Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Når jeg har bestemt meg for å gjennomføre noe, nøler jeg aldri med å begynne. Det vil si, det er vel ikke helt sant. Det gjelder egentlig bare hvis det er noe jeg har veldig lyst til.
Å lage en treningsblogg er jeg usikker på om jeg kan sette i kategorien lystbetont, det er kanskje ikke helt min greie.
I dag gjennomførte jeg likevel min første treningsøkt for min nye treningsblogg. Siden jeg har hørt at flere repetisjoner er bra, tok en økt før jobb, og en etter. Nå er jeg fullstendig klar over at det er litt overdrevent å gå så hardt ut, men er man dedikert så er man dedikert. Man må vel nesten kunne si det var en litt overraskende ufrivillig øvelse. Likevel gikk jeg all in! Ikke noe halvveis over det i hele tatt.
Jeg mente jeg hadde god tid da jeg tuslet til bussen i moderat tempo. Takk og pris for at jeg så opp mot svingen da jeg kom opp bakken, for der kom bussen! Det var bare å løpe alt jeg kunne. Ei halvgammel småfeit ei, i boblekåpe og en diger sekk på ryggen, spurtende i sakte film bort etter veien. Jaggu kvalifiserte jeg meg ikke i øvelsen 100 meter buss, til tross for blodsmak i munnen og hvesende pust! Skal si blodpumpa fikk kjørt seg. Det er viktig med restitusjon, så jeg la meg i stabilt leie i bussen og brukte turen til å få tilbake hvilepulsen. Det var nødvendig for å makte dagen på jobb.
Etter endt dag, kjente jeg at jeg var rimelig sliten etter den pang-starten jeg hadde hatt, så det gikk litt sakte i svingene på tur til bussen. Jeg har jo lært at det er greit å løfte blikket og fokusere på målet mens man går, og jammen ta var ikke det flaks, for der kom bussen litt tidligere enn mitt tempo tilsa. Det var bare å få kroppen i gang igjen. Ny runde med 100 meter buss! Samme halvgamle småfeite, med diger sekk på ryggen, og denne gangen med boblekåpa åpen og flagrende bak på ryggen som en superhelt-kappe, i full fart mot bussen. Et syn for guder! Vel, jeg kvalifiserte meg denne gangen også, og godt var det, for nå var jeg utkjørt.
Det er utrolig slitsomt å skrive treningsblogg, og jeg er litt trist for at det ikke var noen som foreviget meg der jeg løp som gal både morgen og kveld. Det hadde gjort seg! Snuppa lurte på om jeg ville dra å trene med henne nå i kveld, men det får da jaggu være måte på å overdrive! Man må ta det steg for steg i starten, og med den mengden trening jeg har lagt ned i dag, skal morgendagen utelukkende brukes til restitusjon.
Vesla holder på å trene kjernemuskulatur her hjemme på stuegulvet. Det er så jeg blir stum av beundring og helt svett når jeg ser på henne. Faktisk så ble jeg sittende å se på henne og tenke på hvor fine bilder jeg kunne tatt av henne mens hun holdt på. Hun hadde helt nydelig poseringer.
«Du! Ska vi gjør Livet med Vesla om til en treningsblogg? Æ skriv og tar bilde av dæ mens du gjør øvelsan?» Jeg var åpenbart i det kreative hjørnet, og tenkte at det kunne passe å få en ny innfallsvinkel på bloggen. Vesla er blitt tenåring og snart fjortis, og mye av det som rører seg i hennes tenåringsliv er ikke sånn som man deler. Nå er livet hennes på mange måter blitt mye mer privat. Hun gjør ikke så mye «hyss» lengre, selv om det fortsatt forekommer, men hun trener mye og elsker hobbyene sine som er sang, dans og drill. Det kan jeg fortsatt dele, men tenåringslivet må hun få ha for seg selv. Det er hennes historier, og bare for henne.
Så tilbake til spørsmålet jeg stilte håpefulle. Skulle vi endre bloggen til treningsblogg? Hun lå i planke, rødsprengt i ansiktet og pustet og peste. Kanskje jeg skulle strekt meg etter telefonen å knipse litt bilder av henne? Etter øvelsen slapp hun seg ned på gulvet og så opp på meg der jeg lå henslengt i sofaen med cola i glasset og popcorn med smør i mellom hendene.
«Ja, det kan vi gjør! Så kan vi først ta ett bilde av mæ når æ gjør en øvelse, så kan æ ta ett bilde av dæ når du gjør det samme! Det blir bra?»
Håpefulle har åpenbart en plan om å ydmyke sin høyt elskede mor. Det blir ikke å skje! Jeg kommer til å forgå etter kun kort tid. Jeg gjespet og grep etter fjernkontrollen. Nei, det var kanskje ikke den beste idéen jeg har hatt, men jeg finner nok på noe. Treningsblogg blir det definitivt ikke! Kanskje vi heller skulle satse på matblogg? Jeg er ganske rå på grandis!
Det er ikke alltid man får tid og anledning til å snakke om de nære og private tingene med vennene sine. Det er ikke alle man kan gjøre det med heller for den saks skyld. Med noen blir det fort mye fjas og latter fremfor de dype samtalene. Like fullt er det nettopp disse dype samtalene som blir så verdifulle i lengden. Jeg var på kafé besøk med en venn, og praten gikk om løst og fast uten noen spesiell retning egentlig. Vi snakket litt om hvordan livet var på generell basis. Etter noen kjappe replikk-vekslinger var vi enige at vi begge hadde det bra og var på det jevne fornøyd med livet. Ikke noe dårlig utgangspunkt det. Jeg var om ikke annet, veldig fornøyd med livet.
Vennen min rynket pannen og så granskende på meg. Han påsto jeg så altfor glad ut. Jeg måtte le litt av han. Han gransket meg litt til, og mer konstaterte enn spurte, at jeg hadde møtt noen. Han påstod at han så det på meg. Nå hadde jeg altså garantert møtt den store kjærligheten! Jeg begynte å le, men ville ikke si noe enten eller, men lovet at han skulle være den første jeg forteller det til om det skulle vise seg å være noe i det.
Vi ble sittende å snakke om kjærlighet, forelskelse og hvor godt det føles når noen spennende mennesker kommer inn i livet. Og ikke minst hvor deilig det er å bli forelsket. Kjenne sommerfuglene i magen, heftig puls, hjertebank og rødmende kinn. Det er deilig det, også blir man aldri for gammel til å føle det sånn.
Likevel måtte jeg helle malurt i begeret, for jeg tror ikke jeg er den som jager etter noe forhold. Jeg vet faktisk ikke om jeg egentlig vil ha det.
Jeg elsker den følelsen av sitring i kroppen når den ene spesielle dukker opp. Det å kjenne på den forventningen og spenningen som ligger i luften, og hvor mange ganger har jeg ikke følt på akkurat det? Det er slik at jeg koser meg mens det er nytt og forhåpningene er store. Undrer meg på som dette kan være “Den ultimate kjærligheten”? Har jeg møtt den ene som skal til for at jeg skal føle meg fullkommen? Det er en deilig følelse, men det er gjerne så langt jeg er villig til å la det gå. Ofte går det over til å kjølne ganske kjapt for min del. Det er ikke for at noen gjør noe jeg misliker, men jeg blir nesten panisk og rygger tilbake. Selvfølgelig er jeg som så mange andre skeptisk til å slippe noen for nært inn på meg altfor fort. Det er kjempe skummelt å satse på et nytt forhold. Plutselig må du åpne opp et hjerte som har vært vinterstengt i lang tid, og stå med det blottet og lagelig til hugg, men jeg tror ikke det er grunnen til at jeg alltid trekker meg.
Det er en ganske spennende tid når man skal finne ut av alt. Jeg elsker den berg- og dalbanen livet kan være i denne tiden. Jeg vil bare ikke det skal ta slutt, for jeg har en så forutinntatt holdning om at da blir det kjedelig! Jeg vil ikke at spenningen og sommerfuglene vil forsvinne. Jeg vil ikke se magien forsvinne. Jeg vil ikke at forelskelsen skal gå over og hverdagen fange meg. Jeg vil altså ha jakten, men premien er egentlig ikke så viktig. Jeg er med på leken, og vil ikke den skal ta slutt. Jeg er faktisk mest forelsket i forelskelsen selv!
Vennen min ble bare sittende å se på meg før han ristet på hodet og omtalte meg som et vandrende kaos. Ja, jeg er kanskje litt kaotisk av meg, men jeg er et lykkelig kaos, og om jeg er et forelsket kaos vites ikke ennå.
Jeg gjør fortsatt mitt for å holde inntektsnivået i Bodø Kommune stigende. Jeg er en som alle kan regne med. Bidrar langt utover det andre gjør, og i dag har jeg igjen bidratt til fellesskapet.
Hvordan er det mulig at de finner meg hver gang jeg tar en «spansk» en når jeg parkerer, eller får med seg umiddelbart når parkometeret går ut? Tro om de har satt GPS på meg slik at jeg er «merket»?
Jeg blir så grinete! Faktisk betaler jeg nesten mer i bøter enn i diesel, og det til tross for at drivstoff-prisene et all time high!
Når helgene blir som mest hektiske, gjelder det å finne de smutthullene man kan, for å nyte stundene. Helgekos og avslapping er viktig for effektiviteten og trivselen på jobb.
Denne helga har jeg drevet veldedig arbeid i heimen. Jeg har vært en dedikert mamma og kjørt Snuppa på jobb, og Vesla på øvelses helg med pompoms, og handlet for Storebror og kjærest som ligger hjemme med covid.
Frem og tilbake, frem og tilbake… Vente, vente, vente!
Siden det lavet ned med snø, ble føret litt guffent for Snuppa som kjører piggfritt, så da får man bare trø til. Tenker det er gode mamma-poeng å ta med seg.
Det er ikke til å komme unna at det blir litt kjedelig med all ventingen. Jeg kunne besøkt Lille storebror, eller mor og far, men bakkene opp til sønnen var så glatte og mor ligger med influensa, så hva gjør man da? Man henter frem julepynten. I år er jeg tidlig ute.
Neida, har ikke begynt adventstida. Har bare søndags stemning på kontoret. Eneste telys-holderen jeg har er julepynt, så den brukes hele året på kontoret mitt. Bærekraft!
Greit med en stor kopp varm kakao, en liten snack og litt lesestoff i tillegg til levende lys. Kan det bli bedre? Akkurat sånn en søndag skal være. Har vurdert å få satt inn en liten sjeselong for slike stunder, men da hadde jeg vel jobbet lite på hverdagene. Uansett så nytes dagen til fulle.
Det skal litt til før jeg sier så mye om ting jeg ikke tenker er ok. Synes sjelden det er verdt all uroen det skaper. Derfor kan det gå altfor langt før jeg sier noe. Jeg distanserer meg heller, enn å gå i direkte konfrontasjoner. Det er nesten som jeg er konfliktsky, og det er sikker de som tenker at det er saken, men det er ofte et bevisst valg. Jeg velger mine kamper. Så skjer det noen ganger at det berømte begeret flyter over, og jeg synger ut og sier alt jeg mener, men ikke veldig forsonende lagt frem. Det er ikke alltid like taktisk, og skaper ofte akkurat den støyen og uroen jeg misliker så intenst.
Jeg har valgt bort en god del av det som representerer uro og støy i hverdagen min, og alt er blitt roligere og mer stabilt. Livet byr på mer behagelige dager nå, enn «berg og dalbane-hverdager». Etterhvert som distansen fra dramatikken bli større, ser jeg enkelte ting mye klarere. Det å stå midt i skuddlinjen hele tiden, har gjort meg navlebeskuende og sneversynt. Da er det vanskelig å få oversikt, og jeg har lettere for å bli farget av omgivelsene.
Det er nå som jeg står utenfor og ser inn, at jeg erkjenner hvor dysfunksjonelt det var. Jeg ser hvor enkelt det er for noen å manipulere i ønsket retning, og jeg ser hvor villig noen lar seg styre. Vi er som små marionetter som danser rundt på livets scene, men vi kjenner ikke handlingen eller slutten på eventyret. Det er det bare den som styrer marionettene som gjør. Den som holder i trådene.
Helt til en av marionettene klipper trådene, og går sine egne veier. Da kan handlingen endres, og alt kan ta en uventet vending. Da er alt i spill igjen..
De gamle tradisjons håndverkerne står i fare for å bli glemt, og det er viktig å overlevere kunnskapen til kommende generasjoner for at de ikke skal gå tapt.
Jeg har satt min ære i å lære mine håpefulle noen håndarbeid, men så langt er det storesøster som er en racer med strikkepinner, og det er ikke engang jeg som har lært henne det.
Derfor var jeg veldig glad for at en av mine ville jeg skulle lære bort strikke-kunsten. I dag var det meg og hun lille pelskledde som jobbet sammen. Jeg vet vel ikke om jeg er den beste læremester, men det ble i så fall en god start på læringen, og eleven hadde ei fin stund tror jeg.
Spørs om hun ikke har fått strikkedilla nå.
At det var den store vaffeldagen i går har nok de fleste fått med seg, men det var også den store brennevins dagen. Det visste nok de som er spesielt interessert om, så det er mulig at Norge er overfylt av nordmenn som går rundt med kuppelhue og mageknip i dag!
Dessverre ble det ingen vafler her i huset i går, for vaffeljernet vandret heden etter at mor en sen nattetime etter en fuktig aften, fant ut at hun skulle lage vafler til nattmat. Det var et begredelig syn som møtte meg neste morgen og apparatet stod ikke til å redde. Beskjemmet gjemte jeg det innerst i ytterboden og snek det med meg på fyllinga, slik at ingen så hærverket mitt. Brennevin ble det heller ikke i går, og det skal vi vel bare være glad for når man tenker på hvordan det gikk sist jeg kombinerte vafler og brennevin.
Det er så mange merkedager å huske. Da tenker jeg ikke på helligdagene, men disse merkedagene som skal markere et tema som fortjener ekstra oppmerksomhet. FN har en liste på 172 merkedager, blant annet Kvinnedagen 8. mars, Internasjonal dag for lykke 20. mars, Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september, FN dagen 24. oktober og Verdensdagen for psykisk helse 10, oktober for å nevne noen. Halve året brukes altså til å sette fokus på viktige tema, og det er fint at vi tar oss tid til det. Vi vier oppmerksomhet til de dagene som ligger vårt hjerte nærmest.
Ikke bare FN har etablert og bekjentgjort internasjonale markerings dager, det har også andre interesseorganisasjoner. Noen av disse er mer merkelig enn andre.
Valentinsdag 14. Februar er jo viet kjærlighets-erklæringene. Biff og blowjob dagen 15. mars trenger vel neppe noen nærmere forklaring, men at det er mannens dag, hersker det vel ingen tvil om. Så kommer jo vaffel- og brennevins dagen 25. mars, en heller merkelig kombinasjon, men så er de ikke etablert i fellesskap, men hver for seg med mange års mellomrom. Så kommer kake og oralsex dagen 14.april, dagen der kvinnen kan legge bena på bordet og bare nyte resten..
I mai kommer det noen veldig interessante dager. Verdens naken-hagedag 5.mai kommer nok neppe til å bli viet så stor oppmerksomhet her oppe, det er for kaldt, og det er ikke engang sikkert at snøen har gått. Tiltaket er ment til å fremheve et sunt og komfortabelt forhold til sin nakne kropp på en ikke-seksuell måte. Dagen blir etterfulgt av onani dagen 7. mai. Onani har innvirkning på kroppen og styrker blant annet hjertet og immunforsvaret, og virker positivt på humøret. Det er bevist at onani også hjelper mot angst og depresjon. For kvinner er det også svært fordelaktig at det styrker bekkenmuskulaturen, noe som hjelper både før, under og etter fødsel samt mot inkontinens. Så onaner i vei!
18. mai er det Verdens Whisky dag. Dagen ble rett og slett etablert for å gjøre whiskyen mer kjent i verden.
Verdens kyssedag 6.juli må vel være verdens fineste dag? Tro så koselig å kysse en hel dag. Mulig man blir litt sår på leppene, så sørg for å ha en god lipsyl tilgjengelig. Tanken er å minne om den enkle gleden av et kyss. Dagen kan også brukes som unnskyldning til å kysse en du liker, bare for å få sondert terrenget liksom.
Så kommer det en periode hvor det skal fråtses. Den internasjonale bacondagen 4. september blir neppe markert overalt i verden, men det er sikkert en del egg og bacon til frokosten denne dagen. Så kommer dagen for nasjonalretten i Norge. Fårikålens dag 29. september. Jeg husker fortsatt all den pepperen han fikk, han som kom fra et annet land og foreslo å spice opp retten ulite. Det ble det mye kål av. Verdens Vegetardag 1.oktober synes jeg er litt viktig. Denne dagen burde man satt større fokus på hvor mye korn som skal til for for å få en biff, og hvor mange offer for sult som kunne fått mat av dette i stede.
13. oktober kommer Verdens BH-frie dag. Denne dagen brukes for å rette oppmerksomheten mot brystkreft. På sosiale medier oppfordres det til å legge ut bilder med #nobraday for å fremme bevisstheten om brystkreftsymptomer og for å oppmuntre til likestilling. Enkelt legger også ut bilder av puppene sine.
Verdens brød dag 16. oktober er vel neppe noe keto-entusiastene hyller, men brød metter mange mager rundt om i verden. Det vet vi jo helt tilbake til han som mettet 5000 mennesker på to fisker og fem brød.
Året avsluttes med den ultimate dagen. Verdens orgasme dag 21. desember. Tenk så teit å ha en så viktig dag midt opp i julestria når man har som mest å gjøre av andre ting. Heldigvis har den også en dag til, 8.august, men det strides om dette er en offisiell dag. Jeg tenker vi tar begge to! Denne dagen er til for å feire kroppens energi og seksuelle nytelse. Det er mange kvinner som ikke klarer å oppnå orgasme, og derfor blir dagen brukt til å belyse akkurat det. Temaet orgasme er stort og brokete, men det handler rett og slett om å øve, øve og atter øve for å komme dit.
Jeg kan ikke annet enn å undre med litt over alle disse sistnevnte temadagene. Mat, brennevin og sex! Det er liksom det som går igjen. Jeg kan faktisk forstå at vi trenger litt mer fokus på sex, men da tenker jeg sunn sex, og det å fjerne tabu rundt emnet. Vi er så frigjort i ene øyeblikket, men å snakke åpent og ærlig om sex og nytelse uten at dette får en pornografisk vinkling, det er vi altfor blyge og flaue til å gjøre. Jeg tenker ikke åpen rundt pikante detaljer, men mange tørr kanskje ikke snakke med noen dersom de har utfordringer elle fetisjer som er litt utenom det vanlige.
Mat er jo også viktig. I en verden der befolkningen i I-land bare blir feitere og feitere er det viktig å h fokus på de gode matvanene, for å forebygge alvorlig fedme og andre livsstilssykdommer. Ja, så får vi bare ha elle isse merkelige merkedagene da. Det er kanskje behov for de likevel.
Siden Vaffeldagen ikke ble en suksess her i huset, får jeg vel satse på på neste merkedag. Kanskje den blir bedre? Merkedager eller ikke, vi kan gjerne ha fokus på forskjellige dager men må ikke bli så opptatt av å markere alle dagene slik at vi glemmer at vi skal leve disse dagene også. Her i huset har vi en markeringsdag som går igjen, og som er høyaktuell for dagen i dag, #havingabadhairday.
Jeg var langt inne i drømmeland, og hadde ingen planer om å våkne på minst en time. Langt, langt borte begynte det å skje noe, og jeg begynte sakte og dovent å glippe med øynene. Jeg lå varmt og godt under dyna og tittet opp mot vinduet som smilte mot meg med fratrukket gardiner. Jeg registrerte at det ikke var en sky i sikte, og at sola hadde meldt sin ankomst. Jeg kjente velvære i hvert fiber av kroppen. Jeg strekte meg og begynte å gjøre meg klar for en ny dag. Klokka var fem og en ny dag var startet. FEM!! Det var jo fortsatt natt! Jeg kunne sove en og en halv time til.
Jeg lukket øynene og krøllet meg sammen under dyna igjen. Deilig!
Jeg ble var på noen lyder. Det måtte være det jeg våknet av. Jeg snudde meg motvillig og så etter stedet der lyden kom fra. Der stod den søte pelsjenta og så på meg. Hun ville åpenbart ut. Det ville ikke jeg. På nytt snudde jeg meg rundt og lot velværen omslutte meg. Rett før jeg sovnet registrerte jeg at hun lille hoppet opp i senga. Det fikk gå for denne gang, for jeg ville sove litt til. Jeg entret drømmeland og var borte for denne verden.
Plutselig, og tilsynelatende ut av intet kjente jeg en intens smerte i stortåa. Det kjentes som den ble angrepet av tusenvis av nåler fra alle kanter. Jeg satte i et krigshyl av dimensjoner og stod på gulvet i løpet av et brøkdels sekund og stirret panisk på senga.
Der satt den søte lille dotten og så på meg mens hun logret lystig. Jeg kunne nesten høre henne spørre om jeg var klar til å gå ut nå?
Jeg tok den lille demonen bestemt under armen og trampet frustrert ned trappen kun iført Evas drakt, og mer eller mindre slengte udyret ut gjennom verandadøren. Jeg ga meg pokker i bånd! Jeg frøys og måtte selvsagt tisse selv, så jeg tuslet på badet og gjorde mitt mens hun gjorde sitt. Så hentet jeg henne inn igjen og labbet opp til den varme deilige senga igjen. Det tok litt tid, men omsider var jeg på tur tilbake til det stadiet hvor jeg kunne la mørket omslutte meg igjen.
Brått ble jeg vekket på nytt av at dyna ble nappet av meg og det ble kaldt! Selvsagt ble det kaldt. Jeg sover med vinduet åpent og det var 0 grader ute. Jeg spratt opp i sittende stilling og stirret forfjamset etter dyna. I enden hang hun lille. Hun ville leke. Jeg snerret noen ord som ikke egner seg på trykk, og dro til meg dyna. Udyret kastet jeg på gulvet, men da var det for seint. Jeg var lys våken!
Jeg fikk ligge å strekke meg litt da. Starte dagen med en god strekk. Da hørte jeg lyder fra gulvet. Den lille pøbelen hadde begynt dagens hærværk, og lå å knasket på en dings! Jeg rett og slett kapitulerte.
Det var ikke vits. Den lille demonen hadde startet dagen, og mente åpenbart at jeg også måtte komme meg opp og nyte dagen som ga et herlig løfte om en fin vårdag. Det varte noen timer, så lavet snøen ned..
Det er nok mange jenter og kvinner som kjenner det krymper seg litt når jeg sier UVI. Det er vondt, og ikke noe å trakte etter. Tro meg. Etter «julebord» i skikkelig storm og med julekjolen på, gikk det som det ofte går når man blir kald på stumpen.
Jeg kjente formen var dalende, men prøvde å bøte på med tranebær-juice og c-vitaminer, men det ble ikke noe særlig bedre. Altså var bare å kontakte lege. Tiden var inne for en aldri så liten antibiotika-kur. Problemet er jo at jeg aldri rekker fastlegen, så da ble det legevakta.
Jeg ringte og fortalte at jeg hadde UVI og måtte få antibiotika. Kunne jeg komme med en urinprøve slik at de bare kunne skrive ut en resept?
Om jeg var lege? Nei, prøvde jeg meg på, det er jeg ikke, men dette er ikke et ukjent fenomen for meg og jeg har brukt å få bactrim og..
Strike two!
Om jeg var farmasøyt og kunne forutse hvilken bakterie som forårsaket problemene? Nei, det var jeg jo heller ikke, men kanskje jeg kunne få en bredspektret antibiotika som tok det meste hvis de var bekymret for at jeg skulle bli resistent.
Nei, det kunne jeg ikke, og UVI ringer man ikke legevakten for ble jeg forklart, da går man til fastlegen.
Jeg sa at jeg skjønte jo det, men jeg hadde ikke lyst å være borte fra jobb, og trengte jo strengt tatt ikke legetime, bare medisin..
Strike three!
Hvis jeg var syk, så skulle man holde seg hjemme, og hvis jeg ikke trengte legetime så kastet jeg bort tiden til de på legevakta til fordel til de som virkelig trengte hjelp!
YOUR OUT!!!
Ok, så var jeg kanskje litt vel optimistisk og trodde jeg gjorde det på den minst ressurs-krevende måten.
Sykepleieren i telefonen var faktisk veldig hyggelig og hadde forståelse for at jeg ville velge den enkleste løsningen, men hun kunne ikke hjelpe meg. Åpenbart ikke.. Samma det vel, Doktor på nett fikset det enkelt og greit. E-konsultasjon, og hokus pokus så var resepten levert på apoteket og klar til henting. Easy Peasy, og jeg misbrukte ikke kapasiteten på legevakten. Der var jeg nemlig ikke syk nok!
