Kategori: Siste innen trening

Det er mange som er i nedtelling frem mot nyttårsaften og klokkeslettet 00.00. Fra da gjelder alle våre nye lovnader om et nytt og bedre liv. Fra da skal vi jobbe mot å bli en forbedret utgave av oss selv. Da skal vi forholde oss til nyttårsforsettene.

Hele januar og begynnelsen på februar blir det kul på veggene på treningssentrene i det ganske land. Alle skal begynne et nytt og bedre liv. En sunn livsstil med trening, er oppskriften for mange. Så dabber det ofte litt av, før forsettene fortrenges helt frem til neste nyttår.

Her i huset trener vi allerede, men heller ikke vi skal trene så lenge. Vi har intensiv trening frem mot nyttår. Det er det som gjelder. Vi trener en halvtime tre ganger hver dag frem til nyttårsaften kl 00.00. Da skal status gjøres opp, og vi får svaret på om treningen har hjulpet. Det håper jeg virkelig, for det er utrolig slitsomt å trene så mye. Jeg blir skikkelig ør i hodet av all viraken rundt, men jeg står han av. Vi trener altså TIL nyttår, ikke FRA nyttår.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kanskje vi begynte litt seint i år, men nå er vi i såfall i full gang. Det skal bli så bra! Heldigvis kan vi trene inne foran TV, så det krever ikke så mye av meg.

Vi trener altså på nyttårs feiringen for våre firbeinte venner. Det er så flott med slike programmer som kan hjelpe pelsdottene til å ikke stresse på nyttårsaften, for det vil være trist om hundene blir redde. Programmene kan du finne på YouTube.

Her er lydnivået kommet opp i volum-irriterende høyt, og jeg er møkka lei. Begge pelsdottene ligger som to slakt, og gir seg katta  i om det smeller og dundrer i stua. Bra er det, for da er det gode sjanser for at nyttårsfeiringa Kommer til å gå greit for hundene.

Så er det bare å sende en vennlig bønn til alle at tidspunktene for oppskyting respekteres, slik at man får luftet de firbeinte i fred og ro uten at de blir unødvendig skremt. Ta godt vare på alle tobeinte og firbeinte under feiringen, og vær varsom med all fyrverkeriet.

Ønsker alle lykke til med treningen, enten det er frem til nyttår, eller starten er etter nyttår.

Når jeg har bestemt meg for å gjennomføre noe, nøler jeg aldri med å begynne. Det vil si, det er vel ikke helt sant. Det gjelder egentlig bare hvis det er noe jeg har veldig lyst til.
Å lage en treningsblogg er jeg  usikker på om jeg kan sette i kategorien lystbetont, det er kanskje ikke helt min greie.

I dag gjennomførte jeg likevel min første treningsøkt for min nye treningsblogg. Siden  jeg har hørt at flere repetisjoner er bra, tok en økt før jobb, og en etter. Nå er jeg fullstendig klar over at det er litt overdrevent å gå så hardt ut, men er man dedikert så er man dedikert. Man må vel nesten kunne si det var en litt overraskende ufrivillig øvelse. Likevel gikk jeg all in! Ikke noe halvveis over det i hele tatt.

Jeg mente jeg hadde god tid da jeg tuslet til bussen i moderat tempo. Takk og pris for at jeg så opp mot svingen da jeg kom opp bakken, for der kom bussen! Det var bare å løpe alt jeg kunne. Ei halvgammel småfeit ei, i boblekåpe og en diger sekk på ryggen, spurtende i sakte film bort etter veien. Jaggu kvalifiserte jeg meg ikke i øvelsen 100 meter buss, til tross for blodsmak i munnen og hvesende pust! Skal si blodpumpa fikk kjørt seg. Det er viktig med restitusjon, så jeg la meg i stabilt leie i bussen og brukte turen til å få tilbake hvilepulsen. Det var nødvendig for å makte dagen på jobb.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Etter endt dag, kjente jeg at jeg var rimelig sliten etter den pang-starten jeg hadde hatt, så det gikk litt sakte i svingene på tur til bussen. Jeg har jo lært at det er greit å løfte blikket og fokusere på målet mens man går, og jammen ta var ikke det flaks, for der kom bussen litt tidligere enn mitt tempo tilsa. Det var bare å få kroppen i gang igjen. Ny runde med 100 meter buss! Samme halvgamle småfeite, med diger sekk på ryggen, og denne gangen med boblekåpa åpen og flagrende bak på ryggen som en superhelt-kappe, i full fart mot bussen. Et syn for guder! Vel, jeg kvalifiserte meg denne gangen også, og godt var det, for nå var jeg utkjørt.

Det er utrolig slitsomt å skrive treningsblogg, og jeg er litt trist for at det ikke var noen som foreviget meg der jeg løp som gal både morgen og kveld. Det hadde gjort seg! Snuppa lurte på om jeg ville dra å trene med henne nå i kveld, men det får da jaggu være måte på å overdrive! Man må ta det steg for steg i starten, og med den mengden trening jeg har lagt ned i dag, skal morgendagen utelukkende brukes til restitusjon.

Vesla holder på å trene kjernemuskulatur her hjemme på stuegulvet. Det er så jeg blir stum av beundring og helt svett når jeg ser på henne. Faktisk så ble jeg sittende å se på henne og tenke på hvor fine bilder jeg kunne tatt av henne mens hun holdt på. Hun hadde helt nydelig poseringer.

«Du! Ska vi gjør Livet med Vesla om til en treningsblogg? Æ skriv og tar bilde av dæ mens du gjør øvelsan?» Jeg var åpenbart i det kreative hjørnet, og tenkte at det kunne passe å få en ny innfallsvinkel på bloggen. Vesla er blitt tenåring og snart fjortis, og mye av det som rører seg i hennes tenåringsliv er ikke sånn som man deler. Nå er livet hennes på mange måter blitt mye mer privat. Hun gjør ikke så mye «hyss» lengre, selv om det fortsatt forekommer, men hun trener mye og elsker hobbyene sine som er sang, dans og drill. Det kan jeg fortsatt dele, men tenåringslivet må hun få ha for seg selv. Det er hennes historier, og bare for henne.

Så tilbake til spørsmålet jeg stilte håpefulle. Skulle vi endre bloggen til treningsblogg? Hun lå i planke, rødsprengt i ansiktet og pustet og peste. Kanskje jeg skulle strekt meg etter telefonen å knipse litt bilder av henne? Etter øvelsen slapp hun seg ned på gulvet og så opp på meg der jeg lå henslengt i sofaen med cola i glasset og popcorn med smør i mellom hendene.

«Ja, det kan vi gjør! Så kan vi først ta ett bilde av mæ når æ gjør en øvelse,  så kan æ ta ett bilde av dæ når du gjør det samme! Det blir bra?»

Håpefulle har åpenbart en plan om å ydmyke sin høyt elskede mor. Det blir ikke å skje! Jeg kommer til å forgå etter kun kort tid.  Jeg gjespet og grep etter fjernkontrollen. Nei, det var kanskje ikke den beste idéen jeg har hatt, men jeg finner nok på noe. Treningsblogg blir det definitivt ikke! Kanskje vi heller skulle satse på matblogg? Jeg er ganske rå på grandis!