Last Updated:

Sko ubetydelig brukt til salgs

Categories Blogg, Hverdagsliv, Vesla og Snuppa

Kilde: Digitalt museum

Jeg elsker de fleste skoene mine, og innrømmer først som sist at jeg ikke eier magemål når det kommer til sko. Jeg har altfor mange! I fjor innførte jeg en regel for meg selv om at jeg skulle ha to par sko ut av huset, før det kom ett nytt par inn. Jeg må redusere og tenke bærekraft. Det har resultert at jeg nesten ikke har kjøpt sko, ikke fordi deg ikke har lyst på nye, men fordi jeg har så lite sko som er nok slitt til å kastes.

Da Vesla dro til Paris fikk hun låne Gabor-støvlettene mine. Det var under sterk tvil, for hun har litt større føtter enn meg. Da jeg sa ja, var det under forutsetning at de skulle erstattes hvis de ble ødelagt, for de kostet meg en anstendig gjeng med høvdinger da de ble kjøpt. De er mine favoritter. Heldigvis kom de hjem i livet. Det var ikke en selvfølge, for hun har slitt ut to par med mine sneakers i sommer fordi hun bruker skoene i skog og mark, til tross for at de bare var egnet til å gå med på tørr vei.

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv kjøper jeg helst ikke sko brukt. Det betyr ikke at jeg ikke titter på utvalget som selges. Jeg er bare litt restriktiv til brukte sko, fordi jeg ikke vil ha sko som er trådd skeiv av andre, men er skoene tilnærmet nye, er saken en annen.

Det er langt fra alle sko som legges ut, som er i den forfatningen at de burde selges. Faktisk er det litt flaut å se hva enkelte får seg til å legge ut med beskrivelsen ubetydelig brukt. Når noen legger ut hvite Nike sneakers som er blitt grå i skinnet kan du ikke påstå at de er ubetydelig brukt. Eller når tuppen er begynt å tippe oppover på støvlettene, og de er full av riper. I mitt hode er de da godt brukt. Så er det prisen! Enkelte får seg til å kreve ågerpris for brukte sko, bare fordi de heter Hoka, Nike air eller Gabor. Det er nesten så jeg får lyst å kommentere på om de ikke eier skamvett for å kreve slike summer for utslitte sko! Men den enes tull, den andres gull!

Anyway, jeg får bruke nettet til vindusshopping, og da ser jeg både på nytt og brukt, for her skal jeg ikke ha nye sko inn i huset på lenge, Gabor-skoene mine overlevde tross alt Vesla i Paris! Eneste faren er om jeg får de tilbake. De så faktisk mer smashing ut på henne, enn de noen gang har gjort på meg!

Amming er ikke alltid naturlig

Categories Blogg, Galskap satt i system, Hverdagsliv

Jeg kom over en video på Dagbladet.no med en dame som fortsatt ammer. Hun synes dette er veldig viktig å belyse, og legger ut videoer om dette. I utgangspunktet er jeg for amming og synes det er den mest naturlige ting i verden, men jeg synes hun kan holde det litt mer privat. Hele verden trenger ikke informeres om det, tenker jeg.

Det er ikke sånn at jeg misliker at det sitter mammaer å ammer de søte små, det er bare koselig tenker jeg, men denne damen ammer MANNEN sin! Det er sært å gå ut med synes jeg. Hva de gjør på privaten, er ikke mitt anliggende, og  strengt tatt vet jeg ikke om det skjer offentlig heller, men det hadde jeg reagert på. Se snakker om nærheten og intimiteten det gir, men for meg ligger det så nært seksuelle handlinger, at det blir krasj i hodet mitt.

Amme gjerne barna i full offentlighet, men mannen din.. Nei! Det blir sært!

 

Kveldsstemning

Categories Blogg, Hverdagsliv

Tenk at verden kan være så vakker 💖

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg velger meg høsten

Categories Blogg, Hverdagsliv

Den vakreste årstiden hos Moder Jord er høsten. Tiden når naturen lokker frem alle de vakre fargene og regndråpene vasker de ren og klar, før alt blir borte og naturen står igjen naken og gold. Tiden der sommeren kjemper en tapt kamp mot klokken, og kvikksølvet på gradestokken kryper stadig nedover. Jeg velger meg høsten, når solen ennå griper tak og henger på himmelen som om det er et halmstrå, til tross for at den får stadig mindre og mindre tid til å vise seg frem. Jeg velger meg høsten og alle de vakre fargene.

 

Jeg velger meg høsten. Selv om det blir stadig mørkere dager, omsluttes verden av høst-lysets egen glans. Jeg strekker armene mot et høstmørke som holder tett rundt meg rundt meg, og beskytter meg mot frosten som kommer krypende nærmere sjelen min. Det er så sjelelivet går i dvale for vinteren, mens det skal vente på at verden skal våkne opp igjen når våren kommer.

Jeg velger meg høsten fordi den ennå bærer spor av minner fra en tid som ugjenkallelig forbi, samtidig som den bringer et vitnesbyrd om at noe nytt vil komme.

Jeg velger meg høsten…

Da var sirkuset i gang igjen

Categories Blogg, Hverdagsliv

Endelig er vi to voksne i huset, for Snuppa er hjemme på noen tilmålte dager. Godt er det, for nå jakter vi på de firbeinte 24/7!

Husets pels-prinsesse har løpetid igjen, og den lille hår-prinsen er helt fra seg over herlighetene han har i hus, men som han ikke får fritt leide til. Da er det godt å være to voksne til å jakte på de to lidderlige stakkarene. Nå skal det sies at pels-prinsessa ennå jager den forsmådde elsker pokker i vold, men klok av skade vet jeg at det ikke varer lenge før hun flekker halen til side og gjør seg lekker. Da blir det ei salig huskestue i heimen.

Annonse Tights.no
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Pels-prinsessa høres av og til som et elektrisk apparat som kortslutter når hun blir forbannet på den masete beileren. Hun lager lyder jeg aldri har hørt fra en hund før, og det er ultra-komisk å høre på. Heldigvis har jeg klart å forevige lyden på film, for den kan ikke beskrives.

Den stakkars lidderlige hyler og gnelder, bjeffer og piper! Han vil så gjerne få vise hva han duger til. Begge har på seg henholdsvis hunde-truse og tisse-belte for å forhindre noen uhell. Jeg er ikke klar for å bli hunde-bestemor denne gangen heller, men jeg kan ikke fri meg fra å synes synd på Monty. Han har det rett og slett forferdelig når han har himmelriket så nært, men akk så fjernt..

Planlegg småbarns tiden for deres egen del

Categories Blogg, Hverdagsliv, Mellommenneskelige relasjoner

Kjære blivende foreldre og allerede småbarns foreldre!

Dere står midt i den mest krevende perioden i livet deres. Noen har fått, mens andre venter på å få noen små vergeløse vesen under sine beskyttende vinger, og forme disse til å bli veltilpasset og harmoniske barn. Senere forstandige voksne. Det er et stort ansvar, og man kan bli skjelven av mindre.

Dagene blir hektiske fremover. Det er den tiden i livet som krever mest logistikk og planlegging, og man er sårbar for uforutsette forandringer. Fra at dere foreldre har vært senter i deres eget univers, er det nå disse små som tar over og blir deres alfa & omega. Dere er ikke lengre dirigent i deres eget liv, men degradert til i beste fall å spille andre fiolinist. Alle de morsomme voksen tingene i livet som før var en selvfølge, må settes på vent til fordel for nattevåk, husvask, bleieskift, matlaging, kjøring til og fra aktiviteter, dugnader, foreldremøter og ikke minst familietid. Det er ikke for alltid, dere vil få tid til å skinne igjen. Men det tar noen år.

Annonsørinnhold
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den første tiden med barn er man som regel  forberedt på at barnet tar all tid, men når hverdagen med den lille håpefulle begynner å sette seg, kommer savnet av en svunnen tid. Egentid med venner, konserter, kinobesøk og reiser. Det savnet bør du bare legge bort. Ikke forsøk å få det beste av to verdener, for det kommer bare til å slite deg ut, og du kommer til å være på halv distanse med det meste.

Å kombinere familieliv med jobb er jævlig slitsomt. Ja, sånn er det, men man trenger lønn for å betale forpliktelsene sine. Vil du ha mer tid med familien så åpner loven for at du kan jobbe mindre, men selvsagt må du ta regningen selv. Da kan løsningen være å senke lista over forbruket. Det er ikke en menneskerett å ha alle luksusartikler til seg selv, hus og hjem. Og må du på død og liv jage karriere disse viktige årene i barnas liv? Må du overprestere fordi du vil ha en forfremmelse som gjør at det er enda fler forventninger til deg på jobb? 6 timers dag kan du se langt etter. Ingen arbeidsgivere har økonomi til å ta en slik regning, og Norge har allerede underskudd på arbeidskraft, så det er utopi.

De fleste barn begynner før eller siden i barnehagen, men utsett så lenge du kan, og når de først er kommer dit, bør dere sørge for å ha ettermiddagene sammen hjemme. Bruk tiden på å bygge med Lego, og lek med plastelina. Vær familie. Drit i leke-dater, barnesang og barneidrett. Ungene får nok stimuli på dagtid, og trenger å få roe ned hjemme på ettermiddagen. De er slitne og blir bare grinete av å mases hit og dit. De trenger også hvile etter en lang dag.

Innfør mobilfrie tider hvor DU ikke er tilgjengelig. Bruk den tiden til å være familie.  Glem å legge ut skrytebilder av 50 toppturer, ny-snekret garasje, 200 nybakte brød og rundvask for n’te gang. Det er BARE dere som bryr deg, og andre trykker bare liker for å være høflig. De fleste har ikke overskudd til å bry seg med deres hverdag, de har nok med sin egen.

Det er ingen enkel hverdag dere står ovenfor, men den lar seg løse hvis dere senker lista på forventningene. Dere har makten til å stoppe hamsterhjulet dere er så ivrige til å klatre inn i. Bestem dere for hva som er viktig for dere. En levelig hverdag med litt energi til overs, eller et «glansbilde-liv» som dere tror dere MÅ ha, med fare for å ødelegge familielivet og å møte den berømte veggen. Senk forventningene og aktivitetsnivået noen år, skap dere tid og rom til å slappe av!

Det er en tid for alt. En tid for å danse, og en tid for å le. Men det er også en tid for å være hjemme med ungene og sette dem i førersetet for livet deres noen år. Gjør det for dere selv, for det er så utrolig verdt det, og hvis dere planlegger godt nok, har dere ennå litt energi til å finne på litt sprell selv, når ungene er blitt litt større og mer selvstendig.
Det lover jeg!

 

Ei ny æra startet

Categories Blogg, Hverdagsliv

I går fikk Mimmi bli med Lille-Gull på hans første fotballturnering. Faktisk hans første fotballkamp noen sinne. Det var stort. Hvem som gledet seg mest skal være usagt.

I bilen da vi kjørte bortover, spurte jeg hva man skulle gjøre på en fotballkamp, og den lille dro litt på det. «Æ trur vi skal spill fotball?»

5 åringene spiller treer fotball, på en knøtt liten bane. Det var helt perfekt, og utrolig morsomt å se på. De små jentene og guttene spratt rundt som små geitekillinger. Egne og motspillere ble driblet i skjønn forening. Det var tidvis alle mot alle, og de scorer mål i alle retninger. Selv om de ikke vant kampene,  var det utrolig morsomt for både liten og stor. Godt å se at det var tap og vinn med samme sinn og ungene var lykkelige uansett. Lille-Gull var storfornøyd, og det var mormoren også. Det er fint å kunne kose seg med familien helt og holdent på barnas premisser av og til.

I dag er det en ny runde og jeg tror jeg må dra å heie på de flotte ungene i dag også. Det er et privilegium å ha mulighet til det.

Shop som om det ikke er en dag i morgen

Categories Blogg, Hverdagsliv, Vesla og Snuppa

Jeg har forsøkt å gi Vesla gode vaner med bruk av penger, og messet om at den som sparer den har, men jeg har også messet om at man må leve hver dag som om det ikke kommer en dag i morgen. Jeg har kanskje vært litt uklar, og ikke skilt disse uttrykkene godt nok, for det virker som Vesla har tolket det som shop som om det ikke kommer en dag i morgen.

Vesla er i Paris, og har etterlevd uttrykket shop til you drop. Nå er hun riktig nok der på språkskole, så da så jeg ikke for meg at det skulle ta helt av med shoppingen. Så feil kan man ta. Hun reiste ned med en relativt velfødd konto. En konto med summer som mange kunne klart seg med en uke og vel så det. Det er hennes egne lommepenger, hun har spart fra lønna si i sommer, så det var penger hun disponerer til eget bruk. Etter kun tre dager var det tomt!

Jeg ble litt irritert fordi hun klatret bort pengene på no time, men kan jeg klandre henne? 15 år i en verdensmetropol med tilgang på all verdens moter og sminke! Det er lett å la seg friste. Som 15 åring kunne jeg gått i akkurat samme fella.

Men, Vesla har en slu mamma. Hun fikk med seg det jeg hadde igjen av euro som lommepenger i første omgang. Tilsynelatende uten tilgang på mer, men jeg hadde mine baktanker. Tenkte jeg at dette kunne skje? Ja, dessverre er jeg smertelig klar over hvor lett hun blir fristet, så hadde hun fått matpenger i samme slengen, er jeg redd de kunne gått med i det store sluket. Da hadde det blitt en kjip tur på slutten.

Hun var litt stresset i første runde, og jeg lot henne svette noen timer før jeg sendte melding om at hun skulle få dagpenger til mat resten av turen. Jeg tror hun pustet lettet ut, men mer shopping får hun se langt etter, for nå er det nok!

Det jeg ikke visste jeg ville oppleve

Categories Blogg, Hverdagsliv, Reiser og opplevelser

I går dro Vesla til Paris. Guds lykke at hun i hele tatt kom seg avsted, for vi forsov oss, og våknet bare 32 minutter før hun skulle møte på flyplassen. Vi bor 17 km unna,  så det kunne gått ille hadde det ikke vært for at vi begge la godviljen til og var i bilen etter 9 minutter. Vesla kom akkurat tidsnok. Vi kan hvis vi vil.

Flyet hennes gikk 06.55, og mitt 08.10, det betyr at vi startet dagen veldig tidlig til tross for at vi sov lengre enn vi skulle. Jeg skulle til Stokmarknes på møte så flyplassen var destinasjon for oss begge.  Jeg rakk så vidt å gi ungen en klem, og vipps så var hun dratt. Da fikk jeg endelig satt meg ned med en kaffe!

På Stokmarknes var det styremøte, faglige møter og refleksjoner. Det ble en lang og intens dag. Dagen ble avsluttet med en omvisning på Hurtigrutemuseet. Det var skikkelig flott. Finnmarken er absolutt en attraksjon, og et tilbakeblikk på en historie der båten var det som bandt stedene langs kysten sammen.
Selv bilene fikk bli med båten og fikk plass på dekk.

Annonsørinnhold
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå


Det ble historiske tilbakeblikk, og til og med et møte med selveste Richard With, som var en norsk forretningsmann, skipsfører og stortingsmann. Han omtales gjerne som Hurtigrutens far.

Det ble ei snill stund, med mye historie og formidling rundt hurtigrutens betydning for alle små kystsamfunn, og spesielt her nord.

Avslutningen på rundturen stod ikke tilbake for noe. På akterdekket fikk vi en intimkonsert som var både stemningsfull og vakker.
Skulle du mangle noe på din bucket-list, anbefaler jeg å føre opp et besøk hit. Det var både nostalgisk og lærerikt.
Men nå er jeg hjemme med pels-beibiene mine, og nå er det bare avslapping og helg, og helga skal brukes til å se Lille-Gull spille fotballturnering. Det blir et stort øyeblikk å se mormor-ungen på fotballbanen for første gang. Det gledes 🥰

Last Updated:

Jeg velger meg Erna

Categories Blogg, Hverdagsliv, Samfunns-syt

Det stormer hardt rundt Erna akkurat nå, og jeg kjenner medynk med henne for det hun går gjennom, forutsatt at hun ikke visste noe. Hun står for spott og spe, og får hele sin integritet rasert fordi hennes mann har valgt å gjøre som han lyster, uavhengig om han satte hennes navn og rykte på spill, og ikke minst hennes politiske karriere. Erna er tvunget til å ta skittentøyvasken i full offentlighet. Mannen hennes kastet henne under en buss som kom i mot i høy hastighet, men hun står opp for seg selv og forsvarer at dette ikke er hennes handlinger. Avkledd og hudløs har hun stått opp for seg selv, og bedyret sin uskyld. Sagt at hun har fortalt mannen sin om hvilke føringer som gjelder for kjøp og salg av aksjer for mannen til en statsminister, likevel har han underkjent betydningen av dette og fortsatt å trade.

Høyre har lagt ut en tidslinje over behandling av saken, og der uttrykte Erna følgende: “Alle kan vi selvfølgelig bli blendet av den tilliten vi naturlig har til mennesker vi er glade i, men min klare oppfatning var hele tiden at Sindre forstod utmerket godt at han ikke kunne handle aksjer som før, og hvorfor han ikke kunne gjøre det.”

Blendet av tillit, skrev Erna. Hvor mange av oss har ikke som har vært der? Blendet av tillit til den ene som man stoler på? Stoler på at den bare vil oss vel?

Vi sier det så flott at uten gjensidig tillit i et parforhold, vil alt forvittre og dø ut, og man må la forholdet vokse på tillit om det skal bli livskraftig. Altså tillit til sin partner. Erna hadde tillit til sin mann, men han hadde ikke ryggen hennes. Når hun lente seg bakover i god tro havnet hun i fritt fall. Tillit er nemlig noe statsrådene i Norge ikke kan tillate seg å ha. De skal ikke stole på sine partnere. Det virker hvertfall slik når man leser nyhetene.

Erna får ikke lov å ha tillit til mannen sin, og om hun hadde det, burde hun likevel forstått at noe var galt, og slutte med det tillits-tullet! Hun burde ha undersøkt nærmere. Slik fremstiller media andre politikeres selvrettferdigende dom. Noen hevder også rigid at Erna VISSTE, eller i beste fall burde ha visst at hun ble lurt!

Jeg spør meg selv om man kunne forlange at fordi man sitter i regjering, så skal man kontrollere alt partneren gjør? Skal man straffes for hva partneren gjør i yrkessammenheng? Med hvilken rett kan man kreve det? Enhver er ansvarlig for egne handlinger, men det gjelder ikke stortingsrepresentanter. De er ansvarlig for sin partners handlinger? Ansvarlig for andres lovbrudd bare fordi man har stått sammen og lovet i gode og onde dager?

Hvor mange har ikke opplevd det ultimate sviket fra sin bedre halvdel? Enten det har vært økonomisk utroskap, tilbakeholding av viktig informasjon, løgner eller kjærlighetsdrama? Hvor mange har ikke opplevd følelsen av å stå helt avkledd for alle i samfunnet, føle seg liten og dum fordi man har vist den man valgte å dele livet med tillit? Hvor mange har ikke stått der med skammen over ha vært tillitsfull og derfor blitt lurt trill rundt?

Det rare er at alle andre synes å ha visst HELE tiden, men ingen har tatt seg bryet med å si noe til den ene som kunne hatt behov for denne informasjonen. For når kjærligheten rår, ser man alt ut fra de beste hensikter, og da oppdager man kanskje ikke det som skjer rett under nesen på seg, Man er blindet av sine egne mentale illusjoner.

Jeg har stått som Erna nå gjør, dog i mye mindre skala. Stått der og følt at jeg var til spott og spe, og hørt andre hviske at jeg var et godtroende fjols! Den skal ha sterk rygg, den som står slik hun gjør. Hun er sterk når hun står rakrygget i halve Norges fordømmelse over at hun ikke har oppdaget aksjehandelen før, hun står rakrygget med skammen over at hennes mann valgte å handle mot bedre vitende og att på til står hun rakrygget og forteller om sviket hun er utsatt for fra den ene som virkelig burde ha vært 100% i hennes hjørne.

Havner jeg i kamp velger jeg meg Erna i mitt hjørne. Det er dame som virkelig har integritet og styrke også når det stormer rundt henne. Selv om hun slet med å tøyle følelsene sinepå pressekongferansen, stod hun fjellstøtt, så om jeg kan velge meg noen, velger jeg meg Erna!