Måned: januar 2022

Det er så vanskelig å finne på noe til middag som alle liker, og i dag jeg forsøkte å få viljen min, som var spagetti med en hjemmelaget carbonara, toppet med sprøstekt bacon, og hvitløksbrød til. Ungene mente dessverre at det ikke var en verdig søndagsmiddag, så da ble det ovnsbakt laks.

Da jeg var liten gledet jeg meg til å bli voksen, for da skulle jeg bare spise det jeg hadde lyst på. Jeg skulle ikke spise noe jeg ikke ville ha! Vi vokste opp med fisk flere ganger i uken, så det skulle aldri jeg ha i allefall! Sånn gikk det jo ikke. Før var fisk billig, men nå koster det skjorta, og skal man spise fisk fem ganger i uka vil det bli ganske kostbart. Ja, med mindre man henter havets gull selv da.

Dagen har forøvrig vært brukt på å sosialisere lille Daisy som er blitt veldig husvarm og trygg. Hun er fortsatt ei krutt-tønne, men hun er litt morsom også. I dag gikk hun i hundesenga til Monty og bæsjet, etter at han lurte et tyggebein fra henne. Hun var litt arg på han, og vi måtte skåne Monty litt. Jeg fikk noen blinkskudd av henne i kampens hete.

Det ser unektelig ganske brutalt ut når hundene barker sammen, men stort sett går det bra. Av og til hyler lille Daisy som besatt når Monty har satt henne på plass, og da holder det hardt å ikke ta opp den søte lille skatten og kose med henne. Da er det viktig å huske at de er hunder, og eldste oppdrar den minste akkurat slik dyreriket skal være, selv om det ser aldri så brutalt ut.

Søt eller en liten demon?

“Hvis barnet ditt leker rollelek tuftet på serien “100 ting å gjøre før high school” og bare er åtte år, OG hennes karakter skal være mørkhudet… Vel, gjem alle sorte sprit-tusjer! Ellers ringer de fra skolen og forteller at barnet ditt har hatt et uhell med en sprittusj, og hele ansiktet er svart.😔😔😔 (Vesla på farten igjen!)”

Dette var FB statusen min for 5 år siden, og alt da gikk uro-kråka “all in” når hun satte i gang noe. Ikke snakk om at hun kunne bruke fantasien til å tenke seg at hun var mørkhudet, hun måtte bruke fantasien slik at hun i virkeligheten kom så nær fantasien som mulig. Resultatet den gang var en unge som måtte skrubbes i flere dager for å få alt bort. Fantasien hennes har ingen grenser. Hun har de merkeligste løsningene og mest kreative vriene på det hun skal gjøre til tider, men hun er ikke kjedelig. Det skal hun ha.

Vesla har alltid vært glad i rollelek, selv om hun ikke alltid følger opp med rekvisitter i leken. Siden hun var eneste barnet i huset, måtte jeg (noe motvillig) delta, og fikk utdelt min rolle med klare instruksjoner på hvordan den skulle spilles. Selv om jeg var litt uengasjert, lot jeg meg fascinere av hennes lek med ulike scenario. Hun kunne være superhelt, og jeg en banditt som skulle bli snill til slutt. Hun kunne være mammaen, og jeg kunne være det umulige barnet, eller hun kunne være lege og jeg var pasient. Felles for rollene hun delte ut, var at det var en maktforskjell i rollene, og ofte var problemstillingen mellom det gode og det onde.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg tenker tilbake er det ingen tvil om at Vesla var full av kreativitet allerede da hun var liten. Hun levde ut masse av «problemstillingene» livet byr på, og hun endret betingelsene på samme problem flere ganger. Jeg ble rett og slett litt forundret over hennes evne til å tilnærme seg ting på flere måter. Ble nesten et lite studie i seg selv.

Vi voksne har en tendens til å undervurdere verdien av rollelek. Ja, da mener jeg ikke sånn «voksen rollelek» med historisk eller en frekk vri, men prinsippet med å leke seg gjennom tenkte situasjoner, for slik å forberede seg på hva man kan vente seg. Man trenger ikke engang gjøre det fysisk, men la det bli en tankelek. Tenke gjennom ulike scenario og egen rolle. Forsøke å forutse forskjellige tilnærminger, for å avgjøre hva man tror blir best. Jeg tror dette er et godt hjelpemiddel for å bli tryggere når man skal gjøre noe nytt i livet, og stemmer for at vi voksne skal leke mye mer.

I dag har jeg hoppet på en morsom utfordring som jeg allerede har lært enormt mye av. Gjennom et prosjekt på jobb har jeg fått litt kjennskap til tradisjonshåndverk i Norge.

På Fauske har vi et bygdetun med en større tekstil samling, og der har de masse faglige morsomheter på gang. Folkene som arbeider der er utrolig kunnskapsrike, og kan masse historikk og håndarbeidsteknikker. Alltid noe nytt å lære. For å gi denne tekstilsamlingen den oppmerksomheten den fortjener, skal vi utvikle et helhetlig tilbud til kundene, og jeg jobber med å utvikle butikken. Hva er vel mer naturlig enn å selge tradisjons håndarbeid i en museumsbutikk, og da er det vel helt logisk å bruke den minst egnede personen til å vurdere varesortiment?

Selv om jeg kan svært lite om håndarbeid, så et jeg ganske god på innkjøp og forhandlinger, så i dag har jeg vært i kontakt med flere grossister for å se hvilke produkter vi bør ta inn. Tenk å få boltre seg i så masse spennende produkter og vurdere hva som vil slå an og ikke? Jeg er ikke ansvarlig, bare konsulent, men det er likevel givende å se hva vi kan få til. Jeg har sett på hardangersøm, hekling, veving, pjoning, toving, søm og ikke minst, lært meg hvilke strikkemønstre som ble brukt back in the days. Det et omtrent ingenting jeg har inngående kjennskap til fra før, så lærekurven er bratt. Det har blitt en del timer med lesing for å overhode være i stand til å vurdere hva som kan minne om tradisjonelle produkter og hva som ikke er det. Det er så mye lekkert!
Faren er nå, at håndarbeidskurven min vil bli mer stappet av påbegynte prosjekter som aldri blir ferdigstilt, og at halve lønna mi blir trukket i internkjøp fra museumsbutikken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Butikken skal være ferdig før sesongen starter,  og det betyr at det blir masse utvikling og planlegging, parallelt med at vi skal bygge opp alt sammen. Det er ikke all verdens av tid, men det klarer vi.  Siden dette er et intern prosjekt, får jeg følge prosjektet også etter at vi er ferdig med planfasen og evaluere fortløpende. Akkurat denne delen av jobben min er det som gjør et jeg ikke bare liker jobben min, men faktisk digger den!
Jeg skal nyte helga, men tror nok at det blir litt helgejobbing. Ikke for at jeg må det, kun fordi det er morsomt!

Også har jeg fått de nye brillene mine, og bra er det, for de gamle er fortsatt på ville veier!

Det tar jammen meg på å være småbarns-mor. Spesielt til en liten valp som har masse energi og nysgjerrighet. Siste tiden har jeg jobbet hardt med å knytte bånd med den lille pelskula, men hun er ikke overvettes interessert i meg. Vesla, Snuppa og Lille Storebror er vesentlig mer poppis. Av og til må jeg smiske meg innpå henne, og da hender det jeg får kose litt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

At hun er en liten diva, hersker det ingen tvil om. Hun kaster hodet til siden i protest når hun er lei av meg, hun spreller med bena og jamrer som om hun ble mishandlet til tider. Det der er frøken med personlighet. Akkurat sånn som jeg elsker.

Heldigvis sover det lille hunde-barnet hele natten. Hun ligger i kurven sin rett nedenfor senga mi, totalt utslått. Jeg er likevel usikker på om hun faktisk sover, eller om hun bare ligger på lading, og gjør klar til nye pøbelstreker.

I går prøvde hun å gi storebror-Monty en liten piercing i øret. Han gikk stille og rolig forbi det lille pels-trollet som uten forvarsel tok et skikkelig tak i øret på broren og hogg til. Monty satte i et hvin som lød herfra til evigheten, og prøvde å riste av seg den lille blodigla, men ikke pokker! Hun ga ikke slipp på byttet sitt. Pels-trollet satte sin ære i å gjøre hunde-broren til en kul kis med hull i øret, uansett om han ikke var interessert i hele tatt. Tennene til den lille argsinte er små og sylskarpe. Jeg skjønner godt at Monty ble hysterisk. Heldigvis kom Snuppa elsklingen til unnsetning før skaden var total. Pels-trollet så overhodet ikke beskjemmet ut,  men heller meget selvtilfreds der hun satt pent å så på broren.

Siden hun ennå er så liten, kan hun ikke være hjemme alene når jeg er på jobb. Faktisk er jeg usikker på om det egentlig er for hennes del, eller for Montys, at de to ikke er sammen på dagtid. Skal de være alene hjemme ser vel han ut som en tesil når hun er ferdig med han. Valper skal uansett ikke være alene før de er minst 4 måneder, derfor er hun med meg på kontoret. Mens vi er her, er hun den søteste valpen som finnes. Hun er rolig og tilsynelatende harmonisk. Hvis hun ikke sover, ligger hun under pulten min og gnager på et tyggebein. Det er ikke mye som tyder på at hun er en liten pøbel så snart hun kommer innenfor hjemmets fire vegger. Alle går forbi og sukker henført når de ser på henne, men de skulle bare visst…

I dag skal jeg trene litt innkalling med henne, for selv om hun er liten og søt og går i kategorien “veske-hund”, vil jeg vite at jeg kan være så trygg på henne som man kan på en hund, når hun er ute med meg. I tillegg skal jeg bruke nettet til å finne ut hva man kan gjøre for at Daisy skal bli snillere med hunde-broren sin.

La hodene rulle!

Når dramatiske nyheter når ørene våre, og kommer fra “pålitelige” kilder lar vi oss lett opprøre og engasjere. Vi er uten videre villig til å la øksen falle og hodene rulle. Vi tar det vi hører for god fisk og glemmer helt å tenke kritisk, og stille kritiske spørsmål. Ofte skyter vi regelrett fra hofta. Finner vi ut etterpå, at det hele var nyheter videreformidlet på sviktende forutsetninger, trekker vi på skuldrene og tar død på budbringeren. Vi er i så fall ikke skyld i at situasjonen ble noe opp-hauset! Ja, eller er vi helt uskyldige? Eller er vi bare de som bare ble forledet i ond hensikt?

Jeg finner det mer og mer vanskelig å ta avgjørelser på direkten. Det som synes åpenbart ved første øyekast, viser seg ofte noe helt annet når alt kommer til stykke. Et fragment av en samtale blir ofte tatt ut av konteksten og så har det hele fått en helt annen mening. Gjengivelse på tekst, av en muntlig samtale, gir en helt annen mening fordi man ikke får frem nyansene på hvordan ting blir sagt. Humor og sarkasme er av og til vanskelig å skjønne når man er tilstede i samtalen, og gjengitt i tekst, kommer det kanskje ikke frem i hele tatt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg er kommet til det punktet der jeg ofte har behov for å stille kontroll-spørsmål på ting jeg blir fortalt. Har jeg faktisk forstått det budskapet noen forsøker å formidle meg? Det er spesielt viktig hvis noen forteller noe som opprører meg, eller provoserer meg. Min hjerne prosesserer informasjonen ut fra den sinnsstemningen jeg er i, og ikke den som budbringeren er i. Noen ganger er det da sånn at det som egentlig ikke er noe jeg burde gi oppmerksomhet, utvikler seg til å bli en energityv. Av og til blir jeg jo forbannet også, og er klar til å la hodene rulle, men jeg vet at det ikke er spesielt lurt å respondere umiddelbart.

Min kjære venninne bruker å si at jeg er treg i oppfattelsen, og reagerer lenge etter andre, på ting som er opprørende. Det er ikke så rart. Jeg er en sånn person som liker å vurdere og revurdere, før jeg konkluderer. Jeg liker å være sikker på at jeg faktisk vil la hodene rulle, før jeg drar noen til skafottet. For enn så forbannet jeg kan bli, er det enda verre å be om unnskyldning fordi man tar død på noen, uten å ha fått med seg hele bildet, for det avslører bare at jeg ikke evner å tenke selv, men lar meg styre av impulser.

“Your worst enemy cannot harm you as much as your unguarded thoughts”

The Buddha.

Akkurat nå er livet veldig intenst på mange måter. Det er ikke negativt intenst, tvert imot. Det er godt når det er sånn. Da er det deilig å kjenne at man har litt puls, og at livet krever litt av en.

På jobb er det masse jobbing og godt driv. Jeg har fått varig yrkesskade og liker årsoppgjør, og spesielt det å ta de siste kontrollene som viser at jeg har hatt full kontroll. Vi er godt i rute, men vi står på for å holde oss fremst i skoene.

Hjemme er det også ganske intenst. To skjønne pels-troll som er utrolig herlige, men overhode ikke rolig og avbalanserte. Jeg har omdøpt Daisy til «Den lille argsinte», for hun er jo tidvis rasende på Monty. Han derimot, han gir vel blanke blaffen i henne, og løper unna når hun angriper. For han er det bare lek. Det blir mye styr med valp, men utrolig koselig likevel.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Privat er også livet litt intenst. Det foregår masse spennende, og det gir rom for å kjenne at livet ikke er ferdig-levd, men skal leves hver eneste dag. Mange av de valgene man tar, kan på finurlige vis påvirke fremtiden. Derfor må jeg tenke meg nøye om, før jeg bestemmer meg for hva jeg gjør. Liksom du står foran tre dører, og skal velge én, og vite at det som er bak de andre to er noe du aldri vil få når du først har valgt den ene. Jeg føler det nesten som jeg er grådig på livet, og vil ha alt, og siden jeg ikke kan gå det, velger jeg ingen.

Livet dere, livet er fint! Det er intenst, det skjer mye, det skjer fort, men det er faktisk livet! Det er om å gjøre å leve det, ikke bare eksistere.

Jeg er hot!

Jeg kjenner det på hele meg. Hot! Hot! Hot! Tro bare ikke at vi snakker om sexy-hot, for det er så langt unna som overhode mulig. Jeg er varm, svett, rødsprengt, heit, eksplosiv og gammel! Nå har åpenbart best før datoen utløpt, og eneste som kan berge meg, er handelsstandens utsagn om best før, men god etter, ellers er det null håp igjen.

Altså er straks denne kroppen nedlagt produksjonslokale og daglig drift vil være under avvikling. Som de fleste gamle driftsledere som har levd livet i en og samme bedrift, har jeg motsatt meg endringene og forsøkt å opprette mulighetene for videre drift, men nå er det jamt slutt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre med lokalene nå? Det er absolutt muligheter for en innovasjon, og gjøre det om til en forlystelses park, men først må det tilrettelegging til. Jeg lurer på om jeg kan søke Innovasjon Norge om midler til det?

I avviklings-prosessen har det oppstått en feil på kjøleanlegget, og derfor et temperaturen høyere enn vanlig. Metrologisk institutt opererer med faktisk temperatur og følt temperatur, og det tror jeg passer her også. For det kjennes fryktelig varmt ut, uten at termometeret viser spesielle forandringer fra det normale.

Resultatet er at jeg er hot! Ufattelig hot! Så hot at det er befriende å lufte bikkjene i singlet, tross vinterstormen som herjer villmann her. Jeg, som mange før meg, har søkt trøst i piller, for denne virkeligheten må jeg bare rømme fra. Dette takler jeg ikke. Her måtte jeg på apoteket for å tak i hjelpemidlet.

Bak disken stod en ung kjekk mann, som ikke snakket helt flytende norsk, men jeg mumlet da frem hva jeg var ute etter. Effektivt fant han frem boksen jeg trengte, og jeg kjente at frelsen var nær.

Jeg lurte på om disse pillene fungerte bra. Det er svært viktig for Heite-Heidi å få det beste som er å finne på markedet. Ung gutten så på pillene og så på meg, og sa alvorlig: «Nei, det vet æ ikke.  Æ har ikke prøvd de enda!»

Jeg er enda lei meg for reaksjonen min, men da gikk det helt galt. Jeg lo og lo og lo! Stakkars gutt! Rødmende og flau prøvde han å bortforklare, men det endte med at jeg lo enda mer. Jeg lo så jeg trodde jeg kom til å tisse på meg. Etter å ha betalt, tok jeg urtepillene med meg og gikk. Det tror jeg stakkaren bak kassen var glad for.

Jeg er enda hot! Veldig hot, og fortsatt ikke på noen sexy måte. Urtene skal få en sjanse, men funker de ikke snart, går turen til doktoren, for dette gidder jeg ikke.

Hot uten å være sexy, det er bortkastet, men sånn er det visst for tida!

I dag fikk Vesla en låsning i nakken da hun var å trente. De har treningshelg, og hun hadde mange timers trening foran seg. Nakken var helt låst, og hodet var helt på skakke. Hun hadde utrolig vondt, og ville så gjerne trene mer. Det var ei veldig fortvilt jente som ringte hjem. Jeg forsøkte å finne en kiropraktor eller en fysio, men siden det var lørdag var alle stengt.

Jeg forsøkte til og med å høre om kanskje legevakten visste om noen som kunne ta i mot noen akutt, men det gjorde de ikke. Hun jeg snakket med sa at de gjerne skulle hatt en kiropraktor som hadde vakt, for de kunne lite gjøre med slike skader, og det er tross alt ganske fort å få behandlet slikt, kontra å gå med smerter hele helgen. De kunne hjelpe med smertelindring, men da var det null mer dans denne helga. Beste tipset jeg fikk, var å kontakte noen privat om jeg kjente noen. Jeg var litt nedslått etter telefonsamtalen.

Da kom jeg på at Bestisen har en behandler som han lovpriser, så jeg ringte Bestisen og lurte på om han kunne sjekke muligheten for å få hjelp.  Noen minutter etter hadde vi fått avtale om å møte behandleren hans.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg hentet Vesla i hallen, og vi dro på klinikken. Der møtte vi en super mann som avbrøt helga si for å hjelpe jenta. Han bekreftet at hun hadde fått en solid låsning i nakken mens han undersøkte henne. Litt etter litt fikk han hodet hennes rett igjen. Hun syntes nok det var litt vondt, men det var nok mer fordi alt var låst enn av behandlingen. Han trykket og klemte på muskulaturen. Til slutt var han høvelig fornøyd, og jenta hadde fått nakken og hodet i rett stilling.
Han anbefalte henne ikke mer dansing i helga, men skjønte at hun nok kom til å danse uansett, så derfor sa han at om låsningen kom tilbake i morgen, var det bare å ringe, så skulle han hjelpe henne på nytt.

Slike mennesker! Slike mennesker gir meg troen på mennesker igjen. Det å slippe alt han har i hendene for å hjelpe jenta. Han forstod at for en 13 åring er det viktigere å få danse enn å ta vare på helsa, og fremfor å irettesette henne, ga han henne veiledning på hvordan hun skulle forberede morgendagens trening.

Hele ettermiddagen og kvelden har hun gått smurt på lindrende kremer og fått på varmepute. Det viktigste i hennes verden er å bli klar til å danse igjen i morgen, og for det er hun villig til å ligge på lading en kveld.

I dag blir prinsesse Ingrid Aleksandra 18 år, og det har vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra mediene. Jeg skal ikke påstå at det opptar meg nevneverdig, men sender henne en hyggelig tanke om ikke annet. Tenk hun blir 18 år og det er et stort ansvar som hviler på hennes skuldre. Så langt tyder alt på at hun følger familiens fotspor og blir en ypperlig ambassadør for landet vårt.

Selv om det ikke opptar meg, så opptar det Lille Storebror at prinsessen har bursdag. Det må feires. Lille Storebror jobber nemlig i barnehage, og der skal det være prinsesse-fest til ære for jubilanten. Barna har laget krone, og alle skal få være prinsesser. Det er tross alt ikke hver dag vi har en ekte prinsesse som blir myndig.

Flotte, herlige, tøffe Lille Storebror tok kaka i dag da han skulle dra. Jeg tror ikke et sekund han noen sinne har tvilt på seg selv eller sin «mandighet», særlig ikke da han kom lettere stresset og lurte på om jeg hadde en kjole han kunne låne? Jeg var akkurat våknet, og hadde knapt fått søvnen ut av øynene. Hva pokker skulle skulle han med en av kjolene mine?

Det var sånn at siden det skulle være prinsesse-fest i barnehagen, ville Lille Storebror også være prinsesse. Han vil vise ungene i barnehagen at de kan være hva de vil, også prinsesse, uavhengig av kjønn. Jeg var lettere forvirret, men gikk og lette blant tøyet mitt. Jeg fant en stretch-kjole og overleverte den til håpefulle. Den var ikke akkurat “prinsesse-kjole” men den fikk duge. Kjole er kjole. Han skal være glad jeg ikke fant frem en sykepleierkjole eller kjolen fra oktoberfesten..

Prinsessa mi dro på jobb, med kjolen i sekken, og igjen satt en mamma lettere lattermild og så for seg voksne karen med hårete legger, hvit kjole og krone på hodet. Jeg vil tro han er et syn for guder, men at barna vil synes det er moro, ja det tror jeg.