Du kan aldri bestemme hvordan andre skal behandle deg, men du kan faktisk bestemme hvordan du vil reagere på deres handlinger. Blir du behandlet som dritt fordi noen absolutt har behov for å trykke deg ned, sier det ikke noe om hvem du er. Det sier noe om hvem de er. Det krever øvelse, men det er avgjørende for alle at man adresserer dårlig adferd dit den hører hjemme, altså tilbake til avsenderen. Det som sier noe om deg, er hvordan du handler i møte med mennesker som har behov for å dra deg ned!

Dynamikken som har utviklet seg i samfunnet er blitt utrolig hard blant de unge. Det er litt rart med tanke på at vi omfavner mangfoldet og har satt økt innsats inn mot unge i utenforskap. Likevel lykkes vi ikke med å skape et samfunn med med toleranse for det enkelte individ. Er du utenfor A4-arket blir du sjelden akseptert for den du er.

Hvordan har det seg at vi preiker om mangfold og respekt for det enkelte individet, men vi evner ikke å sette en stopper for den urett mange av disse utsettes for?

Det er de sterke personlighetene som klarer å stå gjennom stormene og fortsatt være tro mot seg selv. Mange av de mykere sjelene bukker under. De klarer ikke å stå i presset de utsettes for. Noen innfinner seg i kravene til konformitet, mens andre ikke klarer mer og velger å gå ut av tiden..

Ve snakker om mangfold og inkludering, lager strategier som skal sikre et bedre samfunn. Likevel blir det bare hardere og hardere å vokse opp. Kanskje vi må slutte å bare prate, og begynne å gjøre noe?

Så var det karma da.. For det er sånn at de du velger å trampe på for å komme deg opp og frem i livets trapp, de møter du også på tur ned..

I dag koker det i topp-etasjen min. Nesten så det bobler over!

Jeg har så masse idéer og tanker som bare truer med å ta helt over, og det hele begynte med en 10- minutters innovasjons-øvelse. Det skal altså ikke mer til før jeg får idéene poppende inn i hodet mitt, og nå har jeg bare lyst å jobbe videre med en mengde nye prosjekter. Heldigvis er det akkurat tiden for det, for nå planlegges det for fremtiden! Det er så mye spennende å utforske!

Jeg har hatt masse ustrukturerte planer som jeg har drodlet med, men nå begynner de å komme ned på papiret og ta faktisk form. Dette kan bli spennende!

Det er litt rart når det kommer til kreativitet. Den kommer ikke på kommando, men plutselig løsner det også kommer den hele tiden. Men av 1000 gode idéer er det bare én i gjennomsnitt som er verdt å utvikle videre, så det gjelder å treffe på den ene gode! Likevel er det mye feiling bak en suksess, og det koster mye tid og energi å komme dit! Den som hadde hatt en magisk glasskule…

Siden jeg ikke har noen glasskule får jeg bare jobbe på. Jeg må gjøre et grundig arbeid, og så legge dette frem på en god og oversiktlig måte. Gjøre prosjektene så attraktive at ingen finner på å si nei til de. Men først må jeg bare finne det ene som har best mulighet til å lykkes!

Nå er nedtellingen startet for alvor her hjemme. Det slo meg plutselig i dag at det bare er litt over en uke til jeg skal frekventere Milano, og jeg har ikke lagt til rette noe som helst ennå. Ja, bortsett fra reisen da. Den er booket og betalt. Ellers er alt i fritt fall..

Vesla og meg reiser ikke sammen, og til alt overmål reiser hun etter meg. Det byr på sine utfordringer. Ikke har jeg sjekket hvordan jeg skal komme meg mellom flyplasser, hoteller osv. heller. Med andre ord, ennå litt uorganisert, men det er ennå tid å endre på det.

Jeg begynner i det minste å glede meg til turen! Jeg har sjekket temperaturene der nede. Det er ikke meldt spesielt varmt, men i det minste plussgrader selv om det ikke er tosifret. Da har jeg i det minste en liten pekepinn på hva jeg skal pakke av klær. Det blir ikke bikini og shorts, for å si det sånn. Jeg har ingen planer om å fryse, så ullundertøyet er vurdert!

Det er litt kjedelig å reise alene til et sted man vet lite om, da er jeg ikke så tøff på sightseeing, men det kan endre seg hvis jeg forbereder meg. Så i kveld begynner dypdykket i hva som befinner seg i nærheten av hvor jeg skal være, slik at jeg kan legge planer for hva jeg skal oppleve mens jeg er der. Jeg skal finne flotte plasser å spise, og severdigheter jeg vil få med meg. Eneste planen så langt er å være klar i EM-hallen når Vesla og laget går på gulvet. Da stiller jeg med norske flagg og plenty av Kleenex i veska. Begge delene er et must!

Tenk! Nå skal Team Nord-Norge representere Norge. Dette blir årets eventyr, og jeg gleder meg masse!

For en artig dag jeg hadde i går! Det var helt uventet, for når du drar på dugnadsarbeid er det i beste fall hyggelig og sosialt, men sjelden morsomt. Det var det i går under vårens vakreste ballett-eventyr.

Jeg skulle være vakt i en garderobe, men ikke i samme garderobe som Vesla sine partier. Jeg var med de små. Bortsett fra at det var hektisk når alle skulle signeres inn og hentes, så var det ei super økt. For det første var de utrolig herlige, men masse liv og røre. Noen gruet seg,  for de hadde aldri stått på scenen før, og atter andre var propp full av adrenalin og kunne ikke komme seg fort nok på scenen. De ville bare danse!

De var så søte at de var til å få hull i tennene av. Jeg storkoste meg. Bortsett fra å passe på de, og sørge for at kostymene var på plass til de skulle på, skulle vi også følge de opp Backstage og sørge for at de var klare. Jeg fulgte opp noen partier, og ble slått av profesjonaliteten som var der. Konsentrasjonen, timingen og det store korpset som jobbet i kulissene. Det var rå tøft! Jeg skjønner plutselig mer hvorfor Vesla elsker å danse. Det var som en ny verden åpnet seg for meg bare ved å få være tilskuer til alt som foregikk.

Jeg fikk et glimt av Vesla mens hun ventet på å gå på, men hun var så konsentrert at hun enset meg ikke. Akkurat da kjente jeg at det sved litt i øynene, og jeg var så ufattelig stolt! Stolt fordi mitt barn får være med i et så utrolig flott fellesskap med 500 andre dansere. De var så flinke!

Vesla har vært i dansebobla ca.25 timer på tre dager, og hun har hatt det kjempeflott. Hun pratet som en foss om alt som hadde hendt, og alt hun har opplevd. Det var ei sliten men lykkelig jente som dro hjem sammen med meg, og alt i bilen på tur hjem snakket hun om hvilke dansetyper hun nå vil utforske.

Noe sier meg at det neppe er siste gang jeg skal være på dugnad, for dette var skikkelig gøy!

Ei covid-uke med fravær fra kontoret merkes godt. Det resulterte i en heftig timeplan på meg denne uken. Saken blir ikke særlig bedre ved at Vesla er inne i sin mest intensive uke, med masse ballett-øvelser og ikke minst forestillinger.
I år setter de opp «Løvenes konge» og mamma’n gleder seg til forestilling i Stormen.

I dag har Vesla hatt skolefri, for de har danset de to runder for byens barnehagebarn. Det tror jeg har vært stas. I tillegg er det en forestilling for publikum fredag, og to på lørdag.

Jeg tror ikke «å holde hviledagen hellig» gjelder for ukruttet mitt,  for på søndag, da er det poms og øvelse til EM.

Jeg har vært skikkelig lei meg noen dager. Alle billettene til forestillingene i helga har vært utsolgt. I covid-rusen glemte jeg å kjøpe, og så var alt utsolgt. Jeg la ut på FB, men ingen hadde ekstra billetter. Det var kjedelig. Skuffet og oppgitt over meg selv, sjekket jeg billettsalget en siste gang da jeg våknet i dag. Jeg trodde ikke mine egne øyne, men der var det en billett ledig! Ikke det beste setet, men jeg får sett forestillingen og ikke minst får jeg sett min favoritt danser stå på scenen.

Nå er det ikke lenge til sceneteppet går opp, og det gledes. Det virker som det ordner seg for snille jenter, og at jeg må ha vært veldig, veldig snill i det siste.
Vesla fikk en hilsen med «Break a leg» i går. Jeg overbrakte hilsningen, men hun så på meg og fnøste. «Overhode ikke! Det sku ha tatt sæ ut med en danser med brukket fot!»

Helga er ikke over, men nå er vi på tur hjem etter en flott helg i Tromsø. Vesla og Mimmi-ungen har drillet, mens Storesøster og meg har vært supporter mammaer. Det er alltid morsomt!

Denne helga regnet vi med at det skulle være høy mamma-faktor på tribunene, og det var det rundt de fleste klubbene, men ikke hos oss. Her var det like mange fedre som mødre, som var med på reise. Det ga seg utslag i en helt annen dynamikk enn det som bruker å være. Når pappa-ligaen drar på tur med en del friske fraspark, blir det mye latter. Det var lite snakk om sminke, drakter og hår, men mer om hvor mye morsomt jentene gjorde. Vi har fått trimmet lattermusklene godt!
Fedre er litt dårligere på å sitte stille å se på showene hele tiden. Eller, kanskje ikke dårligere. De bare kjeder seg litt mer åpenlyst enn mødrene bruker å gjøre. Det ga seg utslag i gjennomføring av deres egen drilløvelse, til stor forlystelse for oss andre. Vi kom frem til at to av fedrene skulle stille med egne soloer til neste år. Med wellerman song og rasputin! De fant også ut de skulle lage den neste soloen til Vesla. Den skulle være laget på musikken til «kjærringa med staven».

Jeg drar på drilltur når som helst så lenge pappa-ligaen drar! Ingen surmuling på ungene, og ingen dikking og dilling heller. Straks mye mer morsomt enn ellers! Foreldregruppa som var med denne gangen hadde det kjempe trivelig sammen. Slike turer et bra for det sosiale mellom foreldrene og bygger gode relasjoner for jentene.

Vesla var fornøyd med helgas innsats, og tok hjem ett individuelt gull, og en sølv. I tillegg fikk troppen også en gull og et sølv! De var så flinke! Mammaen var utrolig stolt.

Resultatmessig gjorde laget det helt fantastisk, og tok med seg hjem en anstendig mengde pokaler i alle valører. Jeg tenker det er dette som kalles å gjøre storeslem!

Nå sitter vi i bilen på tur hjem, to litt slitne drillere, en sjåfør og en kartleser (meg) som egentlig er helt uviktig. Bilen har egen GPS!

Etter den søte kløe, kommer .. bla, bla, bla!

Fytti katta, det var en stri start på uka, akkurat som det bruker å være når jeg har brukt helga på party triksene mine. Det slår aldri feil. Kanskje jeg snart må innse at det er noen dager siden jeg var i tjueårene og begynne å feste etter det også?

Null stress! Jeg overlevde denne gangen også, så da er det håp!

Men vent! Er det fredag igjen? Det kan jo ikke stemme? Hvor ble det av uka?

Jepp! Da var det altså min tur å få covid! Så da har jeg lært what not to do! Altså ikke bli smitta, for det er kjedelig det!

I dag har vært en sløv dag som fortrinnsvis har vært tilbragt på sofaen. Selv om jeg ikke er noen fan av seine kvelder, var det faktisk vel verdt det, for kvelden i går lever jeg lenge på. Fest på kroa med fullt hus og levende musikk. Masse kjentfolk som jeg ikke har sett på lenge, og god stemning. Helt herlig!Kvelden veier opp for en ufrivillig date med Hang Over, min forhatte følgesvenn.

Himmelens sluser har stått åpen hele natten, så det var vanvittige mengder med snø ute. Tror ikke jeg tuller hvis jeg sier det var over halvmeteren. Kan ikke påstå at formen tilsa at jeg skulle ut å måkke, så da noen nabogutter tilbød seg å gjøre det for noen kroner, takket jeg gladelig for tilbudet! Skal si det ble bra!

Stakkars Vesla mistet bussen etter jobb, og måtte vente en time på neste, så jeg kjørte for å hente henne. Herlighet så mye snø det var overalt. Skikkelige skavler etter brøyting, og flere steder stod det lastebiler som ble fylt med snø for å kjøres bort. Jeg tror det er mange år siden jeg har sett så mye snø, og det verste er at det er meldt mer i vente!

Jeg er ikke overbegeistret! De firbeinte derimot, de elsker snøen og vil bare være ute å herje! Monty har laget ganger og groper, og ruller seg rundt i snøen hele tiden. Han nyter snøen fullt ut!

 

I dag blir det en nostalgisk lørdag, men fest på lokalet her på Bøgda. For de som ikke har fått det med seg, så er ikke det hverdagskost.

I kveld blir det en siste fest der ungdomsheltene spiller opp. De har erklært at dette blir siste gang de opptrer sammen. Trist, men det er en tid for alt, og alt har en ende.

Siden det er fest, må man sminkes også i følge Vesla, så idag måtte jeg ut med en anstendig sum penger til makeup. Heldigvis var hun med som konsulent, så nå har jeg alt jeg trenger. Eneste som mangler er å se litt på YouTube hvordan jeg bruker alt klinet, jeg vil jo helst ikke se ut som et Picasso-maleri i ansiktet.
Vesla har ikke helt trua på at jeg fikser det, så her må jeg virkelig skjerpe meg.

Egentlig var jeg litt imponert over hvor selvsikkert og målbevisst hun valgte ut farger og produkter. Hun ba meg holde frem håndbaken og klinte på farge etter farge, helt til hun var fornøyd.
Egentlig skulle hun trene hele helga, men hun har jobb-helg, så da må det bare komme i andre rekke, selv om hun skal på NNM neste helg. Hun trener dans minst to timer hver dag, så da tror jeg hun overlever å gå glipp av noen timer, selv om det er i oppkjøringen.

Jeg fikk henne på jobb i god tid, og bestemte meg for å ta en liten spasertur på kultursenteret ved siden av. Jeg endte opp ved Bodin Kirke. Det er den vakreste kirken jeg vet om, for den rommer så mange fine minner.


Etter som jeg har forstått på YouTube er det nesten Mission impossible å bli ferdig til i kveld, det er så mye som må gjøres når man er så gammel som meg. Nummer én, er å legge seg litt på sofaen, for ellers kommer jeg til å være klar for senga når jeg endelig er ferdig-sminket.

Dette kan bli et langt lerret å bleike..

Favorittmenneske(r):

Favorittdyr:

Favorittartist: Aerosmith

Favorittalbum: Get a grip

Favorittsang: Crazy

Favorittblomst:

Favorittfarge:

Favorittskuespiller: Mel Gibson

Favorittfilm: Den siste Mohikaner

Favorittserie: Big Bang theory

Favorittby: Barcelona

Favorittland: Spania

Favorittblogg: LIVETMEDVESLA 😂

Favorittdrikke:

Favorittmat:

Favorittpålegg: Norvegia hvitost

Favorittsjokolade:

Favorittaktivitet:

 

Favoritt parfyme:

Favorittkaninblogger: The King of Bunnys