Ikke i dag..

Jeg er så lei av egoister som bare tenker på seg selv hele tiden. Det er meg, meg, meg!

De som ikke viser hensyn til noen og skal trumfe gjennom viljen sin for en hver pris. De som ikke skal samarbeide hvis ikke alt går 100% etter deres pipe.
De som alltid setter egne behov først.

Først meg selv og så min neste, hvis det er til felles beste!

Enkelte kan synes som de får fysisk vondt av å være fair. Hvis ikke de får karre til seg noe ekstra, er det en dårlig dag.

Det er best jeg ikke krysser sti med noen slike i dag. Det er ikke lurt. Jeg er ikke i humør!

De aller fleste dagen er det bare til å le av, men noen dager ler jeg ikke så mye av sånt. Da blir jeg bare sur.

Skikkelig furt og jentesur!

Nå orker jeg ikke mer!!!

Det må være istid i kroppen min!

Det er sånn at jeg for tiden holder på å fryse feil på meg hele tiden.
Tro det eller ei, men jeg har vært frossen helt siden mandagsmorgen. Panelovnene jobber seg rødglødende, men jeg fryser. Nå har ikke jeg evnet å få opp den svartens takstigen, og derfor ikke fått feiet. Ergo, jeg tørr ikke fyre. Derfor kan energiselskapet glede seg over panelovner som suger energi slik at huset i seg selv er en liten miljøkrise helt alene!

Seriøst! Det føles ut som hele huset ramler i staver rundt meg. Jeg føler meg direkte hjelpesløs, for jeg kan jo ikke fikse noe selv!!!

Jeg drømmer om varme og sol. Jeg vil heller sitte å pese som en strandet hvalross fremfor å sitte blåfrossen og hakke tenner!

Ja, det er nesten sånn at jeg gleder meg til overgangsalder og hetetokter. Men bare nesten. Jeg har ennå sikkerhetskøen på Gardemoen friskt i minne. Det var ikke direkte festlig, men jeg frøs ikke i det minste…

 

Troen på at man kan kjøpe lykke til barna

Jeg er så enig og uenig som det går an!

Det er helt GRUSOMT at foreldrene kjøper så himla dyre ting til sine håpefulle. Det være seg telefoner, sko, vesker og klær for en hel liten formue. Det er til å grine av!
Fy flate altså! Enn at vi foreldre viser barna siste veska fra Louis Vuitton, og sier at dette er IT, det MÅ du bare ha! Vi blar opp kredittkortene og sauser ut penger på barna. De MÅ ha det siste av det siste!

Jeg bruker å vise Vesla alle nye telefon-modellene og be henne ønske seg det. Det går nesten fire timer med reserch på hvilken foundation som er best, og hvilke koster som er best å blende med!

Jeg har fortalt Vesla at det kun er Holzweiler som duger og hun bør bare bruke pink undertøy fra Victoria Seecret. Det er en selvfølge at det er Fila og Dr. Martens på de små søte tottelottene hennes. Ingenting er godt nok for unge håpefulle.

DET ER JO IKKE SÅNN DET ER!!!

Hvor henter barna slike holdninger fra? Jo, det skal jeg si dere. Det kommer fra influencere som har en stadig yngre fanskare å forholde seg til. Det er der ungene henter inspirasjonen til hva de ønsker seg. De ser sine fantastiske forbilder fortelle om de FANTASTISKE sminke produktene de bare ikke FATTER at de har klart seg uten. Det er et MÅ HA for å se ut som influenceren selv. Poenget er at det mest sannsynlig ikke er myntet på disse unge følgerne, men de ser også reklamen.

Klart foreldrene har et ansvar for å si nei, men tenk over følgende:

Blogg
Blogg
Om lag 200 000 nordmenn blogger, skal vi tro tall som Gallup har kommet fram til. I følge materiale som jeg fikk tilgang til av Ipsos i 2016, så leser om lag 1,3 millioner av oss over 18 år, av og til en blogg. Føyer vil til alle under 18 år, så er tallet rundt halvannen million.

De fleste (70%) leser blogg på månedlig basis, mens ca en av ti, eller 150 000, er daglige blogglesere. Nesten 6 av 10 unge leser blogg, 2 av 10 over 60 år. Ipsos har også registrert en klar kjønnsforskjell; to av tre blogglesere er kvinner. Temaene som det skrives om spenner seg over et bredt spekter, karakteristisk er at bloggerne opererer i ulike nisjer.

(Tall fra 2017)

Hentet fra Sosialkommunikasjon.no

Disse unge leserne blir presentert for produkter helt ukritisk. Det er vesentlig mindre reguleringer på hva som kan reklameres for på blogg, instagram og snapchat, kontra en ordinær TV-reklame, men det er ikke dermed sagt at det er fritt frem for alt. Endel regler må man følge. Barnevakten.no skrevet en artikkel om dette som jeg legger ved her. Problemet blir når man reklamerer for “voksne” produkter og voksne lesere, men målgruppen for bloggen er vesentlig yngre. Da skaper man et behov i et marked som produktet i utgangspunktet ikke var ment for, men salg er salg! Ikke sant? Ungene er bare collateral damage.

Vesla fikk inn en annonse for vitaminbjørner som ville gi et nydelig hår, på snapchat, til tross for at hun bare skulle ha tilgang til familie der. Dette var reklame via en influencer. Hun hadde lagt inn at hun var 12 år, for å kunne ha snap med min tillatelse. Likevel fikk hun da inn dette fantastiske tilbudet. Bare 299 for en boks, også abonnement for å få tilsendt mer når hun var fri. Hun er da fortsatt bare 12 år!!!

Selvsagt ble det huskestue her da dette kom i posten, og leverandøren fikk beskjed om at dette var å anse som gave da det var solgt til en 12 åring. Han la seg skinnflat og slettet avtalen umiddelbart. Jeg betalte for for første forsendelsen.

Poenget her er at jeg ville aldri latt henne kjøpe disse greiene, men ikke vært klar nok på at det ikke er aktuelt å kjøpe noe som helst fra slike reklamer. Også fikk jeg meg en over snuten for å la henne få snapchat som 11 åring. Jeg måtte bare ta konsekvensen av det selv.

Det er sannsynligvis store geografiske forskjeller på prisnivået, for problemstillingen er den samme her nord, men summene er ikke så høye som det har vær referert til. Men ja! Det er vi voksne som kan sette en strek for galskapen! Det er vi som er for ettergivende, men vi skaper ikke behovet i dette markedet.

Det som kanskje gjør meg litt trist, er at dette ikke er et nytt fenomen. Det eksisterte da jeg var ungdom også. Levi’s bukse, Millet jakke og Ball genser var greia! Ja, jeg hadde alt det. Jeg ville ikke skille meg ut! Jeg ville være en i mengden. Tror dere ikke at vi også var rimelig rå på øyenbrynsdans da noen uten riktige remedier gikk forbi. Det er faktisk 35 år siden, men det er like aktuelt. Vi må lære ungene våre at det materielle betyr ikke noen ting! Det er personen som betyr noe. Egenskapene. Om venninnen har fem vesker fra Gucci betyr ikke det at hun er mer verdt eller mer lykkelig. Det er bare ting! De betyr ikke noe i det lange løp.

Som fembarns mor har ingen av mine barn fått shoppe seg til å føle seg vellykket. Det har det bare ikke vært økonomi til. Det betyr ikke nødvendigvis ikke at de ikke har hatt både Victoria Seecret, Holzweiler, og Dr. Martens. Det betyr at de har måttet spare til endel av det selv, og derfor også forstått hvor dyrt det faktisk er. De har aldri fått stå på egne bein i min lommebok, de har klart seg selv!

Vi som er foreldre er de eneste som kan sette en stopper for dette. Vi må slutte å kjøpe barna våre sosial anseelse gjennom materielle goder, og ikke minst; Vi må være krystall klar på at det ikke er det materielle som er avgjørende for hvor flott et menneske er. Det er det indre. Barna våre speiler de verdier vi overfører til dem, de er en refleksjon av oss foreldre.

 

Mandag blues

Det merkes fra man sier «God morgen».

Det kommer ikke lett og uanstrengt. Man må dra ordene ut av seg selv. Mottakerne er heller ikke spesielt velvillig med svar. Ingen smiler og prater lett, og alle går som zombier mellom bad, kjøkken og stue.

Det er morgenstell, frokost og matpakke-smøring. Det er om å gjøre og ikke treffe hverandre i en skarp sving. Ingen må komme med brå bevegelser eller plutselige utbrudd.
Ingen sier noe om det, men alle kjenner at det er en anspent stemning i huset som gjør at det ikke er rom for noen diskusjoner. Det er den dagen da lunta er ekstra kort.
Det er mandagsmorgen og det skal så himla lite til.

Det plinger i telefonen min, og jeg ber Vesla sjekke hva det er.
Hun sukker tungt og svarer: «Det e varsel fra fitbiten din om at du kommer til å få mensen i dag, men du har vel allerede fått den siden du e så sur!» 🙄😂

O’boy! Jeg er IKKE god Å spare!!!

Nå har jeg ført oversikt over forbruk én uke. Max forbruk i uka skulle være 2018 kroner for ikke å bruke mer enn vi har disponibel, men vi skulle da prøve å spare inn på dette. Det som har fungert, er at det er masse middager i fryseren. Det er ikke ille! Jeg har vært fornuftig i innkjøp om ikke annet.

Det som ikke er så bra, er masse fjas-penger brukt. Her MÅ det skjerpings til!  Jeg har brukt MER enn jeg skulle allerede og det er ikke lystig å se sort på hvitt hva jeg har brukt pengene til..

Forbruk Beløp
buss Vesla 23
Hårfarge 99
kafè Håndball 90
Matvarer 1398,51
Parkering 79
Snacks 345,15
Snus 187,3
Spill i app 165
tog, lillebror 42
Viaplay AM 88
Viaplay Meg 39
Totalsum 2555,96

 

Jeg har altså brukt 538 kr mer enn det jeg kunne for å gå i null! Ja, dette blir det ikke mye fest og moro av, det er helt klart.

Men med masse filmer i abonnementet, trengte jeg da å bruke 128 kroner på dette? Var det nødvendig å bruke 90 kr på håndball-kafé? Seriøst!!! 345,15 kroner i snacks og digg? OG 165 KRONER PÅ SPILL??

Klart man skal kose seg i helga, men nå er det slutt!! Hadde vi halvert godisen og kuttet det andre tøyset ville vi brukt 558 kroner mindre, og spart.. Ehhh.. 20kr!

Åhhh! Dette var direkte flaut!

Skulle også fylt diesel, men det gjør jeg i morgen tidlig når prisene er lavest, men nå er jeg skikkelig betenkt over mitt private forbruk. Jeg trodde jeg var høvelig strukturert, men jeg ser ingenting som tyder på det så langt.

Status uke 1 er at det ikke gikk så bra, så vi får ta denne uka som en realitetsorientering. Jeg spør meg selv da, hvordan kan det ha seg at jeg klarer meg med 8.738 kr når jeg ikke sparer men bruker mer på ei uke når jeg skal ha fokus på forbruk?

Jeg tror det har en sammenheng med at jeg har kjøpt inn middag for minst en uke frem i tid, og endel renholdmidler som ikke blir kjøpt inn mer enn en gang i måneden. Vel, nå blir det litt spennende å se fortsettelsen, for her var det endel å ta tak i!!

VI SKAL SKJERPE OSS! Ellers må jeg sprette opp madrassen…

 

En deilig lat søndag med Vesla

I dag har jeg og Vesla hatt kosedag. Rett og slett brukt dagen til å lade batteriene. Det trengte vi helt klart.

Jeg tror aldri jeg har sovet så mye i løpet av en helg som jeg har gjort nå, det til tross for at jeg skulle jobbe hele helga. Kroppen sa stopp. Den sa at nå legger du deg å sove, for det trenger du! Da gjorde jeg det. Jeg har bare jobbet når jeg har vært våken.

I går introduserte jeg Vesla for 80-tallet og Indiana Jones. Hun synes det var spennende og litt skummelt så hun satt klistret inntil meg å så jeg kunne knapt bevege armene. Tror hun ble litt fan av filmene.

 

Vi skulle ut å gå tur i dag, men etter noen meter snudde vi å hentet bilen. Det var bare minus fire grader, men vinden var bitende kald. Så da kjørte vi for å få pleiet vårt sosiale gen. Først til Storesøster og mimmi-ungene, så hos en venninne. Livet er sannelig deilig av og til.

Men nå får jeg betale for den tiden jeg bar brukt på å være sosial, for nå MÅ jeg jobbe, og regner med at det blir natt før jeg er ferdig.

Ønsker alle en nydelig søndagskveld rundt om.

Listhaug med rom-arrest uten tilgang på data eller mobil

Krigserklæring er en offisiell melding fra en stat til en annen om at en krigstilstand mellom dem foreligger eller vil inntre til en angitt tid. Å avgi krigserklæring på forhånd har aldri vært konsekvent praktisert, og er nærmest gått av bruk på grunn av den taktiske fordel overraskelsesmomentet gir. Etter at Kellogg-Briand-pakten og senere FN-pakten forbød angrepskrig, kan det anføres med styrke at krigserklæring uansett er ulovlig.

Ref. Store Norske Leksikon

Jeg er redd for krig i verden. Jeg frykter maktsyke ledere som tyr til våpen for å poengtere sine standpunkt. Konfliktene i verdenssamfunnet er mange og tildels vanskelige og komplekse. Det er ikke for menigmann å forstå hvorfor man kan gå til krig. Stadig vekk er det en verdensleder som må markere seg ved hjelp av trusler og våpen, stadig vekk er det mennesker som blir skadet og drept. Vi ser det daglig når vi slår på nyhetene. Verdensfreden virker for meg som skjør.

Vi er de heldige. Vi er ikke i stridens øye. Vi lever i fred.

Norge ER et fredelig land, og vi har det trygt og godt her. Mange som kommer fra krigsherjede områder, eller de som blir forfulgt for sine politiske meninger, vil gjerne komme hit og bo her. Det skjønner jeg godt, for i de store linjene har vi det godt her, det er ikke perfekt og det er viktige problemer her også. Vi har svake grupper i samfunnet som vi bør kjempe for å forbedre forholdene for, men vi har fred.

Med krigstyper står det er oppslag i Dagbladet at Sylvi Listhaug advarer statsministeren om at dersom iskanten flyttes en meter lengre sør, er dette en krigserklæring. KRIGSERKLÆRING?!

Jeg er så utrolig lei av den dama og flå-kjeften hennes! Jeg lurer på om hun har begrep om hva hun egentlig sier. Tidvis virker det som hun lar munnen åpne seg uten å ha koblet til hjernen. Det er smakløst å komme med slike uttalelser! Det er ikke hennes politiske mening jeg kritiserer, men ordlyden hun bruker. Hun hisser seg opp på en måte som får meg til å tenke på en trassig tenåring som kjemper iherdig mot reglene foreldrene har satt for henne. Store ord for å forsøke på trumfe gjennom sin vilje. Jeg ser for meg at hun står med knyttede hender og tramper illsint i gulvet for å få viljen sin.

Herregud! Jeg hadde den samme følelsen med Vesla her en dag hun trosset alt hun fikk beskjed om, men hun er bare 11 år!

Listhaug er ikke i regjering lengre. Det er ikke henne eller hennes parti som sitter i regjering. Så hvis da ikke sittende regjering gjør som hun har bestemt, er det en krigserklæring?! Jeg blir så utrolig provosert over at hun alltid skal dra ting ut av proporsjoner og slenge ut trusler i øst og vest. Hun kan komme å bo i mitt regime en stund. Her i huset er det forbudt å komme med trusler av verbal art. Det er lov å diskutere og å være uenig, men når den som sitter med siste ord har talt, så blir det sånn. Er man utidig blir det rom-arrest uten tilgang på mobil og data. Hadde Listhaug bodd her, hadde hun fått beskjed om å gå på rommet og holde seg der til hun hadde fått tenkt seg om på hvordan man snakker til hverandre!

På tide Siv Jensen tar oppdrager-rollen sin på alvor, for en av hennes håpefulle synes å være helt ut av kontroll og har tydelig behov for litt grensesetting og opplæring i skikk og bruk!

 

 

 

 

Født med sølvskje eller ikke

Jeg liker å legge kabal. Det er en fin avledning når jeg trenger å tømme hodet litt. Det beste for meg er å legge den elektronisk, for jeg blir så irritert hver gang den står og jeg må stokke og legge på nytt. Derfor jukser jeg litt nå og da. Det er bare meg selv jeg lurer, men jeg gjør det fordi jeg er lat.

Jeg jukser ikke i kortspill. DET gjør en av mine håpefulle, og det er IKKE minste arving. Denne jukser som besatt, og hun jukser så mye at det blir komisk. Hun jukser fordi hun HATER å tape. Hun hater det så intenst at hun endrer parametrene slik at hun vinner. Som tilskuer er det tidvis hysterisk morsomt å se på spetaklet når hun styrer på, for hun gjør det jo åpenlyst og til forlystelse for oss andre. Blir hun fersket, og det gjør hun som regel, kommer hun med bortforklaringer som er så teite at vi andre knekker sammen i latter mens hun forklarer seg.

Men hun endrer altså parametrene slik at hun vinner.

Vi har alle et liv å leve. Noen ble født med sølvskje i munnen, mens vi andre fikk stål. Det er endel forutsetninger som gir føringer for hvordan vår start i livet er. Noen har en ressurssterk familie, andre ikke. De som i utgangspunktet ikke har alt lagt til rette i livet, kan likevel klare alt de vil. Vi sier at det gikk fint mot alle odds. Jeg mener at det er vilje.

Det helt klart at et hvert individ kan endre parametrene i livet sitt selv. Legge tilrette for seg selv slik at det er mulighet å vinne. Nå de målene som man har satt seg, selv om disse kan virke tilsynelatende uoppnåelig. Drivkraften for å endre spor, er ulike fra person til person. Jeg sammenlikner det med å ha vinner-instinkt. Det kan være å vinne over seg selv, andre eller vinne respekt og anseelse. De som vinner har sannsynligvis hatt en indre styrke til å drive seg selv fra delmål til delmål.

Jeg synes det er fantastisk med mennesker som trosser det som for noen er begrensende muligheter og sprenger egne grenser og jobber utrettelig mot målene sine. Endrer parametrene rundt seg og overvinner seg selv og sine drømmer, og er en vinner i sitt eget liv.

Det skal skal sies at min håpefulle er ærlig, redelig og har masse integritet, og juksingen er gjort mye for at det er en tradisjon fra hun var veldig liten, som gir masse latter for oss som sitter å ser på, men jeg synes tanken om å endre på livet for å nå et mål er så fin. Målet hennes er å få oss andre til å le av hvor freidig hun er og hun lykkes alltid!

“Jeg lar ikke livet slå meg. Jeg endrer forutsetningen som er gitt meg og går mine egne veier. Klarer jeg det har jeg vunnet, feiler jeg kan jeg gå tilbake å endre på noen nye parametre og prøve igjen, men jeg lar ikke livet slå meg”

Hverdagslykke

Det er når man er på tur fra jobb og man ser det laver ned. Med seg i bilen har man kavaleren sin på 2 år som vil bli med å hilse på onkel og ha pizza-date med mimmi’en sin.

Det snør og snør og snør..

Det går opp for deg at barnet ikke har vintertøy til å vente mens du måkker snøen fra innkjørselen, og onkel er ikke kommet fra jobb ennå. Dette blir vanskelig, og du angrer litt på at du hentet han før du har fått ryddet snøen. Dy vet at det er godt over 20 cm snø, og plogen har definitivt fylt igjen innkjørselen.

Du vet du ikke kan sende en toåring inn alene med beskjed om å vente mens du er ute, og han kan ikke sitte ute i bilen alene uten bli redd.

Lykken er å kjøre ned veien mot huset og finne innkjørselen helt ryddet for snø, og du kan bare kjøre rett inn å parkere. Hverdagslykke er å ha så utrolig snille naboer ❤️❤️❤️

Kjerring bak rattet! 😈

Fikk hakeslepp da jeg gikk ut kontordøra på jobb. I går var det lyst og fint, mildt og bare litt dusk regn i lufta. Det føltes som mars var her med løfter om en deilig vår. Men det var i går..

I dag var det kaldere, og på parkeringsplassen ved togstoppet var det begredelig brøytet med endel isklumper over alt. Jeg satte bilen ved noen kluper, og tenkte jeg fikk huske å passe meg når jeg skulle hjem.

Så kom jeg da ut av kontordøra, og ble møtt av en hvit vegg! Herlighet! Det lavet med. Tett og våt snø. Med andre ord, ikke spesielt vårlig.

Det er vakkert ute når det er vinter, men kaldt og vått. Det er definitivt det verste jeg vet.

Jeg kom meg på toget, og entret togstoppet mitt helt i rute. Endelig hjemme! Jeg var nesten fri for strøm på telefonen og måtte innmari tisse. Jeg gikk av toget og ned i masse snø! Åh!! Jeg har jo sagt jeg er født på helt feil breddegrad. Jeg vil ha vår, sol og sommer!!!

Jeg begynte å koste bilen som var sinnsykt nedsnødd. Omsider var jeg klar til å kjøre. Jeg husket isklumpene, så jeg bestemte meg for å rygge ut. Det gikk fantastisk akkurat fem meter, men da var det stopp! Jeg kom meg hverken frem eller tilbake! Jammen ta var det ikke masse isklumper der også!
Jeg nevnte vel at jeg var tissetrengt. Det ble ikke akkurat bedre, og nå måtte jeg virkelig tisse! Jeg prøvde å komme med løs, og en av naboene prøvde å hjelpe. Den rikket seg ikke!!!

Jeg måtte ringe svigersønnen for hjelp. Bilen hang på en Isklump og fikk ikke tak med dekkene. Han lirket med hjulene, ga litt gass frem og tilbake. Sim sala bim!! Bilen var løs!

Han tenkte vel sitt, svigersønnen, men han sa ingenting. Det var sikkert lurt for jeg måtte sånn tisse på det tidspunktet at jeg vurderte å løpe hjem uten bilen!

Hadde den som skulle brøytet kommer mens jeg var der, hadde jeg nok sagt noen salige pauli ord. Skal likevel ikke klage, for det er er første gangen det der skjer, men jeg var klar på at bilen fikk stå til våren om den ikke kom løs!!!