I dag har jeg jobbet på det fantastiske Hamsunsenteret. Det er som alltid kjempe hyggelig å komme hit opp og få med seg alt det spennende som skjer i litteraturens verden. Kollegene her har så masse spennende på planen.

“Det står der som en loddrett frekkhet midt i landskapet.” Karl Erik Harr, NRK, 4. august 2009.

Vi er her oppe for å klargjøre systemene og rutinene frem mot en ny spennende sommersesong. I år som alle tidligere år blir det fantastisk her. I natt sover jeg på Tunet. Det er mitt favorittbygg av alle byggene vi har i samlingen. Det føles som hjemme.

Jeg elsker det å kunne få lov å besøke alle de flotte museene våre rundt omkring.

Ønsker alle en fortryllende natt.

Finnes det en vanskeligere sykdom enn psykiske lidelser? 

Jeg har selv hatt en periode med sosial angst og det var en periode hele meg egentlig var i unntakstilstand. Nå fikk jeg hjelp på et tidlig stadium, så det fikk ikke befestet seg i meg og jeg klarte å finne min vei tilbake til tryggheten relativt kjapt.

Dette er en av de lidelsene som er “usynlig” og som er så utrolig ødeleggende. Det føles ofte som om det etser i deg innen fra. Utenpå kan man se ut som man er det mest vellykkede menneskemens man er helt hul inni. Jeg har sett litt mer på psykiske lidelser blandt unge nettopp fordi dette er et stadig økende problem.

På mange måter er angst og depresjon den nye folkesykdommenDiagnosen er blant unge en sterkt økende lidelse ifølge Ungdomsundersøkelsen 2018.  Analysene av Ungdata-tallene forteller at det er en sterk sammenheng mellom skolestress og psykiske plager. Likevel kan de ikke si om det er en direkte årsakssammenheng mellom de to. 

De fleste av ungdommene opplever at de viktigste aktørene bak presset er lærerne. Elevene ønsker seg mindre karakterpress og synes lærerne bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål. 

I media blir kroppspress og bruk av SoMe ofte trukket fram som en årsak til økningen i psykiske plager. 

Overraskende nok var det ikke fokus på hvordan SoMe påvirker ungdommenes psykiske helse i undersøkelsen, og det finner jeg litt rart med tanke på hvor mange timer ungdommene bruker på dette. I stor grad erstatter SoMe mellommenneskelige relasjoner, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger å ikke være til stede. Det er gjennom disse mediene det blir formidlet hva som ellers skjer i ungdomskulturen. 

I en artikkel på Forskning.no av Heidi ErtzeidHvordan hjelpe unge som sliter psykisk? Blir forsker Monica Holm Larsen intervjuet om nettopp dette. 

Hun understreker at vi ikke må sykeliggjøre det som er vanlige problemer i denne perioden i livet. Larsen er opptatt av at det som elevene beskriver som psykiske helseplager, ofte handler om at hverdagen rett og slett blir for voldsom. 

Så hva anbefaler da forskerne å gjøre for å forebygge denne problematikken? Helsesykepleier bør drive forebygging og ikke bare brannslukking. Det vil si bli mer synlig på arena hvor ungdommene befinner seg, og ikke bare på kontoret sitt. Foreldreveiledning og det å støtte og sette grenser er også et tiltak. Foreldre bør bidra med å senke kravene og realitets orientere ungdommene i større grad. 

På 80-tallet var det ikke fokus på psykisk helse slik det er i dag, men det betyr ikke at ikke at problemene var fraværende av den grunn. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om det å være redd for å bli voksen. Det med å grue seg til alle forpliktelsene som man ville få. Det presset som var fra skole og samfunn var i høyeste grad reelt da også, selv om det ikke var like sterkt som nå. 

Men det er normalt å være redd for fremtiden. Til en viss grad. Det er ikke uvanlig at man gruer seg til å stå på egne bein og være ansvarlig for seg selv og livet sitt. Det er en sårbar periode i livet, og et stort puslespill som skal legges. Da må vi som foreldre veilede ungdommene og fortelle at om puslespillet legges feil, så kan man faktisk legge det på nytt. 

Ungdommene i dag er under kryss-press av en annen verden. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen, sier det seg selv at redselen for å ikke innfri forventningene er store. Det som er paradokset, er at den høyeste prosentandelen på hvilke forventninger ungdommene oppgir at de sliter med, er forventningene som de selv har satt. Flink pike symbolikken er et godt eksempel på dette.

Noe av det som kan trigge ungdommene er konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte. Mobbing er også en klar faktor for dårlig psykisk helse. Jeg tror jo også SoMe kan gi ungdommene følelsen av det utilstrekkelige, samtidig som det er utrolig fint at så mange kjente ansikter gir nettopp et ansikt til det disse undommene sliter med. Det kan gjøre at flere klarer å sette ord på sine problemer, og klarer å søke hjelp. 

Det skal sies at det har vært kritikk mot ungdomsundersøkelsen ogsåAv 158 spørsmål, omhandler bare 8 psykisk helse og disse var satt opp med negativt fortegn. Man kan spørre seg om de  gir et objektivt bilde, eller om spørsmålene blir for lite nyanserte. Det virker som noen av forskerne og kritikerne mener det kan stilles spørsmålstegn ved om det er angst eller voksesmerter disse unge lider av.

Det som likevel ikke må skyves under en stol er at det er uforholdsmessig mange som sliter psykisk i samfunnet. Det må vi ta på alvor. Det må forskes mer på hva som er triggerne for dette, og hva som kan bidra til å gjøret livet litt lettere å håndtere. Vi har alle at ansvar for å ta vare på hverandre, og kan alle gjøre verden til et litt bedre sted bare ved å være litt mere medmenneske. Omsorg og omtanke kan gjøre mye bra, men det behøves vesentlig mer penger til forebygging. Det er bedre samfunnsøkonomisk og for det enkelte individ.

Nå nærmer helga seg ubønnhørlig mot slutten.  

Dette var helga som skulle bli så utrolig fin. Jeg skulle gjøre så utrolig stas på Vesla, og virkelig hygge meg med henne. Det gikk rett til icing, og ble en fredagskveld hvor jeg gikk og la meg med en blanding av dårlig samvittighet for å ha håndtert Vesla ganske dårlig og det å være mentalt utslitt av masse jobbing. 

Lørdag var vi i hallen der Vesla spilte kamper og jeg satt i sekretariatet. Det hadde jeg ikke gjort siden 1814, men gikk bare fint. Lærekurven var skyhøy for sist jeg gjorde dette var det med penn, papir og stoppeklokke omtrent. Det er da man skjønner hvor gammel man er.. 

Da vi kom hjem fikk vi en kjempe trist nyhet, og kvelden ble veldig rolig videre. Mimmi-ungen kom ned for å sove over, og småjentene sminket seg og fikk låne kameraet mitt for å ha fotoshoot. Det ble ikke noen sein-kveld, for Vesla var sliten av masse påkjenninger, og skulle ha flere kamper i dag. 

Dagen startet kl 07.00 og kl 08.00 var jeg og småjentene i bilen på tur til hallen i byen. Det var ei snill stund, men tankene mine gled hele tiden til nyheten vi fikk i går. Vesla var veldig påvirket av den, og veldig nepper. Kampene var tunge, og jentene møtte et bedre lag i dag. To kamper med tap, men sånn er det av og til.

Så sitter jeg her da vel hjemme igjen, 

Tankene får flyte av sted akkurat hvor de vil. Jeg er mamma til fem barn. Det har vært dager der jeg har vært utrolig lei av å være mamma. Dager der jeg har syntes det har vært mer strev og slit enn kos. Aldri dager der jeg har lurt på om det var verdt det, men dager der jeg har lyst å bare være Heidi og glemme helt at jeg er mamma. I så fall for en stakket stund 

I dag kan jeg si at jeg skal være så evig takknemlig for alt. Hver lille glede de har gitt meg, og hver tåre jeg har grinet. Jeg vil ikke være noe av det foruten. Ikke engang kranglingen med Vesla. Jeg tar de vonde stundene med rak rygg, for de gode gjør det verdt det. 

Kjære alle sammen, finn det fine i alt rundt deg. Verdsett det. Ta det med deg og gjem det til en regnværs dag. De kan komme før man aner det.. ❤️❤️❤️

Vesla er blitt 10 år.

Tenke seg til du! I 10 år har jeg levd med det lille miraklet av et barn. I 10 år har jeg lært å se livet fra enda flere sider enn jeg trodde var mulig. I 10 år har jeg fått oppleve en baby utvikle seg og bli til en 10 års gammel jente FULL av meningers mot og et mer livsbejaende lite menneske skal man leite lenge etter.

Fortsatt er det bare Vesla og meg. Det er best sånn inntil videre. “Vi træng ingen mann, mamma! Kor sku han forresten ligg?” Vesla gjespet og strakk seg så lang hun var i dobbeltsenga ved siden av meg en lørdagsmorgen. Ja, hvor skulle liksom han få plass tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg hadde forsiktig ymtet frempå hva hun skulle gjøre om jeg fikk meg kjæreste og han skulle ligge over. Løsnings-orientert er hun jo da, for hun foreslo enkelt at vi skulle legge en madrass til han inne på rommet mitt, eller hente ned en oppblåsbar madrass, for den var jo helt super!!

Nei, det blir vel ingen mann i vårt hus på ei stund ser det ut til.

Vi har ikke tid til han heller ser det ut til. Når mamma’n i huset jobber, og Vesla skal være med å spille håndball, drille og synge, ja da er det ikke mye tid igjen mellom lekser, middagsmat, kjøring og husarbeid. Så Mamma’n er henstilt til voksentid ut i de sene kvelds,- og nattetimer. Jeg klager ikke, for ingen dag er kjedelig med mitt noe slagferdige pikebarn, men av og til hadde det vært bra å kunne spurt noen om hva de tenker om utviklingen innen politikk, eller samfunn, eller uansett tema som ikke omhandler en youtuber, eller få svar som: “Ka e greia med at du tenk på så masse kjedelige ting?”

Ja, hva er greia?

Greia er den at jeg straks er 47 år, og har behov for litt andre impulser enn de Vesla står for. Så jeg bestemte meg for å sjekke ut badoo. Tinder, fant jeg ut var for trashy, badoo hørtes seriøs ut. Jau, jau! som vi sier her nord! Dette var saker! Full av optimistisk pågangsmot gikk jeg igang. Først måtte jeg lage en profil. Jeg var skrekkelig redd for å bli gjenkjent, så jeg la ikke ut bilde. Så skulle jeg legge filter på hvilken alder jeg ønsket å chatte med noen i. 40-50 hørtes passe ok ut for meg. Så var det bare å vente. å vente, å vente…å vente. Det var ikke en kjeft som skrev. Jaja, så fikk jeg legge ut et bilde da. Med en anelse panikkangst la jeg ut et bilde. Kanskje ikke så flatterende, men hva kan man gjøre når man er fotogen som ei pjuskete høne?

Skal si det ga resultater! Det plinget og planget i telefonen så det ljomet etter. Jeg skjønte kjapt at her kom jeg til å bli avslørt om jeg ikke fjernet varslene på telefonen. Så skulle jeg jo lese disse da. Vi kan gjerne diskutere dårlig selvtillit og selvbilde, men det hadde da jaggu ingen av de som skrev til meg! Tidvis var det så jeg rødmet og gjemte meg bak sofaputa over alle de søte tingene som pus, søta, snuppa osv. Jeg kjente nesten jeg ble litt høy på meg selv der jeg satt å leste. Så kom jo spørsmålene: Når skal vi møtes? Tid i kveld? Vil du komme å se hvor jeg bor?

Det er jo galskap! Møte noen? Jeg? Som knappest talt hadde dukket frem fra sofaputa og våget å begynne å lese meldingene. Helt klart at jeg hadde chattet med de omtenksomme mennene. For alle ønsket å forsikre meg om at de var den de ga seg ut for. Og det er jo snilt med tanke på hvor mange som utgir seg for å være andre. Så de sendte meg bilder! Mange bilder! Skal si jeg kom meg fort bak puta igjen, og var jeg heftig rødmende før, var det ingenting mot hva jeg var nå! Hva de tenkte på er jeg ikke riktig sikker på, men plutselig var deres edlere deler klistret utover telefonskjermen min!

Hallo! Akkurat som om jeg skulle kunne kjenne de igjen ut fra tissen?! Da fant jeg ut hvordan jeg skulle bruke blokk knappen.

Jeg brukte noen dager på å spekulere på hva som får en mann mellom 40 og 50 år til å tro at det å sende bilde av tissen sin skulle gjøre meg mer interessert i å møte han? Hva gjør at en mann tenker at det å få klistret en penis på skjermen skulle gi lyst til å vite mer om han. Jeg fant ingen svar, men ga IKKE opp. Det var tross alt den enkleste måten å møte noen å bli kjent med.

Denne badoo, var sannelig ikke dum! Jeg chattet litt her og der, og ble litt mer vågal, og begynte å se på bilder av de som var der inne. Noen visste jeg hvem var, men styrte klar av de. De som bodde i nærheten svarte jeg heller ikke. Hvem vil vel ha kaoset i egen hage? Det var faktisk mange hyggelige menn der også. Skriver jeg noe annet lyver jeg. Men sannheten er at det ikke var noen som trigget meg til å få lyst å møte dem. Men jeg har nå vært der ei stund, og litt sånn on/off, alt etter hvor mye jeg gidder å chatte. Så i kveld stod jeg på butikken å skulle handle, så står det en eldre mann, eller som vi sier her nord: en gammel gubbe. Han tittet på meg, ja bortimot granskende også kom det: “Du e ikkje du på den der badoo?”

Takk for meg Badoo, det var artig så lenge det varte!

Repost fra 14/5-18 Instagram og Facebook.

Mamma var direkte sur allerede da hun kom inn gjennom døra. Hun var sur fordi jeg hadde fått en anmerkning på skolen, fordi jeg hadde glemt lekse. Var egenetlig det noe å bli sur for?

Når mamma var så sur, bannet jeg til henne. Hun ble ENDA surere. Det ble jeg også. Mamma sa jeg ikke fikk bli med venninnen min på Natt på museet. Da ble det hvertfall KAOS!!! Jeg visste det innerst inne, men tenkte ikke over at jeg kom til å få konsekvenser 🙁

Mamma gikk opp på rommet mitt, og hun kom ned som the Hurricane! Hun påstod rommet mitt så ut som et hore-hus. Hvordan kunne hun vite hvordan et hore-hus ser ut? Hun sa jeg måtte gjøre de glemte leksene og rydde rommet. På en fredag?! Hell nooo! Da jeg sa det, ble hun skikkelig DRITSUR!

Vi kranglet og kjeftet helt til jeg begynte med leksene, og hun la seg for å sove på sofaen i mens.

Da jeg var ferdig med leksene tok hun internettet fra Ipaden og telefonen har hun alt tatt for noe annet, så sa hun jeg fikk gå opp å rydde. Bare for at jeg  ikke vet hvor thightsene mine er, og jeg hadde kamp i dag, kom hun opp for å lete etter de på rommet mitt. Da rage-quitet dama. Hun dro frem alt papir og søppel og begynte å kaste det som lå slengt, Jeg måtte løpe opp og ned hele tiden med ting, mens hun bare satt der og kjeftet og kastet,  og jeg måtte redde dyrebare ting opp fra søppelposene. Hun var helt gal! Kastet og kastet!

Tilslutt ble hun rolig. En liten stund. Hun klikket på nytt da hun fant løsneglene sine. Jeg prøvde å forklare at de kan brukes på nytt, men det hørte hun ikke på. Hun var bare SUR!

Det ble ikke akkurat god stemning, men tilslutt ga hun seg og tok ned to store poser med søppel og gikk. Rommet er ikke ferdig, så hun blir sikkert ko-ko igjen i ettermiddag, men jeg har vært å spilt to kamper i dag og trenger å slappe litt av først!

PS! Mamma har rettet litt på skrivefeil og ordlyd 🙂

Instagram og Facebook.

Reklame | https://www.wish.com/

Som alene-mamma synes jeg det er ganske dyrt for alle fritidsene til jenta mi, men jeg vil hun skal få mulighet til å drive med det som hun liker mest. Vesla er drilljente. Hun synes det er så morsomt med drilldans. Det er liksom greiere med troppsdrill, for da gjør de jo sånne marsjer og greier, og går i uniform, men med drilldans er det konkurranse med glam og glitter. Det er jo en helt ny verden for meg.

Da må hun nesten ha utstyr også. Jeg skulle kjøpe sko og drakt til henne, men innså at jeg måtte søke om utvidet kredittkortet for å få råd til det på de dedikerte sidene for dette, men så ble jeg tipset om å se på Wish. Her kan du opprette konto og gå inn for å se på det allsidige sortimentet.

Vi fant så mange fine drakter og sko, og visa-kortet var lykkelig over å ikke nå smeltepunktet mens vi handlet.

 

Denne er svart med rhinestones og med en liten shorts under skjørtet. Min soleklare favoritt til hennes solo. Det kule er at når jenta har lyst å ta bilder i de nye dansedraktene, fikk jeg trene med kameraet.

Det som er så bra med Wish, er at det er så rimelig at man kan kjøpe mer enn bare en drakt, så mamma’n lot seg enkelt overtale til å kjøpe to når vi først var i gang.

Jeg blir liksom så mjuk om hjertet når jeg ser den lille jenta mi utvikler seg og blir stadig større. Hun blir mer selvstendig og drømmer om eventyr jeg ikke skjønner rekkevidden av. Lita blir stadig større, og jeg vet ikke helt om hverken jeg eller verden er klar for dette. Hun er ikke lengre aspirant men pre-teen, himmel! Nå går tida fort…

 

 

 

 

 

Ikke noen tvil om at man får tilgang til et enormt varesortiment når man har konto å handle på,  og man kan enkelt opprette konto og shoppe blandt det enorme og allsidige sortimentet. Du kan benytte lenken her..

Det ble ikke helt den store stemningen da jeg kom hjem i dag. Faktisk ble det helt katastrofe.  Her har det vært et svartens spetakkel og jeg var så rasende som det går an!

Vesla har bestemt at hun vil skrive et gjesteinnlegg om dagen i dag. Vi er enige om at det blir i morgen. Nå har vi brukt siste timen til å snakke om alt som ble feil, så avslutningen blir i såfall god om ikke annet.

Instagram og Facebook.

Det er for tiden flere singel husholdninger i Norge enn noen sinne. Flere bor alene, og det betyr selvsagt at flere kjenner på det å savne en significant other, og faktisk det å være ensom. Ikke nok med det, de som er singel betaler da også for to. Jeg mener, husleie og faste kostnader som før ble delt på to, betales nå på en lønning.

Nå som det er Valentinsdagen har handelsstanden noen av sine glansdager. De kan gni seg i hendene over nok en vellykket implementering av kjøpsvaner fra det store utland. Det reklameres for romantiske middager for to med rabatterte priser. Ikke nok med at man må spise alene, men man får altså ikke benytte seg av de gode tilbudene siden man bare er en. Valentinsgaven skal overgå tidligere år, og det er utrolig mange vakre gaver i omløp.

Her i byen er det en kafé som har annonsert med singel-kveld. Dit kan alle gå uten å være del av et lykkelige par som er ute for å feire sin kjærlighet. Hva tror dere om det? Det blir hotteste sjekke-plassen i kveld tenker jeg 😂

Jeg tror ikke majoriteten av single ønsker å være singel over tid. Jeg tror mennesker er skapt som flokkdyr og at det ligger nedfelt i oss at vi ønsker å leve i en «flokk». I realiteten har jeg snart bodd alene i 8 år. Det er lenge, og følgelig spør man seg selv om man faktisk gidder å få inn noen i huset igjen. Noen som kommer inn å rokker ved det vante.

Jeg skal ikke på sjekker’n i kveld. Orker ikke rett og slett. Skal heller ha alle hjertens kveld med Vesla. Kanskje jeg skal overraske henne med noe koselig? Hun er jo et av favoritt menneskene mine, og det kunne vært fint å overrasket henne samtidig som jeg viser henne at kjærlighet også er viktig mellom en mor og en datter.

Ja, det gjør jeg!
Oppdatering kommer etterhvert!

Instagram og Facebook.

Tilbakeblikk fra 2016

Gårsdagen var litt hektisk når Vesla forsvant for meg på City Nord. Det nektes ikke at hun fikk en skikkelig verbal overhøvling når jeg fant henne. Det var tilløp til at jeg ble kjemperedd når hun ble borte så lenge.

I dag fikk jeg forklaringen. Hun hadde bare 13 kr i jakka si, og ville så gjerne kjøpe morsdagsgave alene. Hun har nå erfart at det er skrekkelig lite å finne til 13kr, og hun hadde brukt tiden til dette…

Når jeg fant henne avlyste jeg all form for shopping, og vi dro rett hjem. Sånn er det hos oss når reglene brytes.

I dag er jeg mjuk om hjertet av den lille jenta med så mye omtanke.. ❤️❤️❤️

Og man kan finne morsdagsgave til under 13kr… Det er bare å håpe at mamma’n forstår hvor mye arbeid det har kostet en liten 7 åring å finne den❤️❤️❤️

Instagram og Facebook.

Vesla er prøvekaninen min når jeg øver på å ta bilde.

Det er faktisk mye enklere å ta bilder utendørs på dagtid enn inne med elektrisk lys. Klart jeg kan fotoshoppe det sånn at det ser bedre ut, men akkurat nå øver jeg. Det vil si jeg gjør de samme feilene om og om igjen, men jeg trøster meg med at jeg ikke vet bedre.

 

 

 

Vesla er en tålmodig unge, det skal hun ha, men et vakkert objekt for mammahjertet…

Instagram og Facebook.