I morgen er det St.hans aften igjen.

Sankthansaften er egentlig en gammel hedensk markering av sommersolverv. Vi hos oss, feirer denne dagen med bål og grilling, og bryr oss ikke så mye mer om tradisjonen foruten at det er en hyggelig kveld med familie og venner.

I år skal jeg og Vesla plukke blomster og legge dem under puta vår.

I følge gammel overtro skulle man også natt til Sankthansaften plukke 7 ulike blomster å legge de under hodeputen. I løpet av natten skulle du, gjennom dine drømmer, få se hvem som skulle bli din fremtidige ektemann.

Ikke for det, jeg har allerede møtt min drømmemann, så vet ikke helt om jeg trenger det. Ekteskap er dog helt uaktuelt. Det fine med han er at han er snill og god, og finner alltid på noe hyggelig vi kan gjøre sammen. Han synes jeg er noe av det artigste mennesket å være sammen med, og vi kan sitte å skravle på timevis. Garantert han jeg blir å drømme om.

Han er 3 år og kaller meg Mimmi. ❤️

 

At trening er ferskvare er atter en gang konstatert og bekreftet. Etter noen få uker med å være slækkis, var det atter en gråværs dag, og jeg tenkte at NÅ var tida inne til å komme seg å trene.

Dørstokkmila var utrolig drøy. Jeg holdt på å finne gode unnskyldninger for å slippe flere ganger, men holdt ut.

Det er noe eget med å løpe til man kjenner lungene vrenge seg, og trene mage til man nesten tisser på seg, for så å ta knebøy til melkesyra fyller seg så i lårene at man lurer på om man noen sinne klarer å løfte beina igjen noen gang.

Og for hva? For at man forlenger livet! Jada, jeg vet da det, men i hvilken ende liksom? Og hvor mye forlenger jeg livet egentlig? Ett år? To år? Da kunne jeg heller sørge for å nyte den tida jeg bruker på å trene, for jeg har nok trent like mye. Kvalitetstid med sofaen er ikke å forakte.

Jeg er rimelig klar for å gi opp hele treningsgreia og bare senke meg tilbake i min egen lille verden. Gi pokker i om jeg eser ut og puster som en hval!

Bare la meg treffe den tosken som sa at smerte er gøy, så skal jeg gi han en rett høyre og se om ikke pipa får en annen lyd!

Treningsglede?! Kyss katta!!

Heldigvis startet ikke dagens mandag som forrige uke, så da tegner det kanskje til å bli en fin dag. Det gjelder bare å stå opp med rett fot skjønner jeg. Her i huset hersker en rolig og fredelig atmosfære. Vesla har omsider begynt sommerferien sin, og det er godt å slippe å vekke henne, og ikke minst slippe å mase på henne 24/7. Mammaen får en morgenen i ensom Majestet, akkurat som hun liker, og pikebarnet får sove lenge. Kan ikke bli bedre.

I går gjorde jeg en super-deal med henne om at dersom hun klippet gresset, så skulle hun få litt lønn selvsagt, men hun skulle også få ligge ute i telt. Det var tross alt en nydelig sommerdag. Pikebarnet slo til, og vi fikk tatt et skikkelig skippertak i hagen sammen. Teltet kom opp, og barnet flyttet ut.

Jeg kniste litt da jeg fikk telefon om å komme på innflytterfest. Inne i teltet hadde hun seng, et lite bord, to puffer, et maleri, et speil og en eske med ting og tang. Jeg lurte på om hun kom til å ligge ute lenge siden hun hadde ordnet så fint i teltet, men hun bare smilte kryptisk til meg og sa vi fikk ta en dag av gangen. Det tror jeg er lurt, for i dag regner det og er en tanke kjøligere.

Barnet sover fortsatt i fred og fordragelighet, og snart er det lunsj..

 

Vesla og jeg har hatt både en og to samtaler om hvorfor det ikke er greit å herje ute hele natten. Hun skal jo sove, andre skal sove og det er større sjanse for å treffe berusede mennesker ute. Det er altså ikke for å begrense at hun skal ha det morsomt, men for å forhindre dumme ting som kan skje. Vesla er helt klar på at hun vil ligge ute alene, og at jeg ser problemer der hun ser eventyr! Med andre ord, jeg er helt håpløs!

I natt våknet jeg og skulle gå å tisse. Av gammel vane gløttet jeg inn til Vesla i det jeg passerte rommet. Ungen var borte!!!

Brått var jeg lysvåken! At jeg måtte tisse var glemt, og jeg løp for å finne telefonen og få på meg klær. Herregud! Hva i all verden har hun funnet på nå? Jeg ringte men fikk ikke svar. Ringte og ringte og ringte. Jeg skjønte jo hun ikke var langt unna siden sengetøyet var borte, men hvor var hun, og hvem var hun sammen med?

Kunne hun ha dratt med noen eldre unger? Enn om hun kom i kontakt med alkohol eller andre ting? Jeg kjente at jeg begynte å bli rimelig stresset og bestemte meg for å ta en runde i nabolaget for å se etter henne.

Jeg vurderte hvor lang husarrest hun skulle få, og hun skulle sannelig ikke få noe internett på lenge. Ukelønn skulle være en saga blott, og hun skulle få leve på vann og brød! Jeg måtte bare finne henne først!

Her ligger hun i en liten volvo S60 som ikke har plass til noen ting i baksetet! Hun hadde lagt ned setene og har føttene i bagasjerommet! Hun sov som en baby, og leet ikke på øynene da jeg åpnet døra for å sjekke. Hun hadde ikke dratt lengre enn til parkeringsplassen, og hadde aldri vært i noen fare.

Veldig lettet og litt flau over å ha tenkt det verste først, tuslet jeg meg inn igjen. Jeg var bare lattermild og fortsatt veldig trøtt.

Straff?

Neida, jeg var bare veldig lettet over at det bare var enda ett av hennes «hyss» og ikke noen alvorlige brudd på tilliten. Vi ble sågar enig om at hun legger igjen en lapp om hvor hun bryter reglene neste gang. Hun har fått frokost, og det var ikke vann og brød.

I dag har vært ei snill stund med Vesla. Hun har hatt overnatting med drillen, og det var ei fornøyd jente som ble hentet på hotellet. De hadde gjort god figur i NNM så det var mange gode resultater som var feiret. Vesla hadde en begivenhetsrik dag foran seg. I dag skulle de sette opp Skjønnheten og Udyret. Det var to forestillinger, og jeg hadde billett til siste.


Herlighet så mjuk man kan bli om hjertet 😍. Ikke bare av eget barn, men også av andres. Jeg satt helt starstruck å så på alle de flinke danserne, de vakre kostymene og den fantastiske koreografien.

Godt jeg hadde nok av Kleenex i veska! En ny ting vi har opplevd/overlevd sammen, Vesla og meg. Det er ikke alltid like gøy å kjøre til øvelser gjennom året, men stunder som dette gjør det bare SÅ verdt det.

PS! Vesla nektet meg å komme i ballkjole og med jaktkikkert, men mitt møte med finkulturen ble ikke så verst likevel.
Nå er jeg altså offisielt blitt en dance mom!

Dance moms er på YouTube. Dette er en realityserie som følger sprøe mødre som er super ambisiøs på sine barns vegne, og disse  barna deres på veien mot å bli stjerne. Instruktøren til barna er en beryktet og krevende dame, som er lidenskapelig opptatt av dansen. Her er det masse drama, og mødre som prøver realiserer seg selv gjennom barnas suksess. Dette har da Vesla sett på.

I dag har Vesla sceneprøve og generalprøve til oppsetningen Skjønnheten og Udyret. Hun er en av Plumettes hjelpere.
Det var ikke fritt for at det var litt nerver da vi kjørte avsted, og jeg kom med masse formaninger på veien. Nesten som en dance mom.

Danseråd spør du?

Nei, det går ikke når jeg ikke har peiling på dans utenom å ha sett Skal Vi Danse noen sesonger. Snarer råd om at hun måtte holde seg varm, huske å spise litt i mellom og ikke minst følge med på hva de voksne sa. Vi har nemlig ikke vært med på dette før. Vi ante altså egentlig ingenting om hva vi gikk til.

Da vi kom i Stormen konserthus var det ikke fritt for at JEG følte meg litt malplassert. Jeg er god på å være fotball-mamma, håndball-mamma, drill-mamma, korps-mamma  og kor-mamma. Jeg egner meg ikke som dance mom!

Der kom det foreldre som gikk med målbevisste skritt dit de skulle, og jeg stod helt forvirret i foajeen og visste ikke helt hvor jeg skulle gå. Her var ikke min hjemmebane.

Heldigvis fikk vi hjelp av noen snille damer, og jeg fikk billetten min til forestillingen i morgen og Vesla ble vist vei til garderoben hvor hennes dansegruppe var.

Så da er det bare for mor å vente til barnet er ferdig, og ikke minst å glede seg til forestillingen i morgen. Det eneste jeg lurer på er hvilken ballkjole jeg skal møte opp i og hvilken kikkert jeg kan låne, for i alle filmer der de går i balletten har de ballkjole og kikkert. Lurer på om ikke pappa har en sånn gammel kikkert som har bruker å se på fugler med? Ballkjole.. ja, det fikser jeg!

Nu vel, strategien er klar for meg. Dance mom to be! Fake it till you make it!

Jeg følger noen faste blogger, og jeg er unektelig glad i blogger med meninger, stemning og flotte bilder. Gryende.blogg.no er en av de flotte bloggene jeg følger jevnt.

Siden siste dager har vært noe begivenhetsrike har jeg ikke fått lest så mye, så i kveld satte jeg meg ned for å lese innleggene som har vært lagt ut.  Så kom jeg over innlegget som bare var den fineste omtalen jeg noen sinne har lest om bloggen min.

Det man ønsker å formidle gjennom bloggen og det leseren forstår kan stå i kontrast til hverandre, så det at noen faktisk skjønner bloggen så til de grader spot on, gir jo en enorm boost. Noe skriver jeg for å provosere og engasjere, ellers er det stemningsrapporter fra hjemmet. Det var jo bare Vesla og meg. Nå er det Snupsi, Vesla og meg. Ja, og en liten pelsball. Nå skal det sies at det er Snupsi som kupper bloggen med humor, men jeg soler meg litt i glansen jeg også. Det kan nesten se ut som Snupsi snart må skrive det gjesteinnlegget hun har lovet meg…

Tusen takk Gry  for  den fine omtalen. Det er fantastisk at du tar deg tid til å skrive disse rause omtalene. Jeg er ydmyk og stolt over alt det flotte du skriver om oss. ❤️

«Du sku faen mæ ikkje hadd vaskemaskin! Du sku hadd brætt!»

De famøse ordene kom fra en forbannet saltdaling som var kjent for å være noe hissig og ram i språkbruket. En dag måtte han reparere vaskemaskinen for kona, og han begynte å plages skrekkelig mye. Bannskapen rant ut av han for fullt. «Du e altså fett så slørven!»

Sånn var jeg i kveld når vaskemaskinen min bestemte seg for at den skulle pipe som om fanden var løs i den.

Feilmelding E18. Lofilteret var tett!

Er jo ikke helt noob, så det skjønte jeg. Ja, så var det bare å løsne filteret og ta det ut. Easy peasy! Hva kan ikke mor?

IKKE DET I HVERTFALL! 🤬

Det pokkes filteret satt bom fast. Jeg brøyt og lirket, tvang og lurte. Ikke pokker om det rikket på seg! Ikke en millimeter engang.

Vesla var i seng, og jeg satt alene på badet og jobbet med saken, men jævelskapen rørte overhode ikke på seg. Det begynte å bli litt hett i toppetasjen og kjeften begynte å gå av seg selv. Jeg forbannet den forbanna tosken som hadde skrudd det jævla filteret så hardt at det ikke løsnet. Jeg forbannet ungene for at de garantert ikke har tømt ut av lommene før tøyet har blitt vasket. Jeg forbannet med selv for at jeg faen ikke fikk løs jævelskapen. Og jeg forbannet alle idiotiske menn, for denne løsningen var garantert designet av et pokkers degenerert mannfolk!

Sant og si tror jeg at jeg gikk saltdalingen en høy gang når det kom til ubehøvlet språkbruk. Takk og pris for at jeg var alene og ikke skadet noen andres sarte ører.

Om det løsnet? Ikke sjans i havet! Jeg vurderte at jeg trengte en mann, men så kom Snupsi hjem fra jobb og jeg ba henne hjelpe meg.

Det gikk lekende lett! Rå muskelkraft var tingen, men hun var ikke forberedt på alt vannet og skitten som kom ut, og hun skygget banen umiddelbart.

«Med din hjerne og mine muskla treng du ingen mann, mamma! » Snupsi får det sagt, og  etter å ha fjernet en bobbie-pin, et BH-innlegg og litt lo, da funket vidundermaskinen som aldri før!

Takk og pris for sterke døtre!!! ❤️

I dag var det gjort.

Jeg fremstår nå som en person som ikke telles med i sosiale sammenhenger lengre. Person non grata! Det kunne jo vært veldig trist, men ikke denne gangen. Vi snakker da om smittevernsrestriksjonene. Jeg er nemlig full-vaksinert. Jeg er personen som alltid kan bli med på ALT fra nå av!  Jeg har tatt siste stikk.

Jeg ble vaksinert av en fantastisk dame. (Jordmoren som ønsket Vesla velkommen til verden) og vi var enige om at verden kjentes så mye bedre straks jeg hadde fått vaksinen. Så trygg at jeg kunne koste på meg et “JUHUU!” da jeg var ferdig.

Det er litt godt å tenke på. Nå er det gode muligheter for at jeg ikke blir smittet, og om jeg blir det, vil det helst bli et mildt angrepet. Så nå kan jeg slippe skuldrene litt ned.

Utlandet er fortsatt ikke et alternativ for oss, for Vesla er bare 13 og er derfor ikke vaksinert. Jeg gambler ikke med helsa hennes. Hun er for verdifull til det! Når verden blir litt tryggere kan vi vurdere det, men ikke ennå. Ennå må vi være forsiktige å følge smittevern restriksjonene, men nå kan mor være mer sosial og treffe de som er utenfor min kohort!

Så Verden! Vær klar, for nå blir det rock n’ roll!

 

Jeg har akkurat lest en bok med usedvanlig høy snørr og tårer-faktor. Historien til eldste datter i Alvdal-saken er kommet mellom permene, og det er sterk kost å fordøye for en som er mamma selv. Hjertet mitt blør for de stakkars barna.

Halvveis i boka var jeg så rasende på denne mammaen og de andre overgriperne i saken, som har krenket barna så unevnelig, men også på et hjelpeapparat som aldri var i barnas hjørne.

Hva i helvete er feil med disse pedofile? Disse som planla å få datteren til å være surrogatmor til en beibi som de skulle misbruke til det var rundt tre år, for da ville det ikke kunne angi overgriperne. Hvem tenker på sånt? Hva har gjort til at de går rundt med slike grusomme planer i hodet ?

Og hva er feil med fagpersoner som ikke reagerer på barnets abnormale adferd, og ikke følger opp at barnet får hjelp?
Hvordan kan mennesker som er utdannet til å hjelpe barn som har vært utsatt for overgrep, overse og ikke minst ignorere dem?

I tillegg så var det en fostermor med et enormt stort hjerte som ikke ble hørt, og ble tatt for å være en del av problemet, fordi hun våget å stille spørsmålstegn med de vedtatte sannhetene til barnevernet. Dette barnevernet som i beste fall gjorde en slett jobb, og som jeg håper nå skjønner hvilken enorm tjenesteforsømmelse som ble begått, og sørger for at det ALDRI skjer igjen på deres vakt.

Underveis i lesingen satt jeg og grein og hulket, jeg var skikkelig uvel og kvalm. Jeg kjente på hat og forakt. Hva i all verden er det som får mennesker til å begå så jævlige handlinger mot de svakaste av de svake?

Jeg klarer ikke å skjønne at det er mulig! Hvordan klarer noen å begå så avskyelige handlinger i et lite samfunn over så lang tid, uten at noen reagerer?

Denne boken bør være pensum på barnevern- og sosionom opplæringen i hele landet.
Denne boka bør også være et klart eksempel på at det er bedre å stille spørsmål og å si i fra en gang for mye enn en gang for lite.

Stakkars, stakkars barn ❤️

Hvis du er bekymret for et barn, kan du melde fra til barneverntjenesten i kommunen. Du kan melde anonymt til barnevernet, de har plikt til å undersøke saken, eller du kan kontakte politiet for råd og samtale.

Bildet er for illustrasjon.