Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Ja, det skal altså ikke mye til før sjefsøkonom Kyrre M. Knudsen drar frem sjokk-ordet når han skal kommentere det som nå skjer. Kjerneinflasjonen har steget fra 2,8 til 3,4, og var mye mer enn forventet. I Avisa Nordland mener de at det i hovedsak skyldes økning i prisene på strøm og matvarer.
Inflasjoner vedvarende vekst i det generelle prisnivået, og er det samme som et fall i verdien av penger. Det vil si at man får mindre varer og tjenester enn før for en bestemt pengesum.
Men jeg må innrømme at jeg lo godt da jeg leste følgende setning: «Særlig dette med matvarer er veldig overraskende, og det er mye høyere enn det Norges bank hadde ventet.»
Det er vel på tide disse økonomene tar seg en tur innom super’n nå og da, og ikke bare spiser på restauranter, for da ville de definitivt fått med seg at det er blitt vesentlig dyrere å leve i Norge. I tillegg har det vært fokusert på økende strøm- og matvarepriser lenge, så at dette skal komme som et sjokk på økonomene, burde komme som et sjokk på meg, for det er jo dette de får betalt for å analysere. Men jeg måtte bare le. Jeg må vel bare si at det helt ærlig ikke overrasket meg med inflasjonen, for jeg har tross alt vært i butikken nå og da, og registrerer at alt er blitt dyrere, og det tror en hvilken som helst som står for familiens innkjøp er enig i. Vi som handler inn til hjemmene har altså mer økonomis sans enn sjefs økonomene 😂
Gratulerer med dagen alle flotte kvinner. I dag er det vår dag til å markere kvinners kampsaker og rettigheter, både hjemme og internasjonalt.
Vi har kjempet frem kvinners rettigheter over mange år, og det er så mye som langt på vei er oppnådd, men fortsatt har vi mange kampsaker igjen å kjempe.
Vi må fortsette å jobbe mot seksuelle overgrep og vold. Hvert 4. drap som begås i Norge er partnerdrap, og siden år 2000 er 192 kvinner og 28 menn drept i partnerdrap i følge VG. Dette er et enda større problem internasjonalt, hvor kvinners verdi er lav eller fraværende, og æresdrap er en mer eller mindre akseptert reaksjon mot kvinner som tar egne valg mot familiens vilje. Det kan vi vel ikke sitte stille å se på bare fordi det ikke rammer oss?
Det må forskes mer på kvinnehelse. Vi kan ikke fortsette å akseptere at alvorlige helseproblemer som typisk rammer kvinner ikke skal forskes på, og det betyr forskningsmidler til dette må prioriteres. Det må også forskes på litt mer trivielle helsetilstander som rammer kvinner, slik at hverdagen kan bli bedre for de kvinnene som rammes.
Lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn er ennå en reell kampsak. Fortsatt er det slik at mange kvinner har lavere lønn enn menn i lik stilling. Kvinner må selv bli bedre på å forstå sin verdi som arbeidstaker, og kreve mer lønn.
I lys av alt som skjer over i Uniten, drukner kvinnenes kamp for retten til selvbestemt abort. Det er viktig å støtte våre medsøstre som ikke blir hørt. Her har MENN fortrinnsvis innført at abort er ulovlig, og jeg har dratt noen slutninger mot serien Handmaids tail.. Anyways, vi kan ikke sitte hoderystende hjemme i vår egen stue å se på at dette skjer uten å gjøre noe.
Vi kvinner må selv senke forventningene til hva vi skal få utrettet i sårbare faser av livet. Altfor lenge har vi latt oss fange i egne forventninger til alt vi må innfri på. Vi må ta frem evnen til å gi litt faen og gi slipp på stresset med å være et supermenneske som sjonglerer mellom yrkesliv, familieliv, husarbeid, kjøpepress, livsstils press og det vi tror andre måler oss etter. Vi må bli lykkelig i kraft av oss selv, og gi slipp på alt som gjør at vi løper i et hamster hjul, uten å skjønne at det er selve livet vi forsøker å løpe fra.
Derfor oppfordrer jeg alle medsøstre som ikke har planer om å bruke dagen til å storme barrikadene, til å tenke gjennom hva som skal til for at DU skal bli lykkelig, og gi slipp på det som stresser deg unødig og gir deg en vanskeligere hverdag.
God kampdag alle fantastiske kvinner, og la oss gå sammen under parolen « Ja til Sisterhood og et lykkelig liv!»
En hel helg har jeg sittet klistret foran TV. Helga som jeg skulle bruke til all mulig gøy, fikk ikke begynt før alvoret var over meg. Etter å ha fått med meg møtet i det hvite hus, skjønte jeg at helga mi måtte vies til å følge med på det som skjer nå, og jeg skal innrømme at jeg som vanligvis plystrer bort dommedagsprofetier, begynner å vente fremtiden med en viss skepsis.
Hvis jeg skal oppsummere møtet i det hvite hus med egne ord, vil jeg kalle det for et shit show uten sidestykke. Det møtet der var regissert og konstruert av USA’s Pompel og Pilt, altså Donald Trump og JD Vance. De burde vel også gå under kallenavnene Dum og Dummere.
Helt åpenbart at de to tegneseriefigurene skulle markere seg, og har sine egne meninger om hvordan det står til i Ukraina, men da Vance fortalte at de som har vært i Ukraina bare har fått dra på propaganda tur, så jeg rødt. Her har vi et folk som har vært i krig i tre år, og som opplever angrep etter angrep mot landet sitt. Folk har måtte rømme, venner og familie har gått tapt, men de fortsetter å kjempe. Kjempe for landet sitt og ikke minst retten til å være et fritt og selvstyrt land. Hva er mer ærefullt enn det?
Hva pokker vet vel Vance om det? Han sa han hadde sett det, men han har ikke vært der. Seriøst! Det blir som alle de som påstår utryddelsen av jødene under andre verdenskrig ikke fant sted, fordi de ikke har sett det. Jeg blir flau på amerikanernes vegne. Er de så ufattelig ignorante og historieløse?
Hele møtet var en fiasko. På alle slike møter er tema som skal belyses avtalt og godkjent på forhånd. Helt åpenbart at de to amerikanske tullingene hadde en ukjent agenda, hvis ikke så er de så uforutsigbare og ustabile at de ikke burde sitte med makten i en av verdens største atommakter. Just saying.
Mange land gir økonomisk og materiell hjelp til Ukraina, og de to klovnene i det hvite hus ønsket mer takknemlighet for de mener de er så gavmilde givere. Rein løgn! Det er Litauen som gir mest pr. innbygger. Ikke USA eller Norge for den del.
Et annet poeng er at Ukraina har fått utrangert krigsmateriell som givetlsndene slipper å ta kostnaden for å destruere. Hvor teit er ikke det å regne dette som gave av verdi når det likevel skulle vært destruert men man slipper kostnaden for det?
Etter et møte hvor Donal Trump og JD Vance fremsto som to bøller tror jeg ikke lengre på deres gode intensjoner. Jeg tror ikke lengre vi kan overlate styringen av USA til to slike ignorante og historieløse skikkelser, men det er ikke opp til meg å avgjøre. Det er opp til de amerikanske folk. Om jeg tror de er sitt ansvar bevisst? Nei, det vet jeg ikke, men jeg håper og tror at om ikke de to klovnene eier gangsyn, så er det fortsatt mange andre i USA som fortsatt eier empati og evner å se mer enn sin egen navle!
Jeg tar buss til og fra jobb når jeg kan. Ja, også når jeg må, fordi jeg har bruks forbud på bilen. Da tar jeg buss. Jeg er mindre glad i buss når det er kaldt ute. Siden det er elektriske busser trenger de mer lading i kulda, og da er de alltid sein. I dag var bussen 20 minutter forsinket, det var -7 grader, målt til -14 effektive! At jeg da går i uforede tursko gjorde ikke saken noe bedre. Jeg var blåfrossen da bussen kom, og ville bare hjem. Selvsagt var bussen stappfull fordi den nå måtte dekke to avganger. Jeg vurderte et tidels sekund å ta neste buss, men det var for kaldt! Heldige meg fant sitte plass ved ei ung jente.
På tur hjem la jeg merke til noe rart. Det har jo vært skrevet en del om ufordragelige unge som tar opp to seter, ett til seg og ett til sekker, og som ikke flytter sekkene så andre får sitte, men på denne bussen hadde alle unge satt seg innerst på setet, med sekken på fanget. Bussen ble fylt opp, og det var flere godt voksne som fikk sitteplass ved disse unge. Da vi var kommet halvveis begynte det å gå av folk på bussen, og det var masse unge som gikk av. Da ble jeg obs på noe merkelig. De voksne reiste seg for å slippe ungdommene av, men når de satte seg igjen, satte de vesker og sekker i setet innerst, og seg selv ytterst. Det var ikke snakk om å gi plass til andre.
Jeg vet ikke om dette bare var tilfeldig denne gang, men det var litt rart å se så høflige ungdommene var, og hvor egoistiske de voksne opptrådte. Jeg tenker det er urettferdig å henge ut ungdommer som store egoister, for de voksne er vel ikke skiten bedre!
Her i Salten har det versert en sak der en bestemor har tatt bladet fra munnen, og fortalt om sin opplevelse av barnevern, BUP og PPT, i forbindelse med en overgrepssak som endte opp med omsorgsovertakelse av barnet. Barnet ble overlatt til den angivelige overgriperen, og det medførte fortvilelse og harme hos bestemoren, og hun gikk på bastionen (SoMe) for å få nok blest om saken og barnebarnet trygt hjem igjen. Før hun kom så langt kom anmeldelsen. Hun er nå tiltalt for å dele intime detaljer om sitt barnebarn og for hensynsløs atferd.
I utgangspunktet bruker jeg ikke engasjere meg i slike saker, for som oftest får man bare «jeg mener..» argumenter, og da blir det vanskelig å tro noen av partene, men denne saken er litt annerledes. Det er nemlig tatt lydopptak av møtene mellom barnet og barnevernet, og barnet og BUP, for å dokumentere saken. Etter å ha hørt disse opptakene som er lagt ut, kan jeg ikke for mitt bare liv forstå hvordan dette barnet havnet der hun er i dag? Hvordan kunne barnevernet konkludere som de har gjort?
Bestemoren valgte i fortvilelse å gå ut offentlig med opptakene, og navngi de ansatte som deltok i samtalene. Ene ansatte hos barnevernet fikk så mye tyn at hun gikk ut offentlig hun også, der hun sa AND I QUOTE : «Det var helt forferdelig. Det føltes invaderende. Som et overgrep» Det var et helt sykt sitat i lys av hva denne saken handler om?
Til slutt ble bestemoren anmeldt. Anmeldelsen ble i første runde henlagt, men så begynte NRK å stille spørsmål om ikke barneverns ansatte burde vernes, og da tok politiet ut tiltale mot bestemoren. Saken er berammet fra 24. til 28. mars og omfatter nå seks fornærmede. Tre fra offentlige etater, to pårørende og barnet selv. En merkelig avgjørelse ut fra det kjennskap jeg har til saken. Rart at NRK overhode ikke vurderte om det var en god grunn til at bestemoren gikk ut med saken, men beviser på det ville de ikke ha.
Jeg har stor tro for at de aller fleste innen offentlige hjelpeinstanser gjør en god og grundig jobb, men noen ganger går det feil. Noen ganger blir de rundlurt! Det er flere saker hvor det kan virke som det har gått prestisje i få en gitt utgang på saken, og dette virker unektelig som en slik sak. Er det ikke feilbehandling, ville jeg trodd at de stod fjellstøtt i sine avgjørelser og lot den gå sin gang.
Vi er mange som består av bestemorens heia-gjeng, og en av støttespillerne ble sågar også anmeldt for å ha støttet bestemoren offentlig. Den saken ble riktignok henlagt umiddelbart. Hvorfor er de så hissig på grøten?
Bestemoren sloss for tiden sin livs kamp, og hun gir seg ikke. Hun sloss ikke for seg selv, men for rettferdigheten til sitt lille barnebarn. Det er en urettferdig maktfordeling i denne saken, og den nærmeste måten å beskrive dette på er David mot Goliat, og jeg heier på bestemoren som ikke kvier seg for å tale Roma midt imot.
Da har vi startet på 2025, og det ble en koselig start med feiring av hele storfamilien som var i Bodø. Vi hadde et koselig og lekkert måltid, hadde pakke-leken og quiz. Det var et forrykende vær ute, så undertegnede så noen raketter fra vinduet. Det holdt i massevis, for jeg er ikke noen tilhenger av fyrverkeri.
Da var det blanke ark og fargestifter til, da.. Bare å starte året på best mulig måte, og det har vi gjort. Sovet lenge, bare spist godis og sett på TV. Ikke en av oss har nevnt et ord om en ny og bedre livsstil, og jeg kommer definitivt ikke til å nevne det, for jeg har det altfor behagelig her jeg sitter. I morgen er det arbeidsdag og det hadde vært deilig å startet med litt rolig, men regner med det blir full rock hele dagen.
Lille storebror skal dra hjem i dag, og det er én ting som er godt med det. Da blir det plass i kjøleskapet igjen, for jeg har til hensikt å sende med han masse mat, for jeg har som vanlig kjøpt inn mat for en hel armada! Kronisk bekymret for at det skal bli for lite mat, akkurat som det er et problem med masse matbutikker rundt ethvert hjørne. Uansett, bedre å sende mat hjem med han, enn at det skal bli dårlig her fordi vi ikke klarer å spise det opp!
Akkurat det med mat svinn er noe av det kjipeste jeg vet. Jeg tenker at ved å kjøpe i overflod er man grådig og man tenker ikke bærekraft. Hverken økonomisk, solidarisk eller ut fra et miljøperspektiv. Flaut med overflod når mat vet at det er mennesker som ikke kan kjøpe det basale man trenger. Enda mer pinlig av hensyn til matmangelen i den 3. verden. Huff, jeg er så skyldig at det halve kunne vært nok, men skal gjøre bedre fremover. Nytt år, nye muligheter til å gjøre det jeg preker!
Vesla begynner å bli voksen for alvor. Hun ser Ringenes herre sammen med oss, og det har hun aldri giddet før. I tillegg er hun faktisk oppslukt av filmen! Denne jula har hun deltatt på en del av min og Lille Storebrors film maraton, så det har vært en lovende utvikling i hennes dannelsesreise.
Jaja, siste dag av ferien min, og her sitter jeg i jule pysjen for siste gang. I så fall denne sesongen. Det er bare å nyte som best man kan, for i morgen er det tilbake til strie skjorta og havre lefsa!
Den siste tiden har jeg frekventert TikTok, og laget litt innhold der med Vesla. Jeg vet ikke ennå helt hva jeg synes om plattformen, og er heller ikke helt sikker på om den er til noe positivt. Jeg har nemlig funnet live streamene, og fy flate der er det mye grums! Det rare er at jeg synes de på min alder +/- er de som har den dårligste oppførselen på nettet, ikke ungdommene. Ungdommene kan være mer bastante og lite nyanserte, men de er for det meste høflige!
De livene jeg har sett litt på, er liver med godt voksne mennesker. Noen er tidvis så fulle og rusa at man knapt skjønner hva de sier, det krangles om alt fra A til Å, og det slenges ut trusler om å røpe privat informasjon om brukerne til publikum. Alt fra fullt navn og privatadresse. Noen har opplevd å få anonyme henvendelser tilsendt familie eller arbeidsgiver. Andre har tatt kontakt med politi og helsevesen fordi de mener TikTokeren er rusa eller psykisk ustabil. Noen har også blitt meldt til barnevernet. Enkelte henvendelser kan jeg skjønne, hvis TikTokeren er skikkelig rusa og alene med omsorgen for barn, men andre ting er sånn at det bare er til å grøsse av. Det skal sies, jeg har aldri sett noe som har fått meg til å vurdere å gripe inn, så kanskje jeg ikke skjønner hvor ille det kan være.
For noen år siden ble også jeg meldt til barnevernet, da på grunn av at jeg skrev blogg om livet til meg og Vesla. Det var skikkelig ekkelt og utrolig slitsomt mens det stod på. Både jeg og Vesla (hver for oss) måtte inn til samtale, og da var jeg på nippe til å droppe bloggen. Samtidig ble jeg oppriktig forbannet! Hvorfor skulle andre bestemme hva jeg kunne dele eller ikke dele på internett? Nå ble tilværelsen til Vesla, hjemmet og bloggen godkjent, så det ble med samtalene, men det var ikke gøy i hele tatt! Men klart, stikker man frem hodet slik jeg gjør, er det alltid en fare at noen finner det for godt å melde til barnevernet.
Jeg vet nok hvem som meldte dette også. Vedkommende sendte meg kritikk, og ba meg slutte å skrive fordi vedkommende mente jeg utleverte Vesla i en sånn grad at det kom til å bli belastende for henne senere i livet.
Vesla er snart 17 år, og hun har satt ned masse restriksjoner om hva jeg får dele og ikke dele om henne. De stundene når man som mamma føler seg rådvill og litt hudløs, de skal ikke deles. Det er våre private øyeblikk, og de er hellige, samtidig er det kanskje disse øyeblikkene jeg burde skrive om. De øyeblikkene som viser at livet er vanskelig av og til, men også vise at det finnes løsninger på alt, selv om det kan være både vanskelig og vondt å komme dit. Som foreldre er det mye mer læring og support å finne i det, fremfor en influenser som sier hva du skal eller ikke skal gjøre. Likevel er de taushetsbelagt fra min side.
Av og til når vi er i byen, møter vi noen som stopper opp og forteller at de følger oss på enten blogg eller TikTok, og andre ganger kan jeg høre noen kommentere at «der går mora til ho Vesla». Stort sett får det bare smilet frem hos meg, for fortsatt er det slik at det ikke sjenerer, og Vesla gir egentlig katta i det. Hun er ikke bekymret for å bli eksponert. Det gjør hun selv gjennom sang og dans hele tiden. Det er ofte heller jeg som «strekker henne opp» og sier hun deler for mye!
Vi fant vår måte å gjøre det på, og var enige i hvordan vi kan leve i det digitale universet, selv om det sikkert er nok av kritikere til det også, men jeg håpet aldri vi havnet i TikTok sirkuset med trusler av ymse slag. Jeg lar meg likevel fascinere av hva folk får seg til å gjøre for å få litt penger på vipps og ikke minst gaver fra følgerne, og der kommer det nok frem at jeg begynner å bli gammel i forhold til utviklingen. Det lever jeg fint med.
Første arbeidsdag i romjula, og mamma-politiet er klar! På’n igjen, akkurat som grevinnen og hovmesteren. Hvilke egoistiske og umenneskelige foreldre er det som sender barna sine i barnehagen når de selv har fri og er hjemme? Stakkars barn som lider av en slik alvorlig omsorgssvikt!
Diskusjonen er satt i gang igjen, og mamma-politiet retter atter en moralsk pekefinger mot de som ikke gjør det som er sosialt akseptabelt, altså har barna hjemme når de selv har fri. Her på bjerget skal ingen gå sine egne veier, vi går i flokk og tar de samme valgene, Gud nåde den som ikke følger stimen!
Da mine eldste var små, jobbet jeg full tid. Vi valgte å få fire barn på rekke og rad, derfor måtte det bli sånn. Det koster å ha barn. På den tiden jobbet jeg også i romjula, og ungene måtte stort sett i barnehagen. Gjett om de hadde det fint! De hadde på penklær og hadde god voksentetthet hele tiden. De led absolutt ingen nød. De gledet seg faktisk. Det var korte dager, og julestemning blant barna. Ingen av disse kjedet seg uten å ha noen å leke med, ingen som satt med nettbrett eller telefon for å ha noe å gjøre. De fikk være barn i fri lek sammen med andre barn.
Hos oss måtte det være sånn, men tro meg, jeg hadde gladelig latt ungene gå i barnehagen om jeg var hjemme en dag. Jeg hadde brukt dagen til å hente meg litt inn, for så å være opplagt til å være sammen med barna etterpå. Jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet et mikrosekund engang!
Det må bli slutt på det evige gnålet om hva andre skal gjøre på fridagene sine. Hva vet noen av oss om hva som skjer i hjemmene i jula? Kanskje har noen familiemedlemmer som er syke og som man ikke kan ha barn med til om man drar på besøk? Eller man selv har lagt inn et legebesøk som man helst vil ta uten å ha barna med seg? Eller man er dønn sliten etter krysspress mellom å dra på jobb, være foreldre og ordne til jul?
Det kan være mange grunner til at man velger som man gjør, men det spiller egentlig ingen rolle. Det har ikke andre noe med!!!
Så mamma-politi! Flekk romps deres ned fra deres høye hest, og gi pokker i å sitte på internett! Er dere så himla moralsk, så legg bort kritikken og bruk tiden deres på noe kvalitativt med barna deres heller. Dere har de jo hjemme, og tid til sånt å gjøre!
Hilsen tenårings mamma som gjør akkurat som hun vil med tida si, for håpefulle vil fortsatt være med venner fremfor med henne!
Kanskje ikke det man vil lese rett før jul, men en utrolig forbannet alenemamma, må få ut frustrasjon og raseri over det som er urettferdig, og et overformynderi av staten på en sånn måte at det bare ikke kan være lovlig. Dette kommer jeg til å kjempe mot med nebb og klør, for dette er ikke greit!!!
Kjære Hans Christian Holte NAV Sjef
La oss si at du bor med en venn i en bolig dere har kjøpt sammen. Avtaler er at dere er gjensidig forpliktet til å betale hver sin del av de løpende kostnadene. Så kommer den dagen da denne vennen ikke kan/vil betale. For å ikke miste hus og hjem legger du ut for kostnadene, men forventer da at du får igjen pengene. Det går en måned, og det går to måneder. Vennen betaler ikke, men du må fortsatt betale. Gjelda vennen din har til deg vokser. En dag finner vennen din ut at den vil ikke betale, og flytter ut. For enkelthets skyld sier vi at du har et krav på 100.000 kr, og du går til Namsmannen. «Jeg vil ha pengene mine!» sier du, og det er Namsmannen enig i at du bør få.
Men vennen din har ingen penger akkurat nå, så du må vente. Du lurer på hvor lenge, og namsmannen forsikrer at kravet ikke vil bli foreldet, og gjelda vil ikke slettes. Det eneste er at etter 18 år, hvis ikke gjelda er betalt innen den tid, vil pengene som blir betalt, tilfalle banken. « Banken?» spør du forvirret. «Ja!» sier Namsmannen. «Meningen var jo at pengene skulle tilfalt banken hvis vennen hadde betalt!» Du tenker litt, og argumenterer med at banken har jo fått det den skulle ha, for du betalte jo det som trengtes. Men Namsmannen står på sitt. Banken skal ha pengene!
Jeg regner med du ville klikket i vinkel av en slik beskjed? Det ville du aldri finne på å godta. Du vil ha pengene dine!!!
Akkurat sånn er det for meg også. Dere har sagt at pappa til barnet skal bistå med 3.500 kr hver måned til livsopphold, men pappa betaler ikke. Selvsagt kan ikke jeg si til barnet at det må vente med å få mat denne måneden, fordi jeg har betalt hus, strøm, forsikring og alle de andre kostnadene. Det går jo ikke, så det vil si jeg må betale den delen pappa ikke betaler. Dere har lovet at det er og blir hans gjeld, og at den aldri blir foreldet. Han må betale før eller siden, og jeg må fortsette å betale kostnadene for barna enn så lenge, og jeg gjør det. Hvis ikke ville jo barnet ikke kunne spise, har klær, delta på fritidsaktiviteter eller ha et sted å bo.
Problemet er bare at jeg aldri får tilbake de pengene! Dere har nemlig bestemt at om pappa ikke betaler disse pengene før barnet er 18 år, så skal han betale til barnet, ikke til meg. For pengene skulle jo gått til å understøtte barnet i utgangspunktet. Akkurat som at banken måtte få pengene som du la ut for vennen din, fordi de skulle gått til det.
Skjønner du ikke at det blir skrekkelig feil at barnet skal overta den fordringen? Det er jo ikke barnet som har lagt ut for de kostnadene pappa ikke betaler. Det er jo meg! Skjønner du da at jeg også blir litt sur?
Nå er gjelda er seks sifret, sier det seg selv at jeg ikke har unnet meg selv noe særlig ekstra de siste årene. Det har det ikke vært rom for. Barnet har derimot fått det som trengs av alle de basale behovene og vel så det. I tillegg har barnet fått deltatt på reiser, fritidsaktiviteter og hatt tilgang på telefon og trenings abonnement. Jeg har tenkt at det nok kommer bedre tider, og slått meg til tåls med det. Jeg får sikkert pengene mine tilbake til slutt.
Nå nærmer den magiske 18 års grensen seg med stormskritt, og fortsatt har jeg ingen penger i sikte. Ikke har jeg noe håp om det heller, for det er det ikke vilje til.
Det er surt å tenke på det Hans Christian. Jeg fungerer som bank, men får ikke ei krone igjen for det. I tillegg så kan du med et tastetrykk si at det ikke er jeg som skal ha tilbake pengene heller, men de skal til barnet som ikke har lidt noen nød eller manglet noen ting. Hva mener du jeg skal gjøre? Gå til sak mot barnet mitt?
Hvor rett er det?
Det rare er Hans Christian, at jeg tror du ser hvor urimelig dette slår ut, for det er urimelig. I høyeste grad. Spørsmålet er da hvor viljen til å gjøre noe med dette er? I tillegg spør rett og slett meg selv om det i hele tatt kan være lov? Er ikke dette et alvorlig overformynderi i min privatøkonomi?
Er det virkelig sånn at NAV skal kunne bestemme at jeg skal være banken til min eksmann, og legge ut for hans forpliktelser over mange år, for så med et pennestrøk si at de fordringene ikke lengre tilhører meg fordi barnet blir 18 år? Det, Hans Christian, det er et bedritent system, og jeg etterspør hvordan det kan være lovlig!
Overalt står det nå på nyhetene at grunnlovsdagen er forbundet med for mye alkohol. Selv om det er barnas dag raver voksne folk stupfulle i gatene. Det er litt rart, for det har ikke jeg sett noe til. Joda, en og annen russ som har gått på ei blemme har jeg jo sett, men flatfyll i gatene kan jeg ikke si jeg har merket meg.
Av og til går det måneder mellom hver gang jeg drikker ett glass vin, andre ganger er det hyppigere. Alkohol er bare ikke spesielt viktig for meg, og jeg klarer meg godt uten. Også 17.mai. Ikke for det, jeg har feiret min del av natt til 17. mai, men det var mest i yngre år når det har vært festligheter fordi jeg har feiret bursdagen min. Når ungene kom som perler på en snor ble det også til et falmet minne.
Nasjonaldagen ble da barnetog, kakefest med familien, og ikke minst borgertog med masse virak. Da funker det dårlig med hangover, derfor er det hverken bursdagsfeiring, champagne-frokost eller eggetoddy på meg. Siste 30 årene har 16.mai vært feiret med kakebaking, vasking av bunadskjorter og klargjøring av hus til hele familien kom på kaffeslabberas.
Men bare vent! Snart skal også jeg ha min første champagne-frokost, men ikke før håpefulle er ferdig med russetiden. Frem til da er det bare å være i alarmberedskap. Trenger Vesla mamma’n sin, skal jeg kunne slippe alt jeg har i hendene og hente henne. Det er ikke Vesla som bekymrer meg, men de hun møter som kan være ruspåvirket og ustabil.
Hvis jeg kan komme med et råd, så er det at vi som foreldre til tenåringer holder oss edru denne kvelden. Vi vet at ungdommene møtes og fester, og da er det mye som kan skje. Håpefulle kan bli overstadig beruset og må hentes, det kan oppstå voldsepisoder, de kan sette seg i en bil med en ruset sjåfør og jeg kunne ramset opp mange flere og verre scenarioer. Uansett er dette en kveld der oddsen for at tenåringene trenger en mamma eller pappa, mye større enn de vanlige helgene. Så ta en hvit kveld, det kan være verdt det på så mange måter..
