Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Hva er greia med at jeg aldri lærer å ta pene bilder? Hvorfor kan ikke jeg bare style opp og lage de lekreste kreasjoner på bilde? Jeg ser de vakreste ting, men når jeg skal fange det gjennom en fotolinse forandrer det seg til det medt bisarre du kan tenke deg til tider. Jeg er ingen stor fotograf, og jeg erkjenner at jeg heller ikke kommer til å bli det, men kunne jeg ikke fått et bitte, bitte lite blinkskudd nå og da?
Her er det klinkerbygde båter hvor de gjør alt selv, til og med tar ut tømmeret selv. Det er helt fantastisk her ute, eneste skår i gleden er at vi sitter inne i sommervarmen, men vet ikke om jeg hadde holdt ut å sitte ute heller, for det er varmt!
De siste dagene med så masse fridager fullspekket med aktiviteter, har vært utfordrende for en introvert sjel som meg.
Herlighet så godt det var å komme på jobb igjen! Jeg var helt utslitt etter så mange dager fri. Tror du jeg tøyser? Nei, overhodet ikke! Det har vært bursdagsfeiringer, 17.mai, konfirmasjon og masse mennesker inn i mellom. Litt overkill etter min smak. Å ha fri betyr egentlig at jeg kan trekke meg tilbake, og bruke litt tid på bare meg selv, og det er jeg ganske avhengig av å få gjort. Det betyr at slike maraton-helger ikke er det optimale. Det koster enormt å tilbringe så mye tid med andre, uten å kunne trekke seg litt tilbake og få ladet batteriene litt. Jeg blir ufokusert, og klarer ikke samle tankene mine. Sånt blir det fort bare rot av.
Det er ingen tvil om at oppladningen min skjer hjemme. Alene. Jeg er rå på å finne unnskyldninger for å dra hjem når jeg er noen steder, og da lirer jeg gjerne av meg fraser som: “Unnskyld, jeg må gå hjem og ikke gjøre noe i noen timer. Det er veldig viktig.” Det ER viktig. For meg. Faktisk er det å få avlyse en avtale er utrolig tilfredsstillende. “Dessverre kan jeg ikke komme, må vaske håret.” Håret har aldri vært så rent, og tidvis har jeg masse energi å bruke på meg selv og mine egne kreative innfall i egen regi.
Under feiringen av grunnlovsdagen tok jeg en u-sving og havnet hjemme på sofaen alene. Masse gode unnskyldninger og bytte av klær. Faktisk måtte jeg ty til det to ganger i løpet av dagen. Jeg ble til en snikende ninjasoldat som forsvant sporløst. Det å plutselig bli borte er noen av mine superkrefter. Da jeg var ung og dro på byen, var jeg en mester i å snike meg hjem usett. Ingen visste hvor jeg var, og jeg var såre fornøyd med det.
Men nå er det altså tilbake til hverdagen, og muligheter for litt fred og ro på jobben. Nja, ikke helt forresten, for nå sitter jeg på flyplassen og gjør meg klar for noen dager i Bartebyen, og det er jo ikke direkte hverdagskost for meg. Jeg skal altså tilbringe to dager med et tettpakket program i en av Norges fineste kulturbyer. Det skal være et nettverksmøte innen kultur.
Jeg hadde elsket nettverksbygging, hadde det ikke vært for at det er så mange mennesker å forholde seg til hele tiden. Jeg hadde digget å hatt nettverksmøter alene!
Riktig så ille er det ikke, men helt klart at jeg kommer til å behøve litt tid alene mellom slagene. Det blir slitsomt, men det går når man er med flotte folk.
Det gledes også litt ekstra, for det er gode utsikter til at jeg får besøkt Snuppa litt også mens jeg er der. Da er det verdt det uansett!
Å være introvert er ikke bare utfordrende; det er også en kilde til endeløs humor og selvinnsikt. Så lenge vi kan le av oss selv, er vi i god form, og jeg trener jo til sommerkroppen så..
Da er 17.mai feiringen i full gang. Jeg har sett to tog, og ropt hurra så det ljomet sammen med Lille Gull. Jeg elsker å være mormor! Været er fantastisk, og det er en folkefest uten sidestykke.
Jeg hadde en aldri så liten pipekonsert også. Det gikk opp for meg at dette var siste skoletoget til Vesla. Hva hendte egentlig her nå? Lille ungen er åpenbart ikke så liten lengre, og ei æra nærmer seg slutten. Jeg er ikke helt klar for det med mindre jeg kan klamre meg fast i en Kleenex.
Etter å ha sett toget, var det bare å dra. Jentene hadde egne planer for dagen, og mor er ikke inkludert. Da dro jeg til barnebarna og fikk se Mimmi-ungen i hennes skoletog, og å rope hurra sammen med Lille Gull.
Nå har jeg en cowboy-strekk før borgertoget, og jeg har bunad/ ikke bunad oppe til vurdering. Med 23 varmegrader kan det bli litt slitsomt, og jeg har jo masse sommerkjoler som godt kunne blitt brukt litt mer. I-landsproblem, jeg vet, og null stress, jeg finner ut av det.
Etter at all viraken med tog har lagt seg, skal vi alle dra å grille. Da er det bare å vrenge av seg tøyet og sitte ute i underspretten å nyte det gode været. Dette tyder på en 17.mai jeg gjerne setter på repeat!
Da ble det stille i huset, og jeg sitter alene hjemme og bare slapper av. Det var bursdagen sin det. Nei, det var ikke melankolsk ment. Bare en betraktning, og jeg nyter det, men jeg kom til å tenke på sangen til Benny Borg.
En gammel kvinne går om kring og steller i sitt hus,I dag er det hennes store dag.Hun har kjøpt kaffebrød og kake som er pyntet med små lys,og en likør av beste slag.
Resten av sangen passer ikke, for her har det vært skikkelig familieselskap, med pakker, kaffe og kaker.
Mens jeg gjorde klar kakene i ettermiddag gikk kjøkkenmaskinen åt skogen, og jeg måtte dra frem handmixeren. Men det ødela ikke dagen min. Ble bare litt ekstra stress. Jeg fikk disse vakre blomstene, men jeg fikk også masse annet fint. Blant annet et flagg jeg har ønsket meg lenge!
Heldige meg! Selvsagt fikk vi med oss slaget om Nord-Norge, og jeg var overlykkelig. HEIA GLIMT! Favorittene vant tross alt 4-0! Man klager ikke da.
Men så dro alle, og jeg fikk en hel kveld for meg selv. Skulle kun vaske en maskin med klær, så få bunadskjortene på vask. Og hva skjer da… Joda, jeg VASSET i vann på badet da jeg gikk inn.
Yeiiii…
Slangen som har hatt en liten lekkasje er nå helt sprukket, og det var vann overalt. Bare å begynne å svabre gulv, og gremmes. Jeg har tross alt visst at det kom til å skje før eller seinere, men kunne det ikke skjedd en annen dag?
Hvis jeg vasker bunadskjortene nå, må jeg nok svabre en gang til. Mulig gulvet blir gulle-reint, men det blir natt før jeg blir ferdig. Drit og dra, sier jeg! Det er meldt 20 varme i morgen, kanskje jeg bare skipper hele 17.mai feiringen og legger meg ut i sola? Ganske sikker på at jeg har godt av litt påfyll av vitamin-D! Det var bursdagen sin det! Farvel til fred og ro og Kos på sofaen, velkommen til arbeidsleir for slitne travere!
Overalt står det nå på nyhetene at grunnlovsdagen er forbundet med for mye alkohol. Selv om det er barnas dag raver voksne folk stupfulle i gatene. Det er litt rart, for det har ikke jeg sett noe til. Joda, en og annen russ som har gått på ei blemme har jeg jo sett, men flatfyll i gatene kan jeg ikke si jeg har merket meg.
Av og til går det måneder mellom hver gang jeg drikker ett glass vin, andre ganger er det hyppigere. Alkohol er bare ikke spesielt viktig for meg, og jeg klarer meg godt uten. Også 17.mai. Ikke for det, jeg har feiret min del av natt til 17. mai, men det var mest i yngre år når det har vært festligheter fordi jeg har feiret bursdagen min. Når ungene kom som perler på en snor ble det også til et falmet minne.
Nasjonaldagen ble da barnetog, kakefest med familien, og ikke minst borgertog med masse virak. Da funker det dårlig med hangover, derfor er det hverken bursdagsfeiring, champagne-frokost eller eggetoddy på meg. Siste 30 årene har 16.mai vært feiret med kakebaking, vasking av bunadskjorter og klargjøring av hus til hele familien kom på kaffeslabberas.
Men bare vent! Snart skal også jeg ha min første champagne-frokost, men ikke før håpefulle er ferdig med russetiden. Frem til da er det bare å være i alarmberedskap. Trenger Vesla mamma’n sin, skal jeg kunne slippe alt jeg har i hendene og hente henne. Det er ikke Vesla som bekymrer meg, men de hun møter som kan være ruspåvirket og ustabil.
Hvis jeg kan komme med et råd, så er det at vi som foreldre til tenåringer holder oss edru denne kvelden. Vi vet at ungdommene møtes og fester, og da er det mye som kan skje. Håpefulle kan bli overstadig beruset og må hentes, det kan oppstå voldsepisoder, de kan sette seg i en bil med en ruset sjåfør og jeg kunne ramset opp mange flere og verre scenarioer. Uansett er dette en kveld der oddsen for at tenåringene trenger en mamma eller pappa, mye større enn de vanlige helgene. Så ta en hvit kveld, det kan være verdt det på så mange måter..
Jeg er mildt sagt ør i toppen i dag, det har vært intenst. Men nå er vi klar til eksamen! Vesla og jeg! Jeg sier vi, for jaggu ta føles det ikke som jeg også skal ha eksamen i morgen.
Vesla fikk forberedelsesheftet i dag, og vi har lest, diskutert, analysert og drøftet. Syv tekster har vi jobbet oss gjennom. Syv tekster som i beste fall var kjedelige, men helt ærlig var dritt kjedelige. De som har utformet eksamensoppgavene har sannelig gjort sitt beste for at man ikke skal finne så mye spor av glede i oppgavetekstene. Jeg synes jammen ta synd på ungene. Av så utrolig masse bra tekster som finnes klarer de altså å velge ut fire oppgaver som er i kategorien hadde-aldri-giddet-å-lest-det-om-det-ikke-var-for-å-hjelpe-Vesla-gjennom-eksamen. De tre andre var i kategorien greit nok. Stakkars unger. Det var så tørt stoff at det burde vært varslet med skiltet for alvorlig brannfare! Hvorfor kan de ikke bruke litt mer spennende og aktuelle tekster? Nei, Gud forby at ungene skulle ende opp med å like å lese. Det kan vi ikke risikere.
Nå kan dette sikkert ha noe med at jeg er 52 og hun er 16, og kanskje finner noe av det overkommelig. Jeg gjorde det ikke. Men jeg har altså lidd meg gjennom det sammen med det lille pikebarnet. Forøvrig er det ikke den beste oppladingen til eksamen i dag. Håpefulle har vanvittig vondt i halsen og er skikkelig snørrete. Kjedelig, men det må bare gå bra. Nytter ikke å være syk da.
Ble nå litt lattermild her hjemme. Det var 21 varmegrader i ettermiddag, men jeg jobbet til klokka var nærmere halv seks, og hadde veldig lyst å gå ut etterpå, men jeg er jo dedikert mor, så vi satte oss pent ned å leste de hersens tekstene, for å heller gå ut når vi var ferdige. Jeg fikk hakeslipp da jeg så ut. Der var det ikke antydning til sol og varme, men kaskader av regn som ramlet ned utenfor. Just my luck!
Så min fremtid som var så lys og forlokkende ut, er nå blitt våt, grå og kjedelig, men det nytter ikke sture av den grunn. Nå er det bare å komme seg ut for jeg vinner ikke Sykle til jobben ved å sitte her å surmule!
Jeg anser meg for å ha en god dose med tålmodighet, helt til det ikke er mer igjen. Da kan jeg bli urimelig og tverr, og rett og slett litt barnslig. Gidder ikke du, så gidder ikke jeg-mentalitet. Men jeg er ikke langsint, og bærer ikke nag. Det er en eksplosjon, så er det over. Jeg orker ikke bruke tid på å være grinete over tid, jeg har så utrolig mye annet å bruke tiden min på.
Hvis jeg mener det er grunn for det, kan jeg rive av meg en regle som nok ikke hadde unngått sensur om den skulle blitt offentliggjort, men så langt har ungene overlevd, og ikke tatt synlig skade av det. Når fire av fem er vokst opp å blitt trygge gode voksne, kan jeg ikke være helt ille. 80% suksess så langt. Så er det bare Vesla igjen.
Når hormonene spretter i alle retninger er det ikke alltid like lett å være fornuftig og rolig mamma i dette barnehjemmet. Jeg prøver! Gud vet at jeg virkelig prøver, men det er av og til en bortimot umulig oppgave. For å gjøre det ekstra interessant kan vi legge inn to eksamener, litt tenårings-drama, så har vi det virkelig gående. Oppskrift på et lykkelig familieliv disse dager.
Så her i Lyckliga gatan er det bare å søke dekning kommende dager, for det er ingenting som tilsier at det blir ro og harmoni i heimen fremover!
For meg har det vært heltenes helg, og i kveld ble jeg så utrolig stolt! Stolt av Bodø Glimt sportslig, men enda mer stolt er jeg av Patrick Berg. Under kampen i Kristiansund fikk han nok av homofobiske slengbemerkninger og sa klart i fra at det ikke hører hjemme noen steder.
Jeg blir glad når mennesker er tydelige på at drittkasting ikke er akseptabel selv om det ikke er myntet på dem selv, glad når noen irettesetter og setter fokus på uakseptabel atferd. Det er heltenes søndag, og dagens vinner er Patrick Berg!
Stakkars Gåte! De hadde fortjent en bedre skjebne. Hva jeg snakker om? Programmet alle elsker å hate. Eurovison song contest selvfølgelig.
Gåte. Skikkelig leit å komme på siste plass, men de var i så fall min store favoritt. Er det et tegn på at jeg ikke har peiling på musikk? Sikkert sånn, men jeg synes de var nyskapende og spennende om ikke annet. Sveits vant, og det var en annen av mine favoritter, men etter å ha hørt alle bidragene var jeg mest star struck av Frankrikes bidrag.
Han sang en ballade som var som balsam for såre øreganger, og hadde et utseende som kan gjøre de fleste av alle kjønn matt og mo i knærne.
For å være helt ærlig er jeg ingen MGP-fan, men i år har det vært så mye drama rundt det hele at måtte få med meg Israel i innledende runder. Den var også en vakker ballade, men jeg var mest interessert i dramaet rundt deres deltakelse. Mer skulle det bli med utestengingen av Nederland. Det ble så mye at jeg fant ut at jeg måtte få med meg finalen.
Snakk om underholdning! Jeg snakker ikke om bidragene eller showet rundt, men den norske kommentatoren Marte Stokstad. Jeg lo tidvis så jeg nesten brakk meg. Det var ikke mye som ikke ble kommentert med ærlige synspunkter og betraktninger. Det er å kalle en spade for en spade. Hun er så lite politisk korrekt som det går i et slikt program, og verdt hele programmet alene. Hun trimmet lattermusklene på søster, svoger og meg gjennom hele programmet. Sykt bra!!
Hun er min nye super-helt! Nesten så jeg gleder meg til å se på til neste år også, for Marte bar hele programmet alene for min del.
Bildet er hentet fra Dagbladet.no, fotograf: Astrid Waller.
