Det er ingen tvil om at den oppvokste generasjon er vesentlig mer teknologi-orientert enn oss foreldrene. Vi foreldre stresser med telefontiden, aldersgrenser på apper, hva skal de få lov til eller ikke lov til. Vi vil at ungene skal være ansvarlige for sine handlinger, også digitalt.

Vesla og jeg har tatt Telenor sitt nettvett kurs, og jeg kjører stikkprøver på hva hun har på TikTok og andre SoMe. Ja, for det er faktisk sånn at hun som 12 åring fikk lage seg Snapchat og nå Instagram. Frihet under ansvar, men hun har fått restriksjoner og konsekvenser til tider,  for det har ikke gått helt knirkefritt hele tiden.

Jeg gjør så godt jeg kan, men jeg blir stadig tatt på senga av ett eller annet jeg ikke har tatt høyde for. Teknologien utviklet seg kjappere enn jeg klarer å tilegne meg kunnskap. (O’boy!) En ting er å gjøre Vesla ansvarlig på nett, men en annen ting er også å beskytte henne mot uønskede erfaringer.

Klassen til Vesla hadde et prosjekt om nettvett, og noen av elevene hentet inn masse info om nettvett, der i blant fra politiet. De svarte med en video om nettvett til barna. Et at tipsene var at barn burde ha dette bildet liggende på telefonen:

Dersom barna får tilsendt uønsket materialet på SoMe, bør de rapportere dette på plattformen, sende dette bilde som svar, OG si fra til en voksen.

Jeg digger slikt forebyggende arbeid. SoMe er en jungel av farer for ungene, og ingen vet hvem som står bak profilene. Vesla har lastet ned bildet, og vi har snakket masse om akkurat dette, og hva hun skal gjøre.

Det viktigste et likevel dette: Får de et seksualiser materiale må de ALDRI dele dette. Dersom objektet på bildet er under 16 år er de med å sprer barnepornografi.

Jeg håper hun aldri trenger å bruke bildet, men heller føre var. Dette tenker jeg er et godt tips som alle foresatte kan bidra med slik at vi kanskje kan forebygge slik spredning.

Ha en ellers nydelig dag!

Vesla blir snart 13 år, og jeg skjønner lite eller ingen ting! Hun var akkurat liten jo!
Uansett hvor mye jeg nekter å godta det, går ubønnhørlig tiden, og Vesla blir eldre.

Vesla har aldri fått ny telefon. Hun har bare hatt arve-telefoner. Det har aldri vært et problem, men det har vært innstendige ønsker om ny telefon til jul og bursdag i alle år. Dyre telefoner er ikke det jeg prioriterer å bruke penger på, men når Snupsi gjorde en god deal på en uåpnet IPhone 12 (med kvittering) slo vi til. Vesla fikk ny telefon i bursdagsgave fra mammaen og Snupsi.

Gaven ble gitt noen uker før hun har bursdag, for Snupsi som elsker å gi gaver, hadde aldri klart å vente.

Det beste med å gi Vesla gaver hun virkelig ønsker seg, er at hun alltid blir så glad. Ofte så glad at hun ikke klarer å holde tårene tilbake. Lykken var stor da hun innså at telefonen var hennes, og at ingen forsøkte å lure henne.

Hun er så fornøyd. Endelig en telefon som tar perfekte bilder i følge den unge håpefulle. Jeg er bare stum av beundring over hvor mye fint de klarer å få ut av en telefon.

«Tru korsn det e å vær hund?»

Jeg orket ikke engang se opp fra det jeg holdt på med for å svare Vesla. I dag er nemlig dagen da hun spør mer enn ti vise kan svare.

Det ble stille en stakket stund, også hørte jeg hun le godt. Jeg løftet blikket og sukket tungt…

Man kan altså fortsatt ikke snu ryggen til den ugangs-kråka ett øyeblikk! Men på en annen side.. If the shoe fits…? 😈

Endelig får mor ørens fred for kvelden, og jeg har lov å påstå at jeg er sliten for i dag har det vært rock n’ roll! Mandager er mandager, og det er alltid mye å gjøre liksom, men i dag altså.

  • Tidlig på jobb, med masse å gjøre
  • Ufrivillig tur til kiropraktor med Vesla
  • Jobb igjen, fortsatt masse å gjøre
  • Butikken, for man lever ikke lenge på bare luft og kjærlighet!
  • Hjem å lage middag, for uten mat og drikke…
  • Fikse uniformen til 17. mai, frem med nål og tråd!
  • Få Vesla ferdig og på skolen til filming med drillen, hun ringer og jeg bringer! (For kaldt til å la henne løpe i strutteskjørt)
  • Rydde opp etter middag
  • Lese til eksamen med Snupsi, tre kapittel og kontrollspørsmål! Jeg tar glatt eksamen jeg! Kan alt!

Det betyr at jeg har snakket og diskutert i mange timer. Nå er jeg ikke kjent for å være the strong silent type, men det får være måte på å være glad i sin egen stemme! Jeg er faktisk sliten av å høre meg selv! Så sliten at jeg har gitt meg selv munnkurv resten av kvelden! Det er derfor jeg skriver…

Nå har jeg en date med Jussi Adler Olsen, men regner med at jeg er i komatøs tilstand ganske snart! Nyt kvelden alle sammen, og i morgen kommer en ny dag med nye muligheter!

Skal si det er mye styr å ha en blogg og styre all berømmelsen altså! Det er ikke bare bare å flyte på livets medgang..

Fra jeg dro fram tastaturet første gang, har det vært en evig dans på roser. Annonse-millionene bare ramlet inn og det var så fullt på kontoen at jeg måtte få meg en ekstra,  å sette mer penger inn på. Selvsagt får jeg bil og reiser sponset. Skulle da bare mangle! Det har vært utfordrende å leve i rampelyset, og jeg har gjort ALT for å holde meg inkognito, og bruker inntil 2-3 timer i uka til å skrive autografer.

Jeg har blogget planmessig i ca 1 mnd av den totale tiden jeg har hatt bloggen. Det var på bakgrunn av idé-skisser, publiserings planer, og planer for annonsering. Alt var liksom greit og planmessig,  men du verden så kjedelig!!!

Det ble en skikkelig struktur fra dag én, men det varte ikke lenge før det ble kjedelig og jeg hadde lyst å skrive om noe annet. Jeg forøkte å holde meg til planene, men ga opp ganske kjapt. Skal jeg ha en blogg, må det være en som speiler det som rører seg i hodet mitt der og da. Annonser er det minimalt av, for jeg er definitivt ingen selger, og det er ikke så mye jeg synes jeg kan si eller mene noe om. Men jeg går all in når det er noe jeg virkelig har sansen for!

Det jeg skal frem til er at jeg overhode ikke blogger for ære og berømmelse eller millioner på bok. Jeg blogger fordi jeg synes det er gøy! De store inntektene glimter med sitt fravær, men det lever jeg fint med. Jeg vet det spekuleres veldig om mitt motiv for å holde på med dette, for det må vel være million-inntektene? Det er så enkelt at dette er min hobby! Enkelte ganger er innleggene preget av det som skjer her og nå, andre ganger samfunns-ytringer eller rett og slett mine grublerier.

Det som er helt klart, er at jeg ikke skriver for at jeg blir bedt om det, eller at jeg unngår tema for at noen blir støtt av det. Det betyr at dette er MIN blogg med mitt innehold.

Så hvorfor denne oppklaringen?

Det kan synes som noen tenker de har innflytelse på hvordan bloggen min skal drives og hva som skal skrives, men så lenge som de ikke er invitert som gjestebloggere så har de ingenting de skulle sagt. De som det refereres til i innlegg, er enten offentlige personer, eller det er innhentet tillatelse på forhånd. Er det andre som føler seg truffet, må de gå i seg selv og spørre hvorfor de tenker at innlegget var ment om dem.
Riktignok blir slike innlegg som dette veldig generell, fordi enkelte ønsker å rette kritikk via andre når jeg ikke responderer på det som kommer rett til meg, men grunnen til at jeg ikke responderer er at jeg ikke synes kritikken er velbegrunnet eller direkte usaklig.

Så! La meg få velte meg i rikdom og berømmelse i fred! Jeg har en blogg å skrive!

 

 

Hvis man gjør noe galt, har de fleste av oss en iboende redsel for konsekvensene. La oss si man kjører over et lyskryss på taxi-gult, også blir det rødt. De fleste er ikke mye høy i hatten da, siden man har brutt loven og vet det kunne fått alvorlige konsekvenser. Dersom man ikke hverken forårsaker en ulykke eller får bot,  kjører man beskjemmet videre og lover seg selv å gjøre det bedre neste gang.

I dag var det min tur. Jeg kjente meg som en hardbarket kriminell, og det var en skikkelig ekkel følelse.

Vesla og jeg ville ha en koselig frokost sammen, og knekkebrød med ost skulle byttes ut med ferske rundstykker meg masse godt pålegg. Altså, mor måtte opp på butikken for å kjøpe rundstykker.

Jeg tok bare ei jakke over pysjen, og hoppet i bilen. Selv om min vakre outfit var en kriminalitet i seg selv, var ikke det mer enn at jeg ble litt lattermild. Hvem bryr seg om det liksom? Pysj i butikken er på en måte helt innafor på lørdags morgen.

Jeg hoppet målrettet ut av bilen og inn i butikken, spritet hendene og bråstoppet! Hvor i all verden var munnbindet mitt? Selv om det ikke er påbudt med munnbind her oppe lengre, er det fortsatt anbefalt.

Jeg gikk tilbake til bilen for å hente et nytt, men det var fritt!! Jeg hadde glemt å fylle på med flere.
Hodet gikk på høygir. Hva nå? Skulle jeg snike meg inn på butikken eller kjøre hjem etter flere munnbind?

Etter rådslagning med meg selv, vurderte jeg meg som sikker til å løpe inn å røske med meg det jeg trengte til den gode frokosten. Jeg har jo tross alt fått 1. stikk! Hvor galt kunne det være?

Herlighet så flaut! Det var BARE jeg som ikke hadde munnbind! Rundt meg hadde faktisk alle andre kunder og betjeningen sikret seg. Men ikke meg! Det føltes som alle så skeptisk og anklagende mot meg. Nå kan det riktignok skyldes like mye at jeg hadde pysjbuksa på også.
Et tidels sekund vurderte jeg å snu og dra hjem, men fant ut at verre enn dette kunne det vel ikke bli. Fadesen var et faktum. Jeg formelig løp gjennom butikken og fikk meg meg det jeg trengte og rett i kassa for å betale. Han i kasse smilte bare, men svarte ikke da jeg beklaget at jeg ikke hadde munnbind, og sa jeg følte meg som en kriminell mens jeg smøyg meg rundt mellom reolene på butikken.

Vel inne i bilen pustet jeg lettet ut! Jeg hadde ikke fått noen skjennepreken for at jeg ikke hadde munnbind på meg i det minste!

Men hvor lenge var Eva i Paradis?

 

 

I dag har himmelen åpnet alle slusene, og det bøtter ned regn. Påska er over halvveis, men den nytes fullt ut. Vesla og jeg dro fra hytta i går, etter en uke i utlendighet. Det har vært deilige dager, men sannelig godt å komme hjem også.

Borte bra, men hjemme best!


Det beste med å komme hjem var å få dusjet og ikke minst å få på seg reine klær. Etterpå dro vi til storesøster å hadde påskeegg-jakt! Etter litt rebuser og oppgaver var mysteriet om eggene løst og funnet. Da var det bare å nyte resten av dagen til fulle!!

Vi kunne strengt tatt hatt en dag på sofaen siden vi har vært ute hver dag, men det går ikke. Vi må på tur i dag også. Dog blir det bare en kort tur i nærområdet.

Været er ingen hindring. Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!

 

Da erklærer vi påska for offisielt i gang! Skjærtorsdag og det bøtter ned med regn utenfor dørene. Godt vi har vært ute alle de andre dagene, og kan nyte en innedag.

Vi har pynta..

Vi har løst krimgåter.. Det skal sies at jeg ikke klarte de jeg prøvde meg på, altså ikke noen potensiell etterforsker eller morder.

Vesla har hatt påske-rebus, og klarte heldigvis å løse den, for den ga løsningen til hvor påskeharen hadde lagt påskeegget! Det skal sies at håpefulle måtte bruke hjelpemiddel for å løse oppgavene. Da var det godt å ha «ring en venn». Storesøster og lille-storebror ga god bistand.

Påska er i gang, og selv om vi ikke er så mange sammen som vanlig, holder vi tradisjonene i hevd. 🐣

 

Da er det avgjort.

I går gikk de siste avtalene i boks, og nå blir det vei i vellinga. Vesla og jeg skal flytte!

Det begynte med at far fortalte om et lite bruk som skulle selges på hjemplassen sin, og minnene om alle historiene og barndoms somre kom frem fra glemselen. Det var som om det var ment for oss. Et lite hus, og en liten fjøs i god stand. Passelig til å ha litt sauer og kanskje noen høner. Tilhørende er også noen jorder og litt grønnsaks åkere. Det tilhører også en liten båt som kan brukes i skjærgården. Vi skal bli selvforsynte på grønnsaker og fisk!

Bymusa skal bli til skogsmus!
På øya er det to fastboende, men det er endel flere i feriene. Med Vesla og meg, blir vi fire! Vi dobler altså befolkningstallet når vi kommer.

Det tok litt tid å få på plass hjemmeskole til Vesla, men nå er fagplanene avklart og godkjent. Jeg skal ha permisjon 70% fra jobben, og jobbe 30% på hjemmekontor. Det er innvilget for ett år. Jeg skal drive blogg på heltid, og har laget er fremdriftsplan for å få dette utviklet.

Det å bo på ei øy med bare 4 mennesker blir et eventyr! Med dårlig båtforbindelse blir det lite reising på oss, men nå skal eventyret starte!

Vesla skal trene håndball og dans via teams, og hun ser ikke mørkt på noen ting! Vi er klar og vi gleder oss. Ett år med selvrealisering i denne tiden passer perfekt til oss!

Vi drar på Lopphavet, og flytter ut på Loppa! Mamma’n til Vesla skal bli sauebonde!