Måned: september 2018

Vesla er vel egentlig ei ganske aktiv frøken. Jeg tror det er noe som kom inn med morsmelka og gjennom arv.

I oppveksten min drev jeg med skyting, sjakk, fotball, handball, svømming, speider, kor og leikaring. Ikke alt hele tiden og samtidig, men måtte alltid fullføre det året jeg hadde begynt på. Heldige meg som har foreldre som lot meg prøve det meste. For min del ble nok favorittene fotball og kor.

Vesla har alt prøvd seg på fotball, handball, drill og kor. De tre siste lar seg kombinere samtidig selv om det er litt mye for en 10 åring. Den nye skolen har leksehjelp en time etter skolen, og det hjelper på. Det betyr at vi kan bruke tiden sammen på ettermiddagen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

På søndag skal Vesla og koret synge på gudstjeneste, så siste tida har det gått mye i sang og musikk her hjemme. Dirigenten har oversatt en Jackson sang til nordnorsk, og tirsdag fikk jeg høre koret finpusse på denne. Det car gåsehud-faktor!!

Men vi synger jo endel hjemme. Vesla og jeg. Stort sett går det greit, men i det siste har det vært store protester på musikkvalget mitt..

Hun synes unektelig at jeg synger for mange ballader og gamle sanger. «OMG… Kan du ingen sanga fra 2000-tallet eller?!»

Jaja, men godt vi liker mye av det samme for da kan vi gjøre noe som vi begge liker å holde på med.

Vesla synger litt ballader selv også 😊

Blogg-innlegget som ikke ble offentlig-gjort..

Jeg har forsøkt Wax-strips for ansiktet på bikinilinjen for noen år siden. Det resulterte i et blå-sort merke etter stripsen – i EN uke. Ikke videre vakkert, og ikke til å repetere med andre ord.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg fikk wax-strips som var ganske store hos min søster i gave. Jeg har spekulert på om ikke disse var bedre å forsøke på bikinilinjen siden de ble så mye større, fordi min teori var at det da ble en større flate å røske av, og ikke bare konsentrert på et lite område. Men det ble med tanken.

Etter å ha vokset leggene her en kveld, ble jeg sittende og lese på pakken. For legs and body stod det.

Tja… var det ikke bare å prøve ut teorien liksom?

Jeg la stripsen pent på i vekst-sona på begge sidene, og strøyk godt før jeg røsket til! Bedre å gjøre det kjapt og smertefullt fremfor seigpining tenker nå jeg.

Åhhh.. milde himmel! Det var inn i helvete vondt!

Problemet er at de er doble, så det satt jo da fortsatt en til fast allerede.

Jeg var nesten begynt å hyperventilere, men den siste måtte også av! Jeg trakk pusten dypt, og begynte å telle til tre, men røsket den av på to! Det var hysterisk vondt, så jeg krøket meg sammen.

Jeg er ingen sylfide, så valkene la seg beskyttende på det såre området. Jeg satt noen sekunder før jeg reiste meg opp. Det var akkurat noen sekunder for lenge. Alt var klistret seg sammen hud, hår og valker i en salig blanding. Jeg måtte i dusjen!

Med olje, såpe, sminkefjerner og ikke minst hudkrem prøvde jeg å fjerne voksen. Ikke pokker! Det klistret seg sammen straks jeg samlet bena.

Jeg skjønte kjapt at her måtte det sterkere lut til, så løsningen ble å vaske med zalo antibakteriell.. Æ si bare: Gi mæ styrke!!! 😂

Fjerner fett står det. Vel, fettet forble der det har vært hele tiden men voksen ble borte. Likevel forhindret det ikke ei solid blå-mus! 🤭🤭🤭

Not to do again! 🙈🙈🙈

I dag har tårene trillet konstant. Det var så vondt å tenke på at livet til den vesle hunden nærmer seg slutten.

Når jeg har sett statuser på Facebook om kjæledyr som dør, har jeg ofte tenkt «Det var voldsomt til reaksjon da!»

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men det er fordi jeg aldri har avlivet en hund før. Mor og far ordnet det over hodet på oss barna. Nå er det min hund det gjelder. Den lille bunten som jeg holdt i håndflata mi bare tre dager gammel. Den lille lodotten som hoppet som en frosk første gang hun var ute i gresset. Som stjal hjertet mitt da toget kom tutende forbi, og hun løp å gjemte seg bak beina mine, men var så nysgjerrig at hun måtte stikke hodet frem for å se. Min tur-venninne. Den som alltid er overlykkelig når jeg kommer fra jobb. Hun som varmer føttene mine når jeg fryser. Hun som jeg har grått til og gjemt hodet i pelsen på, når livet har vært rævva.

Da jeg kom fra jobb i dag, begynte hun å logre og bjeffe. Jeg satt på trappa og gråt i pelsen hennes. Hun satt bare å så på meg. Tro om hun skjønner?

Jeg har ikke lyst å sove… Har ikke lyst at det skal bli «i morgen»… 💔💔💔

I familien vår har vi vakre Brandie. Hun er en aldeles vakker sheltie på snart 13 år. Dessverre rekker hun nok ikke å oppleve sin 13 års dag. Hennes dager ser dessverre ut til å være talte ganske snart.

De siste ukene har hun begynt å tisse overalt og hele tiden. Ikke vil hun gå ut.. Ikke engang en liten runde. Hun puster så tungt og har problemer med å gå. Nå har jeg bestemt at det er nok. Hun skal få slippe.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Barna er forberedt. Vi koser masse med henne, tar bilder. Skaper flere minner mens vi ennå kan. Nå er det ikke nøye om hun får godbiter hele dagen.

Vi skal nyte de dagene som er igjen. Også koser vi med henne, gråter litt.. ❤ Hun har vært så stor del av familien vår så lenge. Alle vil minnes en hund som har vært helt fantastisk.

I kveld måtte jeg et kjapt ærend til noen venner. Mens jeg var der kom en tekst fra eldste jenta at hun måtte komme for å få prate litt. Selvsagt dro jeg hjem, hva kunne skjedd nå??

Kvelden var satt til rydding før mellomste Snupsi kommer hjem på søndag. Men når eldste jenta trenger mammaen sin så får rydding være rydding.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg strenet rett inn i stua, og der satt jenta å gliste fra øre til øre.

«Surprice!» ropte noen rett bak meg! Der stod lille Snupsi. To dager før hun egentlig skulle. Gjett om jeg ble glad. Snørr og tårer så det holdt!

Alle har konspirert mot meg, men jeg elsker sånne konspirasjoner! ❤

Så fikk jeg så fin gave… ❤❤❤

Jeg elsker livet når det er sånn ❤

Som mamma til to voksne gutter med ADHD, har jeg lyst å fortelle om en tese en av psykologene vi møtte hadde rundt tematikken.

For 150 år siden levde nordmenn mye av jakt og fiske.Vinnerne var de beste jegerne. Særegenhet ved å være jeger var at de var fokusert på det de skulle gjøre. Snappet opp og responderte på bevegelse og lyder. De beste hadde en kjempe kort responstid.

I dag er dette fremstilt som tildels negative egenskaper. Hvis du sanser lyder og bevegelser, og fanger disse opp, er du ukonsentrert. Hvis du responderer for kjapt, har du lav impulskontroll. Begge disse egenskapene er sett på som forstyrrende elementer hos mange barn i dag. Mange barn får da tildelt diagnosene ADHD/ADD.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men tenk tilbake i tiden…

Vi levde ikke med å sitte i ro. Ingen satt i ro. Det var gårdsbruk, jakt og fiske hver eneste dag. Arbeidsoppgaver til sene kvelder. Ingen satt hjemme og slappet av. Selv kveldene var fylt med sysler. Det var naturlig. Det unaturlige var om de gjorde som vi gjør i dag. Det var lathansene og dagdriverne som gjorde det. Datidens vinnere innehadde mange av dagens kriterier for å bli diagnostisert med ADHD/ADD.

På mange måter kan man undre seg på om vi har tatt fortidens vinnerkriterier og sykeliggjort dem?  Er det slik at alle på død og liv skal inn på A4-arket og leve fornøyd der, eller skal vi kunne si at vi har utviklet oss i feil retning? Jeg vet ikke svaret, men erkjenner at problemstillingen trigger meg. Har utviklingen i levemåte gitt oss en ny adferds-diagnose?

Psykologens tese var at utviklingen i levemåter kan ha gjort at flere barn får tilpasningsproblemer i dagens samfunn. Så da slenger jeg ut en tanke.. Er det da riktig å medisinere disse barna, eller skal samfunnet ta ansvar å legge tilrette, slik at de får utvikle seg ut fra sine sterke egenskaper?

..Nei, jeg kødder ikke!

I går var jeg på jobb fra kl 07.45 til 01.00! Det var litt heftig. Nå skal det sies at jeg var på reise, og fikk oppleve en helt fantastisk plass. Gjennom jobb dro jeg med en gruppe til en øy som heter Støtt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Øya ligger på grensen mellom Salten og Helgeland, og har ingen fastlandsforbindelse.

Bildet her er lånt fra siden støtt.no.

Etter å ha reist en times tid med båt fra Bodø, var vi fremme. Vi hadde foredrag og nettverksbygging på Støtt Brygge, etterfulgt av er nydelig måltid bestående utelukkende av fiskeretter. Det var fantastisk.

17 timer på jobb, og jeg var full av inntrykk da jeg kom hjem! Tiden flyr når man gjør det man liker, og jeg elsker jobben min ❤❤❤

Alle barn har fra tid til annen behov for å avreagere litt. Det er helt naturlig i en prosess der de blir større og vil prøve flere ting. Noe vi som foreldre ikke alltid er like enige i.

Vesla røyk på en bunnsolid smekk i slutten av august, og var fri for nett på telefonen sin ut måneden.I helga fikk hun Internett tilbake igjen, men beskjed om at enkelte ting straffer seg mer enn andre.

I går kveld fikk hun beskjed om å stelle seg. Skjedde det? Neida, hun satt med telefonen og tøyde strikken. Da hun omsider hadde stelt seg ville hun jeg skulle følge henne inn, men ble padde-sur fordi hun ikke fikk ligge litt med telefonen. Jeg advarte henne om at hun var i kant med min tålmodighet, og bøyde meg ned for å gi henne natta-klem. «NEI!» Ikke tale om hun ville ha noe kos! Nei nei, tenkte jeg og begynte å gå ut.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Milde Madonna! Hvor i pokker har den vesle kroppen gjemt alt det temperamentet. Hun raste! Jeg hadde med å komme tilbake å gi henne en klem! Problemet er bare at en slik holdning og kommandering er som å vifte med en rød klut foran meg. Jeg snudde meg demonstrativt og gikk rett i stua og fjernet nettet på telefonen og la den bort. Og om jeg trodde jeg hadde sett henne sint før?!

Det er med stolthet å melde at jeg var klin-rolig da jeg ba henne legge seg. Merkelig nok gikk hun, og jeg gikk etter. Jeg satte meg ned og ba henne tenke på hva jeg hadde sagt om dårlig oppførsel.

Snufsende så hun opp på meg og utbrøt: «Det dær e bare DUST, men det tross alt du som bestæm alt! BESTANDIG!»

Jeg hadde lyst å knise litt, men forklarte at god oppførsel belønnes med å få goder, og de blir borte når man ikke følger regler og avtaler. Hun roet seg og spurte om vi kunne kose litt, så da krøp jeg i senga og fikk den lille kroppen i armkroken.

I dag vet jeg ikke helt hvor smart det der var. Klokka er fire. Jenta er ikke hjemme. Mammaen sitter nå her, men kan ikke ringe å be henne komme hjem… 😳😳😳

PS! Fikk akkurat telefon om at barnet er hos en klassevenninne, Og jeg bare vet hva hun kommer til å si: «Det her hadde ikke skjedd om æ hadde hadd telefonen min!» 😂