Da er året på hell, og det er tid for årets selvangivelse av selve livet. Jeg sa 2024 skulle bli MITT år, og jeg fastslår bare at det ikke ble helt som planlagt.
Heidi-året har egentlig gått rimelig greit. Masse å gjøre og mye prosjekter å holde styr på, men slikt liker jeg jo. Mange av planene mine gikk i vasken, andre ting ble viktigere, men det er jo livet det også.
Når en av de nærmeste blir alvorlig syk, gjør det noe med deg som menneske. Man blir maktesløs og tafatt, kan ikke gjøre noe for å «fikse» opp i det. Kan bare være en støttespiller for den som trenger det. Det var vært mye bekymring og redsel, men det ser ut til at alt går rette veien nå, og det er jeg takknemlig for.
I høst mistet vi et ungt menneske som stod nær familien, og som valgte å trå ut av tiden. Det ga oss et sjokk, og plutselig skjønte vi hvor skjørt livet er, og ikke minst hva som er viktig og uviktig. Sorgen og savnet preger oss alle, og aldr før har vi forstått hvor viktig det er å ta seg tid til de gode øyeblikkene, og skape de gode minnene. Vær snill med hverandre, vis omsorg og rekk ut ei hand til de som trenger. Gå ei ekstra mil for de som trenger det, det kan gjøre en forskjell. Bruk tid til å lytte til andre. Det er kanskje ikke det som blir sagt som er viktig, men det som ikke blir sagt..
Nå kommer ikke livet med bare nedturer, og i 2025 kommer et nytt ubeskrevet kapittel i livets bok. Det gledes, og har vært et av årets lyspunkter.
Vesla er begynt på videregående, og er blitt en ung flott dame. Konturene av hvem hun er, kommer stadig mer frem, og hun står fortsatt støtt i egne sko. Snuppa er snart ferdig med bachelor i vernepleie, og kan vise til fremragende resultater. Hun blir nok trønder ennå et år, men jeg kjenner på at jeg gjerne skulle hatt henne nærmere.
Sommeren ble litt amputert, men Vesla, Lille Storebror og jeg fikk en nydelig tur til familien i Kristiansund, og vi fikk masse morsomme opplevelser med på kjøpet. Det var fine dager med de fineste.
Livet er ikke bare enhjørninger som glir på regnbuen og fiser hjertet, jeg vet det, men jeg synes egentlig 2024 kom med i overkant mange gråværs dager. Nå er året over, og selv om det var så som så, er jeg klar for 2025. Jeg forventer ikke et eventyr, men en og annen hjertefis hadde ikke vært dumt.
Det skal bli noen endringer i livet mitt, for jeg vil bruke mer tid på mine favoritt mennesker. Jeg vil sitte her om ett år og fortelle om alle innskuddene jeg har gjort i livets minnebank. Alt det fine jeg har fått med meg i livet. Jeg vil ikke sitte å tenke over hva jeg ikke fikk tid til..
Med det vil jeg egentlig takke for 2024, samtidig som jeg vil reise det dit pepperen gror, og jeg ønsker 2025 velkommen. Som Alf Prøysen skrev, «Med blanke ark og fargestifter tell..»
Godt nyttår til familie, venner, kjente og kjære!! 🥂💫
