger ned gjennom halsen! Faktisk kan godt mamma-politiet også ta seg ei jævlig tørr bolle i samme slengen, for de gjør jammen ikke mye godt for usikre mødre. Bare sørger for at flere føler seg enda mer usikker og utilstrekkelig.
Og nei, forsvarstalen skyldes ikke at jeg har spist mine placenta. Det er ikke min greie. Bare tanken byr meg i mot, men hva andre gjør, eller vurderer å gjøre, er da jammen ta ikke min eller andres business!
Sophie Elise kan få gjøre akkurat som hun vil! Om hun tenker at å gjøre morkaken om til kapsler er en greie hun vil teste, så har hun lov til det uten at andre skal åpne kjeften og ha en mening.
Jeg heier på henne OG andre mammaer som er mammaer på helt egne premisser. Jeg heier også på Sophie Elise fordi hun våger å si at hin vurderer noe som fremstår som uortodoks. Det et sikkert mange andre som tenker det samme som henne. Kvalifiserte «synsere» bør holde fred, og la disse mammaene bli trygg i sin egen mammarolle uten å behøve å bli overlesset av «forståsegpåere» som vet alt så utrolig mye bedre!
Jeg trodde ikke jeg var i faresonen for å merke de økonomiske svingningene, for jeg tjener egntlig greit i jobben min, men jeg må innrømme at jeg kjenner det godt på lommeboka. Jeg kan ikke lengre være impulsiv og shoppe ukritisk, jeg må planlegge økonomien på kort og lang sikt. De siste månedene har jeg gått i minus, og det har gjort et solid innhugg i bufferkontoen som jeg har spart opp over flere år. Det er heftig å være den eneste voksne med ansvar for all økonomi i familien. Det blir definitivt ingen fete gaver til ungene under treet i år, med mindre det dukker opp arv fra en rik onkel i Amerika.
Jeg prøver å ha full kontroll over økonomien, men det dukker opp uforutsette regninger fra sidelinjen rett som det er. Det er dyrt å leve!
En ny æra startet da jeg bestemte meg for å bare handle mat- og dagligvarer kun en gang i uka. Resultatet etter 6 uker overrasket meg ganske mye, for jeg har spart masse på å innføre ordningen. Vi har altså kjøpt melk, brød, pålegg, grønnsaker, middager, frukt, godis, sanitær-produkter og ikke minst godteri for 1100 kr i uken. Det betyr at et budsjett på 4.500 kr er realistisk for 2-3 personer for å spise sunt og godt, og bli god og mett i en måned. Vi har spist alt fra A til Å. Variert og sunt kosthold som har variert fra kjøttkaker til fisk, for så å ha grandis og taco.
Med ordningen reduserte jeg kostnadene med ca. 2000 kr i måneden. Ikke rart jeg klapper meg selv på skuldra, for det viser at det var et overforbruk hos oss. Akkurat nå er mat- og innkjøps planer et must , for flere andre kostnader har vokst betraktelig, og enda fler regninger banker på døra fremover. Derfor blir det en vinn-vinn -vinn situasjon på mange måter. Jeg sparer penger, tid, frustrasjon og reduserer mat-svinnet. For å ikke snakke om hvor mange kalorier jeg slipper ved å unngå å gå på butikken å kjøpe unødvendig digg fordi jeg er fysen på noe godt.
Men nå er det en endring i luften. Kostnadene stiger i jevnt tempo, og det betyr at det ikke er mye igjen til kos og moro. Det ville vært mye bedre å delt kostnadene med en annen voksen. Nesten så jeg burde vurdere å få meg en mann eller leieboer. Ved nærmere ettertanke tror jeg et bofellesskap er å foretrekke.
Det stormer hardt rundt Erna akkurat nå, og jeg kjenner medynk med henne for det hun går gjennom, forutsatt at hun ikke visste noe. Hun står for spott og spe, og får hele sin integritet rasert fordi hennes mann har valgt å gjøre som han lyster, uavhengig om han satte hennes navn og rykte på spill, og ikke minst hennes politiske karriere. Erna er tvunget til å ta skittentøyvasken i full offentlighet. Mannen hennes kastet henne under en buss som kom i mot i høy hastighet, men hun står opp for seg selv og forsvarer at dette ikke er hennes handlinger. Avkledd og hudløs har hun stått opp for seg selv, og bedyret sin uskyld. Sagt at hun har fortalt mannen sin om hvilke føringer som gjelder for kjøp og salg av aksjer for mannen til en statsminister, likevel har han underkjent betydningen av dette og fortsatt å trade.
Høyre har lagt ut en tidslinje over behandling av saken, og der uttrykte Erna følgende: “Alle kan vi selvfølgelig bli blendet av den tilliten vi naturlig har til mennesker vi er glade i, men min klare oppfatning var hele tiden at Sindre forstod utmerket godt at han ikke kunne handle aksjer som før, og hvorfor han ikke kunne gjøre det.”
Blendet av tillit, skrev Erna. Hvor mange av oss har ikke som har vært der? Blendet av tillit til den ene som man stoler på? Stoler på at den bare vil oss vel?
Vi sier det så flott at uten gjensidig tillit i et parforhold, vil alt forvittre og dø ut, og man må la forholdet vokse på tillit om det skal bli livskraftig. Altså tillit til sin partner. Erna hadde tillit til sin mann, men han hadde ikke ryggen hennes. Når hun lente seg bakover i god tro havnet hun i fritt fall. Tillit er nemlig noe statsrådene i Norge ikke kan tillate seg å ha. De skal ikke stole på sine partnere. Det virker hvertfall slik når man leser nyhetene.
Erna får ikke lov å ha tillit til mannen sin, og om hun hadde det, burde hun likevel forstått at noe var galt, og slutte med det tillits-tullet! Hun burde ha undersøkt nærmere. Slik fremstiller media andre politikeres selvrettferdigende dom. Noen hevder også rigid at Erna VISSTE, eller i beste fall burde ha visst at hun ble lurt!
Jeg spør meg selv om man kunne forlange at fordi man sitter i regjering, så skal man kontrollere alt partneren gjør? Skal man straffes for hva partneren gjør i yrkessammenheng? Med hvilken rett kan man kreve det? Enhver er ansvarlig for egne handlinger, men det gjelder ikke stortingsrepresentanter. De er ansvarlig for sin partners handlinger? Ansvarlig for andres lovbrudd bare fordi man har stått sammen og lovet i gode og onde dager?
Hvor mange har ikke opplevd det ultimate sviket fra sin bedre halvdel? Enten det har vært økonomisk utroskap, tilbakeholding av viktig informasjon, løgner eller kjærlighetsdrama? Hvor mange har ikke opplevd følelsen av å stå helt avkledd for alle i samfunnet, føle seg liten og dum fordi man har vist den man valgte å dele livet med tillit? Hvor mange har ikke stått der med skammen over ha vært tillitsfull og derfor blitt lurt trill rundt?
Det rare er at alle andre synes å ha visst HELE tiden, men ingen har tatt seg bryet med å si noe til den ene som kunne hatt behov for denne informasjonen. For når kjærligheten rår, ser man alt ut fra de beste hensikter, og da oppdager man kanskje ikke det som skjer rett under nesen på seg, Man er blindet av sine egne mentale illusjoner.
Jeg har stått som Erna nå gjør, dog i mye mindre skala. Stått der og følt at jeg var til spott og spe, og hørt andre hviske at jeg var et godtroende fjols! Den skal ha sterk rygg, den som står slik hun gjør. Hun er sterk når hun står rakrygget i halve Norges fordømmelse over at hun ikke har oppdaget aksjehandelen før, hun står rakrygget med skammen over at hennes mann valgte å handle mot bedre vitende og att på til står hun rakrygget og forteller om sviket hun er utsatt for fra den ene som virkelig burde ha vært 100% i hennes hjørne.
Havner jeg i kamp velger jeg meg Erna i mitt hjørne. Det er dame som virkelig har integritet og styrke også når det stormer rundt henne. Selv om hun slet med å tøyle følelsene sinepå pressekongferansen, stod hun fjellstøtt, så om jeg kan velge meg noen, velger jeg meg Erna!
Jeg har nok tenkt det av og til, det skal jeg ikke nekte for. Tenkt at ikke alle skulle oppdratt barn, og at enkelte foreldre kunne hatt godt av å få litt foreldreveiledning. Kanskje ikke så mye, men 24/7 i sånn 365 dagers syklus. Jeg har jo det. Særlig når man sitter å hører på foreldre som mener at deres barn aldri oppfører seg som drittunger, det er det bare andres unger som gjør! Men en ting er å tenke sånn i affekt, en annen ting er å faktisk mene det.
Her i vår leste jeg en artikkel i Bergens Avis. Det kommer altså mye forunderlig fra Bergen, det skal sies, men denne tok kaka. Det var så sært, at jeg fortsatt går rundt å grunner på den. Artikkelen var vel snarere et debatt-innlegg skrevet av en spennende herremann, filosof Henning Jon Grini, og handlet om at skolen bør overta ansvaret for oppdragelse av våre barn.
I følge Grini, er det greit at vi produserer egne barn, men vi skal ikke ta ansvar for oppdragelsen. Det er et altfor alvorlig område å overlate til de foresatte alene. Det bør bli et offentlig anliggende. Slik samfunnet er lagt opp mener han det er for vanskelig for den gjengse foreldre å håndtere hverdagen, samtidig som man oppdrar et barn. Barnet er for verdifullt til å overlates i foreldrenes makt alene. “Jeg mener derfor at skolene bør ha en sterkere rolle i oppdragelsen av de høyt skattede barn våre.” Jeg var vel neppe den eneste som satte kaffen i halsen da jeg leste dette? Ikke for det, jeg kan si meg enig i at vi sikkert har mye å gå på med hensyn til tilrettelegging for foreldrerollen i samfunnet, men at oppdragelsen skal være et offentlig anliggende er drøyt selv i min målestokk. Jeg gir han dog kred for å ta til ordet for at man kan redusere arbeidstiden, men skal det gjelde bare de som har barn? Hva med samfunnets behov for produksjon av flere årsverk? Hva med yrkesgrupper hvor det er mangel på arbeidskraft, hvordan vil det slå ut her?
Så skal vi altså outsource barneoppdragelsen. Foreldre skal ikke lengre gis tilliten til at de evner å oppdra sine egne barn uten overordnede retningslinjer fra noen. Og hvem skal denne noen være? Det blir vel at kommunene legger oppgaven ut på anbud, og så blir det et offentlig privat samarbeid. Skal foreldrene få lønn for oppdrager-jobben da?
I debatt-innlegget argumenterer han videre: “Det er andre grunner til at skolen bør komme sterkere på banen. Foreldre kan ha en del fastlåste holdninger og fordommer som har gått i arv, mens skolen tilbyr en mer verdinøytral arena.” Det skremmer meg at en filosofiprofessor virkelig mener at barna våre skal oppdras ut fra en mer verdinøytral arena. Videre skriver han: “Når ikke barna få grunnleggende verdier så tidlig som mulig, er nok det en sterk medvirkende årsak til volden vi ser i skolen i dag.”
Mente han ikke at det skulle være verdinøytralt? Og igjen, hvem skal bestemme hvilke grunnleggende verdier som er de viktigste?
Dette står for meg som et ønske om streng konformitet fra småbarnsalderen av, vi skal alle være mest mulig like. Men hva med mangfoldet da? Vil det ikke bli enda fler som havner utenfor A4 arkets rigide grenser? En ting er at vi da slipper å ta hensyn til alle forskjellene i samfunnet, men hvordan skal vi da skal få noen av disse til å tenke utenfor arket? Være kreative og innovative, og rett og slett stå for samfunnets nyvinninger på sikt? Skal de kanskje masjere i takt og ha på seg uniformer? Ja, skoleuniformer mener jeg?
Nesten så man kan lure på om det ligger en aldri så liten tanke om ideoligi bak denne tankerekken til Grini?
Nei, dette tror jeg ikke på! Skal vi kunne få et bedre verdigrunnlag, må vi begynne med oss selv. Vi foreldre må ta noen grunnleggende veivalg. Skal vi ha barn, må vi være tilstede i deres liv, på deres premisser. Vi må legge bort nettbrett, telefoner og andre duppeditter som stjeler oppmerksomheten fra barna våre, og ta del i deres liv. Rettlede og veillede når ting skjer, og ikke komme halsende på hælene inn i situasjonen med nesa ned i telefonen. Jeg tror langt på vei det er DET det handler om. Mangel på tydelige voksenroller i samfunnet. For med tydelige voksenroller som evner å vise at man kan respektere og akseptere andres ulikheter, og være enig om at man er uenig, så vil dette skape et verdigrunnlag hos barna som langt på vei kan bøte på mye av den problematiske adferden vi ser i samfunnet i dag.
Det var en reportasje i lokalavisen ble det skrevet om noen som hadde avdekket prostitusjonsvirksomhet i sin utleie-leilighet. Huseier kontaktet politiet som ikke kunne gjøre noe siden det ikke er ulovlig å selge sex i Norge. Utleier har derimot ikke lov å leie ut bolig dersom han visste om virksomheten, og måtte be leietaker om å forlate. Damen dro uten protester, men hva dro hun egentlig til?
I Norge er det som kjent ikke lov å kjøpe sex. Kjøp av seksuelle tjenester straffes med bøter og fengsel opptil 1 år. Paradokset blir da at det er legitimt å selge sex. Jeg skal ikke argumentere på jussen rundt dette, konstaterer bare at det er sånn. Likevel er det en litt sær problemstilling. Du har lov å være selger, men ikke kjøper..
Temaet kjøp og salg av sex er vanskelig på både etisk og moralsk grunnlag.
Den første tanken som slår meg er faren for trafficking. “Trafficking” er et uttrykk som opprinnelig betegner salg og frakt av illegale varer. Det dreier seg som regel om narkotika- eller våpenhandel til ulike formål. De senere årene har imidlertid begrepet i stigende grad blitt brukt for å beskrive salg av kvinner og barn til seksuell utnyttelse både internt i land eller over landegrenser. Minstemme.no
Altfor ofte er det ofre for menneskehandel som står frem og forteller om en tragisk skjebne der de har blitt tvunget til prostitusjon. De har vært utsatt for gjentatte overgrep, og gjerne utviklet et avhengighetsforhold til sine «eiere». De blir aldri gjeldsfri, og kommer seg ikke ut av situasjonen uten hjelp. Det er for det meste kvinner som blir utsatt for dette, men også menn. Disse er i utgangspunktet fattige og befinner seg i en sårbar livssituasjon. Det er også prostituerte, kvinner som menn, som lever i en sårbar livssituasjon som igjen gjør at de må prostituere seg, uten at de er offer for trafficking. Det er ikke fordi de ønsker det, men det er den eneste utveien de føler de har. De har ikke andre muligheter enn å selge kroppen sin.
Så lenge noen vil kjøpe sex, bidrar de til at det fortsetter å være et marked for å utnytte disse menneskene. Dette alene gir grunn til å bekjempe prostitusjon! Det omtales som verdens eldste yrke, men fagforeningen deres har ikke klart å jobbe frem trygge og stabile arbeidsforhold. Jeg tenker forbundene har sovet i timene der!
Det er ikke bare ofre som prostituerer seg. Endel unge kvinner har uttalt anonymt at de selger sex for å finansierer studier eller en livsstil de ellers aldri ville hatt råd til. De har tatt et bevisst valg om livsstil. De hevder å ha analysert faren for å bli utsatt for uønsket adferd i form av vold og rus. Likevel stiller jeg spørsmål om de virkelig har forstått mulige konsekvensens av dette? Det som kanskje bekymrer meg litt rundt dette er at flere av disse som står frem, forteller om en glamorøs og rosenrød tilværelse med eksklusive kunder og en sugardaddy i bakhånd. Klart det blir en fristende tilværelse for yngre generasjoner når det fremstilles slik. Skikkelig Pretty woman-aktig, et skikkelig eventyr.
Hva hvis de møter noen som er ruset og utsettes for vold og mishandling? Hva med mulige smittsomme sykdommer? Og hva skjer med disse unge damenes følelsesliv etterhvert som tiden går? Jeg tror ikke det er så mye eventyr og glamour, men at man heller kan få et avstumpet forhold til følelser og ekte relasjoner.
Der ER dog noen scenario som jeg kunne tenkt meg at kjøp og salg av sex kanskje kunne vært lov..
I dagens samfunn er det mange godt voksne som aldri har vært intim med en partner. Savnet etter menneskelig fysisk kontakt, kan både være sårt og hemmende for noen. Likevel kan de ikke kjøpe seg den nærheten de trenger. Intimiteten og nærheten som man savner neppe vil bli dekket ved å kjøpe sex.
Det har vært diskutert om man skulle legalisere kjøp av sex for handikappede, men jeg tror ikke det løser behov for sex for denne gruppen. Det må heller fokuseres på rådgivning om hvordan man kan ha et sexliv ut fra de forskjellige utfordringene som er tilstede. Jeg tror det er vanskelig å ta opp dette temaet, og mange kvier seg og velger heller «profesjonelle». Vi er så utrolig liberale på mange områder og aksepterer forskjeller, men å sette ord på hvorfor det er vanskelig med sex når man har en utfordring i livet, nei det er nesten tabu!
Man kan kanskje kjøpe seg sex. Få stilt et begjær der og da, få et øyeblikks nytelse, men hva med den som selger kroppen sin? Hva sitter den igjen med? I ytterste konsekvens ingenting, bare risiko for å bli utsatt for sykdommer, vold og overgrep.
Nei, jeg endrer neppe standpunkt med det første. Sex bør ikke være salgsvare. Det må fortsette å være det vakreste mellom to mennesker som er glade i hverandre. Noe annet har jeg ikke troa på!
Stort sett er jeg for sisterhood og heier på at vi jenter skal spille på lag, og styrke hverandre. Vi skal kjempe i fellesskap for de rettighetene vi ikke har på lik linje med menn, men da syns jeg også vi må våge å se på medaljens bakside. Likevel hender det at jeg rynker litt på nesen og synes det blir litt mye dill med disse sisterhood greiene.
Jeg leste i KK at Iselin Guttormsen mener kvinner mener må gjennom mye knyttet til graviditet og fødsel og at de får for lite kred for å føde. «Vi lever i dette samfunnet med dette skjønnhetspresset som gjør at du som mamma sitter og skammer deg over egen kropp,» fortsetter Guttormsen og legger til at det er for mye press på nybakte mammaer.
Jeg leste artikkelen en gang, så en gang til, for hva er det egentlig Guttormsen skal frem til? Mener hun at SoMe lager for stort press? Er det mediene? Er det influensere? Eller er det rett og slett vi kvinner selv som kreerer slike forventninger til den fødende kvinnen?
Kvinnekroppen er laget for å gi liv. Den er skapt for å bære et levende vesen under hjertet i ni måneder for å så føde dette nye mennesket til verden. Kroppen er konstruert for å tåle et svangerskap og en fødsel uten særlig hjelp, og i gamle dager det var vanlig å føde med bare en klok kone hjemme alene. Heldigvis har verden utviklet seg, og de fleste kvinner har nå tilbud fra fødselsklinikker som kan gi medisinsk hjelp når det er behov for det.
At det sosiale livet endrer seg, er jo en selvfølge. Hvor merkelig hadde det ikke vært å dra med seg en baby på vinkveld med venninnene eller på spahelg? Å få barn må nødvendigvis endre noe i det sosiale samspillet. Barnet må være i sentrum i flere år, men det er jo ikke bare hos mor, men hos far også. Han må også gjennom en mental prosess for å knytte seg til et nytt lite menneske. Kanskje føler han seg litt fremmed i svangerskapet der mor og barn sees på som ett, og han er outsideren?
Men det er når Guttormsen forteller at «Vi lever i dette samfunnet med dette skjønnhetspresset som gjør at du som mamma sitter og skammer deg over egen kropp» at jeg blir oppriktig trist.
Igjen, hvem skaper dette skjønnhetpresset? Det skapes ikke hos jordmor eller på fødeklinikken. Jo!! Det skapes av kvinner selv! Det er influensere som Guttormsen som sier kvinner må få mer kred fordi de må stå i alt dette presset som er med på å skape det!
Guttormsen er 36 år, og snakker om det konstante presset mødre utsettes for, uten å formidle det eneste budskapet hun burde formidlet. Nemlig at enhver nybakt mor bør gi blankt faen i hva media, influensere, venninner, familie eller svigermor måtte mene, og drite i alt annet enn å bli kjent med den nye verdensborgeren og ikke minst bli kjent med den nye kroppen sin! Nyte tiden å være familie.
De som bør få kred, er nybakte mødre som gir seg katta i hva alle andre mener hun skulle gjort! De som skjønner at tiden etter en fødsel skal brukes til å kose seg og slappe av med beibien, for den tiden går fort og de får den aldri tilbake. Gi kred til de nybakte mødrene som har bein nok i nesa til å leve med en ekstra valk, og som trykker hver eneste tigerstripe til seg og tenker at den har de fått fordi de skal forsvare den lille forsvarsløse skapningen mot alt som kan true. Som en tiger-mamma!
Jeg har fått fem barn, og hadde ikke noe behov for kred for å ha gått gjennom fødslene. Nå er jo riktig nok siste 15 år siden, så det er nok annerledes nå. Men jeg hadde vært glad for kred for å ha fått fem relativt fornuftige barn som har skikket seg vel så langt i livet, og da ville jeg blitt mjuk om hjertet umiddelbart.
Men å fremheve at kvinner trenger kred for å føde? Nei, det blir for dillete for meg!
Nå er det ikke lengre ferie, bare en vanlig søndag. Helga så langt har vært helt nydelig, akkurat sånn som jeg liker best. Jeg har fått slappet av, og puslet hjemme i ro og mak! Det beste er at jeg har to gode venner som kom innom for å gi livreddende førstehjelp til hagen. Det er jo helt magisk med slike venner. I tillegg fikk jeg et anfall av galskap nå på morgenen, så jeg fikk vasket litt hus før jeg begynner på jobb igjen. Nå er jeg klar til dyst. Arbeidsdagene kan bare begynne!
Det er dramatisk å se hvor store ødeleggelser Hans har forårsaket sørpå, så det er med litt bismak jeg skryter over det nydelige været vi har hatt fra vi kom hjem fra ferie. Likevel kan jeg ikke nekte for at lange dovne sommerdager i sola har gitt masse energi. I fjor hadde vi kanskje 10 dager sol hele ferien, og i år har vi nesten bare hatt like mange gråværs-dager.
Jeg brukte den første stunda i dag på nyhetskanalen da jeg våknet. Der var det et intervju med en klimaforsker som snakket om at Hans skyldes menneskeskapte klimaendringer. Det var interessant å høre hans fremstilling, og jeg tror også på de vitenskaplige fakta som understøtter at dette er menneskeskapt. Like etter ble elektrifisering av Melkøya tatt opp. Melkøya er det tredje største anlegget når man ser på enkeltutslipp. Jeg lurer på hvem som er på første og andreplass, og hvorfor vi ikke reduserer utslippene på disse først? Hvorfor akkurat i Nord-Norge hvor det er kaldest?
På energi og klima sine sider står det: Innen oppvarming økte utslippene med 12 prosent. De høye strømprisene i Sør-Norge førte til mer fyring med propan og ved for å varme opp bygg, melder SSB.
Hvordan vil det da bli med utslippene ved elektrifisering av Melkøya hvis prisene på strøm her nord øker dramatisk fordi det blir for stor etterspørsel på elektrisitet? Det er et tøft klima her nord, og vi må varme opp boliger og bygninger i større grad enn sørpå, og flere måneder i året. Det gjelder både vinter og sommer. Hvis vi benytter ved, propan og oljefyring, hvor stor blir gevinsten med elektrifisering da?
Jeg er forståelig nok motstander til forslaget fra Støre, og synes det er altfor dårlig utredet pr nå. I tillegg påvirker det min privatøkonomi i så stor grad, uten at det synes å bekymre Støre det ringeste. Det gjør at jeg synes Støre er en arrogant faen, men det gir han neppe dårlig nattesøvn av den grunn.
Nei, denne søndagen orker jeg ikke bruke mer energi på slik kjedelig tankespinn. Jeg går heller tilbake til å nyte øyeblikket og de siste timene for det er tilbake til striskjorta og havrelefsa. Hverdagen innhenter meg straks uansett!
