Kategori: Vesla og Snuppa

Her er livet snudd opp ned på bare kort tid, og jeg vet ikke om jeg synes det er spennende, fascinerende eller skummelt. Helt sikkert er det at jeg må bli vant til det om ikke annet.

Faktisk har alle fem ungene tatt store valg den siste tiden, og det gjelder alt fra flytting, bytte av jobb og familieforøkelse. Det er lykkelige omstendigheter for alle, men det er mye nytt å forholde seg til. Den mest inngripende endringen for min del er Vesla. Vesla har søkt skole i en annen by, og skal etter alle solemerker flytte på hybel. Hjelp! Lille ungen skal altså stå masse på egne bein, helt alene. Hun er nok klar for det, men er Mamma’n det?

For hennes del handler det om å gjøre en drøm til virkelighet. Hun drømmer om å stå på en scene, og vil ha det som levebrød. Den muligheten til utdannelse har hun ikke her i Bodø, derfor må hun krype ut av hjemmets lune rede og bo på hybel i en annen by.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hun har klar strategien om hvordan hun skal lykkes. For noen uker siden besøkte vi Romerriket folkehøyskole for der har de en dramalinje som er kjent for å være bra. Vesla var i 100. Hun vil dit etter videregående, med mindre hun kommer inn på Teaterhøgskolen direkte, noe som nok ikke er så sannsynlig. Etterpå er det Oslo, og jakten etter å komme på scenen.

Godt Vesla har en plan med livet, men hva med meg da? Hva skal jeg gjøre når siste lille barnet forlater mamma’n som helt alene?

Jeg har ikke svarene klare, men jeg tror ikke jeg skal ha det minste problem med å fylle dagene, og jeg ser ikke det spor mørk på situasjonen. Faktisk så gleder jeg meg masse. Tenk så mye tid jeg får som jeg kan bruke helt på meg selv? Det blir saker altså! Men at livet kommer til å bli snudd opp ned, det er det ingen tvil om!

Så gikk alt bra tilslutt. Trenerne kom i tide, Vesla kom seg på gulvet, og jeg fikk et aldri så lite hakeslepp. Drilleren jeg forlot i gangen, så ikke ut som hun som entret gulvet! Jeg ble helt forvirret, for hun hadde da gul drakt på da jeg så henne sist.

Åpenbart var dette dagen for Murphys law, for mens hun gjorde siste forberedelsene, røyk hempa bak på drakten, og hun måtte skifte i ei sabla fart, men heldigvis hadde hun jo nok drakter tilgjengelig. Aldri så galt altså..

Konkurransen gikk så bra den kunne, og hun var mellomfornøyd. Som mamma var jeg jo overdådig stolt og fornøyd selvsagt, og jeg fikk en aldri så liten photoshoot etterpå.

Nå skal vi bare pakke sammen, og se på de andre jentene før hun reiser hjem igjen, og jeg frekventerer stedet alene, for nå skal mor ha alenetid..

Jeg er veldig for god planlegging, og så holde seg til planer. Gjerne åpen for mindre justeringer, men mye endringer holder jeg meg unna. Det gjør ikke Vesla, og i dag er det konkurranse.

Først fikk hun ny stav fordi hennes knakk, og i går endte hun opp med å bytte kostyme, som hun satt flere timer å «blinget» opp, før hun endte opp med å bruke lønna si til å kjøpe enda en drakt. Ikke for at hun MÅTTE, men fordi begjæret ble for stort.

Vi var tidlig på tur i hallen,  men opplevde århundrets kaos. Døra på vår Airbnb gikk ikke opp. Vi stod  fiklet mens taxien som skulle få oss i hallen stod å ventet. Enden på visa var at Vesla hoppet ut vinduet for å låse opp fra utsiden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De vi kom i hallen begynte hun å varme opp, men kom kjapt løpende opp på tribunen til meg. Ene skoen røyk! Satan i gatan, vil det ingen ende ta? Heldigvis hadde en utstyrsleverandør stand, men quanta costa! Jeg ba henne komme seg rett ned til treneren ASAP, for nå begynte tida å løpe.

Nei, sa hun. Ingen av trenerne var kommet, de var forsinket i trafikken. Det var akkurat da jeg kjente panikken og frustrasjonen stige, men Vesla var klin rolig. Tilfeldigvis kom treneren til et av samarbeids lagene våre forbi, og overhørte oss. Null stress! De tok over frem til hennes trenere kommer, så det blir bra!

Så nå sitter jeg her da.. Alt av følelser er utenpå kroppen. Vet ikke om jeg skal le eller gråte…

Livet altså! Livet tok meg fullstendig igjen! Det har vært hektisk, og igjen har det vært slik at dagene ikke har gitt rom for alt det jeg har hatt lyst til. Med andre ord, lite mulighet for «me-time». Sånn er det på denne tiden av året for oss økonomer. Gleden var derfor stor da rapportene var lever fredag. Akkurat i grevens tid, og rett før helg.

Vesla har reist for å frekventere Askim sammen med pappa’n, og jeg har EN HEL UKE FOR MEG SELV! Ja, ikke helt for meg selv, jeg har jo Pelsprinsessa sammen med meg. Også skal jeg jo jobbe, men jeg får altså TO HELGER ALENE! Det er luksus!

Vesla ja..  Snakker om! Hun overtalte pappa’n sin til å kjøpe togbillett fra Bodø, fremfor fly. Hvem foretrekker et og et halvt døgn på tog, fremfor en og en halv time på fly? At han ikke luktet lunta om at noe var på gang er for meg et under, men togbillett med overnatting hos Snuppa ble det da. Selvsagt er det en gutt som er årsaken. Hva annet kunne det være liksom? Snakk om å være lettlurt pappa, og snakk om å være en utspekulert Vesla. Jeg skjønte det umiddelbart, men da var billetten kjøpt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da ble det litt komisk at toget var forsinket til Trondheim, så det ble ikke noe møte likevel, bare kosekveld og overnatting hos Snuppa.

Jeg kniste litt for meg selv, og tenkte hun skal få kjede seg godt. Hun gjør neppe det der igjen. Eller kanskje gjør hun det, for jeg fikk akkurat en melding om at det var kommet noe skikkelig «eye candy» på toget, så nå var det hyggelig på toget. EYE CANDY?! Hva har hendt med ungen min som jeg har kjeftet på om å ikke bare dømme boken ut fra omslaget? Hun har åpenbart ikke hørt et ord av hva jeg har sagt! Uansett.. Det virker som hun er som katten, og alltid lander på beina. Evner å snu et nederlag til noe positivt. Ingen dum egenskap i det, men stort sett er det en gutt involvert.

Jeg håper hun kjeder seg skikkelig på turen slik at hun lærer at selvgjort er velgjort, og ikke tar slike klønete reisevalg igjen.

Tenk at jeg har en hel uke for meg selv!  Nå kan jeg være helt for meg selv, og bare gjøre det jeg har lyst til. Denne uka skal jeg bare være Heidi, og gjøre akkurat det Heidi har lyst til.

Hvor lett er det å hoppe på nye ting du aldri har gjort før? Jeg hevder at om fallhøyden er stor, er det veldig skummelt, også tenker jeg det er lurt å forberede seg litt før man hopper ut i det, og da er man ikke akkurat impulsiv.

Vesla er impulsiv. Hun er så impulsiv at jeg noen ganger må bremse henne ved å be henne tenke seg om en gang til, men så hender det at hun gir seg katta i mine formaninger, og hopper ut i det likevel. Stundom går det skeivt, men stundom går det.

Influensaen som herjer har gjort at vi har hatt frafall av kokker på jobb, og det har skapt litt hodebry å finne erstatning, men redningen var nærmere enn forventet. Vesla har vært litt på kjøkkenet med kokkene våre tidligere, men aldri hatt ansvar for maten. Men må man, så må man. Jeg vurderte å stenge kjøkkenet, og bare servere kaker da hun sa hun kunne ta kjøkkenet. Det begynte som en fleip, men så ble det alvor. Jeg var betenkt, men etter å ha konferert med kjøkkensjefen ble vi enige om at kjøkkenet skulle være åpent, og ha de enkleste rettene på menyen. Hun er litt Pippi den jenta mi. «Det har jeg ikke gjort før, det klarer jeg! Dette blir gøy!» Da hun kom hjem var hun fornøyd. Noe hadde gått greit, noe hadde gått strålende. Hun gjorde noen betraktninger på hva hun måtte endre på i dag, og dro av gårde med masse arbeidslyst i dag også.

Nå er det ikke hjernekirurgi eller rakettforskning hun driver med, men å ha ansvar for et kjøkken som 16 åring gjør at jeg blir stum av beundring for hva hun våger. Hun griper begjærlig alle muligheter som dukker opp. Prøver og feiler, lærer og utvikler seg. Hadde det vært meg som 16 åring ville jeg takket nei, fordi jeg aldri ville våget å ta på meg et så stort ansvar, men det var ikke i hennes vurderinger.

Jeg er veldig stolt mamma. Hun er ikke skygge redd den ungen, det kan ingen påstå. Overmodig kanskje, men samtidig har hun en kapasitet i seg selv som gjør at jeg lener meg tilbake og sier «I made this!»

Da Vesla var Vesla, altså veldig liten og ikke kunne lese,  kom jeg over henne mens hun satt å bladde i lovsamlingen min, og jeg spurte henne hva hun holdt på med. «Æ læs i bibel’n!» svarte hun. Jeg trakk på skuldrene og tenkte at jeg hadde gjort en god jobb med henne så langt. Å ha lovsamlingen som sin bibel er vel ikke det verste?

Storebror ble faktisk konfirmert, og jeg er fortsatt undrende til hvordan det egentlig gikk til. Da han var liten, men stor nok til at han hadde knekt lesekoden, satt han i stua med bibelen i hendene. Jeg spurte litt forundret hva han holdt på med. «Æ les om æventyr og mytologi!» Jahh.. hva skal man si? Gutten er nå voksen og har i høyeste grad samme innstillingen til bibelen.

Som sagt, jeg har alltid oppfordret ungene til å lese, men bibel og lovsamlinger har ikke vært min anbefaling av litteratur, men vil de lese får de gjøre det da. Hver sine lyster sier jeg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag er det skoleball, og Vesla stor-gledet seg til fest. De siste dagen har det gått i kjoler, frisyrer, sminke og annet tjafs. I tillegg har det vært gauling uten sidestykke siden hun er med i skolebandet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og jeg kan ikke fri meg fra å tenke hvordan ting hadde vært om hun hadde vært like dedikert når det gjelder skolearbeidet?

Nu vel, håpefulle har som kjent gått kokko-bananas i mine gamle kjoler, uten umiddelbart hell, så vi begynte å tråle på nettet. Det ble mange nei, og jeg begynte å bli lei av å leite etter kjoler. Så kom meldinga. Den nydeligste kjolen skulle selges, og det var her i byen. Vesla dro for å inspirere herligheten, og det var full jackpot! Kjolen ble kjøpt, og vi har beundret den vakre kreasjonen som bare ventet på å bli tatt i bruk, og i dag er kvelden!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det har vært minke og hår for full gjeiping. Ikke helt at jeg skjønner hvorfor, for det er maskeradeball, så da skal hun jo ikke vise ansiktet.

Vesla får altså være prinsesse for en kveld. Det måtte selvsagt foreviges før hun dro. Hun ble riktignok ikke kjørt med hverken hest eller limo, så det ble mammaen som måtte stille opp som sjåfør. Så da får vi se da, finner hun drømmeprinsen sin? Håper hver fall hun kommer hjem med begge skoene på, for de er mine!

Jakten på den perfekte kjolen fortsetter, og i går kveld ble Vesla innviet i det aller helligste. Hun fikk leite etter kjoler hos dronningen av rare kjoler. Vi åpnet Pandoras eske. I dette tilfellet består den av tre plast bokser med kjoler fra alle tidsepoker av livet mitt.

Herregud vi fant mye rart! Jeg står neppe frem som noe moteikon for Vesla etter dette, hun lo og grein på nesen, og det skjønner jeg godt, for jeg gjorde det samme.

Så gjorde hun store øyne og gaulet ut: «Æ ser nåkka!» Opp av eska kom en kjole som jeg en gang mente var skikkelig flott, og jeg overtalte Vesla til å prøve. Det er stor forskjell på hva jeg syntes var flott og hva jeg synes er flott, enkelt og greit. Den så ut som en potet sekk på håpefulle.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Neste ut var en lekker liten sak i babyrosa lurex. Jeg husker ikke sist den var i bruk, men det er nok en del kilo siden. På Vesla så den smashing ut, men ballkjole er det ikke. Så kom første kjolen med potensial. En liten sånn babydoll sak som er riktig så søt, og Vesla så ut som ei lita dukke, men det er vel neppe det imaget som representerer henne best.

Omsider fant hun kjolen vi KAN gjøre noe med, og som ligger innenfor søm ferdighetene mine. En sikkert 20 år gammel kjole som ble kjøpt til et eller annet ball, men som aldri ble brukt.

Vesla var overgitt over alle kjolene, men som sagt ikke helt imponert over stilen min. Det er nok litt mye dill dall for henne. Så da kjører vi på, og jakten fortsetter. Jakten på drømme kjolen. Vi har 8 dager igjen..