Vesla er, og blir, et lite vimse-hodet til tider. Det er så en skarve mamma sitter der helt matt og ser på kaoset til den lille rotekoppen. Nest siste skoledag i vår, dro Vesla til storesøsterens hus med niesen sin. Niesen hadde tippet på sykkelen sin, så Vesla anså det som sin plikt å hjelpe henne hjem. De har en lang og litt bratt bakke opp fra parkeringen til huset, og nede ved bilene satt Vesla fra seg sekken for å få opp tingene til niesen.
Selvsagt var sekken ute av øye ute av sinn, og det ble ikke oppdaget før jeg fikk en melding fra en nabo som hadde fått alt papiret sølt ut i hagen sin fra den tømte sekken, men sekken var borte. Vesla fikk beskjed om å hente det gjenværende og be om unnskyldning for alt rotet i hagen. Men sekken var borte.
Vi gikk turer for å lete, etterlyste på FB i nærmiljøet og forhørte oss der vi kunne. Sekken var og er borte.
Vesla var kjempe stolt over sekken sin. Hun fikk den da hun begynte i 5.klasse, og fikk plukke den ut selv. Jeg synes faktisk også den er himla tøff. Men borte er den.
Hun var så utrolig fornøyd med sekken sin. Akkurat passe stor, akkurat passe tung og akkurat hennes stil. Nå er den akkurat passe borte.. Vesla drar til pappaen på mandag og blir frem til skolestart. I går snakket vi litt om løst og fast, og at det faktisk er skolestart når hun kommer hjem, så jeg mente det var lurt å legge alt utstyr klart nå før hun drar.
“Ja, æ pakk det bare ferdig i en rema-pose, sånn at æ bare kan ta den med mæ når æ fær om mårran!”
Herlighet! Vi har glemt av den savnede sekken! Hadde hun ikke sagt noe, kunne det endt meg en aldri så liten katastrofe. Om hun ikke måtte ha brukt en plastpose, hadde det kunne endt opp med en bag av noe slag. Siden det ikke er noen butikker åpen nå mens vi er sammen, får jeg overlate det til pappaen, men det er med skrekkblandet-fryd. Den lille prinsessa hans tvinner han rundt lillefingeren med lynets hastighet, og det er fort gjort at hun kommer hjem med noe som er mer kult enn praktisk.
(OMG! Skrev jeg det?! JEG ER BLITT MAMMA’N MIN!!! )
Jajaja.. Jeg får bite tennene sammen, og håpe på at de husker at sekken skal være noen år, så det kan være lurt å finne noe som er litt tidløst. Jeg sa det til Vesla, hun så ikke opp fra pc’n engang mens jeg snakket, bare avbrøt med: “Ka e tidløst? Æ skal finn nå kult!”
