Måned: juni 2020

Jeg er for kildesortering og resirkulering. Det er viktig for fremtiden. Finne nye måter å bruke det som i utgangspunktet er søppel er den viktigste innovasjonen for fremtiden..

Vesla er ei rotehøne, og jeg er overrasket over at hun ikke har rotet bort seg selv ennå. Det er ingen tvil om at jeg har hatt til dels STORE utfordringer med å finne turbukse til sukkerungen, derfor har jeg gnålt masse om at hun får ta vare på den også. Hun har forsikret meg om at hun har FULL kontroll. Når bun bruker store bokstaver for å fortelle hvor ajour hun er i livet, vet jeg at det er fare på ferde. Ting er ikke som de skal.

Da skolen var over spurte jeg om hun hadde tatt vare på alle tingene sine, og det hadde hun. Alt lå i skapet hennes. Jeg lurte på hvor lenge det kunne ligge der, og hun sa skapet var låst. Dessverre er ikke jeg så garvet på dette med låsbare skap, så jeg tenkte liksom ikke helt over det. I helga tenkte jeg det var best å finne frem turklær for det var meldt kaldere denne uka.

-Nja, du skjønner.. klærne e fortsatt på skola! Vesla trakk ubekymret på skuldrene, og jeg glefset bare kort at vi fikk hente de så snart som mulig, altså i går. Vesla løp inn på skolen og ble borte en god stund. Da hun kom tilbake hadde hun med seg låset til skapet. Ingenting mer.

-Jo!  Atte.. God nyhet e at låsen hang på skapet, så æ slæpp å kjøp ny! Men, klærne.. ja, de e kasta!

Jeg kjente at det ikke lengre nyttet å telle til ti, her snakket vi tresiffret. Mor var drit-sur! Jeg tenkte på alle de pengene og ikke minst all den tida vi har brukt for å få kjøpt alt utstyret til henne. En sånn bruk og kast-mentalitet gjør meg ganske irritert.

Jeg kontaktet en venninne som jobber på skolen, og hun bekreftet at alt var kastet, men det var kastet i containere utenfor skolen.

Trodde jeg kanskje vi klarte å fiske det opp fra søppelcontaineren? I såfall kunne jeg få lov til det.

Jeg tenkte at vi ikke tapte noe ved å forsøke, og i ettermiddag kom venninnen med nøkler slik at vi kunne begynne søket. Containerne var ganske store og dype, men heldigvis ikke så fulle. Vesla var med meg. Hun fikk sannelig gjøre rett for seg siden det var hennes handlinger som hadde ført oss hit. Det var tre containere med restavfall, og vi begynte å lete.

Jeg fant rett container, men ikke rette posene. De måtte ligge lengre ned mot bunnen. Jeg klarte ikke komme langt nok ned selv om jeg brukte ei jern-rive. Vesla påstod at hun kunne hoppe nedi og leite, men jeg var skeptisk. Jeg tenkte både på smitte og at det kunne bli vanskelig å få henne opp derfra igjen.

Min venninne sa det så passende:

-La ho hopp ned i, vi får ho jo opp! Nu minna du mæ om sånne der gæmlisa i 50 åran! Jeg lot Vesla hoppe ned i, men tenkte i mitt stille sinn at vi faktisk blir 50 til neste år. Det ble kjapt glemt mens jeg så alle “skattene”ungen fant der oppi.

Etter ei stund dukket første posen hennes frem. Der var stormberg-jakken og gymtøy! Samlet sum i den posen var for over 1000kr.

Hun flyttet rundt og romsterte. Det dukket opp litt her og der. Også bula-lua MI! Du snakker om! Den lille tjuvradden altså! Så fant hun hovedposen med turbukse, ulltøy, sokker og votter! Verdier for rundt 2000kr.

Vi var i mål! Nå gjenstod det bare å få ungen opp igjen. Det viste seg å være litt mindre gjennomtenkt enn først antatt og jeg skal ikke nekte for at hjernen min streifet innom nettopp tanken på at jeg nærmer meg 50 minut for minutt, og jeg burde visst bedre enn å slippe ungen min ned i en søppelcontainer. Men det nyttet ikke å dvele ved det nå. Ungen måtte opp.

Greit at vi har et realt forbruker-samfunn der vi stadig skaffer oss nytt uten annen grunn enn at vi har lyst på det. Men nå kan det se ut som om vi kaster ungene også.  Med dette i tankene knakk jeg sammen i latter. Jeg lo så tårene trillet mens jeg så ned på jenta som begynte å se litt stresset ut nede.

-Mamma! Æhh… Æ trur ikke æ kommer mæ opp!

Joda, forsikret jeg med en selvsikker tone som ikke avslørte at jeg faktisk var litt skeptisk. Vi ba henne bygge en haug av søppelsekkene og bruke de til stige.

Det gikk nesten, men ikke helt. Noen stige hadde vi ikke vært åndsnærværelse nok til å tenke på. Rådløs var vi dog ikke, og med litt hjelp fra jern-riva, så kom hun seg helt opp.
Denne kvelden ble priceless! Ungen på hau i søpla, to voksne damer tåpflirende ved siden av. Men det var verdt det!

En god latter forlenger livet, og her ser dere et klart eksempel på feilsortering. Lærerne skulle  jo vite bedre at elevene ikke er restavfall!!!

Vesla hadde vært å badet og kom opp iført bikini og en hånduk. Tett ved øret hennes summet ei mygg forbi, og El Vesla kastet seg rundt og gjorde kål på den.

-Zero gjør det igjen! Kom det triumferende fra den vesle bråkebøtta.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den vesle Mygg-dødaren hoppet og spratt mens hun ropte ut noen gloser. Språk og betydning er fortsatt ukjent!

-El Zero redder verden!!! Det var nesten så jeg trodde på henne der hun løp rundt og angrep brusflasker, mygg og en og annen lodott som hadde overlevd støvsugingen.

-Ehhh.. Du vet han heter El Zorro? Ukruttet så forskende på meg før hun stupte fremover bordet og grep en flaske.
-Nei! El Zero og han har fått en egen drikk kalt opp etter seg! HAaaa!

Å slutte å snuse er egentlig greit nok, kjenner litt på suget av og til, men funker uten. Dag tre er straks over, og jeg tror det har gått greit. Ingen ligger i stabilt sideleie, eller har måtte legges inn etter min behandling så klager ikke ennå.

Vesla måtte holde mamma’n i ånde og vi tuslet ut for å se på midnattssola. Vesla måtte selvsagt danse. Dagen er ikke verdt noe før man får danse litt..

Nu vel, dag tre er som sagt snart over, og jeg klapper meg selv på skulderen og sier jeg er dødsflink!! 😂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi nordlænninga er kjent for å være stor i kjeften. Jeg er overhode ikke noe unntak. Dessverre!

I dag spilte Bodø Glimt mot Rosenborg på Lerkendal. Selvsagt satt jeg benket foran sofaen, og da Glimt scoret på straffe brølte jeg sånn at den forskremte ungen min lettet en meter opp fra sofaen og hun krafset opp etter tapeten før hun dinglet i taklampa av forskrekkelse. Fotballsesongen var i gang for min del.

Så fikk Rosenborg utvisning i 52. minutt, og jeg begynte å nærme meg hvilepuls på 100. Endelig fikk jeg roet meg. Men hvor lenge var Eva i paradis? De der hersens trønderne kom tilbake, og det ble 1-1. Igjen steg pulsen i takt med tiden på klokka, og i det 82. minutt gikk de jaggu opp i ledelsen. Jeg var lettere rabiat, og med stemme i høy falsett jamret jeg ut de skjebnesvangre ordene:

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

-Vinner Glimt dette slutter jeg å snuse på flekken! Vær så snill la de vinne!

Det var 8 minutter igjen, og de måtte ha 2 mål. Hva var oddsen for at DET skulle skje liksom? My partner in crime satt måpende og så på meg noen sekunder før han begynte å tale i tunger til han der oppe. Om det var for at Glimt skulle vinne eller at jeg skulle slutte å snuse skal være usagt, men med follede hender mumlet han nå noen ord til Oven.

I det 87. minutt ble det 2-2, men som det arme nautet som jeg er, tenkte jeg ikke på å ta en ny pris under leppa sånn i tilfelle. Neida! Jeg bare jublet over målet. JADAAAAAA! Dette kunne faktisk gå veien!

I det 90. minutt ble jeg stum, og rekkevidden av det jeg hadde jamret ut av meg noen minutter tidligere, begynner å gå opp for meg,  I det Ola Solbakken hamret inn 2-3 målet, og fløyta gikk, var det hele et faktum.  Glimt vant kampen! Jeg innså at jeg var blitt x-snuser..

Umiddelbart ble snusen inndratt. Jeg  fikk ikke engang si adjø eller få en avskjeds-snus. Det var beinhard behandling, og No Mercy. Jeg hadde tapt kampen om snusboksen før den begynte, og hadde kun meg selv å takke for situasjonen jeg var i. Jahhh… Jeg kunne kjapt blitt sur der og da hadde det ikke vært for at mannen til venninnen var så snill at han ville gi rumpa mi en omgang juling! Jeg mildnet litt.

Neida! Ingen kinkye greier, bare massasje med sånn dings som ser ut som em pistol som  hamrer løs musklene. Det er så godt! Hadde jeg ikke fått det tror jeg ikke det hadde gått så bra faktisk. Kanskje jeg kunne hatt tilløp til å blitt litt amper til og med. Nå, to timer etter, sitter jeg her snusfri og angrer på at jeg er så stor i kjeften, men gjort er gjort, og sagt er sagt. Jeg går ikke tilbake på mitt ord.

Som x-snuser sitter jeg her å grubler over om jeg skal være lykkelig for at Glimt vant eller jentesur for at jeg er snusfri. Spørsmålet blir til syvende og sist om jeg noen gang lærer meg å holde munnen lukket og ikke inngå slike tåpelige avtaler? Hva er det neste jeg skal lire av meg i affekt? Ikke godt å si, men jeg frykter hva som kommer ut neste gang.

Tja.. jeg får vel bare sitte her å ta konsekvensene av å være stor i kjeften. Jeg er spent hvordan dette kommer til å gå?

To be continnue…

I gryende pubertet er det vanskelig for barna å vite om de er små barn eller unge voksne. Det er ikke slik at de enten er barn eller unge, de vingler fra å være barn som sutrer og trasser den ene stunden, for så å være pre-teens som vil være voksen og gjøre som de selv vil i neste. Trasse gjør de uansett. Fagfolk kaller det løs-riving, i mitt hode kalles det shit-kid-tendenser. I tillegg vil de ofte være mye mer voksen enn de egentlig er. Faktisk er vi aldri så voksne som når vi er gryende tenåringer.

Vesla er ikke noe unntak. Hun er stort sett en grei unge, men av og til ser jeg konturene av en formidabel utfordring som kommer ramlende i fanget på meg om kort tid. Vesla har nemlig utviklet egne meninger som ikke alltid er lik mine. Her kan det bli relativt heftige krysninger i fremtiden.

Neida, jeg er faktisk veldig stolt over at mine barn tidlig har gitt uttrykk for å ha sine egne meninger, og egen vilje. Min jobb er å lære de når man skal holde på sin egen mening og når de skal bøye unna for fornuft. Vesla er bestemt nok, men har fortsatt evnen til å lytte når hun blir snakket til. Det betyr ikke at hun nødvendigvis er enig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Da Vesla Skulle i fødselsdagsselskap til Bestisen måtte hun selvfølgelig pynte seg. Jeg antydet en blå kjole som hun er så fin i, men den falt ikke i smak. Vesla gikk for et skjørt og en topp som hun har hatt noen år, og som er hennes store favoritt. Hun var vesentlig mye kortere for noen år siden, og nå som hun har strekt seg, så tøyet ut som om det var til en voksen dame. Mammaen hadde ikke lyst å la henne ha på det, dermed var det duket for dramatikk.

Dramatikken foregikk i mitt hode alene.
Bør man si til et barn at klærne ikke er passende lengre? Tøyet som før var et halvlangt skjørt, og toppen som var helt grei, ser nå ut som et outfit som passer mer på en 18-åring. Vesla er bare 12! Hva skal man si da?

-Hei lille venn, jeg synes ikke du skal gå i de klærne for du ser ut som du spiller på sex?

Nei, det går ikke. Da legger jeg mine holdninger over på henne.
Hvilke signaler gir jeg henne dersom jeg forteller at hun ikke kan ha på seg det tøyet fordi jeg ser på det som utfordrende og er bekymret for om omverden ser likt på det? Hva sier det om hennes muligheter i fremtiden? At klærne er avgjørende for hvordan hun skal oppfattes? Da er vi tilbake til det faktumet at kvinner som blir utsatt for overgrep beskyldes for å ha lagt opp til det selv fordi de gikk utfordrende kledd. Dette er jammen ikke lett!

Mitt poeng er at omverden kanskje ikke behandler henne som 12 år med det tøyet på, jeg tror nok heller hun blir tatt for å være eldre, og blir derfor møtt med forventninger om at hun oppfører seg deretter. Hva skjer når 12 åringer blir møtt med forventninger om at de er 16? Vil de prøve å tekkes de forventningene fordi det er spennende å bli tatt for å være eldre enn de er?

Uten å belemre henne med mine tanker spurte jeg hvorfor hun ville ha på seg akkurat det tøyet, og hun svarte enkelt at hun syntes de var kule, og at det var en tøff stil.

Med andre ord er det jeg som voksen som ser på tøyet som seksualiserende og ikke hun. Det å dra slutninger mellom tøy og seksualitet er en voksenting, og ikke for barn. Er det da fornuftig å legge holdningene på henne?

Jeg inngikk et kompromiss med meg selv denne gangen. Vesla fikk gå i tøyet, men jeg sa at jeg tror vi pakker det bort nå som det er blitt litt smått til henne. Hun var ikke enig fordi det har vært favorittene hennes lenge, men gikk motvillig med på det.

-Men syns du det e fint da? Vesla så på meg med en spørrende mine.

Klart jeg syns hun var fin! Men mamma-hjertet vil helst at hun fortsatt skal ha musefletter og se ut som jeg forestiller meg en 12 åring skal se ut.

Plutselig var småjenta borte og en pre-teen entret podiet. Men hvor går grensene?

Unnskyld..

Jeg falt for fristelsen og forrådte deg på den verste måten jeg noen sinne kunne gjort mot deg. Jeg skjønner du har det vondt, og at det verker.

Din skuffelse over meg må være enorm. Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på, og at jeg kunne svikte deg som jeg har gjort. Jeg vet jeg må betale prisen for mine handlinger men ønsker av hele mitt hjerte at du kan tilgi meg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det gjør så vondt å tenke på. Så mye smerte bare for et øyeblikks svakhet. Et øyeblikks begjær..

Dette er virkelig ikke den jeg vil være. Dette er ikke den jeg egentlig er!

Jeg tenkte ikke på konsekvensene, og jeg tenkte ikke på deg og hvordan du ville få det etterpå.

Kjære magen min, jeg lover deg! Jeg skal aldri mer se på rømmegrøt fra Fjordland. Jeg skal aldri mer spise mat med laktose. Jeg kjenner på hele meg hvor galt jeg har behandlet deg og håper du skjønner at jeg også har det vondt.

Det var et svik mot deg som jeg skjønner det er vanskelig å komme over, men nå har jeg gitt deg lactase og håper du tilgir og forstår.

Jeg skriver her jeg sitter på do og prøver å gjøre opp for meg.

Jeg lover! Jeg skal ikke snu meg etter et laktose-inneholdende produkt en gang til. Jeg skal gi deg tid til å finne tilbake til oss igjen, og det fine vi har hatt.

Så vær så snill, la lactasen få virke slik at vi kan få tilbake det vi engang hadde.

Din for evig ❤️

Vi var litt slitne i dag begge to, så vi orket ikke bål i kveld. Vesla ville egentlig ikke så mye i hele tatt, og jeg ville knapt halvparten av det engang. Jeg inviterte Vesla på restaurant fordi jeg ikke orket å lage middag, og vi fikset oss og dro. Da vi parkerte, ble vi bare sittende i bilen begge to.

-Har du ikke lyst?

Vesla ristet på hodet og smilte. Hun ville heller  kjøpe mat og se film hjemme. Jeg var ikke vanskelig å overtale. På tur hjem etter en pitstop på butikken, måtte jeg fortelle henne at siden vi landet på rømmegrøt med spekemat så ble det kanskje en tradisjonell St. Hans feiring likevel. Kanskje vi til og med måtte ut å plukke syv forskjellige blomster å legge under puta før vi sovnet?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

-Koffør det?!  Vesla så på meg med mistenksomt blikk, og jeg lo litt før jeg forklarte om tradisjonen med å plukke blomstene og legge de under puta for å drømme om sin hjertes utkårede. Pikebarnet satt og lyttet uten å være tilsynelatende imponert eller finne meg særlig pålitelig.

-Seriøst mamma! Vi har begge pollen-allergi!!!

Jeg fikk henne med meg ut, og hun plukket syv sorter med meg, men så bare kaster hun de før hun inntok horisontalen på luftmadrassen. Jeg lurte på hvorfor hun gjorde det?

-Mamma! Det der e overtro, og ikke sånn det funka på ordentlig. Dessuten HAR æ kjæreste, og tenk om æ drøm om noen andre? Å æ gidd ikke å bli syk! Æ har ferie!

Jeg holdt stolt frem min bukett, men hun bare fnyste av meg og gikk inn. Vi var ikke før kommet inn med blomstene før jeg begynte å nyse. Dermed måtte fangsten rett ut igjen.
Så blir nok ikke noe drømme-mann på meg.

Hmmm.. Når jeg tenker meg om.. Legger jeg dem under puta mi blir jeg garantert syk, og må på legevakta. Kanskje jeg treffer en himla kjekk lege der? Da ikke bare drømmer jeg om han, men møter han i tillegg. Det kan jo bli en vinn-vinn situasjon! Ja, ellers ringer han etter noen menn i hvite frakker.

Samma det! Mann er mann!

Her sitter jeg en mandags kveld. Ferdig på jobb, ferdig å klippe i hagen, ferdig å rydde terrassen for i kveld, og likevel full av energi. Det er så jeg ikke helt tror at det går an, men sommeren er kommet hit nord. Jeg kan ikke huske sist vi har hatt det så fint.

I natt var det tropenatt tror jeg, for det var kjempe varmt da jeg tok kveld en gang etter midnatt.
Vesla og jeg dro jo på telting i helga. Det var en herlig tur. Destinasjon Langsand på Sandhornøya. Jeg skal ikke fortelle så mye, men skal la bildene tale for seg.

Skulle tro vi skulle flytte alle mann, til slutt var det 6 telt samlet til leir. Det ble riktig så hyggelig for store og små.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vesla koste seg med det våte element, og hadde knapt tid til å snakke med sin gamle mor.

Men litt soling måtte hun jo også få med seg.

Litt akrobatikk må til, selv om jeg hevdet det var nært minusgrader i vannet. JEG badet IKKE!

Jeg måtte prøve meg på bilde av midnattssola.

Rart med det. Paradiset trenger ikke være så langt unna, og når man får bruke tid med gode venner, ja da møter man ei ny uke med fulladet batteri.

Mamma’n til Vesla kryper ut av komfort-sonen for tiden. Vi som bruker å suse rundt på fly hver sommer har tilbragt masse tid hjemme i stede.
Jeg har jobbet en del i hagen, og det er tilløp til at det begynner å se om ikke bra, så akseptabelt ut. Nå skal bare huskestativet til de evige-lekeplass-marker, så tenker jeg vi begynner å nærme oss noe.

Kan se ut som det skal bli mengder med solbær, stikkelsbær og rips i år. I tillegg har jeg plantet endel urter, så kanskje jeg tørker det også. Kan bli en travel høst om jeg får det til.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hagearbeidet er ikke det som tar meg ut av komfortsonen. Det begynner faktisk å bli litt morsomt og ikke minst deilig å holde på ute i sola.

Nei, det ubekvemme kommer av at Vesla og jeg skal på telttur. Vi skal dra til ei strand som ligger en times kjøring unna. Der skal vi bade og nyte sommerdagene. Det er så primitivt at det halve er nok, men det fikser vi. Her skal det nytes. Badering, badminton, freesbe og fotball er pakket i bilen, om mamma aner konturene av at hun skal få kjørt seg.

Det blir fint, men ikke like mye komfort som denne latsabben er vant med.

Det er noen år siden sist vi var på telttur. Da bodde vi ennå med pappa’n. Han fikset alt, og jeg slapp å tenke. Nå er det jeg som skal planlegge. Det går fint, det vi glemmer er glemt. Er det viktig husker jeg det garantert neste gang. Vi skal gi det en sjanse, Vesla er euforisk, mamma’n er litt mer skeptisk… I år er første år uten EPI-penn, og det er litt rart, ikke for det, jeg glemte den jo alltid hjemme når jeg hadde den. Men, allergimedisiner er pakket ned om ikke annet.

Nå gjenstår det bare å dra å kjøpe myggspray, for det er den tingen vi MÅ ha. Ja, også må jeg få Vesla opp av senga da..

PS! Note to self.. HUSK TELTET!

Det er på slike dager det er godt å være til. De mentale batteriene lades, og jeg gjør ting jeg ellers ikke har overskudd til. Sommertøyet er funnet frem, og jeg har lyst å pynte meg. Sommerkjolen skal på, leggene er bare og sokkene er lagt bort. Deilig å tusle rundt med bare tær.

Selv lunsjpausen brukes til å nyte den deilige sommeren. Rundt kontoret myldrer det av sol-hungrige nordlenninger. Det er ikke bare jeg som nyter.

Deilig å se ungene leke i vannkanten akkopagnert til den herlige lyden av barnelatter. I dag var det en liten gutt på 7-8 år som så på meg Stor i øynene da jeg kom ut på terrassen på jobb.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

-E det ditt museum?

Leende avkreftet jeg det, og fortalte at det var hans museum. Han ble måpende stående å se på meg. Jeg forklarte at inne i dette huset er det en båt, og det er historien om den båten vi forteller. Og den historien er min historie, og også hans historie.

Jeg var kjempefornøyd med fremstillingen min, og tenkte dette var en god måte å få forankret historie og museums-glede hos den lille gutten.

-Wow! Hvis det e mitt betyr vel det at æ kommer inn gratis? 😂

Nei, det er ikke alt i livet som er gratis, men å nyte naturskjønne omgivelser i all sin prakt, DET er gratis!

Kam man forresten ha finere omgivelser på jobben sin? ❤️