Som Joner sa: Nå har vi en fuckings fin 17.mai!

Gamlemor ble ett år eldre i går. Men Bodø Glimt vant, så det måtte feires med cola og serie! Juhuuu! Forberedelser til i dag ble glemt !

Noe trøtt, men Vesla var blid som ei lerke da hun stod opp.

Vi tok oss tid til litt frokost. Hun hadde jo ikke oppmøte før kl 09.00.

Vi var så effektive at vi fikk tid til en fotoshoot før oppmøte.

Nå er hun levert til første tog, og jeg skal møte til skoletoget kl 12.00

Før det skal jeg dusje, blogge, fylle to kaker, lage focaccia, gjøre klar tapas til 15 stk. Det klarer jeg da..

Jada! Litt panikk nå, og det blir nok like mys stress som Joner-familien. Men jeg klarer det nok!

Hun var så stolt av alle medaljene, og gledet seg sånn. Mamma-hjertet svulmer jo som alltid.. 17.mai er Kleenex da for oss som er emosjonelt inkontinent ❤️❤️❤️

GRATULERER MED DAGEN NORGE 🇳🇴

 

Bodø Glimt Førr Evig

Av og til blir jeg sprø av den ungen!

Enkelte dager går ingenting på skinner. Med det mener jeg at jeg planlegger og legger opp logistikken ut fra de avtaler og planer vi har, og den vesle sukkertoppen roter det til. Trening klokka fire i dag måtte utgå fordi hun hadde begynt å bake kake som hun skulle ha med på skolen i morgen. De har storbelønning for å ha vært flinke.

Hva med treningen? Spurte jeg ganske over middels og litt til irritert. Jeg var sulten og sur når jeg kom stressende inn døra. Ja, nei.. Jeg måtte jo skjønne at hun måtte bake og tross alt var begynt, så det måtte hun jo gjøre ferdig først.

Sur og grinete (og ikke spesielt pedagogisk) begynte jeg å kjefte og smelle. Jeg vet det ikke har noe for seg, men jeg klarte ikke å la være. Etter kakebakingen fikk hun beskjed om å gå å skifte for hun hadde så mye søl på klærne.

Siden hun hadde litt tid til overs gikk de ut å lekte boksen går.. Vesla er ganske god på å gjemme seg, og når hun kom inn igjen måtte hun skifte. IGJEN!

Jeg hørte henne humre på rommet og jeg burde skjønt at noe var i gjære. Jeg må innrømme at jeg knakk i latter når hun kom ut. Hun går jo Hege Schøyen en høy gang uten å noen sinne ha sett henne.

Den lille apekatta gjøglet rundt i huset og jeg måtte bli alvorlig å be henne gå å skifte til skikkelige klær, og så møte meg i bilen. Vi hadde ikke mer tid enn nødvendig. Jeg protesterte heftig når hun kom i bilen, men hadde ikke tid til å jage henne inn å skifte.

 

Jeg hørte aloen av henne når hun løp inn på korøvelsen med danseskoene i handa: “Bodø Glimt Førr Evig mer, mer, meeeer!!

 

PS! Det er bare 5 grader ute men det ser ikke ut til at unge håpefulle overhode har skjønt at vi venter på både vår og sommer…

Mannevonde kjerringer..

“Han jeg bor med er ei kjerring!”

Det var et heftig utbrudd til å være fra min venninne, og samboer’n hennes protesterte heftig. Han forsvarte seg med nebb og klør mens hun angrep med alle klør ute. Jeg, lurte på hvor jeg kunne finne popcorn og cola. Her var det action!

Opp gjennom årene har han alltid hevdet at kvinner som stabler iskalde føtter på mannens mage når de går å legger seg, er kjerringer. Og denne natta hadde han altså dristet seg til å varme tottisene sine ørlite mot kroppen hennes. Hu hei! Hvor forbannet hun ble, og konklusjonen var at han var ei real kjerring! Han forsøkte å forsvare seg med at han hadde neggelbit og alvorlige frostskader, men hun bare glefset tilbake at hvis han ikke klarte å ha på seg sokker i stua, fantes det ingen formildende omstendigheter.

Jeg lo litt nervøst mens jeg priste meg lykkelig for at Vesla ikke var med på besøk, og var veldig forsiktig med å gi min støtte til hverken den ene eller den andre. Jeg frøs nemlig så galt natta i for veien, at jeg plantet føttene mine strategisk mot det lille spetaklet som hadde lagt seg i min seng. Gang på gang..

Hun vrei seg og sparket etter meg i søvne og til slutt freste hun “SLUTT!” til meg. Jeg bare mumlet beskjemmet at om det var så ille kunne hun jo bare legge seg i sin egen seng!

Så jeg er vel ei mannevond kjerring jeg også…

Mamma’n til Vesla baker… 🙄

Jeg våknet med vanvittig cravings i går.

Jeg hadde så vanvittig lyst på sjokoladefondant. Faktisk så lyst at jeg dro på butikken å kjøpte det jeg manglet, og ut på ettermiddagen ble det baking.

En av tingene jeg hadde kjøpt var sukker, for jeg var nesten fri. Hadde bare litt i et glass jeg hadde fylt over på da det gikk hull på selve pakken.

Fondanten ble servert med vaniljeis og jordbærsaus. De var fri for bringebær. Det smakte JÆVLIG!! Jordbærsausen ga en skikkelig stygg og syrlig smak. Hverken jeg eller Vesla likte det. Ikke på fondanten og ikke på isen.

Heldigvis laget jeg dobbelt porsjon røre, for en venninne skulle komme innom i dag, og hun ELSKER også fondant.

Åh som vi skulle kose oss! Sausen hoppet vi over denne gangen.

Denne gangen smakte kaken mye VERRE!

Jeg skjønte ingenting. Det var en helt grusom saltsmak. Kunne det være smøret eller? Jeg konkluderte med at den oppskriften skulle jeg ikke bruke flere ganger.

Så slår det meg plutselig, og jeg snur meg mot Vesla. «Har du rørt sukkeret som stod i glasset på kjøkkenbenken?»

Vesla så oppgitt på meg og svarte bare «Æ sa jo te dæ i går at det ikke va sukker i glasset, men salt fra æ laga slim sist!»

uhhhh… Er det rart jeg ikke har cravings på fondant lengre? 🤢🤢🤢