Endelig er ungen på bedringens vei! Etter 11 dager med høy feber, fant de ut hvilken bakterie de stod ovenfor, og det ble medisinbytte. Gradvis kom Vesla til hektene, og gjett om hun var lei av å være syk! Det føltes ut som hun måtte ta igjen all den tid hun ikke hadde sagt ett ord, og jeg tror skravlegåsa trodde hun fikk betalt for antall ord i minuttet. Jeg ble helt ør, og lengtet på en måte tilbake til da hun var syk, Ørens fred er ikke lengre mulig, men godt at hun er på beina igjen.
De siste dagene har også vært helt ville på jobb. Dagene har gått med på å løse små og store problemer Det har vært kulturnatt, og vi hadde et solid program som burde passe til alle.
Vesla gikk i rolle og var storfisker’n Harald som fortalte om sin første fangst til stor forlystelse for oss som så på.
Vi fikk avduket et veggmaleri av Gundersons, disse unge fremadstormende kunstnerene fra Bodø, som har fått bildene sine vist på Time square i New York gjennom Art Innovation Gallery. Dette bildet blir definitivt ett av museets store perler fremover!
Terje Berg sørger for stinn brakke. Det var kø av mennesker som ville inn å høre på vakker melodiøs musikk. Det var ei snill stund.
Sist på programmet var Regnvær. De er et fremadstormende Bodøband innen sjangeren pop og moderne r&b. Nok et band jeg ikke visste jeg måtte ha på min bucketlist.
Fredagskveld tenkte jeg at jeg burde være mettet på kultur for en stund, men lørdagsmorgen var jeg klar. Vi skulle ha utstillingsåpning på Bymuseet, og jeg var veldig spent. Alle har jobbet så hardt mot denne åpningen. Måtte alle krefter stå oss bi!
Rett før vi sku ut av døra løp jeg rundt og pakket ned alt jeg trengte. Vesla var ferdig, og gikk bare å ventet til jeg var klar, slik at vi kunne dra. Hun gikk utålmodig fra vindu til vindu.
«Ehhh… du mamma… vet du at han bror står å legg om dekk på bilen?»
Holy schmækkers så stressa jeg ble! Jeg hadde spurt Lille Storebror og hjelp til hjulskift, men regnet med at han ga seg til kjenne før han begynte jobben. Jeg løp ut og skulle til å ramse opp en tirade før jeg kom på at jeg kunne ta hans bil, eller vår bil for det er min gamle.
Vi kom oss på jobb, og begynte å gjøre klart de siste tingene. Alle var litt spente og stresset, men vi hadde våre oppgaver å løse og jobbet jevnt. I forbifarten hørte jeg noe klage over en fremmed bil som stod parkert, og jeg bare snøftet og ba de ringe eier, og eventuelt få den tauet bort. Jeg tror jeg hadde gått tre skritt før jeg bråsnudde og spurte hvilken bil det var. Joda! Det var Lille Storebror sin. Tenk! Jeg holdt på å taue bort min egen bil!
Åpningen ble en suksess. Selveste ordføreren klippet snora, så var festen i gang. For tredje gang denne helga var det stinn brakke. Det var så artig!!! Egentlig skulle jeg bare bivåne det hele fra avstand, men jeg klarte ikke holde meg i ro. Slike arrangementer er bare altfor morsomme.
I dag er det søndag, og nå skal jeg ha helg frem til tirsdag, så det gledes. For dere som har helga på hell vil jeg bare si, riktig god helg og ei riktig god uke i morgen!

























