Av og til er det vondt å være mamma’n til Vesla

Vesla og jeg har bodd alene i syv år nå. Helt siden pappaen og jeg gikk fra hverandre. Først flyttet han først en mil unna oss. Da hadde han samvær annen hver helg med Vesla. Oftere lot seg ikke gjøre på grunn av jobben hans. Etter to år flyttet han til Oslo. Det ble straks litt verre med samvær etter at han flytter. Da ble det jeg som var med Vesla på alt som hun deltar på. Det var henne og meg alene. Det har gått fint, vi har klart oss godt. Vi har det godt sammen og fikser det meste.

Det å være alene-mamma er ikke noe problem i hverdagen, men noen ganger synes jeg synd på henne som ikke har en pappa der når hun har lyst å fortelle han noe, eller vise han noe nytt hun har lært, eller bare spørre han om noe. De gangene hun skal ha konserter, håndballkamper, skoleavslutninger, drill konkurranser eller oppvisninger. Det gjør vondt i hjertet når hun klemmer meg og hvisker stille at hun er glad jeg er der.. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har svelget og svelget, og svart at jeg er glad for at jeg får være der med henne.

Hun snakker ikke så mye om det lengre. Snakker ikke om det såre savnet. Hun blir bare lei seg av det. Da må hun kjenne på det vonde. Derfor unngår hun stort sett å snakke om det. Blir bare stille. Altfor stille. Lar det heller ligge til hun har en dårlig dag. Da kommer alt..

Jeg vet at jeg overkompenserer som mamma. Jeg vil ikke at hun skal mangle noe. Vil ikke at hun skal vokse opp å føle at hun ikke får nok oppmerksomhet hjemme. Ikke får nok kjærlighet eller oppfølging. Vil ikke at hun skal gå rundt å savne noe i livet.

Når hun har det sånn er det vondt å være mamma’n til Vesla. Vondt å ikke kunne trylle bort tårer og vonde følelser. Vondt å ikke kunne få smilet tilbake i ansiktet hennes. Vondt å holde den lille kroppen inntil og trøste etter beste evne. Ord blir så fattige da. Det er da vi bare sitter stille sammen. Vesla og meg.

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Dagen i dag dengang da

Dagen i dag i 2011

Nu har vi vært på en fantastisk flott gudstjeneste i kulpen, det nydelige været ga ei flott ramme rundt det hele. Vesla avslutta turen med et heller ufrivillig bad i kulpen. Skulle bare kjenn litt på vannet, bøyde sæ ned, og gikk på hau i vannet. Ho hylte som få, og krisen va ikke å bli våt, men at hu mista pinnen sin!!

 

Dagen i dag i 2013

Vesla sitter i sofaen og ser på Scoobi Doo, med et øye igjen. (Jada! Vet jo hun skulle sovet!) Litt bekymret spurte jeg om hun hadde vondt. “Nei” svarte hun. “Men det e så skummelt, at æ bare tørr å se med ett øye av gangen!”

 

Den ungen har vært noe helt for seg selv bestandig, men hun får frem smilet hos mamma’n sin hver dag om ikke annet…

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Vesla vil satse

Vesla er drilljente. Hun har drillet noen år nå, og i år er hun eldst av de yngste. De andre i hennes aldersklasse er sluttet. Vesla vurderte også å slutte, men er altfor glad i dans til å gi seg med det første. Så hun bestemte seg for å gi det ett år til.

Hun har drill-trening onsdager fra kl 17.30 til kl 19.00 og da jeg hentet henne kom hun løpende ut og sa at instruktørene ville snakke med meg.

Hun har fått tre nye instruktører, så jeg tenkte de kanskje bare ville hilse på. De ville jo det, men de ville også at Vesla skulle få trene med de store jentene. Vesla gliste fra øre til øre. Det betyr at hun får tre timer mer trening i morgen, og hun skal få trent på egen solo. Jeg vet hvem som må følge opp, men jenta var så spent på svaret at hun ikke klarte å stå i ro. Hvordan kan man si nei til noe sånt? 🥴

Det betyr at Vesla har 2,5 time håndball-trening og kamper i helgene, 1,5 time korøvelse, 1,5 time innebandy og 4,5 time drill i uka. Det er mye å følge opp for henne som er bare 11 år, men sabla mye logistikk for mamma’n også. I tillegg kommer lekser og venner..

Vi ble enige om å gi det et forsøk, men ser jeg at det blir for mye for energi-bunten min, forbeholder jeg meg retten til å si at nok er nok.

Drillstav innendørs her hjemme er forbudt, så hun må øve i hall eller utendørs. Forbudet kom etter at vi endte opp med knust glass i peisen og en ekstrakostnad på noen tusen..

Entusiasmen er på topp selv om det er bikkje-kaldt ute. Hun hadde bestemt seg for å få til et kast, og jeg snek meg etter med telefonen! Stor var lykken da hun fikk det til helt perfekt!

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Nedtelling pågår..

Nå er det bare 20 dager til jeg skal kose meg med jentene noen dager i London. Jeg møtte en dame som er derfra når jeg var på jobbreise, og hun ga meg et spennende opplevelses-tips til vi skal reise. Vi skal bruke en dag i Cambridge, se på skoleområdene og ta en båttur med en pram. Spise på en av de små restaurantene rundt campus. Det hørtes ut som en hyggelig dag, så det tror jeg vi må få til. Vi skal også på et besøk på Modern Tate Hall, som er et museum for moderne kunst. Det blir bra. Det begynner å komme noen punkter på bucket-lista vår.

Så skal jeg jobbe noen uker etter at vi kommer hjem, før jeg drar avsted igjen. Det er hele 37 dager til. Det blir så bra. Da skal jeg tilbringe noen dager med han som jeg aldri ser ut til å bli ferdig med. Det er tre år siden vi startet dette, og nå har jeg bestemt meg for at vi må finne ut av ting en gang for alle. Som min venninne sa så er han mannen jeg ikke kan leve med, men ikke kan leve uten heller.

Det er så mange problemstillinger rundt dette, og jeg har belyst noen av de tidligere, og jeg synes de som kan gå inn i et umake forhold uten å ha store betenkeligheter er utrolig heldig. Jeg synes ikke jeg gjør annet enn å spekulere på hva jeg skal gjøre. Jeg lever med en evig kamp mellom hjertet som sier gjør det! Fornuften som sier det blir tøft! Og tvilen som spør: Er du sikker?

Her i Norge er ikke forholdet vårt politisk korrekt, ei heller sosialt akseptabelt, men som alltid må jeg gjøre som jeg føler er rett for meg, ellers er ikke jeg meg lengre. Det som bekymrer meg er ikke hva dette vil gjøre med meg, men hva det gjør med han. Det er verre for han som forlater alt som er kjent, og kommer til et land som ikke nødvendigvis er varmt og gestfritt for alle..

Jeg tror ikke jeg gidder å bekymre meg for alt det akkurat nå. Bare konstaterer at jeg savner han skrekkelig masse, og gleder meg til å se han igjen. ❤️ Vi tar det derfra..

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Veni Vidi Vici

Det var ettersigende de ordene Julius Cæsar uttalte etter å ha vunnet krigen i det som i dag er Zile i Tyrkia i hine hårde dager (47 år før Kristus). Ordene betyr jeg kom, jeg så, jeg vant.

Jeg tror ikke det finnes noe som symboliserer bedre hva jeg følte da jeg dro fra Tyrkia forrige gangen. Derfor var det også helt klart at det var disse tre ordene som skulle bli mitt totem.

Om en liten måned reiser jeg igjen. Denne gangen med et helt annet mål..

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

En urovekkende hemmelighet

Nei, nå var jeg faktisk slem! Jeg må bare innrømme at det der var et forsøk på manipulering ved bruk av overskrifter for å poengtere det jeg skal skrive om. Det å villede leserne.

Jeg har jo lest endel innlegg i det siste der overskriften nesten ikke har noe med innleggene å gjøre. Overskriften er kreert for å skaffe lesere. Selv tok jeg et kurs i å skrive, og det første som måtte treffe var oversikten. Den skal fange leseren til å klikke inn på linken til artikkelen. Uavhengig av hva som skrives videre er det overskriften som er det som blir blikkfanget.

Jeg fikser kanskje ikke det fullt ut, men har jo forsøkt å skape disse teaserne som gjør at leseren ikke klarer å la være å klikke inn. Det jeg irriterer meg over i mange sammenhenger som leser, er jo at innleggene ikke harmonerer med overskriften, så da blir det jo unektelig en negativ lesererfaring. Hvorfor lage en overskrift som skriker om en sensasjon, når det egentlig handler om støvsugerposer for eksempel? Men det har liksom tatt helt av. Hele media er fylt med dette, ikke bare blogger og private innlegg, men også artikler i magasiner og aviser. Jeg blir grinete av sånt. Likevel er dette et av de rådene som blir dratt frem først når du skal skrive, riktignok etterfulgt av at innholdet må ha en verdi. Når verdien av det som etterfølges av overskriften ikke er av noe spesielt kaliber, flopper hele greia for min del. Inn der gidder ikke jeg klikke neste gang liksom.

Jeg vil jo selvsagt også ha en levende og dynamisk blogg med mange lesere, men jeg vil ha det for at folk finner det som står der interessant og med et lesevennlig , ikke fordi jeg kreerer fake news uten sammenheng med overskriften. Jeg vil jo at dere skal komme tilbake å lese mer, ikke føle dere lurt av vas…

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Det er dette jeg jobber for..

Reklame | Tranøy Fyr

Jeg har det aldeles fantastisk på vakre Tranøy Fyr. Vi er her i forbindelse med et strategiprosjekt som skal jobbes frem. Jeg må bare si det, dette er bare Norge på sitt beste, og man kan bli nasjonal-romantisk av mindre.

 

Jeg har vært her en gang tidligere. Det var i vår, og før anlegget åpnet for sesongen. Derfor fikk jeg bare sett uteområdene. Det er spektakulært å stå på andre siden og beskue Lofot-veggen. Den strekker seg så majestetisk mot himmelen. Det er så fantastisk mange vakre steder jeg ikke har vært, og det selv i den regionen jeg tilhører. Jeg er bare ikke flink å være turist i eget land.

Hele dagen har gått med til samling og vi har jobbet med marked og salg. Viktige områder for de fleste som driver virksomhet. Noe skal man som regel tjene penger på da.

Etter samlingen kjørte vi ned til Tranøy sentrum og tittet. Tenk, jeg skammer meg for å innrømme det, men jeg har faktisk aldri vært der før. Det var så koselig, intimt og hyggelig. To nydelige bygninger i jugendstil utpeker seg der, og hadde et litt herskapelig sus over seg. I tillegg hadde nærmiljøet etablert en kunst sti i sjø-linjen.

De har også egen pub, og det må vel være kuleste puben jeg har sett. Ei gammel hvalfangst-skute som er bygget om. Alt dette skal jeg titte nærmere på neste gang jeg er her.

Her på fyret har vi fått den aller beste trakteringen. Lunsjen bestod av en nydelig fiskeburger med rødbetsalat. Middagen var bare helt fantastisk. Forrett med speket hvalkjøtt, ristet valnøtter og gresskar-kjerner, spekeskinke, chutney, sennep, oster og mye mer. Hovedretten var grillet tørrfisk og desserten var sjokolade mousse.

Før middagen fikk vi omvisning i fyret. Der var det kunstutstilling med malerier av en lokal kunstner. På toppen fikk vi se sol nedgangen bak Lofot-veggen. Det var så vakkert at man nesten mister pusten..

 

I hele tatt har vi fått super service og oppvartning. Dette er fordelene med å jobbe som jeg gjør. Det å få se hva andre har å tilby slik at vi kan samarbeide om å få turistene til dette området. Snakk om å ha en deilig arbeidsdag? Hit skal jeg tilbake som privatperson❤️

 

Vurderer du å reise til Nord-Norge bør dette være på din bucket-list. Alt er ekte! Her får du det ditt hjerte begjærer og enda litt til. Anne-Gry er den perfekte vertinne, og hun får deg til å ønske deg tilbake hit ❤️

Savner å være ung…

Alle ungene mine er selvsagt de vakreste i verden. Det sier jo alle mammaer. Storjentene mine er skikkelig fine begge to, og de er bra like av utseende. Kanskje ikke så rart siden de er søstre. Snupsi er yngst av de to, og ikke tro mot noen stil, hun gjør akkurat som hun vil til enhver tid. Det gjelder egentlig storesøster også. De gjør egentlig som de vil, og bruker det de liker der og da, mote eller ikke mote. Kan like gjerne treffe de i joggebukser og ullgenser som noe mer stilreint. De er så flotte begge to!

 

 

Dette er Snupsi som traver rundt i kongens klær for øyeblikket. (Lurer på hva han har på seg da??)

At man av og til har behov for endringer i livet sitt, kjenner vel alle til inni mellom. Det kan være at man er litt lei av det samme vanlige som man forholder seg til dag ut og dag inn. Snupsi sendte meg et bilde av at hun var hos frisøren og satt under en lampe. Bildet jeg fikk etterpå ga meg hakeslipp.

Når hun er lys, ligner hun storesøsteren, men som mørk ble hun kjempe lik meg i yngre dager! Bare en bedre utgave❤️

Det er sant som man sier at forandring fryder, men helt ærlig tror jeg ikke hun kommer til å være mørk og mystisk så veldig lenge for det er hun aldri, men jeg syns det var rålekkert! Åhhh… den som var ung og gal igjen!!

Jeg skulle gjerne ha farget håret lilla, fått en tatovering på halsen og fått en mer rocka klesstil, men da tenker jeg det ville vært noen som sperret opp øynene når jeg kom inn på neste styremøte. Må vel bare innse at jeg har passert det stadiet…

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook

Noe å se frem til kommende dager..

Reklame | Stiftelsen Nordlandsmuseet

I dag blir det jobbreise til vakre Hamarøy. Jeg har intensjoner om å få tatt noen vakre bilder derfra. Det fine med jobben min er at jeg får se masse spennende reiselivs destinasjoner i regionen. Jeg møter dyktige, kreative og ikke minst innovative personer mens jeg reiser rundt. Det gir meg masse inspirasjon til å jobbe videre med strategiutvikling i egen organisasjon.

I dag skal vi besøke Tranøy Fyr, og det gleder jeg meg til. Vi var innom der i vår, før sesongen åpnet, men nå skal vi få rundtur på anlegget, workshop og ikke minst tid til å pleie sosiale relasjoner til andre i samme bransjer.

Akkurat nå skjer det så mye spennende hos oss. Vi holder på å avslutte en strategiperiode, og jobber med planene for neste. Det er tid for å evaluere hva vi har fått til, og å se hva vi må bli bedre på. Det er mye jobb rundt dette, men jeg ELSKER det. Jeg hadde aldri trodd at det var dette jeg skulle ende opp meg å like med jobben min, men det viser seg at det er det. Det surrer rundt i hodet mitt sent og tidlig. Det er på en måte ikke jobb lengre, det er blitt en “lidenskap”…

Dette er Bymuseet i Bodø, et museum som forteller om bydannelsen og utviklingen frem til i dag. Her har vi også Storsalen hvor vi holder masse fantastiske foredrag, og har temporære utstillinger. For meg er dette Bodøs varkreste bygg, og her finnes også Norges eldste interaktive utstilling som er fredet av riksantikvaren.

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook

Vesla har fotoshoot

Det er ikke måte på hvor opptatt den lille snuppa i huset er av bloggen i dag. Hun har skrevet er eget gjeste-innlegg, og så ville hun ha en egen foto-shoot. Det har hun nemlig fått med seg at alle topp-bloggere har nå og da. Jeg forsøkte å forklare at hun ikke akkurat var noen topp-blogger, og hun så hånlig på meg da hun forklarte at det hadde hun da heller ingen intensjoner til å bli.

-Hva skal du bli da? spurte jeg. Hun tok en kjapp øyenbryn dans, og sukket tungt.

-Jeg skal bli youtuber! Det har jeg jo sagt hele tiden!

Jaja, hva nå enn fremtiden bringer for Vesla, så fikk hun da fotos-shooten sin. Det er likevel ingen tvil om at hun har en elendig fotograf på settet sitt. La oss håpe det blir bedre fotograf når vi reiser til London sammen med Snupsi.

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook