Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Vesla knuste skjermen på telefonen sin to ganger på litt over ei uke før jul. Ikke en gang, men TO!
Klart jeg ble overgitt, og jeg truet med å lime telefonen fast i hånda hennes. Den er jo der mye av tiden likevel. Den ble nå fikset da etter mye om og men. Hun har fått klar beskjed om at fra nå får hun koste de fremtidige ødeleggelsene selv. Mens hennes telefon var nede for telling hadde hun en lånt telefon, og fikk ikke laste ned noen apper på denne, derfor lånte hun min. Hennes er nå fikset, og min er off limit igjen.
I går var hun noe livlig, og kom løpende inn i stua mens jeg stod på kjøkkenet og laget middag. “Æ låne telefonen din Taaaakk!” Hørte jeg i det hun nappet telefonen og var på full fart opp trappen igjen. “Du rør ikke min telefon. Du har din egen!” Jeg kjente pulsen stige mens jeg løp etter henne. Midt i trappa snudde hun seg og kastet telefonen ned trappa. “Neivel!” Sa hun. Jeg snappet etter pusten og gjorde meg klar til et skikkelig vulkanutbrudd. Jenta lo så hun hang tvekroket over trappegelenderet mens hun pekte. Den lille pøbelen hadde altså satt opp sin egen telefon til å filme, og jeg skjønte da at det bare var telefonmappa hun hadde kasta. “OMG Mamma! Du gikk fæm på!” lo hun så tårene trillet. Jeg var bare glad for at det ulmende vulkanutbruddet ikke med på film. Det kan hende det hadde kommet noen ukjente gloser på film, men ingen ville vært i tvil om at de hadde vært stygge. Veeeldig stygge..
Før helga var regjeringspartiene i vinden som aldri før. Det var ikke noen behagelig varm fønvind, heller en bunnsolid storm med 50 sekund-meter vind. Det vil nok ta litt tid for den løyer. Noen hevder det vil ta rundt 2.5 år. Det er velfortjent spør du meg. Du kødder ikke ustraffet med kvinners rett til å avgjøre om man ønsker å bære frem et foster eller ikke!
Sophie Elise uttalte seg litt feil om dette, (har ikke lest hennes innlegg) og kaoset var i gang. For det første er det jo selvsagt dumt å uttale seg offentlig før man har all fakta korrekt, men det er jo faktisk også rom for å misforstå eller ta feil for den del. Nå er det ikke abortloven eller det som ble feil i innlegget som satte meg ut. Snarere godt voksne debattanter og taletrengte facebook-brukere som gjorde at jeg satt hoderystende igjen. Enkelte skrev så mye stygt og kom med grov sjikane på nettet. Det var person-karakteristikker av en annen verden. De var så stygge at jeg måtte lese både en og to ganger, gå inn på profilene det var lagt ut fra, for å sjekke at dette faktisk var såkalte voksne, trygge borgere. Og tilsynelatende var de det.
Abortlov hit og abortlov dit.. Jeg er for abortloven, og er glad for at min mamma bokstavlig talt jaget bort menn som skulle ha henne til å skrive under på et opprop mot selvbestemt abort. Ja til sisterhood og solidaritet! 💪🏻 I tillegg er det sånn at de som står i slike situasjoner at de må vurdere dette, neppe gjør det med lett hjerte. La nå de få håndtere dette ut fra egne vurderinger over hva som er best for nettopp dem.
Men må det bli så skrekkelige personangrep av at vi er uenige om dette?
Jeg mener at man må få kunne diskutere både høyt og heftig, være enige om å være uenige uten å gå til frontalangrep på andres person! Det er sant som det sies, det er de godt voksne som slenger seg over tastaturet og hamrer løs på meningsmotstandere med dødsforakt. Hva med å få tilbake kunnskapen rundt en god meningsutveksling/debatt? Det synes som den kunsten dør ut i takt med den godt voksne-generasjons økende kunnskaper om sosiale medier.
All kunnskap er ikke makt, noe er ondsinnet hersketeknikk!!!
Så var det den lille beibien som døde i dag. Han som falt ut av barnevogna og ble hengende etter en reim eller snor. De fleste kommenterte respektfullt og kondolerte familien og pårørende. Men faen ta den barnehagearbeideren altså!!!
Heldigvis, i begge tilfellene var det også fornuftige mennesker som kommenterte. De ba om at folk må besinne seg. Det var nesten sykt å lese hvordan massene gjøv løs på hverandre. Noen for, og noen mot. Men når saklige argumenter falt til jorden, tok dritt-slengingen tak igjen. Utrolig hva folk får seg til å skrive. Et godt råd er å ikke skrive på nettet, noe du ikke kan si om folk hvis de hadde sittet sammen med deg over en kaffe.
Jeg snakket med en politimann som jobbet forebyggende, og jeg fleipet med at det er godt vi har sånne som han som fikser ungdommene etter at vi foreldre har forsøkt å lage skikkelig egoistiske drittsekker av dem. Han svarte bare tørt at dårlig adferd har barna med seg hjemmefra. Barna er så vant til å høre foreldrene snakke dritt om alt og alle hjemme, at respekt blir totalt fraværende hos avkommet. Er det rart barna gjør som de gjør på nettet? Vi er jo de mest elendige rollemodeller til tider.
Hos Telenor barnevakten har de laget en artikkel på dette. Dette kan du lese her.
Også dere.. La oss forsøke å være positive og konstruktive på nettet i 1 måned. Utfordre oss selv til å ikke slenge ut noe negativt, men diskutere saklig og respektfullt. Jeg tror det kan bli en fin erfaring, og kanskje det sniker seg inn en uvane med å skrive noe hyggelig til hverandre selv om man ikke er enige i sak. En måneds utfordring! Noen som tar den?
Det tok sin tid. Det skal være sikkert og visst. Men noen er faktisk treigere enn andre og tålmodig nok til at det vesten blir som en parodi. Jeg har altså forsøkt å logge meg på gammel plattform for å blogge. Gang på gang, men ikke kommet inn.
Jeg har snakket med support, og de kan ikke finne noen feil, men inn kom jeg ikke.
Det var like før jeg ga opp hele prosjektet og ga blanke blaffen i alt. Jeg mener 2 måneder med trøbbel! Det er begrenset hvor lenge man gidder å plages. I går kom mailen jeg sikkert ikke burde referere til i fare for å avsløre min latskap og inkompetanse. “Du har jo sikkert skjønt at din blogg er overført til ny plattform og du må logge inn på denne:”
