Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Etter å ha agert som Råsa blogger i dag, tror jeg påvirkningen av meg selv ble altfor stor. Jeg hadde helt glemt helt av den forhatte selvangivelsen som skulle inn. Jeg kom på den da jeg tok en kjapp kaffe med en venninne, og skal jeg tok beina fatt og kom meg hjem. Jeg hadde panikk!!!
Lettere hysterisk satte jeg meg ned for å få lagt inn de fradragene som ikke var kommet med. Det var så mye, og selvangivelsen har fått ny layout. Pulsen var høy, og Hr. Garmin ba meg roe meg kraftig ned.
Jeg la inn tall, datoer og kryss-sjekket. Jeg ble ferdig! Lykke!
Riktignok ble Vesla hudflettet noen ganger fordi hun kom i synsfeltet mitt når jeg var plaget som verst, men det virker som overlevelses instinktet hennes slo til, så hun klarte seg.
Omsider var det bare å trykke lever og så var det gjort. Måpende ble jeg sittende å se på skjermen. Seriøst! Alt kaoset helt unødvendig!!!
Sånn var det ikke før! Da var det 30. april kl 23.59 som var fristen uansett hvilken dag som kom etter. 1.mai er jo fridag uansett!!!
Jaja, godt med alt som er gjort tenker jeg!
I dag er der lørdag, og jeg har sovet sinnsykt lenge. Våknet ikke før klokka var 06.40! Det er nesten så jeg fikk litt panikk når jeg våknet, for nå får jeg det så travelt. Halve dagen er jo gått!
I dag skal jeg sminke meg med det nyeste palettet mitt, som jeg kjøpte for fire år siden, før jeg skal vindus-shoppe alle lekkerbisken jeg ønsker meg.
Jeg skal selvsagt filme mens jeg legger makeupen, slik at du kan følge meg steg for steg. Jeg har forresten også kjøpt meg en ny neglefil for tåneglene som jeg vil demonstrere for deg. Video kommer senere i dag.
Litt av shoppingen skal jeg ta på nett, etter at jeg har bestemt meg for dagens outfit, for det er litt dårlig med cashflow for tiden. Ja, jeg må nok slette handlevogna også etterpå. Det er altså bare så kjiper’n altså! Senere skal jeg ut å handle matvarer, jeg trenger avocado, mango, laks, og yoghurt. Jeg skal selvsagt ta bilde å legge ut sånn at dere ser hva jeg kjøpte.
Nå nærmer det seg jo sommer her nord, så jeg tenker vi kjører enkel-foret varmekjeledress og ikke dobbel som dagens outfit. Fargetema er blått, for jeg elsker alt det blåe, og fordi en sjømann er min venn.
Jeg tror det blir en spennende dag, og jeg er så glad for å dele den med dere, mine trofaste følgere.
Hvis dere trenger støttestrømper, har jeg en rabattkode som gir deg 1% rabatt på de lekreste kreasjonene i kategorien. Bruk SOOLD og gjør et sikkelig røverkjøp!
Jeg har lett for å la meg henfalle i latskap når jeg ikke har noe å se frem til. Blir giddeløs og har liten eller ingen tiltakslyst rett og slett. jeg trenger noe å se frem til for å få turboen til å slå inn.
Min store plan er å eliminere noen korona-kilo før badesesongen begynner i år, men til nå har jeg bare trukket på skuldrene og lurt på hvorfor jeg skulle gidde? Sommeren her nord er jo ikke alltid noe å skrive hjem om. Og sommerkroppen… Vel, jeg har fortsatt kropp og sommeren kommer enten man er klar eller ikke. Voilà! Jeg har en sommerkropp!
I går meldte jeg meg på kampanjen “Sykle til jobben”. Vi har laget en konkurranse internt blant alle avdelingene på jobb, og takka faen at ledelsen skal vinne! Jeg er kanskje lat som en slapp melsekk, men har et konkurranseinstinkt av en annen verden. Her snakker vi om at det er om å gi full pupp på alle mann! I tillegg har jeg meldt meg på stolpe-jakt. Jeg har noen venner som har vært med tidligere, og de sa det var morsomt, så i år skal også jeg. Jeg har kjøpt en sånn liten trekkvogn som jeg kan legge stolpene i etter hvert som jeg har funnet dem, og dra de med meg hjem! Jeg skal finne flest!
Grunnen til at jeg er så iherdig ligger litt frem i tid. 59 dager for å være ganske nøyaktig. Om 59 dager reiser Vesla, min venninne og jeg på ferie. Vi skal ha sommer, sol og late dager i tre uker. Herlighet, det gledes! Med sommer, sol og varme kommer også bading og bikini. Siden jeg er en anelse forfengelig tenker jeg å redusere magemålet litt før vi drar. Jeg liker dårlig å se ut som en strandet hvalross på solsenga. Ikke for det, hengemage og tigerstriper gjør jeg lite med, men det er deilig å føle seg litt vel, selv om det kanskje bare blir noen få kilo. Men altså, her skal det slankes! Det betyr at jeg må kutte ut litt kaker og godis, noe som igjen kommer til å holde hardt med alle festlighetene vi har i mai. Det som er helt sikkert, er at det ikke blir noen lavkarbo, 8-16 diett eller noe. Skal jeg følge noen kostholdsplaner blir det retningslinjene til middelhavsdietten, for der er det så mye godt å lage og enkelt å følge.
Treningsekspert Halvor Lauvstad sier at kvinner fint kan gå ned mye i vekt på 8 uker, men hva som er mye definerer han ikke.
– Det er vanskelig å vite. Personlig har jeg opplevd personer som har gått ned 2-3 kilo per uke i cirka fire uker, og deretter har vektnedgangen flatet ut til 0,5-1 kilo i uka. De har klart å påvirke totalforbrenningen gjennom smart trening fra dag én, og oppretthold ønsket vekt fordi formen er blitt god og matendringene har vært til å leve med også på sikt.
Så ut fra hva han sier kan man altså gå med 8-12 kg første fire ukene, og 2-4 de fire neste, altså totalt mellom 10-16 kg på 8 uker. Han mener dette er realistisk dersom man trener bra og riktig, har et underskudd på 500 kalorier daglig OG sover nok. Det høres jo helt vanvittig ut, og kan umulig være sunt? Jeg har tro på at 8 kg skal kunne være mulig, men 6 kg er realistisk.
Ok, jeg skal gi det en sjanse. Dag 0 er i dag, og da blir det uke 1 neste fredag. “Aksjon Badedrakt” er i gang! La oss se hvem som kommer nærmest! The game is on!
Jeg gjør det altså om og om igjen! Det blir ikke bedre!
Nysgjerrigheten min vil altså ingen ende ta. Jeg gikk fem på atter en gang, og ble like furten og irritert som alltid. Det syke er at det gjorde faktisk du også! Du falt også for mitt clickbait sånn som jeg gjorde for noen andres.
Clickbaits er nettsaker med sensasjonspreget og villedende tittel, ingress eller bilde som brukes for å lokke lesere til å klikke inn på innlegget. Vi lar oss lure av disse dramatiske og og sensasjonelle overskrifter og klikker inn, bare for å lese om noe som er helt på sidelinjen av overskriften og/eller ingressen. Så sitter vi tilbake med forventninger som overhode ikke ble innfridd. Sannsynligheten for at vi gjør det igjen er stor, for vi trekkes mot disse sakene som møll mot lyset. Spesielt hvis det er antydning til sosial-pornografi i overskriften.
Så hva har det med å være hore da? Neida, vi snakker ikke om å selge sex mot penger eller andre goder, her snakket vi om klikk-hore.
En eier som har en blogg eller ei nettside, hvor man gir inntrykk av å formidle et annet innhold enn det man egentlig formidler i overskriftene, er ei klikk-hore som jager etter stadig flere klikk på siden sin.
Et klassisk eksempel er alle disse innleggene med kjente menneskene som har kommet over en massiv inntjeningsmulighet som de vil la alle få ta del i. Kjendisene vet ikke engang at de er blitt brukt, og det hele dreier seg om å få folk til å investere i bitcoin, og er sannsynligvis bare svindel i tillegg. Klikk-hore er også brukt om de med blogg eller nettsted som skaper sensasjonelle overskrifter slik at de får trafikk på sine sider. Lager man en sensasjonell overskrift, klikker leseren inn på denne med en forventning om hva tematikken skal være. Når denne forventningen ikke blir innfridd, mister man troverdighet og tillit hos leseren, og man kan bli oppfattet som useriøs. Det kan hende man får mange lesere der og da, men faren for å tape på det i det lange løp er stor.
En reportasje eller et innlegg kan godt være et clickbait og likevel innfri forventningene til leseren. Å ta det i bruk, kan være riktig i noen sammenhenger, men da må innholdet stemme overens med overskrift, ingress og bildebruk slik at man fortsetter å ha sin troverdighet i behold. Det er dog en hårfin balanse, og lett å trø feil.
Det er enkelt å forklare hvorfor det brukes som virkemiddel, til tross for all kritikken rundt dette. Det er kampen om å kapre leserne, men en skribent har mistet meg som leser, rett og slett fordi jeg er lei av å klikke inn på atter et innlegg fra vedkommende med noe som for meg blir intetsigende pjatter i forhold til hva overskriften lover.
Og hvis du lurer, overskriften på dette innlegget er brukt utelukkende for å understreke poenget mitt!
En dag er bare en dag, men noen dager er mer og noen er mindre. I dag er det bare en sånn dag. Sånn dag som man ønsker man var ferdig med, før den får begynt.
Etter at jeg er ferdig på jobb, skal jeg på shopping. Shopping er ikke nødvendigvis min favorittsyssel, og denne gangen har jeg en lang liste over ting som jeg må få gjort ferdig. Jeg trenger ikke bekymre meg for valgets kval for egen del, for jeg skal ikke ha noe til meg.
Det kjedeligste som finnes, er å tømme kontoen på shopping uten at det er kjøpt inn noen lekkerbisken til mor. I tiden fremover er det full rock n’ roll når det kommer til store feiringer. Nå kommer mamma, Mimmi-ungen, Storesøster, min storesøster, svoger, Vesla og min bursdag på løpende bånd.
Som om ikke det er nok, er det to konfirmasjoner, og Vesla er blitt så lang at hun må ha noe nytt pen tøy. Strengt tatt burde vel jeg også kjøpt det, men jeg må først gå over de kjolene jeg har for å se om det ikke er noe som kan børstes støv av.
Så er det bursdagen til Snuppa og pappaen min. Når mai er ferdig kommer jeg til å ha kaker langt opp i vranghalsen, og jeg kommer til å se ut som en vandrende smultring. Som om ikke det er nok, kommer jeg til å være blakk som ei kirkerotte!
Jeg trøster meg med at det ikke er så verst i år, for til neste år blir det vesentlig verre. Da skal Vesla konfirmeres, og det verker i lommeboka allerede.
Hvor mange ganger har jeg ikke stått på jobb og tenkt at dette kan jeg jo egentlig ikke? Begynt å tvile på egne kunnskaper og ferdigheter midt i et prosjekt? Tenkt at jeg har gapt over for mye og aldri kommer til å komme i mål med æren i behold? Vurdert om jeg må hente inn ekstern kompetanse for å lykkes?
Det går jo stort sett veldig bra, men jeg tviler av og til på om jeg har all den kompetansen jeg trenger. Stresser mye med at alt må være så perfekt som mulig. Det til tross for at jeg vet jeg leverer greit på alt jeg skal. Jeg sliter med å tillate meg selv å gjøre feil. Ville en mann tvilt like mye på sin arbeidsutførelse, eller ville han jobbet med et arbeid og levert det fra seg med overbevisning om at dette var et godt stykke arbeid?
Jeg var alene-mamma med to barn på 3 og 4 år da jeg begynte å studere. Jeg skulle starte på barnevernsstudiet, men havnet ved et “uhell” på en bedriftsøkonomi forelesning, og det ble et plutselig sceneskifte og så var jeg økonomistudent. Det var slitsomt å komme i mål med de resultatene jeg ønsket, i tillegg jeg strøk på to eksamener som jeg måtte ta opp igjen! Jeg begynte å tvile på om jeg hadde dummet meg ut når jeg endret studiet. Det var noen år der jeg sjonglerte mellom det å være mamma og student, og følte vel ikke at noen av delene ble godt nok ivaretatt. Omsider ble jeg ferdig med studiene, og jeg tok med meg en viktig lærdom; Jeg blir aldri ferdig utlært! Læring må være en kontinuerlig prosess i mitt yrke. Likevel var jeg kjempe stresset for om jeg kunne fagene godt nok til overhode å jobbe med dem. Hva om jeg var så dårlig at jeg kom til å få sparken med en gang jeg fikk jobb?
Ella Idsøe er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Oslo, og hun hevder at jenter har en tendens til å undervurdere seg selv i utdannelses sammenhenger. Hun kaller dette bedrager-syndrom. “Det er et psykologisk fenomen der en opplever å være en inkompetent bedrager i faget eller miljøet sitt. En er redd for å bli avslørt og innbiller seg at en har oppnådd suksess på grunn av tilfeldigheter og flaks” Hun peker på at vi kvinner skylder på flaks når vi gjør det bra, vi sier vi var heldige med oppgaven eller heldige med sensoren. Vi stoler ikke på egen kompetanse. Hun mener også at vi kan være redd for å virke ambisiøse, og derfor skjuler våre evner, og gjør oss dummere enn vi er.
Det er nok mange kvinner som kjenner seg igjen i det å undervurdere seg selv og sin kompetanse, i motsetning til mange menn som nesten har en overlegen tro på sine ferdigheter i samme situasjon. Vi kvinner stiller veldig høye krav til oss selv før vi anser oss som kompetente. Alt må være perfekt, og vi må ha fullstendig kunnskap om tema før vi uttaler oss om det. Sosialpsykologiske studier understøtter at menn overvurderer og kvinner undervurderer sine evner og ferdigheter. Dette blir også bekreftet i en studie gjennomført av David Reilly, forsker i anvendt psykologi ved Griffith University i Australia publiserte en studie i tidsskriftet Frontiers in Psychology “Gender Differences in Self-Estimated Intelligence: Exploring the Male Hubris, Female Humility Problem.” (2018). Han peker på funn om at dette er typiske trekk for begge kjønn.
Faremomentet i dette, er at vi kvinner ikke har et like høyt ambisjonsnivå som menn, nettopp fordi vi undervurderer oss selv. Vi tror ikke vi er gode nok, og søker ikke på de mest prestisjefylte stillingene. Det kan være en av grunnene til at vi ser færre kvinner i sjefs-stillinger. I tillegg medfører manglende tro på egne ferdigheter, at kvinner velger bort realfagene, eller nedvurderer egne evner til å gjennomføre slike studier. Derfor er dette fagområder hvor det er mest menn. Vi kvinner gjør manglende tro på egne ferdigheter til en selvoppfyllende profeti, ved å akseptere forestillingen om at menn er de mest kompetente. Hva gjør dette med synet på likestilling da? Sett i et slikt lys er det jo vi kvinner selv, som er skyld i at vi blir undertrykket, og vi gir oss et vanskeligere utgangspunkt når det kommer til å leve ut våre ambisjoner. En annen ting er spørsmålet om hvordan vi kvinner kan kreve samme lønn som menn, når vi egentlig ikke tror vi er nok kvalifisert til det?
Vi er gode nok. Vi må slutte å unnskylde gode resultater med flaks, og begynne å ta æren for det vi klarer å oppnå. Vi må også legge bort dette bedrager-syndromet og ta vår plass, kompetansemessig. Kanskje må vi innse at vi selv er skyld i at vi ikke tar de mulighetene vi fortjener? Kanskje er det for at vi ikke evner eller tørr å selge oss inn som kompetente fagpersoner? Vi har kompetansen, men vi tror ikke helt at den er fortjent. Det må vi endre på, og genierklære oss selv fra fødselen av. Vi trenger å bli litt høy på oss selv, akkurat som gutta er!
Etter tumultene på Aspmyra, mellom Nuno Santos og Kjetil Knutsen har det vært altfor mye usportslig støy. De fleste mente at Glimt kom til å klare å holde fokuset på det sportslige, til tross for all viraken. Det viste seg å bli vanskelig, og dermed ble det stor-tap mot et bedre Roma-lag. Det var synlig for alle at Glimt var preget av alt dramaet utenfor banen, de var en skygge av seg selv. Spørsmålet er nå om dette blir faktoren som eliteserie-lagene vil fokuserer på når de skal felle Glimt?
Dette svakhetstegnet, hvis man kan kalle det for det, er den første åpenbare indikatoren for at Glimt er bedre når de bare fokuserer på det som skjer på banen. Takk Gud for det, for kampene skal spilles på banen, så vidt meg bekjent.
Igjen er det støy utenfor banen, denne gangen er det Christian Gauseth som lager litt støy fra sidelinjen. Hvem er så Christian Gauseth? Jeg måtte Google for å finne det ut, for jeg visste ikke engang at det var han som var ekspert-kommentator hos Discovery +. Google hadde litt av hvert å fortelle om han.
Søndag hadde Ulrik Saltnes ingen god dag på jobben. Han havnet i en takling som utviklet seg til en stygg greie med Kevin Kabran, der Kabran holdt tak rundt halsen på Saltnes, rev ham i bakken og på vei opp svarte Saltnes med å plassere et kne i ryggen på Kabran, som lå nede. Den var stygg og unødvendig, og Saltnes la seg skinnflat etterpå. Han sa det var en dårlig vurdering og tok tenning.
Christian Gauseth hadde visst også en dårlig dag på jobben.
Gauseth hudflettet Saltnes for hendelsen, og det er langt på vei greit, men tar han helt av, og har åpenbart ikke tenkt å komme inn for landing på ei stund ser det ut for. Han går så langt at har roper over seg at Saltnes burde anmeldes!
I Avisa Nordland står det:
– Jeg blir irritert og sint, og det gjør jeg med rette. Dette skal vi ikke ha i norsk fotball. Det var en stor skuffelse, og et nytt kapittel utenfor banen for Bodø/Glimt. Jeg håper han ble anmeldt av påtalenemda, og at disiplinærutvalget tar dette på alvor. Jeg håper han får straff, og jeg håper den blir lang, for norsk fotball sin del, fortsetter Gauseth.
Jeg så også kampen. Det var ikke noen god kamp for Glimt resultatmessig. Det er helt klart. Det var tilløp til stygt spill flere ganger, da på begge lag. Her er en kamp der dommertrioen heller ikke har den beste dagen på jobb, og det ble noe ujevn dømming. Ujevn dømming fører ofte til et tøffere klima på banen.
Gauseth som da er rettferdigheten selv, vil altså straffe Saltnes. Denne rettferdighetens Dike. Ekspert-kommentatoren som er hentet inn til Discovery + fordi han får ting sagt. Samme Gauseth som sier «Dette skal vi ikke ha i norsk fotball» har vel glemt at kua selv var kalv da antar jeg?
I en kamp mot Brynet i 2014 var det en hendelse som fikk konsekvenser for nettopp Gauseth. Denne moralens vokter. I et forsøk på å vinne ballen tilbake taklet Christian Gauseth Nguen tøft og ble belønnet med rødt kort.
«Dette skal vi ikke ha i norsk fotball» var det visst han sa..
Han sa også at han håper straffen til Saltnes blir lang. Da regner jeg med han indirekte mener han ble straffet for mildt da han fikk to kampene karantene fra disiplinærnemnda for taklingen av Nguen i 2014. Utrolig hva Google husker for oss.
Gauseth hevder at siden Glimt satser på verdibasert ledelse, er oppførselen ekstra forkastelig. Ja, igjen tror jeg godeste Gauseth glemmer fort.
– Det er så jævlig klart. Det er faen meg bare en mann utpå der som ikke ser det. Det er helt utrolig, for det skjer gang etter gang mot små klubber. Jeg er faen meg så drittlei at det er ikke mulig, raste Gauseth, før han smelte til reklameplakaten med knyttneven så den veltet før han forlot intervjuet.
Jeg har sett klippet der Gauseth helt mister kontrollen og skjeller dommeren huden full, og slår ned reklameplakatene. Dette er altså samme mannen som angriper Glimt som om de var styggedommen selv, fordi de bryter med verdibasert ledelse. Jeg må bare få skyte inn at verdibasert ledelse ikke betyr at spillere ikke kan gå over streken og gjøre feil, verdibasert ledelse er en ledelsesmetode som setter fokus på verdier som samlingspunkt i en organisasjon, og de endrer seg ikke selv om det hagler med kort på banen. Just saying.
Helt ærlig, jeg ante ikke hva denne kommentatoren het engang før etter kampen søndag, langt mindre visste jeg at han tidligere har vært fotballspiller. Så lite viktig er han i den store sammenhengen. Det jeg synes er smakløst, er at han tordner ut i media og agerer som påtalemyndighet, dommer og bøddel ovenfor Saltnes, og jeg spør meg selv hva som er hans underliggende agenda? Kanskje det hadde vært best at han holder tann for tunge og lar de voksne (disiplinærnemnda) få jobbe i fred, og ikke jobber så iherdig for å styre avgjørelsen derfra etter hans agenda.
Trenerne til min favoritt-fotballspiller gjennom tidene, lærte spillerne én viktig ting. Det er viktig å være snill med hverandre på banen, og vite hva FairPlay er. I tillegg skulle alle ha det gøy! Kanskje eliteserie lagene skulle tatt ett skritt tilbake, og tenke litt på det?
Frem fra glemselen kom innlegget om hva som ga grunnlag for ikke å gå på date nummer to, og da kom spørsmålet om hva som skulle til for at det kunne vært en mulighet, og jeg trodde ikke jeg hadde skrevet om det før, men det hadde jeg til en viss grad gjort. Dette er et innlegg fra 5/6-2018..
Jeg har vært på strikke-klubb! Vi er 9 damer som møtes en gang i måneden for å strikke. Problemet er at det er sjelden noen har strikketøy med seg. I dag var det ingen…
Derfor har jeg erklært at strikke-klubben må hete «Uten en tråd!»
I dag ga jeg de mission impossible, alias hjelp meg å finne en date! De øvrige fant ut at jeg fikk ha fem kriterier, og jeg fleipet med alt av overfladiske attributter.
Se ut som en gresk gud
Være en djevel i senga
Ha en feit konto og platina kort til meg
Ha en jobb som tok meg med ut i verden
Være trofast
Skikkelig pretty woman faktor med andre ord. Det betyr ikke at jeg agerer som Julia Roberts…😂
Det ble så mye fleiping om hva jeg kommer til å ende opp meg, at samtalen måtte legges død. De kandidatene som ble ramset opp, passer nok ikke for meg.
Er jeg blitt for kresen med årene?
Så begynte jeg å tenke litt. Hva ser man etter når man leter etter en «significant other»?
De som sier utseende ikke spiller en rolle, kan ta seg en bolle, for det tror jeg ikke noe på! Riktignok er det jo bare eksteriør, og utseende falmer hos de fleste med årene. Så det kan ikke være bare det liksom. Men et tiltalende utseende må være tilstede.
Han må kunne være tilpasningsdyktig i den grad at han kan forholde seg til at jeg har barn. Nå er det jo bare Vesla som bor med meg i den grad, men fikser han ikke henne, eller hun ikke han, er det game over tvert.
Så må han ha en hjerne. En hjerne med innhold som han ikke er redd for å bruke. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn noen som ikke evner å gjøre seg opp meninger, ta diskusjoner og samfunnsdebatter.
Han må være realistisk. Ikke leve i en drømmeverden, og tro at alt bare legges til rette for han fordi han vil det. Han må uten å bli fortalt det, jobbe for det han vil ha!
Han må være selvstendig. Ha egne venner og interesser som han er opptatt av. Ikke for at ikke jeg skal se han, men fordi jeg ikke liker å sitte i sofaen hjemme dag ut og dag inn.
Det var de fem første kriteriene. Men for meg er ikke det nok!
Han må være ærlig ovenfor seg selv og andre. Tørre å se ting slik de er, og ikke lage seg en uoppnåelig illusjon om en fantasiverden hvor alt er fasade. Løgner fikser jeg ikke!!
Han må være høflig og omgjengelig mot alle. En mann som er super oppmerksom og snill med kjæresten, men en douchebag mot andre er utrolig lite tiltrekkende..
Han må ha økonomisk ryggrad til å kunne klare seg selv. Jeg orker ikke en til å forsørge.
Han må være «one womans man», jeg liker ikke å dele!
Åhhhh… Himmel! Dette ser ikke bra ut! Det er jo like mye eventyr over disse kriteriene som de første, og jeg er på langt nær ferdig.😳
Jeg tar alt tilbake og konsentrerer meg om strikkeklubben «Uten en tråd!» Det er mye mindre komplisert.
Bra navn eller? «Uten en tråd!» 😊
Måtte låne dette bildet som ligger på FB gruppa vår, har null idé om hvor det er kommet fra, men vott the fuck!!
Hva er de ultimate tingene en mann kan gjøre på første date, og som medfører at det definitivt ikke blir en date nummer to? Hva gjør at du kan ende opp med å gohste en mann, få skjult telefon nummer og ny identitet?
For meg er den ultimate feilen når mannen begynner å planlegge en fremtid sammen umiddelbart. Kommer med utsagn som “Om det skulle bli oss så..” Da får jeg nerver og kalde føtter ganske så umiddelbart. Det er sånn at jeg kjenner at jeg har akutt behov for avstand, og i stede for å få en morsom date der man blir kjent, så smeller alvoret deg midt i ansiktet. Sjarmen blir umiddelbart borte. Faktisk så virker det som sånn typisk desperat-faktor. Jeg tenker bare løp Heidi! Løp!
En annen ting er når man møter triste-guff. En som sitter å forteller hvor mange sitroner livet har servert han, og hvor vanskelig alt er. Skikkelig offer for livet. Man får følelsen av å være en sjelesørger og ikke en date. Vi har alle baggasje med oss i livet, og det er ingen konkurranse om hvem som har hatt det tøffest. Å sette seg ned å synes synd på seg selv, og sutre over hva livet har servert er ikke sjarmerende. Blir man bedt om å gi fra seg telefonnummeret vil man helst google nummeret til mental helse og gi han det i stede. Det eneste en slik date forteller meg, er at dette mennesket lever i fortiden og har med seg ting jeg ikke vil ta inn over meg på en første date i såfall.
Nummer tre er når han prater om x’en sin. Det være seg positivt eller negativt. Jeg mener, en første date skal fortsatt handle om å bli kjent med hverandre. Hadde det vært x’en jeg var interessert i, ville jeg vel blitt med henne på date da. Jeg tenker jo umiddelbart at denne mannen ikke nødvendigvis er ferdig med tidligere forhold. Begynner han i tillegg å fortelle om hennes utilstrekkelighet, er jeg hvertfall forsynt og tenker at en sak har alltid to sider men jeg har ikke lyst å høre noen av dem.
Hvis mannen forteller om livet sitt er det alltid interessant. Nei, forresten. Ikke alltid. Det er ikke spennende å høre om hvor mye han tjener, hva han har kjøpt og skal kjøpe. Hvor mye han bruker på scooter, biler, båter og motorsykler. Det er ikke sjarmerende når han strør om seg med navn på b-kjendiser som han kjenner, forteller hvor NÆRE venner han er med alle sammen og hvor mange damer som liker han. Jeg mener, om han er slik en catch, hvorfor er han singel ennå? Samtidig føler jeg mer som en reporter for et sladderblad, enn en date. Sant og si virker det som slike menn er mer interessert i å snakke om seg selv, enn å bli kjent med meg.
Den siste er den verste. Han blir full som en dupp. Det starter hyggelig, og man tenker at dette er lovende. Du merker han blir sløv i blikket, og vil være mer intim. Han tror han er flørtende og beleven, men i realiteten er han forvandlet til en snøvlende, tafsende dust som du bare ikke kommer det fort nok unna. Det er sånn at man omtrent får frysninger. Jeg var på en sånn date, og da jeg reiste meg for å dra, slo han spiker’n i kista. “E det nå muligheta for nå sex da?” For å si det sånn gadd jeg ikke svare når han ringte i ettertid.
Det kan jo ikke bare være meg som har opplevd dårlige dater, så hva er den verste første daten du har vært på?
Dette er et innlegg fra 24.04.2020, men er stadig like aktuelt for singel-mamma.
