Jeg mener fortsatt at lediggang er roten til alt vondt. Det tenker jeg håret til Vesla er enig i også, for det har jaggu fått gjennomgå i sommer.
Når håpefulle kjeder seg, må hun få utløp for det kreative. Det er stort sett uproblematisk når det er reversibelt, men mer kritisk når det hun gjør blir mer eller mindre permanent.
Snuppa er hjemme denne siste sommeren for å jobbe, før hun sannsynligvis forlater hjembyen til fordel for bartebyen. Denne gangen virker det som det er permanent. De to søstrene sisters konspirerte tidlig i sommer, og plutselig hadde Vesla blå striper i håret. «Slapp av mamma! Det vaskes ut etter noen vasker.»
Det ble utvasket, men hang igjen på henne som er så blond. Så hadde hun fri igjen, og hva fant det kreative barnet på da? Jo, hun var lei av å vente på at det blå skulle forsvinne, så hun BLEIKET håret!
Det er et Guds under at hun ikke mister håret snart. Samtidig husker jeg da vi eksperimenterte med hjemme-striping og permanent. Det var tider det, vi så ut som noen høysåter på hodet alle sammen.
Jeg skal være så ærlig å si at det ikke bekymrer meg så mye at hun prøver og feiler når det gjelder håret. Det er bare hår, og det vokser ut igjen, men nå håper jeg at hun heller drar til frisøren. Kanskje vi da slipper at hun har en «bad hair day» og gjør radikale endringer på impulse.
