Endelig er ungen på bedringens vei! Etter 11 dager med høy feber, fant de ut hvilken bakterie de stod ovenfor, og det ble medisinbytte. Gradvis kom Vesla til hektene, og gjett om hun var lei av å være syk! Det føltes ut som hun måtte ta igjen all den tid hun ikke hadde sagt ett ord, og jeg tror skravlegåsa trodde hun fikk betalt for antall ord i minuttet. Jeg ble helt ør, og lengtet på en måte tilbake til da hun var syk, Ørens fred er ikke lengre mulig, men godt at hun er på beina igjen.

De siste dagene har også vært helt ville på jobb. Dagene har gått med på å løse små og store problemer Det har vært kulturnatt, og vi hadde et solid program som burde passe til alle.

Vesla gikk i rolle og var storfisker’n Harald som fortalte om sin første fangst til stor forlystelse for oss som så på.

Vi fikk avduket et veggmaleri av Gundersons, disse unge fremadstormende kunstnerene fra Bodø, som har fått bildene sine vist på Time square i New York gjennom Art Innovation Gallery. Dette bildet blir definitivt ett av museets store perler fremover!

Terje Berg sørger for stinn brakke. Det var kø av mennesker som ville inn å høre på vakker melodiøs musikk. Det var ei snill stund.

 

Sist på programmet var Regnvær. De er et fremadstormende Bodøband innen sjangeren pop og moderne r&b. Nok et band jeg ikke visste jeg måtte ha på min bucketlist.

Fredagskveld tenkte jeg at jeg burde være mettet på kultur for en stund, men lørdagsmorgen var jeg klar. Vi skulle ha utstillingsåpning på Bymuseet, og jeg var veldig spent. Alle har jobbet så hardt mot denne åpningen. Måtte alle krefter stå oss bi!

Rett før vi sku ut av døra løp jeg rundt og pakket ned alt jeg trengte. Vesla var ferdig, og gikk bare å ventet til jeg var klar, slik at vi kunne dra. Hun gikk utålmodig fra vindu til vindu.

«Ehhh… du mamma… vet du at han bror står å legg om dekk på bilen?»

Holy schmækkers så stressa jeg ble! Jeg hadde spurt Lille Storebror og hjelp til hjulskift, men regnet med at han ga seg til kjenne før han begynte jobben. Jeg løp ut og skulle til å ramse opp en tirade før jeg kom på at jeg kunne ta hans bil, eller vår bil for det er min gamle.

Vi kom oss på jobb, og begynte å gjøre klart de siste tingene. Alle var litt spente og stresset, men vi hadde våre oppgaver å løse og jobbet jevnt. I forbifarten hørte jeg noe klage over en fremmed bil som stod parkert, og jeg bare snøftet og ba de ringe eier, og eventuelt få den tauet bort. Jeg tror jeg hadde gått tre skritt før jeg bråsnudde og spurte hvilken bil det var. Joda! Det var Lille Storebror sin. Tenk! Jeg holdt på å taue bort min egen bil!

Åpningen ble en suksess. Selveste ordføreren klippet snora, så var festen i gang. For tredje gang denne helga var det stinn brakke. Det var så artig!!! Egentlig skulle jeg bare bivåne det hele fra avstand, men jeg klarte ikke holde meg i ro. Slike arrangementer er bare altfor morsomme.

I dag er det søndag, og nå skal jeg ha helg frem til tirsdag, så det gledes. For dere som har helga på hell vil jeg bare si, riktig god helg og ei riktig god uke i morgen!

 

 

Hun har forlatt meg.

Huset skravlegås, humørspreder og rothøne. Ikke minst, husets hybelboer og student. Jeg synes det ble merkverdig stille hjemme når Vesla var vel forankret på studiestedet, men det er vel ikke så rart siden jeg har bodd med barn hjemme i 33 år. Det har vært 33 år uten ørens fred. Det var godt å endelig ha det stille rundt seg.

Likevel skal jeg innrømme at det er godt å få henne hjem igjen også, så godt at jeg til og med lever med rotet hennes uten for mye klaging.

Hun er blitt så voksen etter at hun flyttet. Har tatt masse ansvar for seg selv, og blitt så selvstendig. Mitt yndige pikebarn. Hvor ble tiden av? Fra å være tidvis en vandrende katastrofe, behersker hun i stor grad det å bo for seg selv, komme seg opp om morgenen, holde ting i orden rundt seg, vaske klær og lage mat. Utrolig forandring, og den kom fra henne selv.

Vesla ble syk i forrige uke. Høy feber og skikkelig shaky Steven’s! Det var med et nødskrik hun kom seg hjem på fredag fordi hun var så dårlig, men omsider kom hun, og gjett at hun var syk! Over 40 i feber og helt utkjørt.

Det endte med legevakt, sykemelding og penicillin på bakgrunn av høy senkning. Legen regnet med hun ville være på beina igjen mandag eller tirsdag, men nei. Nå har vi onsdag og feberen var fortsatt 39 grader da hun våknet. Så da ble det nok en runde med lege, for etter 11 dager på felgen er hun rimelig lei.

Så da må mamma ta fri fra jobb, og kjøre håpefulle til legen. Da er mamma god å ha. Det sies at barna har vi bare til låns, men sannelig er heldigvis veien hjem kort når de trenger noen.. ❤️

Mor har vært Florence Nightingale de siste dagene, men nå må det vel snart være over?

 

I dag er det mye vær ute. Ikke regn, men likevel mye vær. Jeg vet ingen plasser vakrere enn her jeg bor. Spesielt når det er mye vær. Det er ikke ofte naturkreftene viser seg frem uten at regnet høljer ned, men av og til..

Hva er vel mer fascinerende enn å se naturkreftene piske opp alt rundt seg. Det var høstgule blader som tok en heftig tango i vinden, og sjøsprøyt som lå som en tåke over havflata.

Jeg liker vær. Det får meg til å føle meg levende. Som om vinden river ned alle barrierer og jeg føler en absolutt frihet. Det føles som alt kastes opp, og det er en ny utsikt som kommer frem når det lander. 

På dager som denne vet jeg at jeg er på rett plass, og jeg kjenner at jeg på riktig elsker min lille sfære. Omgitt av havets mektige krefter. Det er mitt paradis.

Nå er Amy over oss. Hun røsker litt ute, og jeg har mottatt stormvarsel fra forsikringsselskapet. Amy er antatt å være en liten storm med opp til 40 meter vind i sekundet. Det blir kanskje å kjennes i huset ut over dagen, og da er vi der at transportfirmaet Mamma AS må sørge for å få Vesla på jobb. Vet ikke helt om jeg tenker dette er så ille, men ok, Amy er her og vi er klar.

Hel ærlig, hadde noen spurt meg om været nå, hadde jeg sagt det var fin klestørk! Men ja, buskene bøyer seg litt i vinden.

Er det ikke rart at uvær ofte blir angitt med kvinnenavn? I følge Historie.no kommer det av romanen «Storm» fra 1941, der stormen fikk navnet Maria. Etter det ble alt uvær basert på kvinnenavn, og siden stormer og orkaner er noe uforutsigbare har navne systemet medført en del vitser på kvinners bekostning.

En av mine favoritter er:

Kvinner er som en orkan. Når de kommer er de våt og vill, og når de drar, tar de med seg hus og biler. 

I 1978 fikk likestillingsforkjempere endret systemet slik at det nå er Meterologisk institutt som velger navn fra en forhåndsbestemt, hemmelig og alfabetisk liste med både mann- og kvinnenavn. Så nå er det Amy, og neste storm vil være et mannsnavn på B, tror jeg.

Vet ikke helt hva Amy og jeg skal finne på i dag, men det kan hende dette er dagen for å begynne å rydde inn litt møbler etter sommerens utekos, for hvem vet hva Amys etterfølger kommer med?

Det beste jeg vet med helg, er at jeg ikke planlegger så veldig hva jeg skal gjøre. Mye går på impuls og ut fra innfall. Så om Amy blir her i dag, skal vi nok få dagen til å gå, men hun må ha det helt klart for seg, at det blir på mine premisser.

Tornerose ba nok ikke prinsen om penger til å kjøpe nye ting til slottet, for hun hadde sin egen formue å forvalte, så selv om hun var både ung og vakker viste hun sikkert tornene sine frem for prinsen nå og da. Det var neppe fritt frem for ham til å gjøre akkurat som han selv ville hele tiden. Selv hun satte nok ned noen grenser han ikke fikk trå over!

I går var jeg hos tannlegen, og måtte vente litt fra jeg kom og til det ble min tur. Det var et koselig venterom, men ikke noe å ta seg til for magasiner og aviser finnes nesten ikke lengre i fysisk forstand, kun digitalt. Jeg fant frem litt adspredelse på telefonen.

Jeg dro frem litt spill og tok noen runder sudoku. Jeg betaler ikke for spill, så det medførte at jeg måtte se noen annonser inn i mellom. Stort sett er det greit, men noen annonser gjør meg bare ufattelig irritert. Dette gjelder spesielt Gossip Harbor. Kvinnen i spillet blir fremstilt som idiot som må reddes. Hun blir sparket ut av huset av mannen, og må derfor skape seg en plass og bo. Hun har i tillegg noen unger på slep. Hvorfor er det alltid kvinner som må få bygget et hus og hjelpes ut av fattigdommen? Hun sitter i ei rønne å hakker tenner av kulde, sipper og trenger hjelp for å komme seg frem i verden. Det får hun ved at spilleren løser oppgaver, men hvorfor er det aldri en mann som står i den situasjonen? Og hvorfor har ikke spillet lagt opp til at hun tar advokat, og sikrer at hun får midler nok til å klare å gi deres felles barn et hjem og en trygg oppvekst?

Også er det dette Make over spillet der kvinnen ser ut som hun har levd i villmarka og aldri har hørt om hygiene, og må kle seg opp for å tekkes kjæreste, svigermor eller andre, bare  for å bli godkjent. Spilleren må løse oppdrag for at hun skal se bra nok ut. Men hvorfor er hun ikke bra nok som hun er, og hvorfor er det aldri en mann som står i en slik situasjon? Hvorfor lage et spill som går ut på at utseende er det som skal til for å lykkes i livet?  HVA ER DETTE FOR NOE DA???

Jeg vet jeg uttaler meg på tynt grunnlag siden jeg ikke spiller disse spillene, men på bakgrunn av reklamen kommer jeg heller ikke til å gjøre det! Aldri!! Men, når  jeg spiller Wordfeud, sudoku eller sjakk får jeg reklame på denne søpla! Jeg kan betale for å slippe, men det gjør jeg ikke av prinsipp. Da irriterer jeg meg heller!

Men nå spekulerer jeg litt. Er det så utrolig rart at det å være tradwife er blitt en greie når signalene som sendes fra den digitale sfæren er slik? Yngre jenter og kvinner får jo også opp dette, og signalene er jo ikke at disse kvinnene er spesielt sterke uavhengige rollemodeller? De følger et gammeldags kjønnsrollemønster der de er avhengige av mannen for å overleve. Får man det servert digitalt mange nok ganger, kan det jo hende det normaliserer seg slik at man kan tro at det faktisk er slik livet som kvinne skal være? Er det greit med slike spill hvor kvinner fremstilles som ubemidlet og ute av stand til å sikre sin egen fremtid? Det er fader meg ikke slik jeg vil fremstilles i alle fall!

Men alle dere  der ute, her er en digresjon:

Selv om det ikke kommer godt nok frem i eventyrene, så hadde både Snevit, Tornerose og Askepott egne formuer, og jeg er garantert sikker på at de hadde særeie på formuene sine også, det var derfor de levde lykkelig i alle sine dager.

Bildet er hentet fra reklamen for spillet som er omtalt over.

Nå skal jeg snart besøke tannlegen, og jeg gleder meg ikke. Sant og si gruer jeg meg, og jeg har prøvd å finne ut hva jeg gruer meg mest til, for det er jo interessant å vite for egen del.

Jeg gruer meg til å få kjeft fordi det er så lenge siden jeg var der sist. Ser for meg at tannlegen skal gi meg en real overhøvling og fortelle meg at jeg ikke tar vare på meg selv, og ikke fortjener å ha tenner i munnen.

Og nei, ingen har noen gang sagt noe sånn til meg, men av en eller annen grunn blir jeg syv år og kjempe liten når jeg skal til tannlegen. Så ønsk meg lykke til og kryss fingrene for at jeg kommer ut med et smil, og ikke minst at jeg fortsatt er solvent!

Endelig en etterlengtet fridag, og jeg hadde lagt planer om en dag for å unna en masse som har hopet seg opp over tid. Sånn blir det når man jobber 24/7. ingen tid til å rydde og vaske, ingen tid til vedlikehold av hus og hage, ingen tid til å komme seg på tur eller slappe av. Bare arbeid, arbeid, arbeid.

Tro ikke at jeg klager for det, jeg bare gledet meg veldig til denne dagen. Det vil si, frem til klokken ett i natt.

Etter å ha sovnet, bråvåknet jeg med et rykk! Det gjorde djevelsk vondt i ei tann. Det kjentes ut som om jeg hadde hatt en eksplosjon i munnen. Ene tanna var sprukket på langs, og det var falt biter av den. Lettere panisk fant jeg frem et speil og inspiserte skadene. Tanna var delvis borte!!!!

Det så ufattelig dyrt ut, og jeg er usikker på om det blir vondest i munnen eller bankkontoen. Det var den gode nattesøvnen. Jeg fikk noen timers søvn, men jeg våknet i ett sett.

Hvorfor er det alltid sånn at de store utgiftene kommer når det passer dårligst? Og hvilken idiot fant ut at tenner ikke er en del av kroppen og må betales fullt ut fordi det ikke inngår i fribeløpet?

Det er en annen ting som irriterer meg skikkelig. Dekning til mange utgifter i samfunnet er behovsprøvd. Det være seg stipend til skole, dekning av tannregulering, fri rettshjelp og NAV støtte til tannbehandling. Hvis man har lav inntekt får man hjelp til å dekke disse utgiftene, men hvis man har grei inntekt må man betale det selv. Når man har betalt nok av slike utgifter, er det sånn at man ikke har så mye penger igjen, men likevel er man ikke berettiget noen kostnadsreduksjon fordi bruttoinntekten er for høy!

Klart jeg sutrer! Jeg vet dette blir både vondt og dyrt her jeg sitter med telefonen i hånda og kvier meg til å ringe tannlegen. Tannfeen la heller ikke igjen noen tusenlapper på puta mi, så jeg er sur på den også. Nå må jeg bare mote meg opp å få ringt, men jeg må bare tøffe meg litt opp!