Jeg har ikke endret mening fra i går, tvert i mot! Kristoffer Hagenes bør ikke dømme på det nivået han nå dømmer. Til det har han åpenbart ikke god nok dømmekraft!

Ikke nok med at han dømte som en stut under cupfinalen i går, men han lar seg jaggu avbilde med molde-supporter på kvelden. Er det da rart at man lurer på om dommeren er kjøpt og betalt?
Selv svarer hovedpersonen til AN:

-Jeg og mine dommerkolleger var ute en tur på Aker Brygge sammen med en delegasjon med venner. Jeg har tatt bilder med Bodø/Glimt-fans og Molde-fans, både før og etter kamp. Så det har jeg ikke noe problem med å bekrefte, sier Hagenes.

For meg sier det alt. Han har ikke forstått begrepet med en armlengdes avstand og uhildet atferd. Ergo: Helt feil person i helt feil divisjon og jeg endrer ikke min oppfatning av dommeren. Ferdig snakka!

Men, uansett. Det ble tap for Glimt, og det faktum endres ikke. Nå er det derimot Frankrike-Norge som gjelder! Her skal det kjempes. Heia Norge!!! 🇳🇴

Kjøpt og betalt! Kjøpt og betalt! Dommer-jævel’n e kjøpt og betalt!!!

Snakk om at Norges fotballforbund har funnet årets mest PR-kåte dommer til å dømme cupfinalen. Når dommeren begynner å bli kampens hovedperson har man en dommer som dømmer rævva! Kristoffer Hagenes var Moldes 12. spiller. Jeg har vært så forbannet og bitt tennene sammen så mye at det er rart det ikke gikk ei krone eller to! Satan i gatan!

Den dommer trioen får nok ikke all verdens av poeng på evalueringen etter kampen. Joda, i en cupfinale skal man tåle å sette lista litt høyere enn ellers, men han må jo kunne ta de samme tingene begge veiene, og fremfor alt ikke la et dag ødelegge spillet med ufine taklinger. Fysj! Han var elendig!!! Kristoffer Hagenes egner seg kun til å dømme i smågutten-serien! Slike dommere er ødeleggende for sporten og grunnen til at det er behov for VAR. Problemet er bare at VAR var tilstede, men de evnet ikke å gjøre noe med hverken den siste åpenbare straffen Glimt ble snytt for, eller de soleklare frisparkene til Glimt og gule kort til Molde som dommeren valgte å forbigå i stillhet.

På en annen side skulle Glimt hatt den kampen i boks alt i første omgang. Ingen tvil om at de var best, men det er nå engang sånn at det laget som putter ballen i kassa flest ganger, er det laget som vinner. Det var ikke Glimt denne gangen.

Kjedelig! Men jeg fortsetter å ha Glimt i hjertet! 💛

 

For tiden er livet litt bedre å leve, til tross for gangsperre i armene. Så langt har jeg ikke behøvd å gå ut å skufle snø de siste dagene. Han som brøyter hos oss i gata har gjort en god jobb. Riktignok har jeg en stor dunge med snø på plenen, men det overlever jeg. Innkjørselen var fri for snøfonner, og hvis prisen å betale er snø på plenen, så takker jeg gladelig ja.

Hele uka var det mer eller mindre buss-kaos til og fra jobb, men det skjønner jeg godt med det snøfallet som tross alt har vært de siste dagene. Jeg har vært blåfrosen av å vente på forsinkede busser, og når den omsider kom, var de så full at det å ligge i sardinboks ville fortonet seg som å være alene på Finnmarks vidda i forhold.

Her om dagen leste jeg i VG at det nå var ventet 25 cm snø på Sørlandet, og det var grunn til å sende ut farevarsel. Litt lengre ned i artikkelen stod det i en bisetning at det var tilsvarende ventet 50 cm snø i Lofoten. Da lo jeg høyt. Farevarsel på 25 cm snø er forsåvidt greit, men å da bare bagatellisere det dobbelte her nord? Er det da rart vi synes det er vel mye pistring sørfra?

I dag er det Cupfinale! Selveste Bodø Glimt mot Molde. Vesla og jeg er klare! Måtte dagen bli KNALL GUL! Heia Glimt!!

 

 

Livet kan være så utrolig utfordrende i perioder. Det er så man kan undre seg på hvorfor enkelte får så utrolig tunge bører å bære i forhold til andre. Det er liksom ikke rettferdig fordelt på noen måter. På ene siden har man noen som alltid lykkes, og på andre siden får andre levert den tyngste baggasjen å dra med seg gjennom livet.

Tro om dette er skjebnebestemt eller om det er noe vi kan påvirke? Nå tror jeg ikke at skjebnen bestemmer om noen skal bli syke eller ikke, eller at hendelser forårsaker sykdom. Det skyldes genetikk, smitte, livsstil eller ulykker. Men er det flaks at du fødes i en velfungerende familie, eller er det skjebnen som gjør at du fikk drømmejobben, eller at du møtte bestevennen din første gang? Er det noen som sitter «der oppe» og drar i noen tråder som en playmaker?

Da jeg omsider bestemte meg for å fortsette utdannelsen min, etter å ha blitt mamma til to fine smårollinger, var jeg innom studiestedet for å ordne noen småting i forkant. Der havnet jeg på et forstudie som ikke inngikk i mitt studieløp ved et uhell. Det forstudie var økonomi, og det jeg absolutt ikke skulle gå. Det var vel neppe videre veloverveid, men etter noen dager var jeg økonomistudent. Var det skjebnen som var på ferdet, eller var det et kvalifisert lykketreff at jeg gikk inn på det forkurset?

Nevropsykologien mener «tanker er resultat av ubevisste fysiske prosesser i hjernen som blir påvirket av en mengde impulser fra omgivelsene og andre forhold som vi ikke kan kontrollere.» determinisme er læren om at alt det som skjer er strengt årsaksbestemt. Altså skulle jeg havne på det forkurset. Det var forutbestemt, og ikke en impuls fra min side.

Jeg tror enhver langt på vei er sin egen lykkessmed heller enn på skjebnen. Aristoteles var enig med meg i det. Han mente mennesket fikk det best ved å strebe etter å realisere sine egne muligheter på best mulig måte. Det er ikke alt et menneske kan styre selv, men jeg tror på fri vilje. Jeg tror ikke det var livet som førte meg inn dørene på forelesnings salen. Det var en impuls fra egne tanker og frie vilje.

Jeg tror derfor at å tenke at noen er mer uheldig enn andre i livet, mer er en trøst enn et faktum. Det vil alltid være parametre man ikke kan styre selv, men man kan langt på vei gjøre seg opp meninger om hva man skal gjøre ut fra disse. Noen ganger føles det som valg mellom suksess eller fiasko, andre ganger mellom pest eller kolera, men det er et valg. Jeg har ikke noe entydig svar på hva som er mer rett eller feil, men jeg velger å se på glasset som halv fullt og tro jeg kan påvirke livet mitt til å bli det beste for meg selv.

Det er søndag, og jeg har sånt å tenke på. Sånn mellom, krig, fred og politikk og sånt! Til dere andre ønsker jeg en nydelig søndag videre, og måtte dagen bli Glimt-gul og krones med gull! 💛💛💛

Fy fader for en kamp! Glimt spilte 4-4 mot Hamkam. Jeg var overgitt, forbannet, håpefull og oppgitt gjennom kampen. Det var så mye dårlig fotball i forhold til hva Glimt står for! Jeg er skikkelig jentesur!

kom deg ut dagen krasjlandet for min del. Jeg kom meg ut, men det var med bil. Jeg fikk tatt bilde av Børvasstindene på turen. Det er jo et syn for såre øyne.

Eneste grunnen til at jeg var i bilen var for å hente Vesla etter klasseturen. Selv om ikke Bodø badet i sol, hadde de hatt en relativt grei tur over Vestfjorden. Godt å få henne hjem igjen. Det har unektelig vært veldig stille i heimen.

Nå er det bare å forberede oss til en ny uke. Det blir nok å gjøre for oss begge to, men man skal jo kjenne at man lever.

 

Jeg er helt alene hjemme i flere dager nå. Det er helt magisk. Ikke ansvar for noen andre enn meg selv og håballene. Vesla er på klassetur i Lofoten, og er ikke ventet hjem før på søndag. Nå skal dagene nytes i ensom majestet. Jeg rakk akkurat hjem til Bodø Glimt kampen etter at jeg hadde fulgt henne til båten. Hun virket ikke lei seg for å reise, tvert i mot. Mor var ikke lei seg i alle fall.

Kampen var ulidelig spennende, og etter en real sliteseier vant glimt 3-2. Det var mye rart spill på banen, og tidvis var jeg ganske nervøs, frustrert og pittelitt grinete. Skal tro om ikke jeg var like sliten som spillerne etter kampen etter all kjeftingen? Men med seier ble det en perfekt start på aleinemamma-helga, og lykken var stor!

Disse dagene alene skal fylles med mening. Jeg har endel ting å gjøre ferdig på jobb, så jeg skal være hjemme i min egen boble. Jeg skal prøve å komme meg litt i forkant av gjøremålene. Det er der jeg liker meg best, selv om jeg er rå på prokrastinering. I tillegg må jeg få vasket og ryddet litt, for på søndag skal vi feire Lille storebrors bursdag, selv om det er noen dager siden han hadde fødselsdag. Aldri for seint å feire go’ gutten. Da blir det nok en aldri så liten kake også. Ut over det skal jeg ha late Heidi-dager. Det betyr at jeg skal gjøre akkurat det jeg har lyst til, og har jeg ikke lyst til det, ja da gjør jeg noe annet. Jeg skal nok få dagene til å gå!

 

Da gikk jeg fem på igjen da. Vesla tok innersvingen på meg fullstendig. 1-0 til henne!
Det verste er at det skjedde så kjapt at jeg ikke fikk sukk for meg, og med det var timeplanen til Vesla smekk full, og jeg har tusen kjøreoppdrag gjennom uka.

Vi skulle planlegge balletten i går, og vi gikk gjennom timeplanene og fikk oversikt. Jeg ville hun skulle redusere fra 3 timer til 2 timer, men hun påpekte at hun ikke trener poms lengre, så da har hun i smitt 3 timer mindre aktivitet i uka,  i tillegg til at hun ikke har konfirmasjonsundervisning. Jeg kjøpte argumentene, og meldte inn partiene hennes. Så stusset jeg litt, for jeg kunne ikke huske at jeg hadde fått noen varsel på Spond om når drilltreningene hennes begynner igjen. De skulle utgjøre fire timer i uken. Jeg fant kjapt ut at det ikke var så rart at jeg ikke hadde fått meldingene. Jeg hadde tatt av varsel og mobildata på appen under ferien.

O’boy!

Fire tiner er blitt til elleve!

Hun har drill hele uka utenom mandager og helger! Riktignok er noen av timene frivillige, og noen som hjelpetrener, men ELLEVE timer i uka! Gi meg styrke! Eller heller, gi Vesla styrke! Det jeg trenger er en feit bankkonto og oksygen, for det er nesten så jeg ikke får puste.

Vesla selv så over timene med stoisk ro, og fant ut at dette kom til å gå bra. Det er lett for henne å si. Hun skal gjøre noe som gir henne energi, jeg skal prøve å følge opp dette lappverket og ha oversikt over ting som tapper meg for energi. For å ikke snakke om all dugnaden!!

Ingen tvil om at det var Vesla som gikk av med seier’n her og jeg føler meg ganske sjakk matt! Hun skal få delta på det obligatoriske, men jeg tenker en del av de frivillig treningene må utgå  for skolen skal komme først.

 

Vi ferdes kjapt gjennom kontinentet, og i dag skal vi reise 2.559 km. Det er så langt det er mellom Roma og Faro. Portugal, be ready! Here we come!

Tre damer på tur kan by på litt utfordringer når man oppholder seg på lite plass over tid. Vi har alle tre kofferter med oss, og alle omtrent det samme i den. La oss ha en gjette-konkurranse!! Hvilken koffert tilhører hvem? Og er det mulig å se noen fellesnevner mellom mor og datter?


What ever!

Vi måtte selvsagt se Sandefjord-Bodø Glimt i går. Det er ikke alt man kan ta ferie fra! Vi gledet oss stort over kampen som endte 2-5! Det tror jeg de hørte over hele hotellet!

I går opplevde vi noe skikkelig ekkelt. Mens vi satt ute på en koselig ute-restaurant på en liten piazza og spiste en middelmådig middag, gikk sola ned i horisonten og gatelyktene ble slått på. På bare sekunder ble lufta fylt med små fluer og mygg. De var overalt på kroppen, i håret, i maten og i glassene. Det var helt grusomt. Jeg spratt opp og erklærte meg for ferdig med måltidet. Nok var nok!

Så da ble det retur til hotellet for å pakke, for dagen i dag startet tidlig.

Så hva tenker vi om Italia? De kunne med fordel hatt mer info på engelsk rundt om, for de fleste snakker veldig dårlig engelsk. Kollektiv-tilbudet var kronglete og litt vanskelig, og QR-kodene funket ikke til annet enn reklame. Det som gjør at landet får godkjent som destinasjon er sjarme, historie, vennlighet og klima, for noe velsmurt turistmaskin er det ikke. Ikke sånn at det var dårlig over hele linja, men det ER et forbedringspotensial.

Men; bildekavalkade må man ha med, så her er noen smakebiter fra tante reisende Mac!

Det skal ikke være mulig! Det er bare ufattelig! Jeg blir så hysterisk irritert på meg selv. Det er like før jeg rett og slett gir meg selv opp! Jeg vet jeg er en utålmodig sjel, og gnager på det meste når jeg venter på noe, men i dag! I dag tok jeg kaka!

Jada, gjett om jeg dummet meg ut i dag. Faktisk så mye at jeg har telt på knokene om dette virkelig er noe jeg vil dele, men jeg liker jo å fortelle om alle livets fasetter, så da må jeg vel ta med dette også.

Det har vært cup-kamp på Aspmyra i dag, Bodø Glimt mot Tromsø. Skikkelig hat oppgjør, for begge lagene hater å tape mot det andre.

Jeg var klin forbannet under kampen, og holdt på å klikke flere ganger. Jeg var bare så glad jeg satt i min egen stue og ikke kunne forurense noen andres ører med alt det jeg forurenset munnen min med, da Tromsø scoret. Det var ikke akkurat Lycliga Gatan. Bedre ble det ikke da mål nummer to kom i mot, i det 70. spilleminutt. Ut fra det som kom ut av min munn, bør jeg gjennom en skikkelig desinfeksjonsrunde! Så scoret Saltnes og Glimt, men problemet var at det var rett før fullspilt kamp, Kunne de rekke det? Jeg kapitulerte i det 91. spilleminuttet, og tok bikkja og Vesla for å gå en kveldstur til Storesøster. Jeg innså tapet, og hadde ikke tålmodighet til å vente på det endelige nederlaget.

Jeg var ikke før kommet inn hos Storesøster før Svigersønn kom mot meg og sa: “For ei rå opphenting av Glimt!” Jeg så uforstående på han og grep etter telefonen. Visst pokket hadde Glimt vunnet 3-2! Jeg stod slukøret å så på han, og ba tynt om å få et referat. To mål til på noen minutter, og alt ble snudd fra tap til seier! Alt det gikk jeg glipp av bare fordi jeg ikke hadde tålmodighet nok!

Jeg fikk meg ei dyrkjøpt lekse i dag. En fotballkamp er ikke over før dommeren blåser, og frem til da kan alt skje. Det gjelder å smøre seg med tålmodighet fremover.

Daisy er en skikkelig røver! Av og til lurer jeg på om hun ikke er mer katt enn hund? Det som er sikkert, er at hun er utrolig glad i garn, og hver gang jeg tar frem et av prosjektene mine, vil hun hjelpe til. Hun kryper sakte men sikkert mot garnet og tar tak når hun er nærme nok! Åpenbart at hun også vil strikke litt!

I dag er det lat-mandag, etter en veldig sein søndag. Det betyr en runde med serie og strikking. Sånn blir det når himmelen har åpnet alle slusene fullstendig. Vesla sover litt på sofaen. Hun og pelsklingene. Det tar tross alt på å være nattens dronning. Hun satt halve natten å spilte piano og Sims. Den som var ung og sorgløs, og uten tanker for morgendagen eller døgnrytme!

Vesla forlangte at jeg sladdet de små tottelottene hennes på bildet, hun ville ikke ta sjansen på at noen klippet ut tærne hennes fra bildet, og solgte de på nettet. Folk gjør butikk på sånt også i følge håpefulle! Om hun køddet med sin mor eller ikke, er usikkert. Det som er sikkert er at folk er sprø om de betaler penger for å få tilsendt bilder av andre folks tær! Men verden er full av merkelige ting, så jeg bare så forundret på henne og sladdet!


Nå venter jeg bare på at klokka skal bli så mye at det er tid for Glimt-kamp mot Viking. Måtte dagen bli strålende gul selv om den er grå! 💛💛💛