I dag fikk jammen ta Vesla kjørt seg som tante. De skulle ha juleshow på drillen, og Vesla fikk drakten da hun kom, og det viste seg at den var litt lang. Det var den for flere. Deriblant også Mimmi-ungen som er på samme drill-team. Vesla ringte og ba meg ta med sikkerhetsnåler når jeg kom, og det gjorde jeg.

Da jeg og Storesøster kom for å se på, møtte vi Mimmi-ungen, og jeg ga henne sikkerhetsnålene. Det var ikke så mange, men nok til at Vesla fikk i det minste fikk fiksa drakten. Problemet var bare at Mimmi-ungen trodde de var til henne, så Vesla fikk ingen. Skal si det ble bråk når tanten oppdaget at tantebarnet hadde tatt hennes sikkerhetsnåler. JEG fikk så ørene flagret!
Det er fint med familie, og det er bra de to får brynet seg litt på hverandre, men himmel jeg er glad bare en av de bor her i huset til daglig. To av de hadde blitt galskap i hodet mitt!

Showet var fint da. Både solo og team-danser. Det ligger endel timer øving bak dette. Ingen tvil om det, og når jentene kom på gulvet var det bare smil og se heldigvis.
Heldige meg som får se både datter og datterdatter i aksjon på én gang. Det er ganske fint å vite at disse to jentene har et band som er så sterkt at det overlever det meste, og at de til syvende og sist er veldig glade i hverandre, hersker det ingen tvil om.

Jeg har ikke endret mening fra i går, tvert i mot! Kristoffer Hagenes bør ikke dømme på det nivået han nå dømmer. Til det har han åpenbart ikke god nok dømmekraft!

Ikke nok med at han dømte som en stut under cupfinalen i går, men han lar seg jaggu avbilde med molde-supporter på kvelden. Er det da rart at man lurer på om dommeren er kjøpt og betalt?
Selv svarer hovedpersonen til AN:

-Jeg og mine dommerkolleger var ute en tur på Aker Brygge sammen med en delegasjon med venner. Jeg har tatt bilder med Bodø/Glimt-fans og Molde-fans, både før og etter kamp. Så det har jeg ikke noe problem med å bekrefte, sier Hagenes.

For meg sier det alt. Han har ikke forstått begrepet med en armlengdes avstand og uhildet atferd. Ergo: Helt feil person i helt feil divisjon og jeg endrer ikke min oppfatning av dommeren. Ferdig snakka!

Men, uansett. Det ble tap for Glimt, og det faktum endres ikke. Nå er det derimot Frankrike-Norge som gjelder! Her skal det kjempes. Heia Norge!!! 🇳🇴

Kjøpt og betalt! Kjøpt og betalt! Dommer-jævel’n e kjøpt og betalt!!!

Snakk om at Norges fotballforbund har funnet årets mest PR-kåte dommer til å dømme cupfinalen. Når dommeren begynner å bli kampens hovedperson har man en dommer som dømmer rævva! Kristoffer Hagenes var Moldes 12. spiller. Jeg har vært så forbannet og bitt tennene sammen så mye at det er rart det ikke gikk ei krone eller to! Satan i gatan!

Den dommer trioen får nok ikke all verdens av poeng på evalueringen etter kampen. Joda, i en cupfinale skal man tåle å sette lista litt høyere enn ellers, men han må jo kunne ta de samme tingene begge veiene, og fremfor alt ikke la et dag ødelegge spillet med ufine taklinger. Fysj! Han var elendig!!! Kristoffer Hagenes egner seg kun til å dømme i smågutten-serien! Slike dommere er ødeleggende for sporten og grunnen til at det er behov for VAR. Problemet er bare at VAR var tilstede, men de evnet ikke å gjøre noe med hverken den siste åpenbare straffen Glimt ble snytt for, eller de soleklare frisparkene til Glimt og gule kort til Molde som dommeren valgte å forbigå i stillhet.

På en annen side skulle Glimt hatt den kampen i boks alt i første omgang. Ingen tvil om at de var best, men det er nå engang sånn at det laget som putter ballen i kassa flest ganger, er det laget som vinner. Det var ikke Glimt denne gangen.

Kjedelig! Men jeg fortsetter å ha Glimt i hjertet! 💛

 

For tiden er livet litt bedre å leve, til tross for gangsperre i armene. Så langt har jeg ikke behøvd å gå ut å skufle snø de siste dagene. Han som brøyter hos oss i gata har gjort en god jobb. Riktignok har jeg en stor dunge med snø på plenen, men det overlever jeg. Innkjørselen var fri for snøfonner, og hvis prisen å betale er snø på plenen, så takker jeg gladelig ja.

Hele uka var det mer eller mindre buss-kaos til og fra jobb, men det skjønner jeg godt med det snøfallet som tross alt har vært de siste dagene. Jeg har vært blåfrosen av å vente på forsinkede busser, og når den omsider kom, var de så full at det å ligge i sardinboks ville fortonet seg som å være alene på Finnmarks vidda i forhold.

Her om dagen leste jeg i VG at det nå var ventet 25 cm snø på Sørlandet, og det var grunn til å sende ut farevarsel. Litt lengre ned i artikkelen stod det i en bisetning at det var tilsvarende ventet 50 cm snø i Lofoten. Da lo jeg høyt. Farevarsel på 25 cm snø er forsåvidt greit, men å da bare bagatellisere det dobbelte her nord? Er det da rart vi synes det er vel mye pistring sørfra?

I dag er det Cupfinale! Selveste Bodø Glimt mot Molde. Vesla og jeg er klare! Måtte dagen bli KNALL GUL! Heia Glimt!!

 

 

Klabb og Babb er så nusselige. Nå er de nesten 400 g og har mer enn doblet fødselsvekta si. Det betyr at hundemamma passer godt på de to beibiene sine, og holder de mett og god, i tillegg til rene og pene.

Nå begynner de å få kontroll over overkroppen, og det er tilløp til at de får opp stumpen i tillegg. De er riktignok fortsatt ustø mens de holder på, og det er ikke mange sekundene av gangen, men det tyder på at det skal bli godt med liv og røre rundt her.

Lille Klabb vifter med peilepinnen (halen) når vi koser med han, mens Babb er et litt mer søvnig bekjentskap. Hun legger seg bare godt til rette og sover videre.

Her er Klabb! Ennå har han ikke åpnet øynene, men han har åpnet ørene, selv om han ikke responderer på lyd ennå.

Inne på valperommet har jeg fått opp kamera. Nå kan jeg følge med på at de firbeinte har det bra, selv om jeg ikke er hjemme. Det er litt bra for nervene til en førstegangs-valpe-matmor.
Her ligger Klabb og Babb i valpebingen, og mor ligger i bakgrunnen og holder oversikt på ungene sine. Ingen tvil om at det hersker ro og harmoni der inne. Enn så lenge..

Det snør her nord! Det snør småtroll og kattunger. Det laver ned store hvite filler overalt! I dag da jeg skulle på jobb fikk jeg ikke opp døra. Vi var jammen ta snødd inne. Bare for mor å snu, gå inn å få på praktiske klær og gå ut å måke. Jeg stod til knes i snø. Det er bare om å gjøre å se positivt på det. Selv om jeg var knust etter en time med måking, tenker  jeg det var en god treningsøkt om ikke annet. Så til tross for at jeg måtte inn å ta en dusj før jobb, og at pulsen var som under en solid treningsøkt, var jeg positiv. Jeg forlot en relativt ryddig gårdsplass. Jeg klager ikke!

Selvsagt er det gørr når bussen er sein, eller ikke kommer i hele tatt, men sånn skjer med enorme mengder snø. Det hadde vært fint om appene var oppdatert med innstilte ruter, men pytt, pytt! Litt blåfrosne tær og neglebit overlever jeg nok. Jeg klager ikke, det kunne vært verre.

På tur inn i sentrum møtte vi en dame med rullator i kjørebanen. Det var eneste muligheten hennes for å komme seg frem langs veiene. Jeg lo litt for meg selv mens jeg så for meg scenen fra Harry Potter på Fnattbussen, da bussen skviste seg sammen for å komme forbi. Akkurat sånn føltes det. At myke trafikanter må vandre langs veien i mørket fordi fortauene ikke er brøytet, er også til å leve med. Det er det vi her nord kaller for risikosport. «Med livet som innsats i snøkovet». Det kunne vært en dokumentar om ekstremvær for enkelte andre landsdeler?

Så kom jeg hjem, flere timer etter at jeg skulle vært hjemme, og jeg var trøtt og sliten. Jeg trakk pusten dypt da jeg så at den hvite jævelskapen atter en gang hadde fylt innkjørselen min. I tillegg hadde plogen latt igjen en anstendig skavel. Hos alle naboene var det ryddet snø med presisjon, men sånn var det ikke hos meg. Det var bare å vasse i snø frem til huset, komme seg inn  å få på seg praktiske klær. En ny time med måking, og fortsatt ikke en eneste klage!

Jeg vet hvor jeg bor for pokker! Selv om hjerteinfarktet truer, pulsen er skyhøy og prolapsen gjør seg gjeldende etter ekstrem måking, står jeg han av. Jeg klager overhode ikke, men nå kan det vel for helv… SLUTTE Å SNØ!!!!!

Takk og pris for god forsikring, for gøyen hos veterinæren har sannelig kostet. Det var ikke billig, men det var verdt hver en krone. Heldigvis tok forsikringen rundt 75% av kostnaden, og resten fikk jeg å kose meg med. Det var en anstendig sum, men jeg betaler heller enn å miste hunden liksom. Dessuten fikk vi fikk utrolig mye veiledning og opplæring mens vi var der, så alt kjentes trygt og godt etter at vi dro.

Jeg vet det er mange som gambler med forsikring på dyrene sine, og det fatter jeg ikke at de tørr. Hva hvis valpen blir syk og trenger medisinsk behandling? Det koster ofte skjorta, og da lurer jeg på om det blir prioritert når forsikring ikke blir det? Vil de nye eierne gå for å avlive hvis de står ovenfor et slikt kostbart valg dersom de ikke har forsikring?

Jeg spekulerer litt på om det går an å legge inn krav om forsikring på valpen før man selger? Kanskje det er standard i kontrakter for alt set jeg vet.

Det vil kjennes veldig mye bedre å levere Klabb og Babb fra seg hvis jeg visste at de var sikret behandling om det blir behov for det. Ikke for det, veterinæren som tok i mot de to finingene sa det var sunne og friske, og ikke minst spreke, så forhåpentligvis vil det ikke være behov for annet enn vaksiner og chip.

Det er utrolig mye man kan bekymre seg over i valpe-verden. Pomchi er ikke en ren rase, men  går inn under kategorien designervalp. De ble avlet frem for å være små og søte. Jada, jeg ser den, men jeg har heller ikke lyst å overlate Klabb og Babb til noen som tror de er et pent accessories. Det er tross alt dyr!

Typisk meg å bekymre meg på forhånd, men de er så søte og jeg vil ikke at noe vondt skal hende med dem, så akkurat i dag ville jeg helst beholdt de selv!

I dag var det skandinavisk finale i First Lego League på Mo, og der var gruppa fra klassen til Vesla. For bare tre uker siden var det finale Salten her i Bodø, som de vant, men nå var det altså skandinavisk mesterskap. Det som er bra, er at det er et solid stykke arbeid som er lagt ned for å komme dit. Ungene har søkt sponsorer, de har programmert robot, og de har funnet innovative løsninger på oppgaven.

De har jobbet selvstendig, men på slutten måtte de ha litt drahjelp fra foreldrene for å kunne dra. Vi opprettet spleiser og brukte media, og til slutt hadde de nok penger til å reise. Takk til alle som støttet!

I dag var det altså dags for å finne ut hvor gode de egentlig er! Dessverre stod det seg ikke helt inn, og de ble slått ut helt på tampen. Spiller det noen rolle? Nei, ikke i hele tatt. Dette har vært et prosjekt med masse læring både i og utenfor oppgaven.
Det beste er at ungdommene er fornøyd med egen innsats. Bedre blir det ikke.

Selv om bloggen min overhode ikke er en moteblogg som fokuserer på dagens outfit, får det altså være måte på! En ting er at jeg er utrolig sløv med å ta nye bilder til bloggen, og derfor slenger på en selfie eller to, men det slo meg plutselig i dag at jeg ofte har akkurat de samme klærne dag etter dag. Greit nok at jeg har mitt favoritt tøy, men det kan også se ut som jeg har en veldig sparsom garderobe og går for hyppig gjenbruk.

Jeg har klær. MYE klær!

Problemet er bare at en god del av klærne mine er midlertidig tatt ut av tjeneste. Det har nemlig vært utsatt for sabotasje, og blitt alvorlig skadet. Klesskapet mitt ble nemlig utsatt for fukt under pandemien, så det er gått krymp i klærne. Jeg burde selvsagt gått til anskaffelse av nytt tøy i bedre kvalitet, men har heller planlagt å fikse «fuktskadene» i skapet. Utbedring må skje over tid.

Når jeg ser på noen av bloggene til enkelte som er gode på stil og moter blir jeg skikkelig misunnelig. Det er det ene settet etter det andre, og utrolig vakkert. Når plaggene er satt sammen, kan man tro de kommer rett fra  fotoshoot i Paris. Samtidig legger jeg ut en selfie der sminke og hår er på halv åtte, og skjorta kunne gått som årgangsklær. Det er klasse-forskjell så det holder!

Jeg har selvsagt en favoritt. Lena Lykke er bare så flink! Hun ser ut som hun går modell på alle bildene, og klærne passer alltid med omgivelsene. Når jeg leser bloggen hennes får jeg alltid lyst å dra på shopping.

Det hadde vært noe! Hatt med seg henne som konsulent, og et mastercard uten begrensninger. Rett og slett hatt en bli-ny-dag hvor jeg kunne vært på spa, fått lære å legge sminke hos en makup-artist, vært hos frisøren, og shoppet klær. Masse klær! Masse unødvendig luksus! Så avsluttet dagen med en fotoshoot med en profesjonell fotograf. Det hadde gjort seg.

Jeg liker bloggen til Lena. Det er en lun og koselig blogg, i tillegg til at hun legger ut mye om moter og stil. Da er det ikke til å undres at hun får meldinger om at hun bør slutte å blogge. Når sjalusien tar overhånd, så skriver folk mye tåpelig, det er tydelig. Heldigvis har ikke Lena tenkt å hive inn håndduken av den grunn. Hun fortsetter og det er jeg glad for!

 

 

Jada, det er en kjensgjerning at jeg er en vimsekopp, men det blir verre og verre dette her. Lille Gull skulle låne  tante Veslas Lucia-skjorte, og jeg gikk for å hente den. Selvsagt var den sporløst borte. Altså, her måtte det leiting til!

Jeg har gått gjennom skuff på skuff med klær, men skjorten var ikke å finne. Det jeg derimot fant, var karameller fra den gang Jesus gikk på vannet! Seriøst! Det skulle være julegaver liksom. Jaja.. Hvor galt kan det bli?


Jeg lo litt for meg selv, og gikk opp for å lete videre. Skjorten fant jeg ikke, men blant juletingene fant jeg noe annet som har glippet for meg. Julegaver som jeg kjøpte i fjor! Jeg er sjokket! Det er ikke snakk om å ha kontroll her  i gården!

Godt jeg ikke er ferdig med årets julegaver da, så slipper det å bli dobbelt opp. Jeg var svett og irritert da jeg åpnet ennå en pose, og brått kjente jeg på ren og skjær lykke! Neida, det var ikke skjorten, men ballettskoene til Vesla! De er sikkert for små nå, men nå vet jeg i det minste hvor de ble av! I tillegg fant jeg garnet til en genser jeg begynte på sommeren 2022, men som ligger der som en UFO, fordi jeg ikke fant resten av garnet!

Heldige meg! Nå har jeg noe å henge fingrene i mens jeg funderer på hvor Lucia-skjorta kan være, for den er fortsatt sporløst borte!

God advent! 💜💜💜