Kategori: Vesla og Snuppa

I går listet jeg meg rundt i huset. Våget ikke snakke, våget knapt å puste. Nesten så jeg bare ville ligge i stabilt sideleie og være usynlig. I hvert fall så lenge håpefulle var i nærheten. Jeg var redd for å bryte freden og harmonien ved å gjøre noe feil, for tro det eller ei, det hersket en god stemning i huset, franskeksamen til tross. Bare å surfe på medgangs bølgen så lenge det varte.

Vesla tok tidlig kveld i går. Viktig å være uthvilt når man skal ha eksamen. Dessverre var ikke det at hun tok kveld ensbetydet med at hun sov, så da jeg åpnet telefonen i mårrest var det en snap som vitnet om frenetisk aktivitet i løpet av natten. Der var det en snap fra et rasende og frådende barn som kastet franskbøker vegg-i-mellom mens hun trøstespiste is. Det var som scene hentet fra en middels dårlig Hallmark-film. Er det rart jeg listet meg rundt?

Håpefulle ble avlevert på skolen i god tid, og det var en tydelig nervøs Vesla som skulle dra. Hun var første ut. Hun så mest ut som en fange som skulle til skafottet. Stakkars lita. Jeg følte så veldig med henne. Jeg forsøkte å ikke vise at jeg var like nervøs som henne, og kjente en klump i halsen da hun så på meg med blanke øyne og sa hun gruet seg. Jeg var veldig glad jeg hadde solbriller på da jeg tok en kjekk tone og sa at dette nok kom til å gå veldig bra, og uansett kom jeg til å være stolt av henne, for hun har jobbet godt med forberedelsene sine. Jeg var nesten på gråten selv.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Etter en liten halvtime ringte hun meg. Lettet og fornøyd, hun klarte å få en karakter opp fra standpunkten. Jeg ble så lettet! Godt at hun fikk betalt for innsatsen.

I kveld er det utrolig stille i huset. Vesla har flatet rett ut på sofaen. Det er kanskje ikke så rart siden hun dro rett på jobb og tok en ekstravakt, deretter på forberedelse til Hjertebankfestivalen hvor hun er en del av crewet til UNG2024. Hun hviler ikke på laurbærene i så fall. Anyways, det er stille i fjøset nå, men det varer nok ikke lenge, for hun ligger bare på lading, og i morgen er det festival.

Så var husfreden brutt. Fortvilelsen i hjemmet vil ingen ende ta. Det ropes og kjeftes, det bannes så selv den mest grava kan bli blek om nebbet og kjenne at ørene visner. Vesla kom opp i muntlig i det faget hun ønsket aller minst.

Hun kom altså opp i fransk, og fanden er laus! Denne runde må hun stole på seg selv. Det er ingen i heimen som kan hjelpe henne. Ingen av oss kan noe særlig fransk, og jeg aller minst, for jeg hadde tysk, og husker knapt noe annet enn preposisjonene. An, auf, hinter, in, neben, über, unter, for og swichen. Hvorfor jeg måtte pugge de husker jeg ikke, men jeg husker de i det minste!

Etter at den første fortvilelsen til barnet hadde gitt seg, fikk jeg et lite hakeslipp, for Vesla har jobbet med faget i hele dag. Jeg var sikker på at hun kom til å ligge i stabilt sideleie mens jeg måtte mate henne med sjokkis og redbull, men nei! Hun har jobbet godt. Ja, jeg tror det, men jeg vet jo ikke, for jeg skjønner ikke et kvidder av hva som kommer ut av munnen hennes. Tilbake sitter jeg stum av beundring og håper hun faktisk vet hva hun sier og ikke bare tøyser med meg ved å lage et eget språk for å fremstå som superb.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

I morgen skal hun trekke emne, og jeg vurderer hva som er smartest. Dra på jobb og jobbe overtid slik at hun får jobbe alene, eller ha hjemmekontor slik at jeg kan hjelpe henne å fokusere på oppgaven dersom hun flipper ut? Hun skal få bestemme, men det neste halv annet døgnet tror jeg kommer til å bli en prøvelse for mor og datter. Nå må vi bare komme helskinnet gjennom dette. Må alle gode krefter stå den kjekke bi!

Å være småbarnsforeldre er slitsomt, men det er det jaggu å være tenåringsforeldre til en 10. klassing også! Når skal en foreldre egentlig få hvile på laurbærene? Spiller ingen rolle for min del, for jeg elsker det!

Vesla synger Voilà på musikkskolens konsert

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Nå er det bare innspurten før Vesla er ferdig på skolen. Da har jeg ikke lengre barn i grunnskolen, for hun er klar for videregående. Nå gjenstår det bare trekk til muntlig eksamen, mulig eksamen og vitnemålsutdeling, så er hun klar for en ny æra fra høsten. Det er så underleppa bevrer bare ved tanken. Lita er blitt stor, og det har gått fryktelig fort nå på slutten.

Vesla som Donna i Mamma Mia på skoleforestilling

Den siste tiden har hun gått fra «flink pike» til «flink pike kan du være selv!». Det virker som hun begynner å godta at alt ikke trenger å være perfekt, men at det faktisk er bra nok så lenge hun har gjort sitt beste. Tidvis fremstår hun som voksen og reflektert. Ja, også snubler hun litt på oppløpet mens mammaen kjefter og smeller. Det er hennes jobb å gjøre blemmer, og det er min jobb å snakke henne til rette etterpå, men målet er jo ikke at hun skal være feilfri, men at hun skal gjøre sine feil og reise seg igjen etterpå. Min jobb er å gjøre henne klokere og smartere for hver gang hun gjør uheldige ting, sånn at det bare er en anekdote i livet hennes, og ikke en vane.

Vesla har vært i et solid krysspress den siste tiden. Eksamen, og flere prøve eksamen, teateroppsetning, konserter, samfunnsarbeid, festivalforberedelser, jobb og ikke minst en mamma som ber henne roe ned! Hun trenger ikke brenne lyset sitt i begge ender liksom!

Tilbake sitter en mamma som er litt bekymret for det kjøret hun har satt seg selv i, men også stolt over hvor klok og forstandig hun er blitt, selv om hun akkurat nå er mye hjemme fordi hun har litt restriksjoner etter dårlige valg. For jaggu har hun ikke tid til å tøye på reglene også!

Jeg er glad for at hun bryter reglene og får restriksjoner hjemme. Det er jobben hennes. Å lære seg at det er konsekvenser for gode og dårlige valg. Hun gjør en sabla god jobb. Hun prøver og feiler. I hjørnet hennes sitter jeg å heier på henne, kjefter på henne, rettleder henne og deler ut konsekvenser, men mest sitter jeg bare å tenker at jeg har gjort en fabelaktig jobb med enda ett av mine favoritt mennesker. Hun er perfekt uperfekt. Når jeg ser på resultatene av mine fem, tenker jeg at jeg absolutt ikke har gjort en dårlig jobb. Faktisk lurer jeg på om jeg ikke er ganske god på å være mamma. Særlig å være mamma’n til Vesla.

Jeg er mildt sagt ør i toppen i dag, det har vært intenst. Men nå er vi klar til eksamen! Vesla og jeg! Jeg sier vi, for jaggu ta føles det ikke som jeg også skal ha eksamen i morgen.

Vesla fikk forberedelsesheftet i dag, og vi har lest, diskutert, analysert og drøftet. Syv tekster har vi jobbet oss gjennom. Syv tekster som i beste fall var kjedelige, men helt ærlig var dritt kjedelige. De som har utformet eksamensoppgavene har sannelig gjort sitt beste for at man ikke skal finne så mye spor av glede i oppgavetekstene. Jeg synes jammen ta synd på ungene. Av så utrolig masse bra tekster som finnes klarer de altså å velge ut fire oppgaver som er i kategorien hadde-aldri-giddet-å-lest-det-om-det-ikke-var-for-å-hjelpe-Vesla-gjennom-eksamen. De tre andre var i kategorien greit nok. Stakkars unger. Det var så tørt stoff at det burde vært varslet med skiltet for alvorlig brannfare! Hvorfor kan de ikke bruke litt mer spennende og aktuelle tekster? Nei, Gud forby at ungene skulle ende opp med å like å lese. Det kan vi ikke risikere.

Nå kan dette sikkert ha noe med at jeg er 52 og hun er 16, og kanskje finner noe av det overkommelig. Jeg gjorde det ikke. Men jeg har altså lidd meg gjennom det sammen med det lille pikebarnet. Forøvrig er det ikke den beste oppladingen til eksamen i dag. Håpefulle har vanvittig vondt i halsen og er skikkelig snørrete. Kjedelig, men det må bare gå bra. Nytter ikke å være syk da.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Ble nå litt lattermild her hjemme. Det var 21 varmegrader i ettermiddag, men jeg jobbet til klokka var nærmere halv seks, og hadde veldig lyst å gå ut etterpå, men jeg er jo dedikert mor, så vi satte oss pent ned å leste de hersens tekstene, for å heller gå ut når vi var ferdige. Jeg fikk hakeslipp da jeg så ut. Der var det ikke antydning til sol og varme, men kaskader av regn som ramlet ned utenfor. Just my luck!

Så min fremtid som var så lys og forlokkende ut, er nå blitt våt, grå og kjedelig, men det nytter ikke sture av den grunn. Nå er det bare å komme seg ut for jeg vinner ikke Sykle til jobben ved å sitte her å surmule!

Sint, sur, forbannet, skuffet og trøtt! Det er meg i opptakten til det som skulle bli ei deilig helg med feiring av 16 års dagen til Vesla. Starten var alt annet enn deilig. Vesla hadde fri fra skolen, og lovet å rydde og vaske hjemme siden hun har fått konsentrert seg om alt annet enn plikter siden påske. Hun lovet og bedyret at sånn skulle det selvsagt bli! Hun ba meg dra på besøk etter jobb slik at hun fikk tid nok til å rydde, og jeg ble ekstra lenge slik at hun kunne gjøre seg ferdig.

Jeg kjente blodtrykk og raseri stige i meg fra jeg åpnet døra hjemme. Det så ikke ut i måneskinn! Håpefulle hadde besøk, men jeg hentet, uten blygsel, tilfart i aftensangen og serverte en tirade som nok ga gjenklang i øregangene deres ganske lenge etterpå.

Etter å ha pisket pikebarnet rundt en stund, innså jeg min besøkelsestid og tok bikkja med og gikk for å sove. Jeg kjente at det har vært litt av ei uke! Vesla skulle rydde resten og re opp til jentene.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Klokka halv tre ble jeg vekket av et sabla holloi! Da hadde de håpefulle funnet ut at de skulle ha dancebattle i stua. Jeg gikk ned for å be de være stille, men synet som møtte meg gjorde meg lys våken. Der var ikke ryddet. Tvert i mot så det ut som en svinesti etter dem. Da hadde jeg fått nok, og jaget de i seng med nok en tirade. Hvordan er det mulig?!

Søvn på denne mammaen var en saga blott, og jeg funderte på hevn! Avlyse bursdag? Sende hjem jentene? Droppe alt og bare stikke hodet under puta? Jeg var skikkelig grinete og sur!

Nå er jeg heldigvis ikke langsint, og når pulsen nærmet seg normalen, hentet jeg frem litt pynt. Klart det blir bursdag, det skulle bare mangle.

Nå er alt klart, og Vesla sover i sin dypeste søvn. Det som er helt klart, er at en mamma med kun tre timers søvn er ikke til å spøke med, så i dag bør alt gå på skinner.
Jeg har vurdert å finne frem kjeler og lokk, og gå i skramletog rundt i huset for å vekke de, men da kan jeg ende opp med grinete tenåringer i tillegg. Det orker jeg ikke!

Jeg ønsker Vesla alt godt for bursdagen sin, og for å sikre at hun får det, er det best mammaen tar seg en cowboy-strekk på sofaen for å være klar til lille Miss Sweet Sixteen.

Fantastisk både Gåte og Eden gikk videre. Herlighet, de to beste låtene spør du meg. Det er ikke ofte jeg er fornøyd med Melodi Grand Prix!
Jeg gleder meg skikkelig til finalen. Jeg føler at Norge har TO sjanser til å vinne, både med Gåte og Markus og Martinius! Sykt at de to barnestjernene er blitt voksen? De var heltene til Vesla i hine hårde dager.

Vesla ja.. Her har det vært tilløp til litt stress. Hun ble trukket opp i norsk og nynorsk, så nettet hun ned med feber, vondt i ører og sår hals. Heldigvis er hun på bedringens vei selv om det ikke er den beste oppladningen. På lørdag skal hun også feire. Da blir håpefulle 16 år, og er offisielt ikke et barn lengre, men en ung dame. Det er så jeg må trekke pusten dypt noen ganger når jeg tenker meg om. Tida er begynt å gå fryktelig fort nå, og jeg henger heldigvis ikke med, men holder meg ung og lovende!

Vesla avbildet med heltene sine etter at de hadde konsert i Bodø. Gjett om hun var stolt!

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Da var helga i Bartebyen over for min del, men for ei herlig helg det har vært! Jeg har fått campet hos de fineste, møtt bonus-ungen og fått nusset masse på pels-prinsen.

Så ble det et mini-bloggtreff, etterfulgt av middag og sosialt samvær med nevøen og Snuppa.

Hovedgeskjeften derimot, den var lagt til Scødar’n. Der var det over 400 utøvere i sving hele helga, og det var en begivenhetsrik helg i en hall hvor musikken ljomet ut av høyttalerene non stop. Masse fantastiske prestasjoner, mye glitter og stasj som seg hør og bør. To dager å sitte rett opp og ned i en hall er litt drøyt for min smak, så tidvis kjente jeg at jeg nesten gikk fra konseptene, men jeg tok meg sammen og holdt ut.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

«Alt for ongan!» som vi sier her nord.

Vesla stresset litt under konkurransen, og jeg tror nok forrige runde hang igjen i henne. Hun ville så mye og hadde så mye å bevise. Jeg synes hun gjorde det bedre, og er super stolt av henne uansett. Hun har ikke fått resultatene ennå, men jeg krysser det som krysses kan for at hun får bedre uttelling enn forrige konkurranse da.

Jeg er omsider kommet meg på flyplassen, og jeg ER LITT SLITEN. Heldigvis har fått meg mat! Det var lurt, for hvis jeg hadde blitt hangry er det ikke godt å si hva jeg hadde gjort i frustrasjon.
Nå skal jeg bruke litt tid på å planlegge uka som kommer, for den blir på ingen måte mindre hektisk enn denne.

Da var det dags!

Snuppa og jeg forlot bartebyen grytidlig og satte kursen mot Stjørdal. Det er der magien skal skje.
Vesla var i sitt sedvanlige kommanderende, snerrende konkurranse-jeg. Heldigvis smeltet hun når hun så storesøsteren, så hun mildnet betraktelig ovenfor mamma’n sin også, men noen fotograf blir jeg aldri i følge håpefulle.

Jeg fikk hverfall tatt ett bilde før søsteren måtte overta.. Det ble bra bilder det!

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Så var det en stor overraskelse for  håpefulle, for jammen ta kom ikke enda en storesøster, og søstrene sisters manglet bare den eldste for å være fulltallig, men hun var med via FaceTime. Teknologien er fantastisk!

Det var et rørende gjensyn, men Vesla måtte svelge masse for å ikke ødelegge sminken. Det var så hyggelig å se Bonus-ungen igjen!

Vi fikk se Vesla i aksjon. Hun var ikke helt fornøyd, men får ikke resultatet før i morgen. Jeg tenker det gikk som det gikk, og det var bedre enn forrige konkurranse, og gikk det ikke, så er denne konkurranse runden et tilbakelagt stadium etter morgendagen likevel. Jeg bare krysser fingrene og håper på det beste. Må alle gode krefter stå den kjekke bi!