Da jeg var på ballett-forestilling med Vesla, satt vi endelig i en sal som var full av publikum igjen. Det var små og store som satt tett i tett i mørket, og koste seg med forestillingen. Etter ett og ett halvt år med sosial distanse er det en del som har gått i glemmeboken. Blant annet å ta allergi-medisin når jeg drar på plasser det er mange folk. Det koster.
Jeg er allergisk mot blant annet parfyme og husdyr, og da snakker vi Niagara-fossen ut av øyne og nese. Meget kledelig om jeg får si.

Jeg kjente lukten av hest, da ei ung søt jente satte seg ved siden av meg, men tror du jeg hadde allergimedisin i sekken? Jeg tenkte det gikk bra, og satt meg tilbake for å nyte stunden. Litt kløe i nesen, men så pass må man tåle tenker jeg.

Det var altså den berømte dråpen som fikk begeret til å flyte over, og nysing og snørring var et faktum. I går var det så ille at jeg dro hjem for å jobbe i tilfelle det skulle være noe annet. Vel hjemme og en dose medisin senere, var alt vel. Ikke bra men bedre. Men nå er det gjort. Allergien er trigget, og utløses av den minste ting. Noen med litt parfyme og det renner, noen med katt i min nærhet, og det renner.

Jeg bryr meg ikke så mye egentlig, for jeg vet jo hvorfor, men det gjør ikke de rundt meg. Alle ser mistenksomt mot meg når jeg snufser og nyser. De vet jo ikke at det er allergi, så nå er jeg pariakaste! Ingen vil være i umiddelbar nærhet av meg og min røde nese.

Det er noe godt med det også da. Jeg får sitte alene på bussen! Det passer meg utmerket! For øvrig kom vinteren i dag, og jeg er tilbake til å kjøre kollektivt til jobben. Jeg kommer definitivt til å savne unnskyldningen pandemien ga, til å kjøre egen bil, men lommeboka og miljøet er lykkelige for at alt vender tilbake til det mer vanlige. Likevel kan jeg nyte at jeg får sitte i fred inntil videre.

 

I går var dagen med masse familiedrama for vår del. For øvrig den dagen det passet enormt dårlig. Ikke for det, når passer det egentlig da? Vår lille firbente venne er i akutt pubertet. Alt han kan, og alt han har lært synes som blåst ut av hodet på han. Han gjør så mange fantestreker, derfor har mor plassert han i mellomgangen. Der har han buret sitt, og mat og vannskål. Dagen startet litt brått, og det ble litt stress da vi skulle dra, derfor satte jeg “reiseveska” hans opp på buret, og dro på jobb.

Vesla hadde to forestillinger med balletten i går, Snuppa og jeg skulle se på første og jeg skulle være vakt på andre. Hektisk og lang dag med andre ord. Snuppa måtte hjem etter skolen og lufte den lille firbente, og lånte bilen min siden hennes var på EU-kontroll. Logistikken var thight men det gikk akkurat.

Ja, helt til Snuppa ringte og fortalte at den lille pelsdotten hadde gjort ugang igjen, men denne gangen gikk det ikke så bra. Han hadde revet ned reiseveska si, og i den ene lommen hadde han funnet en eske med ibux. Dere som har lest tidligere husker kanskje at han er fungerende makuleringsmaskin, og han hadde derfor revet sund eska og knasket i seg ibux. Hvor mange var usikkert.

Ibux kan gi alvorlig forgiftning om hunden eller katten din spiser det. Kontakt veterinær hvis du tror at dyret ditt har fått det i seg.

Den lille firbente på knapt tre kilo måtte rett til veterinæren og få brekningsmiddel og kull. Snuppa dro med han og sendte snap til oss som satt skrekkslagen igjen og håpet på godt nytt. Han var så dårlig. Overhode ikke i form.  Hele den lille kroppen ristet og skalv. Det var så vidt han greide å holde øynene åpne, ville bare sitte hos Snuppa å få kos. Hun måtte være der i en og en halv time før hun fikk ta han med hjem, sliten og medtatt.

Selvsagt ble det ingen forestilling på Snuppa, for hun ville bare være sammen med beibien sin. Hun måtte heller bare komme å hente oss når vi var ferdige. Snuppa var lei seg for å ha gått glipp av når søsteren danset,  men mamma’n hadde fått tatt opptak. Når vi endelig kom oss hjem, satte vi oss i sofaen og koste oss sammen med pelsklingen som begynte å livne litt til, og så på at Vesla danset. Dagen endte forholdsvis godt, men ibux vet jeg ikke om jeg vi ha i hus mer.

 

Denne helga har vært annerledes enn forventet. Jeg skulle ha stor-jente-tid hele helga, men forandring i planene gjorde at det ble hektisk nok. Fredag ble tilbragt med gode venner, lørdag og søndag var det tid for mamma-gjerninger. Ikke helt som planlagt, men fint likevel. Vesla hadde litt drill og litt ballett og mamma’n hang etter som et slips og var i transporttjeneste. Jeg ble IKKE avlønnet etter tariff.

Høsten er så vakker. Litt kaldt men så vakre farger. Å gå tur en søndag i byen er fint. Akkurat som alt sover, og bare hviler seg til mandagen skal starte og det blir fullt kjør igjen. Ingen biler, og ingen mennesker som haster rundt med handlenett eller stresskofferter. Ja, nå har vel de fleste byttet ut stresskofferten med sekk for lenge siden, men du skjønner tegningen?

Vesla skal ha to forestillinger med Skjønnheten og Udyret i dag. Det gledes. Det betød at Vesla hadde generalprøve på søndagen, og da ble det tid til sosialiserings-trening på den firbente i familien. Han trenger å trene på å være på plasser det mye skjer, for å bli vant til mye lyder og masse ting som skjer på en gang.

Han har en tendens til å være noe stor i kjeften når han møter andre firbente på tur. Han lider av toppen på selvbedrag. Selv om de han møter er VESENTLIG større enn han, tror han at han selv er 150 kg reine muskler, og kjempe skummel. Det må vi prøve å plukke bort. Etter å ha sett fra Bølle til Bestevenn har jeg funnet mange gode måter å trene det bort på.

Han var faktisk mer stresset over alt løvet som virvlet rundt han, og kunne ikke skjønne hvorfor han ikke fikk jage det. Han var bare så flink. Ikke kjeftet han på noen andre firbente, så han fikk masse godbiter. Gikk som en liten premie dott! Kråka derimot, den kjefta han på og forsøkte å jage flere ganger. Fortsatt stor i kjeften altså..

Økonomi og forbannelse

Alt koster i livet. Du får betale for alt på en eller annen måte, før eller siden. Enten med penger eller med dårlig karma. Det er altså helt sikkert.

Single mammaer og økonomi er en brokete problemstilling fylt av konflikter. Det er en voksen om å betale alle kostnadene, du får riktignok en tusenlapp ekstra i barnetrygd dersom håpefulle er under 18 år. I tillegg får du kanskje noen tusenlapper i bidrag om du er heldig. Tro meg, å ha barn koster mer enn noen skarve tusenlapper i måneden.

Ungen skal ha mat, klær, lege/kjeveortoped, hygieneartikler, skoleturer, bursdager, avslutninger, ukepenger, fritidsaktiviteter, sosiale kostnader, transport og mye mer. Det koster hasj og heroin å ale opp en unge. “Men herregud da Heidi! Du får jo fett-skatt førr å ha unge!” (ja, her oppe får du rene ord for pengene.) Og vi får kanskje noen tusenlapper i bidrag om vi er heldig, og det hjelper selvfølgelig på.

Hvis husholdet ditt har en samlet kostnad på 26.000kr (tall hentet fra SIFO) i måneden og dere er to, så blir det 13.000 på hver av dere. Hvis husholdet mitt har 26.000, ja så koster det meg 26.000 kr. Men det skal sies, jeg får forsørgerfradrag. Det er på 51.804 kr pr år. Fy fader det er fint! Ja, i reine kroner betyr det at jeg betaler 12.951 kr mindre i skatt. Hele 1079,25 kr ekstra i måneden. Så med alle disse godene som gir meg en så velfylt lommebok, og hvis vi tar utgangspunkt i tallene over, så sitter jeg igjen med en kostnad pr. måned på ca 22.500! Jeg skjøt gullfuglen da jeg valgte å bli alenemor altså! Ingen tvil om det.

De som sier at enslige mødre sitter på en gullgruve, kan få lov å kysse meg midt i gullgruva mens jeg slipper en fis!

Si at man har en inntekt på 420.000 i året. (Det er det LANGT fra alle som har, men vi regner det ut med det som forutsetning) Da blir skatten 88.117 dersom man ikke har fradrag ut over særfradrag og minstefradrag.

Skatt                                                        Grunnlag                               Beløp
Inntektsskatt til kommune                 261 546                                 25 405
Inntektsskatt til fylkeskom.                261 546                                   5 646
Fellesskatt                                              261 546                                  14 950
Trinnskatt                                             420 000                                    7 676
Trygdeavgift                                         420 000                                  34 440
Lucky Ducky! Da sitter jeg igjen med 27.500 kr etter skatt. Skal si jeg skal lever herrens glade dager for de resterende 5.000 kr som jeg har til overs etter utgifter. Jeg skal dra på ferie til Dubai, jeg skal kjøpe meg veske fra Marc Jacobs, briller fra Gucci og jeg vet ikke hva.. Men kjøleskapet må jeg nok bare glemme, for det har jeg ikke penger til. Nye dekk til bilen må det noen måneders sparing til for å få. Samme gjelder konfirmasjon og tannregulering.

Av og til kjenner jeg at jeg er så desperat at Only Fans nesten er et alternativ. Bare nesten..

 

 

 

Endelig kom dagen Vesla har sett frem til så lenge. Nå har hun fått full regulering på tennene. Hun var stor-fornøyd! Egentlig skulle hun være borte fra skolen hele dagen, men det gikk kjappere enn vi trodde, så derfor skulle hun ta buss til skolen og få med seg halve dagen i det minste. Hun var ute i god tid før bussen kom, og busstoppet er rett utenfor kontorbygningen vår.

Så stod hun plutselig i kontordøra med et ulykksalig blikk. Bussen hadde kjørt rett forbi henne uten å stoppe. Jeg kjente jeg tok bunn-tenning! Nå igjen altså?

Hadde det vært første gang, hadde jeg kanskje bare blitt irritert, men det er andre gang jeg må slippe alt jeg har i hendene å kjøre ungen fordi bussen ikke stopper. Jeg har måtte kjørt fordi bussen er sein også, så toleransegrensen for busselskapet er labert for tiden.

Jeg forsøkte å finne et telefonnummer å nå selskapet på, men det var IKKE I BRUK! Akkurat i dag tror jeg det var til deres beste, men jeg ble om mulig enda mer hysterisk forbannet.

Besluttsomheten tok meg og jeg sa til Vesla at jeg visste akkurat hva jeg skulle gjøre. Hun så litt engstelig på meg, og lurte på hva det var. «Æ kjør etter bussen og stoppa den, så ska æ vel fortell han kor han Adam kjøpte ølla!» Det kom et knis fra Vesla før hun ga klar beskjed om at hun skulle kjøres til skolen først.
Endeholdeplassen er rett ved skolen, og jeg rakk bussen akkurat etter å ha satt av håpefulle.

I Bodø er det nå en bussjåfør som tenker at halvgamle, gretne kvinnfolk ikke er hans favoritt passasjerer. Han vet også at skal han unngå de, bør han plukke opp ungene som står å venter på bussen.

Han ble sikkert litt grinete, men det gir jeg meg f… i, for det der var faktisk ikke greit!

 

Fem drept og to skadet. I lille Norge og i en liten by som Kongsberg.

Fem mennesker som måtte sjekke ut av tiden før det var naturlig for dem å gjøre det. Fem mennesker som kanskje opplevde en intens redsel før det var over. En mann bestemte at disse ikke skulle få leve mer. En mann tok fra de muligheten til å leve sitt liv videre. En mann mente at dette var for han å bestemme. Hvorfor? Hva var grunnen?

Jeg har så vondt for de pårørende. Så vondt for alle som opplevde de dramatiske minuttene.

Gårdagen ble avsluttet med en nyhetssending som ble fulgt til langt ut i de sene nattetimene. I går var ikke dagen Vesla fikk holde mor med selskap. I går var stua og TV forbeholdt bare mor. De grusomme hendelsene i verden er på trappa hos oss i lille Norge igjen. Det er sånn at jeg satt med 22. juli følelsen på nytt. Satt bare og tok innover meg mer og mer det som ble opplyst. Kjente på at det hele ble mer og mer meningsløst.

Hvorfor den gemene ondskapen? Hvorfor ser vi nå en slik brutalitet som er i ferd med å bre om seg? Vi må jo klare å stoppe det, men hvordan?

Jeg klarer ikke stoppe å tenke på de omkommende og deres pårørende. Tro hvilken smerte de er blitt påført? Hvor grusomt har ikke de det nå? Samtidig håper jeg gjerningsmannen ikke er nok et menneske som ikke har fått den hjelpen han burde fått fra psykiatrien. Jeg håper det ikke er et menneske som har en fortid som gjør at jeg føler medynk med han. Jeg vil ikke vite formildende omstendigheter. Jeg vil han skal være hardbarket slikk at han får den strengeste straffen vi kan gi. Han har tross alt tatt liv.

 

 

 

For en deilig ettermiddag med Vesla og lille Storebror. Vi har spist middag sammen, og mor disket opp med fiskeboller i hvitsaus. Tror det er minst 10 år siden sist jeg har laget det. Denne gangen var det klaff med meny valget, men det kan være for at jeg spurte først.

Deretter kom svigersønn og Lillegull med verktøy sånn at vi fikk skodd Superbilen for vinteren, og godt er det for nå var det snø nedover fjellsidene, og snø i lufta i dag tidlig.

Lille Storebror har sjelden tid til å komme innom, så det er nesten som julaften når han dukker opp. Det er ikke så han løper ned dørstokken her etter at han flyttet ut. Da blir det helaften når han først kommer.

Så var det obligatorisk danse sekvens. Her i huset rockes det mer enn i de fleste hjem tror jeg. Lille Storebror og Vesla danset seg svett til min store forlystelse og Lille Storebror informerte om at de hoftene hans virkelig dro damer på byen. Tro om han skjønte at det var litt for mye informasjon for en små rystet mamma?

Da danserne trengte pause, satt de seg for å se en film sammen. Det var en måte å slå hjel litt tid mens brødene stekte. Hvor brødene kom inn? Selvsagt måtte gromgutten få med seg mammas hjemmebakte brød når har dro hjem. Skulle bare mangle. Han skor jo om bilen min til hver sesong. Da baker mamma velvillig brød til ungen sin.

Jentekveld med de gode samtalene

Som singel mamma er jeg ganske mye hjemme med arvingene. Det er jo i hjemmets lune rede dannelsen av barnet skal skje, og da er tilstedeværelse av den voksne nødvendig, og når man er bare en voksen, så sier det seg selv at det går litt tid på å være foreldre.  Man skal lage gode rutiner for å få et fornuftig vesen av det lille avkommet. Da skal man lære bort en del kjedelige oppgaver som skal gagne dem og oss senere i livet. Det er ikke bestandig lystbetont å være hjemme med barna sine. Jeg mener ikke at man slutter å elske dem, for det gjør man aldri, men av og til er det intet mindre enn hardt arbeid og et skikkelig «pæs»! Av og til vil man så gjerne noe mer enn singel mamma.

Det er dager da jeg vil bort fra alle rollene jeg må ha for at hverdagen skal fungere. Det er så mange at jeg tidvis får følelsen av å tidvis være lettere schizofren. Herregud, det er så undervurdert å få gå med søppelen enkelte dager! Noen minutter med kjærkommen pause.

Har man tid til en etterlengtet kaffekopp med en venninne en ettermiddag er man i himmelen, selv om håpefulle sikkert ringer tre ganger på en halvtime og lurer på om hun kan ta seg et eple, eller om det er greit at hun ser på TV og ikke minst, når kommer mamma’n hjem igjen?! Jeg bare venter på den dagen hun ringer å spør om hun kan gå på do. Da skal jeg si nei bare for å se hva hun sier.

Vinkveld med jentene er det beste. Det kjennes definitivt ut som jeg har vunnet i lotto sånne kvelder. Jeg sørger for at Vesla er på overnatting slik at jeg har kvelden for meg selv. Da pynter vi oss skikkelig. På med hold-in-trusa og frem med finstasen. Makeupen legges med presisjon, håret legges i de sirligste folder og på med stor-jente-skoene. Intet er overlatt til tilfeldighetene. Borte er singel mamma, og bare Singel drar ut av huset. Noen timer der jeg slipper å tenke på husarbeid, barneoppdragelse, kjøring av barn, middag og planlegging av innkjøp. Trenger ikke å tenke på noe trivielt. Jeg kan være bare ung og rocka! Kanskje det til og med blir en tur på byen etter hvert?

Vi starter alltid med litt vors. Kanskje spiser vi litt mat sammen og tar litt vin. Det etterfølges av litt snacks og mer vin. Vi må selvsagt snakke oss litt opp på de siste hendelsene i gjengen. Her kommer de morsomste historiene på løpende bånd og latteren sitter løst. Så begynner skravla å gå på alle jentene i munnen på hverandre og stemningen stiger i takt med høy allsangfaktor. Etter hvert går vi tilbake til skravlingen, og både ett og to verdensproblem løses i de sene nattetimene.  Sliten og trøtte tusler vi hjem i nattens mulm og mørke. Byen glemmer vi som regel av til det er for sent å dra. Det er som regel ikke viktig. Vi er bare trøtt og glad. Glad for å fått vært sammen med andre voksne og kommet oss bort fra de samme trivielle tingene vi har i hverdagen. Glad for å ha hatt de fine samtalene. Glad for å ha fått snakket om det som er viktigst for oss. Da er det greit å gå fra å være Singel med stor-jente-sko, og tilbake til å være singel mamma.

Hva snakker vi om? Jo, det er de dype samtalene om husarbeid, barneoppdragelse, kjøring av barn, middag og planlegging av innkjøp. Alle de trivielle tingene som preger hverdagen vår..

Samfunnet har åpnet igjen til stor glede for de fleste, men fortsatt er det en del som er engstelig. Ikke alle syntes vaksine var rett for dem, men mange nok har tatt, til at det er vurdert som relativt trygt å åpne samfunnet igjen.
Hos oss har vi tatt vaksinen alle tre. Vesla har riktignok ikke fått mer enn 1 dose, men en dose er bedre enn ingen dose.

Ja, så åpnet altså samfunnet opp. Vi kan håndhilse, stå nært hverandre og ikke minst, vi kan klemme! Jeg har savnet en klem! 🥰

Det er likevel ikke helt over. Det er fortsatt en pandemi i samfunnet. Her i Bodø er smitten omsider synkende, og det virker å være under kontroll igjen. Men nå kommer altså influensaen for fullt. Er det ikke det ene, så er det det andre!

Heldigvis er det fortsatt håndsprit på offentlige plasser. Fortsatt er det god håndhygiene som gjelder. Vi må hindre ytterligere spredning av både covid og influensa. Vesla begynner å falle helt tilbake til den gamle normalen. Jeg må skikkelig ta frem streng-stemmen og minne om at håndsprit fortsatt er viktig når vi er utenfor huset.

Det er de litt yngre som blir smittet nå, og for det meste er det rhinoviruset som herjer. Vesla har fått forkjølelse og feber for TREDJE gang siden skolen startet i høst. Kjedelige greier!

Her ligger Vesla i stabilt sideleie og får servert brus, hostesaft, nesespray og potetgull, mens hun ser serie.

Jeg sikkert århundrets største gnagsår der jeg går rundt å messer om smittevern. Hun sier sjelden noe, men har sikkert lyst å si «Smittevern?! Ka va det igjen?»

«Mamma, ska ikke du på jobb?»

Jeg var i dyp søvn da jeg hørte Snuppa i døråpninga. Selvsagt skulle jeg på jobb. Jeg skal ALLTID på jobb, og jeg trengte ingen Einstein for å skjønne at jeg var sein.
Vesla ble syk igjen i går, så jeg var oppe med henne ganske sent. Hadde i tillegg et lite anfall av laken-skrekk i tillegg, så det ble litt sent. Jeg kan forklare og bortforklare til jeg blir blå, men jeg sov litt lenge rett og slett.

Lettere fortumlet løp jeg rundt i huset og gjorde meg ferdig i full fart. Det var fortsatt tid til å komme seg tidsnok. Kjapp tannpuss og litt tørrsjampo, så var det å komme seg ut av huset. Der ble jeg møtt av følgende syn..


Søkke ta! Så irriterende! Dette på en tirsdagsmorgen når det er skole og jobb. Ja, da var det vel bare å løpe inn og skifte litt tøy, for man står ikke i penklær og legger om dekk.
Å legge om dekk er ikke min favoritt syssel, men må man så må man!


Holy Molly! Her var det ikke mye å hjelpe seg med. Dekk? Nei. Jekk? Nei. Tetteskum? Nei. Så der stod jeg da. Dårlig tid OG flatt dekk. Akkurat da er jeg glad det ikke fantes noen sarte sjeler i min umiddelbare nærhet, for satan i gatan, jeg ble så forbannet!

Bare å glemme å kjøre på jobb, og jeg vurderte å legge ut en kontaktannonse for å finne drømmemannen med umiddelbar virkning, men jeg hadde ikke tid til det heller.

Heldigvis fikk jeg ordnet meg samkjøring til jobb og Snuppa hadde skole på teams. Etter en kjapp telefon til forhandler var det klart til å bare hente det jeg manglet for å få dekket fikset.
Nå gjenstår det bare å få grom-gutten innover sånn at jeg får tatt på vinterskoene, det er helt innafor, for nå er det meldt at snøen kommer!

Trenger ikke drømmemannen når jeg har lille Storebror ❤️