Nå starter kaoset straks for alvor.

Det er kommunevalg til høsten, og det er menigmanns mulighet til å påvirke utviklingen i samfunnet direkte. Gjennom valg kan vi si noe om hvordan vi tenker samfunnet kan utvikle seg i det som treffer oss nærmest hjertet. Det er ikke mulig å finne et parti man sympatiserer 100% med, men man må finne det som blir mest levelig for seg selv og sitt verdigrunnlag.

I tillegg kan det være lurt å se på hvilke parti som kan finne på å inngå en koalisjon. Det betyr nemlig at partiene må inngå hestehandler med hverandre for å finne et samarbeids-grunnlag som kan fungere. Plutselig har man stemt frem noe man absolutt ikke står inne for fordi partiet ditt inngikk en avtale du ikke så komme.

Her er det valgflesket kommer frem. Partiet lover, men når det skal gjennomføres har majoriteten i andre parti stemt forslaget ned. Eller enda verre, et lite parti som egentlig ikke har gjennomslagskraft får gjennom samarbeid og politiske hestehandler gjennomført saker som aldri ville ført frem om partiene hadde gått til valg på disse. Nu vel.. Her skriver jeg meg både varm og engasjert!

Vi nærmer oss kommunevalg, og jeg registrerer at stadig flere engasjerer seg politisk, og det synes jeg er betryggende. God valgoppslutning er hver enkelt sin samfunnsplikt 😊

Jeg synes det er så viktig at jeg foreslår at det er stemmeplikt for å få rettigheter i samfunnet. Har du ikke stemt, og ikke på noen måte er forhindret fra det, får du ikke rett til hjelp fra samfunnet. Selvsagt ikke gjennomførbart, men et bilde på hvor viktig jeg synes valgdeltakelse er.

Det virker som det er et økende engasjement for politikken ute i samfunnet. Men er det egentlig engasjement, eller benytter vi bare situasjonen til å rakke ned på våre meningsmotstandere? Eller er det “yrkes-kverulantene” som ødelegger inntrykket av at det egentlig er en relativt ryddig valgkamp som avvikles? Uansett er det mye av valgkampen som foregår på sosiale medier i mangel av debatter, og det minner ikke om valgkamp men tenåringers hatefulle ytringer til hverandre på internett.

Det virker som politikerne er mer opptatt av å rette kritiske pekefingre mot opposisjon fremfor å fremme partiets egne saker. Jeg frykter amerikanske tilstander der politikere er mer opptatt av drittkasting og kameraderi er en selvfølgelighet, der stemmer og saker kjøpes for penger, og offentlig skittentøys-vask er viktigere enn politikken. Det er personer som er vinnere og ikke parti.

Personlig savner jeg den tiden Gro og Kåre gikk til dyst. To glitrende politikere, skarpe som barberblad begge to. Fantastisk å høre deres politiske debatter. Det var reneste lørdagsunderholdningen.

Så en liten slenger fra min kant: De som ikke bruker stemmeseddelen ved valg, har i mine øyne lite eller ingen rett til å klage på samfunnsutviklingen!! Stemmer du ikke, så aksepterer du uansett hva som hender.

Godt valg! 😊

Nå er det på tide å stramme til sikkerhetstiltakene for å hindre flere svindel-forsøk. Det er åpenbart høysesong for det. I avisa i går var det stort oppslag av endel som var blitt svindlet med feriehus, og i forrige uke fikk jeg et forsøk på å bli svindlet for et relativt beskjedent beløp for porto. Problemet var bare om jeg hadde gitt fra meg konto- og personopplysninger for å fått betalt dette. Da ville de hatt fritt leide til kontoen min, og mine siste 200 kr ville vært historie..

I går fikk jeg en utrolig nyhet fra skatteetaten. De sendte meg mail om at jeg hadde 6250kr til gode. De la til og med linken med!

 

Jeg trykket ikke på linken. Jeg er økonom, så jeg vet at alt som har med skatteoppgjøret kommer på Altinn og BARE på Altinn. Bare en headsup til alle der ute, svindlerne vil også på ferie i år, og de har bestemt seg for at uoppmerksomme medborgere skal betale for det!

Gå ikke inn på noen linker du får til sendt. Sjekk alle epostene med lupe, og ikke minst gi IKKE fra deg kort- og personopplysninger til noen. Jeg registrerte meg på en nettside rett før jeg begynte å motta disse, og har en mistanke om at denne siden selger kontakt info videre. Tipset er sendt til forbrukerombudet i mangel av noe bedre, så hvis det viser seg å komme fra denne nettsiden skal jeg offentliggjøre navnet her.

 

I dag skulle jeg klippe gresset, vake klær, rydde litt og klargjøre litt tøy til Vesla skal dra til pappaen sin.

Mens jeg lå henslengt i sofaen og kjente latskapen ta meg, sukket jeg tungt å mumlet at jeg var verdensmester i prokastinering. (Utsette eller forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre. Utsettelsen gjøres selv om personen vet at dette er uheldig.) “Hæ?” Vesla så opp på meg, og gjentok hva jeg hadde sagt. Hun lurte på hva det betyr, og jeg parerte med spørsmålet om hva hun trodde det betyr. “Nei, nå sånn helsegreia trur æ?” Jeg fortalte at det er å utsette det som må gjøres til i siste sekund.

“Du da e du nestbest mamma, for æ e best!”

Vi har selvinnsikt om ikke annet..

De gærne har det godt!

“En dag skal du dø. Men alle de andre dagene skal du leve” – Per Olov Enquist

Den siste tiden har disse ordene blitt mer og mer aktuell i mitt liv. Jeg har fått reflektere mye over aktiv dødshjelp og palliativ behandling. I min aldersgruppe begynner alvorlige sykdommer med døden til følge, å bli mer forventet. Foreldregenerasjonen begynner å bli godt voksen, og vi i vår aldersgruppe, virker ikke udødelig lengre.

Liv og død kommer så mye tettere på. For noen år siden var de dødsfall som berørte meg, uventede dødsfall. Alle var så unge. Det var så uventet.Nå er det blitt mer livets gang, selv om man likevel blir slått over ende av skjebnen av og til.

Jeg er for aktiv dødshjelp tror jeg. Dersom du er så syk at du aldri kan overleve, og slutten er forbundet med en tilstand som ikke er forenelig med livskvalitet, vil jeg at vi skal ha muligheten til å få avslutte livet selv. Det å reise til Sveits for å gjøre det, høres ut som et ensomt farvel. Vi i Norge er nok ikke klar for dette ennå, mange er ikke engang klar for å vurdere dette som en mulighet. Men jeg ønsker at de som har en sykdom som er uhelbredelig og utfallet er så kjent som det kan, vil jeg at man skal kunne ta dette valget selv. “Det er mitt valg, dette vil jeg ikke la mine pårørende måtte ta stilling til.”

De som får en alvorlig sykdom ønsker stort sett å leve. De har et håp. Kanskje får de en diagnose der behandlingen bare er livsforlengende, de vil aldri bli friske. De vil leve, fordi de har et håp om at de skal bli friske. Håp om et mirakel. Så skjer det, at det ikke er noen annen utvei enn døden. Pasient og pårørende mottar i siste fase palliativ behandling, som er pleie og smertelindring. Veldig ofte fungerer dette dårlig grunnet samhandling mellom sykehus og kommuner. Dette til tross for at det i 2010 ble vedtatt en samhandlings-reform som skal “sikre tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker.” Den siste tiden har dette opptatt meg veldig. Skal pårørende og pasienter være nødt til å bruke den siste tiden på byråkratisk koordinering av tilbud fra helsesektoren, eller bør dette samkjøres på et overordnet nivå slik at de berørte kan få tid til omsorg i den siste fasen av livet? En koordinator funksjon som ivaretar dette for pasient og pårørende.

Så hvorfor så destruktive tanker da?

En av mine har uttalt at dersom de skulle bli skadet eller alvorlig syk med dødelig utgang, ønsker de assistert avslutning på livet. Dette fordi denne ikke ønsker livsforlengende behandling når det ikke lengre er håp om livskvalitet. Jeg ble litt satt ut, og sa at ingen kan be noen andre ta et slikt valg når man faktisk er pårørende. Jeg ville ikke klart å ta den avgjørelsen for noen. Jeg ville hengt i den skjøre bønnen om et mirakel. Svaret var da at det ansvaret var overført til pappaen fordi barnet var fullstendig klar over at jeg ville komme til å sloss for liv til siste åndedrag.

Jeg har akkurat sett filmen “Et helt halvt år” for n’te gang, og den er bare så fantastisk gripende og rørende. Og ikke minst den har høy kleenex-faktor. Den ga meg et bedre perspektiv på problemstillingen, men jeg håper ved Gud at den aldri blir reell..

Det var en vond men viktig samtale med mitt eminente barn, men jeg må respektere ønsket om ikke å gi livsforlengende behandling dersom det ikke vil gi en rimelig livskvalitet. En dag skal vi alle dø, men alle de andre dagene skal vi leve, men til hvilken pris dersom man er så skadet at det egentlig ikke er forenelig med liv..?

Men jeg har en bønn.. Det er at man registrerer seg som organ-donor. Hvis uhellet skulle være ute, kan man om ikke annet redde noen andres liv… Å registrere seg er ikke så vanskelig..

 

Jeg har endelig funnet den rette ❤️

Reklame | Hugo Boss

Jeg er allergisk mot så mye. De fleste parfymene tar fullstendig drepen på meg. Jeg nyser, klør i øynene og nesa renner. Ikke akkurat delikat om jeg får si selv. Jeg har hatt en favoritt parfyme i flere år.  Den kunne jeg bruke uten å plages, men selvsagt gikk den ut av produksjon. Hva skulle jeg gjøre da? Det å bytte parfyme medfører ofte at jeg må kjøpe to-tre stykker som jeg IKKE kan bruke over tid, fordi jeg reagerer.

Det var bare å tusle på parfymeriet mitt for å finne en ny som jeg kanskje kunne leve med. Da jeg fikk denne, forelsket jeg meg umiddelbart. Jeg simpelthen elsket den fra første sniff. Ekspeditøren ga meg forøvrig et tips om å ta en dusj i nakken fremfor på halsen, for å hindre irritasjon, og det funket. Så nå har jeg funnet en ny kjærlighet..

Min favoritt parfyme//HUGO BOSS

Så nå sitter jeg ny-dusjet og lukter himmelsk om jeg får si det selv ❤️

Ha en magisk mandag alle sammen.

Favoritt parfymen min//HUGO BOSS

Herlighet! Er det mulig å være så utrolig uheldig?

Gressklipper’n min tok kveld. Lille storebror prøvde å dra den i gang, hardere og hardere for hver gang. Midt i det hele kom Vesla i radiusen, noe som resulterte i en bunn solid blåveis. Jaja, det skjer jo i de beste familiene. Litt svinn må man regne med. Store storebror skulle redde stumpene og få fart på monsteret. Han dro til med super-musklene. Resultatet var ei røket startsnor.

Gode venner kom med en liten gressklipper som de ikke brukte. Den gikk på strøm, men vi fikk liv i mini-monsteret. Nå kunne jeg agere som gressklipper-terrorist igjen. Det varte akkurat i 10 minutter, så døde den hen. Jeg trykket og sjekket, men den var død. Det var i så fall verdt et forsøk.

Lille storebror tok en nødløsning og klippet med kant-klipper’n. Det så ikke ut i månelys! Vi holdt på å daue av latter!

Her står stor-hulken og mini-monster, og ingen fungerer!

Jaja, her var det bare å kjøpe ny, tenkte jeg, men store storebror mente det store monstrumet kunne fikset. Så jeg fikk bestilt deler og måtte bare beskue min merkelige hage med grøss.. I helga var delene kommet og det var tid for hagearbeid. Når store storebror åpnet maskineriet SPRUTET det deler og fjærer. Etter at Store storebror hadde forsøkt ei stund og hadde to skikkelige kutt på hendene ga vi opp. Da var det vel bare å kjøpe ny?

Neida, har jo valgt gudmor til Vesla med omhu, og mannen hennes er en skikkelig 1000 kunstner og vi ble enige om å komme til de med delene, så kunne han sette det sammen igjen. Han så på delene, og spurte om det ikke manglet noen deler. Jeg bedyret at jeg hadde alle delene med meg. To minutter senere var alt på plass. Sa jeg ikke at han var en 1000 kunstner? Så bar det hjem for å få i gang gammel hulken. Her skulle det klippes! Store storebror så vantro på meg når jeg kom triumferende med delen sammenskrudd. “Men mamma? Fjæra æ ikke fikk på plass ligg jo her!” Jeg hadde visst ikke fått med meg alle delene likevel.

Da passet det jo fint å få gudmor besøk, ikke sant? “Husk og da med mannen da!”

Etter noen forsøk, ett kutt i fingeren, og avsløringen om at jeg åpenbart ikke har snøring på verktøy, hadde han jammen ta fått helvetet mitt sammen skrudd. “Hva er dette?” spurte han da han omsider fikk en kaffekopp satt foran seg. Jeg så på den lille sølv-dingsen som lå på bordet, og sa som sant var at jeg ikke hadde peiling. Den skulle selvsagt inn i den sammenskrudde dingsen, så var det på’n igjen. Standhaftig som han var skrudde han opp og fikk dingsen på plass og alt var klart. Nå skulle monstrumet vekkes til liv. Startsnora funket fjell, men det var også det eneste som funket. Vi primet bensin, men ikke pokker om den startet. “Den stod ei stund uten kork, kan det ha noe å si?” spurte jeg betenkt. Det viste seg at når den står noen uker uten tank-lokk så danner det seg kondens, og når den i tillegg står ute i nord med masse regn, kommer det vann inn i tanken. Tenke seg til! Da vil den ikke starte før vi får tømt tanken å fylt på ny bensin. (Jeg har egentlig mistet trua!)

Da jeg ble spurt hva som var feil med den lille, måtte jeg jo fortelle om mini-monsterets 10 minutters levetid. 1000 kunstneren sa at det kunne vel elektrikersønnen se på? Jeg hentet han, og fikk beskjed om å hente ledningen. Så jeg gjorde. Alle stod å så litt dumt på meg da den startet på første forsøk, og gikk som ei klokke. “Mamma! Du må bare pass på å få ledninga ordentlig inn!” Jeg stod gapende og så på. Hadde all teknologi i verden konspirert i mot meg eller?

Jeg ble egentlig overlykkelig, for nå kunne jeg endelig få hagen på plass tenkte jeg, men skulle vente til rundt middagstid sånn at ikke nabo-kjærringa kom etter meg med kjevlet.

Da åpnet himmelen slusene…..

Ser ut til at søndags-freden får rå i nabolaget i dag, i så fall til sola kommer tilbake og det har tørket litt opp ute.

 

I dag ba jeg sukkerungen fortelle meg fem fine ting om ferien så langt, så skulle jeg gjøre det samme.

Her er lista til Vesla:

  1. Vi har vært ei uke på hytta.
  2. Hun får sommergave hver dag hun er alene mens mamma er på jobb
  3. Får sove lenge
  4. Fått ryddet rommet skikkelig
  5. Fått badet så mye som mulig

Her er mammas liste:

  1. Har hatt ei uke deilig avslapping på hytta
  2. Fått unna det som hastet på jobb
  3. Fått jobbet korte dager sånn at jeg fikk være hjemme med Vesla tidligere
  4. Hatt noen koselige venninne-kvelder
  5. Har fått ordnet terrassen min

Så ba jeg jenta fortelle om tre fine (realistiske) ting hun gledet seg til for resten av ferien, og jeg skulle gjøre det samme.

Her er lista til Vesla:

  1. Dra til Bø i Sommerland
  2. Dra ut på kanotur
  3. Få besøk av en klassevenninne mens hun er hos pappaen

Her er mammas liste:

  1. Ha barnløse dager mens jeg har ferie
  2. Parkenfestivalen
  3. Dra på ferie alene

Vi snakker om det positive slik at vi kanskje klarer å skape et miljø der vi evner å se de fine tingene i livet. Her snakker vi om holdningsendringer, som kan forbedre livskvaliteten vår betraktelig.

Urokråka er snart like høy som meg. Tror hun kommer til å vokse meg over hodet <3

Jeg liker å være prisbevisst. Hvorfor skal man betale i dyre dommer for produkter bare fordi det har et bestemt merke? Det er en leveregel jeg har for det meste utenom parfymer. Da er det bare Dior og Boss som gjelder for meg. Bortsett fra det sparer jeg. Det er ikke bestandig billigproduktene holder den beste kvaliteten, men det duger stort sett.

Jeg måtte få ordnet terrassen min. Dekket var så utrolig slitt, og fargen var grusom. Det var litt av en jobb å skrape og gjøre helt rein.

Da jeg kom for å finne den riktige beisen fikk jeg en som var slitesterk og ville vare litt lengre enn den billige. Da var valget enkelt, og jeg tok den dyre som sparer meg for arbeid noen år. Selgeren lurte på om jeg hadde maleutstyr, og jeg sa jeg muligens manglet en rull, men det kunne han hjelpe med.

Siden vi bor her nord, gikk det ei stund før jeg fikk begynt å male. Tirsdag var alt klart, men ikke pokker om jeg fant håndtaket til rullen. Jeg lette og lette, men ikke pokker. Ja da måtte jeg kjøpe nytt på onsdag, men det glemte jo dette rotehodet elegant. Men jeg fant pensler! Null stress. Hvor lang tid kan det ta liksom å male 40kvm med dekke? Halvtime tenkte jeg. Vesla hjalp til, for jeg er veldig for at de skal få hjelpe til hvis de vil. Litt gris tåler man.

Jeg er skikkelig tids-optimist, og en halvtime ble til tre og en halv time, men det så riktig så bra ut etter første strøk.

Dagen etter dro jeg for å kjøpe nytt håndtak. Jeg maler med rull på stang, for jeg er jo ikke direkte amatør heller. Siden jeg ikke er merkeavhengig, tok jeg en billig greie. Hvor mye har et håndtak å si?

Været var nydelig og jeg vurderte om det var for varmt, men kom frem til at det gikk. Satte rullen på håndtaket, og håndtaket på malerstaven. Gikk så det suste det her! Hu hei! Etter at en fjerdedel av terrassen var malt, løsnet rullen fra håndtaket. Jeg hadde ikke hansker, men improviserte til jeg fikk den fast igjen uten for mye søl. Fortsatte å male, men tre planker senere var rullen løs igjen. Jeg kjente irritasjonen vokse i meg, i takt med at det ble varmere på terrassen. Denne gangen ga jeg pokker i søl, og festet rullen skikkelig. Etter nye tre planker var den løs igjen, og nå begynte jeg å bli forbannet, svett og varm.  Jeg gikk inn og hentet en plastpose som jeg kunne ha over hånda når jeg festet rullen, for jeg skjønte at dette kom til å bli et vedvarende problem.

Heldigvis kom det et vinddrag i luften sånn at jeg fikk litt avkjøling mens jeg holdt på, men det medførte at posen til å feste rullen med, blåste over der jeg hadde malt. Jeg skal ikke gjengi hva jeg brøt av meg i forbannelsen, men jeg ba Vesla om å holde seg for ørene. Da jeg begynte å nærme meg slutten begynte jeg å bli lei, og begynte å bli utålmodig. Det skulle jo bare ta meg en halvtime, men det var gått to da jeg var ferdig!

Jeg ble så fornøyd da jeg var ferdig. Ble riktig så lekkert. Jeg skal male andre siden også, men først skal jeg å kjøpe ny rull, og denne gangen akter jeg å betale litt mer for å slippe faretruende høyt blodtrykk og en datter som må gå med hørselsvern.

 

 

Det er sikkert mange som bunkrer drikke til varme sommerkvelder nå som det er helg. Det gjør jeg også.. Det er så fullt i kjøleskapet at det nesten ikke er plass til mat. 😂

Men som de sier, det er mye god mat i god drikke, så her skal det nytes….

Vi har ikke så mange av de gode varme sommerdagene og kveldene, men når vi har de her nytes de i fulle drag. Cola uten sukker, og med MASSE isbiter. Livets gudedrikk spør du meg…

Hva du enn gjør, ikke betal dersom du mottar en melding som denne:

Jeg har ikke bestilt noen pakke, og begynte å undersøke. Kommer til en webside som ble etablert 17. Juni på Seychellene. Ikke akkurat Post Norge.

Dersom man betaler de 20 kronene taper man ikke så mye i utgangspunktet, men man gir fra seg personopplysninger og kortnummer. Det er som å be om å få tappet kontoen.

Ha en nydelig dag alle ☀️☀️☀️