Vesla plager mammaen sin

Vesla knuste skjermen på telefonen sin to ganger på litt over ei uke før jul. Ikke en gang, men TO!

Klart jeg ble overgitt, og jeg truet med å lime telefonen fast i hånda hennes. Den er jo der mye av tiden likevel. Den ble nå fikset da etter mye om og men. Hun har fått klar beskjed om at fra nå får hun koste de fremtidige ødeleggelsene selv. Mens hennes telefon var nede for telling hadde hun en lånt telefon, og fikk ikke laste ned noen apper på denne, derfor lånte hun min. Hennes er nå fikset, og min er off limit igjen.

I går var hun noe livlig, og kom løpende inn i stua mens jeg stod på kjøkkenet og laget middag. “Æ  låne telefonen din Taaaakk!” Hørte jeg i det hun nappet telefonen og var på full fart opp trappen igjen. “Du rør ikke min telefon. Du har din egen!” Jeg kjente pulsen stige mens jeg løp etter henne. Midt i trappa snudde hun seg og kastet telefonen ned trappa. “Neivel!” Sa hun. Jeg snappet etter pusten og gjorde meg klar til et skikkelig vulkanutbrudd. Jenta lo så hun hang tvekroket over trappegelenderet mens hun pekte. Den lille pøbelen hadde altså satt opp sin egen telefon til å filme, og jeg skjønte da at det bare var telefonmappa hun hadde kasta. “OMG Mamma! Du gikk fæm på!” lo hun så tårene trillet. Jeg var bare glad for at det ulmende vulkanutbruddet ikke med på film. Det kan hende det hadde kommet noen ukjente gloser på film, men ingen ville vært i tvil om at de hadde vært stygge. Veeeldig stygge..

Når voksne mobber på nettet

Før helga var regjeringspartiene i vinden som aldri før. Det var ikke noen behagelig varm fønvind, heller en bunnsolid storm med 50 sekund-meter vind. Det vil nok ta litt tid for den løyer. Noen hevder det vil ta rundt 2.5 år. Det er velfortjent spør du meg. Du kødder ikke ustraffet med kvinners rett til å avgjøre om man ønsker å bære frem et foster eller ikke!

Sophie Elise uttalte seg litt feil om dette, (har ikke lest hennes innlegg) og kaoset var i gang. For det første er det jo selvsagt dumt å uttale seg offentlig før man har all fakta korrekt, men det er jo faktisk også rom for å misforstå eller ta feil  for den del. Nå er det ikke abortloven eller det som ble feil i innlegget som satte meg ut. Snarere godt voksne debattanter og taletrengte facebook-brukere som gjorde at jeg satt hoderystende igjen. Enkelte skrev så mye stygt og kom med grov sjikane på nettet. Det var person-karakteristikker av en annen verden. De var så stygge at jeg måtte lese både en og to ganger, gå inn på profilene det var lagt ut fra, for å sjekke at dette faktisk var såkalte voksne, trygge borgere. Og tilsynelatende var de det.

Jeg la ut et FB innlegg i den forbindelse:

Abortlov hit og abortlov dit.. Jeg er for abortloven, og er glad for at min mamma bokstavlig talt jaget bort menn som skulle ha henne til å skrive under på et opprop mot selvbestemt abort. Ja til sisterhood og solidaritet! 💪🏻 I tillegg er det sånn at de som står i slike situasjoner at de må vurdere dette, neppe gjør det med lett hjerte. La nå de få håndtere dette ut fra egne vurderinger over hva som er best for nettopp dem. 

Men må det bli så skrekkelige personangrep av at vi er uenige om dette?

Jeg mener at man må få kunne diskutere både høyt og heftig, være enige om å være uenige uten å gå til frontalangrep på andres person! Det er sant som det sies, det er de godt voksne som slenger seg over tastaturet og hamrer løs på meningsmotstandere med dødsforakt. Hva med å få tilbake kunnskapen rundt en god meningsutveksling/debatt? Det synes som den kunsten dør ut i takt med den godt voksne-generasjons økende kunnskaper om sosiale medier.

All kunnskap er ikke makt, noe er ondsinnet hersketeknikk!!!

Så var det den lille beibien som døde i dag. Han som falt ut av barnevogna og ble hengende etter en reim eller snor. De fleste kommenterte respektfullt og kondolerte familien og pårørende. Men faen ta den barnehagearbeideren altså!!!

Heldigvis, i begge tilfellene var det også fornuftige mennesker som kommenterte. De ba om at folk må besinne seg.  Det var nesten sykt å lese hvordan massene gjøv løs på hverandre. Noen for, og noen mot. Men når saklige argumenter falt til jorden, tok dritt-slengingen tak igjen. Utrolig hva folk får seg til å skrive. Et godt råd er å ikke skrive på nettet, noe du ikke kan si om folk hvis de hadde sittet sammen med deg over en kaffe.

Jeg snakket med en politimann som jobbet forebyggende, og jeg fleipet med at det er godt vi har sånne som han som fikser ungdommene etter at vi foreldre har forsøkt å lage skikkelig egoistiske drittsekker av dem. Han svarte bare tørt at dårlig adferd har barna med seg hjemmefra. Barna er så vant til å høre foreldrene snakke dritt om alt og alle hjemme, at respekt blir totalt fraværende hos avkommet. Er det rart barna gjør som de gjør på nettet? Vi er jo de mest elendige rollemodeller til tider.

Hos Telenor barnevakten har de laget en artikkel på dette. Dette kan du lese her.

Også dere.. La oss forsøke å være positive og konstruktive på nettet i 1 måned. Utfordre oss selv til å ikke slenge ut noe negativt, men diskutere saklig og respektfullt. Jeg tror det kan bli en fin erfaring, og kanskje det sniker seg inn en uvane med å skrive noe hyggelig til hverandre selv om man ikke er enige i sak. En måneds utfordring! Noen som tar den?

I’m back!!! Alive and kicking!

Det tok sin tid. Det skal være sikkert og visst. Men noen er faktisk treigere enn andre og tålmodig nok til at det vesten blir som en parodi. Jeg har altså forsøkt å logge meg på gammel plattform for å blogge. Gang på gang, men ikke kommet inn.

Jeg har snakket med support, og de kan ikke finne noen feil, men inn kom jeg ikke.

Det var like før jeg ga opp hele prosjektet og ga blanke blaffen i alt. Jeg mener 2 måneder med trøbbel! Det er begrenset hvor lenge man gidder å plages. I går kom mailen jeg sikkert ikke burde referere til i fare for å avsløre min latskap og inkompetanse. “Du har jo sikkert skjønt at din blogg er overført til ny plattform og du må logge inn på denne:”

Neida, det hadde jeg jo ikke.. For jeg hadde ikke lest mailene mine! (litt flau kanskje..)

Men det betyr at jeg er tilbake!

Skulle vært i dag..

Egentlig skulle jeg hatt kjæreste-weekend i Oslo denne helga. Vi skulle møtes og være på hotell alene. Uten unger og familie. Det hadde vært godt, men… Det er ikke alltid det går som planlagt.

Så nå sitter jeg på flytoget. Alene. Skal reise opp etter noe møter. Hjem til Vesla. Om ikke annet fikk jeg tid til å levere fisk til x-mannen og slå av noen ord med han. Det ble nå ei snill stund.

Jaja, det kommer vel andre helger. Om ikke annet får jeg være med Vesla på handball-kamper i helga. Det blir fint. Men i dag skal jeg være urban og verdensvant ei stund før jeg reiser hjem til kalde nord og joggebuksa mi.

Ønsker alle en super dag 💫

Kom dæ i seng!

Det var tyst i heimen i mårrest. Vi var himla trøtte. Både Vesla og meg. Helt daue..

Jeg bare ba henne kle på seg og begynne med å lage seg mat, så gikk jeg på badet. Det gikk alt i slow motion. Jeg var så trøtt.

Plutselig gikk døra opp og Vesla opplyste kort at jeg hadde 7 minutter til jeg måtte dra. Det var bare å få tempo på rumpa. Men så måtte jeg fikse sekken, finne lader og bilnøkler.

Etter mye om og men utbrøt Vesla: «Hvis du legg dæ litt tidligere, slæpp vi det her hver mårra!»

Så… God onsdag til alle, og sympati til alle som har små snusfornuftige frøkner å håndtere på morgenkvisten…

Du vet det er jul når….

…Du må ut på shopping selv om det er ekko på kontoen! Må man så må man..

… Todo-lista er lengre enn det er timer i døgnet! Det skal vaskes og ryddes, kastes og sorteres før nye støv-samlere kommer inn.

… Arbeidsoppgavene strømmer inn kjappere enn man klarer å registrere dem. Alle vil ha alt gjort før jul.

… Det er et salig kaos i hele huset!

Vesla kjeder seg hele tiden, og leker med det meste. Det hun skal og det hun ikke skal..

God advent til alle små-kaotiske husmødre 🎄

Kan jeg ikke bare få en aldri så liten timeout?!

Det er det samme hvert år. Full rock n’ roll på denne tiden. På jobb bygger det seg opp til års-avslutninger og få på plass budsjetter og strategiplaner. Samtidig skal vi forberede julefeiring med alle tradisjoner det bringer med seg. Vesla skal jo på x-antall juleshow og avslutninger, det skal bakes og fikses pakker, vaskes og pyntes.

Jeg jobber beinhardt for å komme i land på alt, og det skal ikke herske et øyeblikks-tvil, jeg liker for det meste å ha det sånn. Men av og til kjenner jeg unektelig at jeg har lyst å gi katta i alt og la humla suse. Ligge flatt ut en uke og ikke gjøre det Guds skapte grann. Ikke snakke med ei sjel, ikke lese en eneste mail, ikke chatte med noen! Bare se romantiske serier, ligge i senga å drikke zero, og spise akkurat det jeg har lyst til.

Ingen katastrofe! Jeg kommer over det. Vi snakker ikke om å møte veggen eller være utbrent, bare om å være utrolig lei alt sammen. Men nå er det ikke lenge igjen. Snart er det jul…. Og kanskje jeg faktisk får ei fantastisk jul?   

 

Fremmed dame i senga til Vesla 😨

Vesla var i ekstase i går. Helt euforisk. Hun har fått sin helt egne Barbie-dukke. Litt stor kanskje, men Vesla elsker gaven hun fikk av Onkel Odd.

Med andre ord ikke noe tull. Jenta var helt tussete. Hun syntes det var ultra kult, og så også monn i outfiten.

Så begynte min onde hjerne å fungere…

Da vi kom hjem tok jeg dukken rett opp på rommet til Vesla. La henne i senga, med dyna godt omkring henne og gikk ned til storebror på rommet hans.

«Hvem er den dama som ligger i senga til Vesla?» Gutten så forvirra opp fra datamaskinen, og bedyret at han ikke hadde noen idé om hva jeg snakket om. Vi gikk opp på rommet, og når vi nærmet oss sa jeg at han fikk vekke henne og få henne ut. Forsiktig gikk han i døråpningen og sa han ikke ante hvem det var.

«Mamma, du e så jævla dust!» kom det leende fra han da han så daten sin. Han hadde puls på 300 minst!

Lille storebror var på jobb, så vi bukserte dukka inn på hans rom og la henne i hans seng med headsettet på hodet, og godt under dyna. Da han kom hjem stod han litt i stua og snakket med oss, før han gikk opp på rommet.

«KA I FAEN?!» Han hørtes litt engstelig ut først, så satt han i fliringen. Han kom ned og utbrøt i full latter. «Ka e galt med dokker?»

Jaja.. endelig fikk vi hadd litt gøy med de to bandittene mine 😂😂😂

Ikke bare Vesla som får ting sagt..

Jeg satt å snakket med guttene mine om alt mellom himmel og jord, da eldste på 25 spurte yngste på 21 hva han tenkte dersom jeg fikk et barn til. “Nei, herregud! Æ har jo akkurat vendt mæ til ho dær nye!” Han snakket da om Vesla på 10 år….

 

Han på 21, er forøvrig den samme som ble synlig bleik og uvel da han hørte at beibien i storesøsters mage ikke hadde festet hodet. “KA?! E hodet laust?” Riktignok var han bare 13 da han utbrøt det, men æ holdt jo på å le feil på meg.

I går spurte han om jeg gadd å kjøre han til bussen, for han skulle jobbe ettermiddag. Etter mye om og men kjørte jeg han omsider. Mens vi kjørte benyttet jeg anledningen til å klage på at han ikke gjør så mye hjemme. “Men du! Ka vil du æ skal gjør når du gjør alt sjøl?” Jeg forklarte at det var begrenset hvor lenge jeg klarer å se rotet og vente på at han skal ta det, så da kapitulerer jeg og rydder. “Ja, der ser du! Det et behov du har for å rydd. Det ligg nedfelt i genan dine! Hadde du klart å la det vær, hadde æ nok tatt det til slutt!”

Jaja…. Den som venter på no godt, venter sikkert ikke forgjeves, men jeg holder ikke pusten mens jeg venter! 😀

Hørt ved matbordet: “Å vær bifil e genialt! Dobbelt så stor sjanse for å få noen med sæ hjem!” Betenkt så jeg på avkommet: “Er du bi da?” Hoderystende så han på meg: “Nei, djisus, æ har jo aldri noen med mæ hjem!”

Snupsi var å spiste middag med pappa’n sin. Hun fortalte at hun hadde fått den herlige middagen. “Røkt hanekam!” Når hun spurte hvorfor jeg lo så jeg hikstet, svarte jeg “Det heter røkt svinekam!”  Jaja, mat er mat.

Dette er en historien fra 2011, mens vi ennå lekte mor-og-far-og-barn. Vesla var da tre år:
På Sjysletta bruker vi å ha kvalitets-tid med Vesla inni mellom, med litt herjing. I dag gikk det ut på at mamma’n var blitt kysse-gærn!! Etter å ha kysset og smasket på en vill, frådende og frøsende jente, var det pappan’s tur å bli kysset på av mamma. Før jeg rakk bort til han, gikk pikebarnet bestemt mot han mens hun nikket alvorlig og sa : “Det e nok best du spøtta på ho, du og!”

Jahhhh… sånn har vi vel alle det 

Himmel! Det er snart advent!

Adventstiden representerer også ei travel tid. Da de fire eldste var små samtidig, var det ut i de små natte-timer jeg fikk tid til å nyte den deilige stunda, men nå med bare ei lita Snuppe igjen, er kveldene fylt med egen-kos.

Men det begynner ikke før på mandag, for helga et full-stappet av eventer.

Fredag skal Vesla og jeg spise med noen venner, før vi drar hjem for å vaske til helga. Lørdag skal Vesla i bursdag Da skal mor rydde og kaste gammelt skrot. OG se handball EM. Når Vesla kommer hjem, planlegger hun å dra på Lys Våken. Veldig mange menigheter arrangerer Lys våken for 11-åringer natt til første søndag i advent. Advent handler jo nettopp om lyset som kom til verden. Dette skal de feire. Et Lys våken-arrangement inneholder mye lek, sang, dans og kreativ utfoldelse. Barna lærer om kirken, Gud og Jesus, spiser sammen og blir kjent med hverandre. I mellomtiden skal mamma’n lage til advents-hus. Julestjerna skal opp, og litt dekor må vel også til.

Under gudstjenesten dagen etter, skal Vesla synge med koret sitt. Det blir ei snill stund. Jeg er ikke den som er oftest i kirka, men det er alltid et godt sted å være. Ikke det at jeg er hyper-kristen, men barnetroa er der og jeg synes det er trygt å vite at mine barn også har fått vokse opp med den.

Men så braker det løs. Det er jo tross alt første søndag i advent, og Julegrana skal tennes. Her hvor vi bor et det ikke lengre korps, men de fantastiske tidligere musikantene har jammen laget et “Plutselig korps” sånn at vi får høre vakker julemusikk når lysene tennes. Vi i drill og trommekorps skal arrangere det hele, så det betyr at det blir nok å gjøre for mamma’n og Vesla. Drillpikene, trommekorpset og ungdomslaget BUL skal stå for underholdningen. Det skal være loddsalg og kafè. Vi får sikkert  nok å gjøre, men er sikker på at det blir veldig fint og nostalgisk også.  Jeg regner med at vi skal være bra slitne når vi kommer hjem, men sikkert fylt med gode inntrykk.

Nostalgien er det vakreste med å ha tradisjoner, og for meg er advent en tradisjon som rommer ei deilig førjuls-tid med litt baking, jule-musikk og julegave-pakking. Jovisst gleder jeg meg til advent, selv om det blir ei hektisk helg. 💕