Måned: februar 2022

I Nord-Norge er vi strippet for forsvar!

Nja, kanskje ikke helt, men i forhold til det vi har hatt tidligere er det kraftig redusert. De siste F-16 har forlatt Bodø. Den 6. januar var det gikk flyene på vingene fra Bodø for siste gang, og flybasen var offisielt flyttet til Ørland. Den forsvarsbastionen som engang var i Nord-Norge, er redusert til et minimum. Vi er jo en fredselskende nasjon. Første strofe ev Bodøsangen lyder “Farlig åpent la de byen», og aldri før har den strofen vært mer passende enn nå. Riktig nok ble det skrevet med hensyn til vær og vind, men vi er helt åpen og blottstilt for andre fiendtlige trusler også. Vi er jo en fredselskende nasjon. Greit det, men skal vi ikke ha noen form for forsvar, men unntak av en fremskutt base på Evenes? Jeg hadde faktisk følt meg mye bedre om vi hadde tilbakekalt flygere og fly tilbake til Bodø, for jeg synes ikke det er rett tid å avvikle flybasen. Ikke i hele tatt.

Norges grense mot Russland går kun ca 10 mil fra en av de viktigste russiske militære baser på Kola halvøya, og denne betraktes som landets livsforsikring. Det vil si Russlands forsvar mot et mulig atomangrep. Da kan man vel si at den er en spesiell grense i en strategisk sammenheng. Spesielt siden Putin øker atomberedskapen i Russland, som følge av konflikten med Ukraina. I følge de kloke hoder her hjemme på bjerget skal vi bare ta det med knusende ro, for det er bare gjort med hensikt til å skremme. Jeg er enig i det, men jeg liker ikke at det sitter en stormannsgal skrue med handa på knappen der borte i Russland. Jeg finner han litt vel uberegnelig og derfor litt skremmende.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag kom det på nyhetene at det var økt militær aktivitet i nordområdene i Russland. Det er vurdert som forventet økning, og ikke opprustning for et mulig angrep i noen retning. Det er mer nærliggende at tilbakeslagene mot Norges standpunkt i konflikten straffes med et cyberangrep. Et slikt cyberangrep kan gjennomføres for å påføre store skader i infrastrukturen,  og/eller for å stoppe produksjon eller transport av energiressurser. Derfor måtte man ha lav terskel for å varsle om uregelmessigheter

Regner med at om vi går over til rød beredskap her oppe, mobiliserer vi oss med fredsmerket og vandrer ned på torget under parolen «Make love, not war!»

Lille Storebror flyttet ut igjen i helga.

I påvente av ny leilighet, har han bodd hjemme på gutterommet noen måneder, men i helgen tok han tilbake selvstendigheten sin og flyttet ut. Han flyttet bare noen mil unna mamma’n sin, og jeg tror det er godt for han å komme for seg selv igjen, selv om døra til gutterommet alltid står klart for han hvis han kommer hjem. Vesla har pappatid, og det er bare så deilig å slippe å følge daglige rutiner. Snuppa har arbeidshelg, så bare hun og jeg skulle være hjemme. Siden hun jobber i helsesektoren, ble hun pålagt noen korona-vakter, og fikk bare et skift pause mellom øktene. Da ble det liten tid til å komme seg hjem, for å så dra på jobb igjen, så hun overnattet hos en venninne. Brått var det helt stille i huset. Jeg var helt alene. Alene men ikke ensom.

Følelsen av å være ensom er som en ubestemt lengsel, eller et savn etter andre mennesker. ​Det kan være spesielt vanskelig i høytider og ferier, dersom du ikke har noen å dele dem med. Følelsen av å kjenne seg ensom, er i følge flere studier skadelig over tid. Mange kan være ensomme hvis den sosiale kontakten man har med andre mennesker, ikke er det samme som man ønsker. På samme måte kan man godt være alene, uten å føle seg ensom. Jeg følte meg ikke ensom, men hadde behov for å nyte den stunden for meg selv.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var deilig å høre stillheten rundt meg. Få tid til å tenke, og dagdrømme uten å bli forstyrret. Jeg trengte ikke spise til faste måltider, men kunne ta meg noe å spise hvis jeg hadde lyst. Jeg trengte ikke å kjøre og hente, men kunne legge meg på sofaen å slumre foran TV uten noe mas. Det var bare å nyte å være alene, kun avbrutt av noen koselige telefonsamtaler med venninner. Hadde jeg hatt lyst hadde jeg kunne tatt meg et glass vin til frokost om jeg hadde hatt lyst, eller jeg kunne dratt på byen. Det siste kjente jeg et blaff av lyst til å gjøre, men det ble kjapt lagt til side til fordel for å endelig få lov å være alene. Vinen ble gladelig byttet ut med cola zero.

Livet alene er deilig så lenge det er frivillig, men jeg tror ikke det ville vært deilig over tid. Jeg ville nok savnet å være med familie og venner hvis dette hadde vært hverdagen min, men det er det ikke. Jeg har fått et kjærkomment avbrekk fra alt og alle, og det har jeg sørget for å nyte til det fulle. Hele dagen i dag skal jeg bruke på meg selv, og bare være hjemme og nyte det å gjøre ingenting.

God søndag rundt om, nyt dagen og alle de fine tingene i livet.

­Storesøster ringte og lurte på om jeg hadde jod tabletter og tørrmat hjemme i tilfelle noe skulle inntreffe. Hun hadde kjøpt inn litt av det hun vurderte hun kunne komme til å trenge. Bortsett fra jod tablettene, har jeg ikke ofret det en tanke.

Tørrmaten fant jeg ikke spesielt nødvendig, men de jod tablettene bestemte jeg meg for å prøve å få tak i. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Apotekene i byen var rensket for tabletter, og det samme gjaldt også på internett. Sånn er det når man ikke er føre var og sikrer seg når man skal.  Alternativet var tilskudd med jod, men det var ikke i nærheten å være nok mengde jod, så det droppet jeg.
Jeg får nok bare vente til det kommer inn igjen på apotekene. Tidligst om 10-14 dager.

I alle hjem er det en del ting man bør ha i tilfelle noe uforutsett skal inntreffe, være seg i form av naturkatastrofer som medfører tap av strøm, mobilnett, internett, transport, vann og avløp. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), har utarbeidet en liste over hva alle hjem bør ha nettopp for å kunne klare seg selv en stund, dersom noe skjer. DSB er pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering i samfunnet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

DSB laget i 2018 en kampanje som heter Sikker Hverdag,  med budskap om at hver enkelt er en del av Norges beredskap. Det kan være lurt å lese denne, og tenke litt over hva man har tilgjengelig i hjemmet.

Som gammel speider bruker jeg speidernes valgspråk og sier: «Vær beredt, Alltid beredt», også skal jeg bruke lørdagen på å finne ut hva jeg har på plass, og hva som bør skaffes til huset.

Klokka er 05.41 og det er en heller kald og hustrig lørdagsmorgen. Jeg har ikke ranglet, eller er på tur å avslutte kvelden etter en fuktig natt.

Klokka er 05.42 og jeg står ute i vinternatta iført truse og vinterkåpe. Jeg er trøtt, sur og fryser!

Klokka er 05.42 og jeg har en liten valp. Lurer på hvem som sa det er sjarm å ha hunder?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har kladdet dette innlegget gang på gang nå i ettermiddag. For enhver pris ville jeg skrive et innlegg som ikke handler om krigen i Ukraina, men uansett hvor mye jeg har forsøkt, blir det et tilbakevendende tema. Jeg klarer ikke å la det slippe.

Vesla har pappa-tid, så jeg kan kunne sittet klistret foran TV og sugd til meg alle nyhetene jeg har kommet over. Jeg har ventet på at det skal snu! At ukrainerne slår tilbake så det merkes.  Jeg vil så gjerne ha et vinn! Trenger å høre at rettferdighet seirer og at David i det minste har fått gitt Goliat en real blåveis! Men over skjermen ruller bare verre og verre bilder av bomberegn og brennende ruiner. Det er innslag med flyalarmer og flyktende mennesker som søker ly. Det var et intervju med en liten jente på omkring 7-8 år på TV2. Hun gråt og var redd. Hun fortalte hvor skummelt det var å bli vekket av flyalarmen. Med tårene rennende nedover kinnet, sa hun gråtkvalt at hun bare ville det skulle være over, så sa hun stille at hun ikke vil dø..

Jeg klarer ikke å la være å bli berørt. Jeg klarer ikke å holde de primitive følelsene unna, og ønsker hevn og helvete over russiske militærstyrker, på vegne av den lille jenta, og alle de andre uskyldige sivile.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvorfor i himmelens navn er det ingen i de russiske styrkene som stopper opp og sier at dette er feil? Hvorfor er det ingen som nekter å være med på galskapen? Nazistene ble straffet for at de deltok på krigshandlingene, på tross av at de hevdet de stod ovenfor faren for å bli drept hvis de ikke adlød ordre…

Nei, jeg sitter fortsatt her foran TV med klumpen i halsen for ofrene i Ukraina. Jeg ser og ser. Mitt sinne og min frustrasjon mot Putin bare vokser og vokser. Putin hadde absolutt fortjent å få et kjevle plantet i bakhodet noen ganger i håp om at han tok til vett, og funket ikke det, skulle man leitet opp fysaken og smurt han inn i honning og plantet med ræva godt ned i ei maurtue!

I mellomtiden sitter jeg her hjemme og venter på at David skal slå Goliat, og at rettferdigheten seirer.

Jeg håper alle har en nydelig kveld, og at alle er snille med hverandre. ❤️

Finnes det ingen moralske grenser for hvor langt man er villig til å gå for å utnytte situasjonen i Ukraina til sin fordel? Er det bare å peise på og la det stå til?

Jeg er klikk-hore. Det er det bare å innrømme. Aviser, nyheter, forskningsartikler, sladderspaltene, SoMe og ikke minst debattinnlegg. Jeg elsker å lese. Noen ganger blir jeg engasjert, og andre ganger inspirert. Jeg tror nok jeg leser både to og tre timer hver dag. Ofte blir det bare et avsnitt før jeg scroller videre, andre ganger fordyper jeg meg i teksten. Det er ikke alt som leverer det overskriften lover.  Mye av det som legges ut er rett og slett bare clickbait.  For det meste orker jeg ikke ofre en kalori på slikt, aller minst gidder jeg å la meg provosere. Helt til i dag.

I natt mens de fleste lå og sov, gikk Russland til det skritt å invadere Ukraina. Over frokosten satt et bekymret Europa gapende, uten å gjøre annet enn å observere og dokumentere.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Min bekymring for krig ble bekreftet. Jeg skrev et innlegg forleden, der jeg sa at jeg var redd for nettopp dette, og jeg er fortsatt bekymret, selv om jeg fortsatt ikke anser det som sannsynlig at det skal få noen inngripen i Norge. Min bekymring er hva dette kommer til å gjøre med de menneskene som blir berørt, og hva som kommer til å skje med mitt Europa.

Avisene bugner av nyheter fra konflikten. Den ene mer skrekkinngytende enn den andre. Det har vært nok å lese for den som har hatt lyst til det. Selvsagt leste også jeg nyheter så snart jeg kunne.

Her lokalt,  kom det i dag ut en reportasje som i lys av utviklingen i Ukraina, fikk meg til å sette kaffen i halsen. Med store fete bokstaver, og under kategorien Krig, stod det: «Så mange tilfluktsrom er det i Bodø – se oversikten.» Første tanken min var: Å faen! Hva skjer nå? Jeg ble skikkelig uvel, for jeg hadde vært i styremøte flere timer, og hadde derfor ikke fått med meg den siste utviklingen. Jeg tenkte at når avisen legger ut noe slikt, var det garantert fordi det var noe jeg hadde behov for å vite. Da var det vel noe som hadde endret seg i trusselbildet, sånn at vi kunne være i fare? Jeg klikket inn, og skummet meg gjennom ingressen, og ble bare irritert.

Det viste seg at reportasjen handlet om det faktum at det i Bodø ikke er nok tilfluktsrom til alle, om det skulle bli behov for det. En grei reportasje som sagt, men i dag var den mer egnet til å «narre» leserne til å klikke seg inn, enn å være et viktig nyhetsinnslag.

Min bekymring varte fra nu til nu, før jeg ble sittende å gruble litt. Jeg er vel ikke den som er særlig redd av meg, men det er det mange andre som er. Tenk på hvor skummelt det kan ha vært for de som virkelig frykter krig? Noen som kanskje overlevde 2. verdenskrig eller noen ungdommer som leste avisen? Siden reportasjen lå bak betalingsmur, fikk kun abonnenter lest den. Dermed var det bare de som fikk vite hvor disse tilfluktsrommene befinner seg. Hvorfor legge ut en slik reportasje akkurat på samme tid som bombene rammet Ukraina?

Jeg tror eneste grunnen er at lokalavisen velger å utnytte engstelsen for krig, som mange går rundt med, til å selge mer aviser. Sikkerheten vår engasjerer enormt nå, for hvor mange lurer på om ikke vi også kan være i en reell fare? Å skrive om krigshandlingene skjønner jeg, men å legge ut reportasjer som er egnet til å assosiere med at vi også kan være i fare her oppe, er jo bare litt drøyt. Det eneste det egner seg til er å spre usikkerhet og uro.

Tenker Terje Formoe bør skjelve i buksene for tiden, for nå er konkurransefaktoren veldig stor. Kaptein Sabeltann i Kristiansand Dyrepark bør kanskje belage seg på å gå planken og hoppe i havet. Han har nemlig stor konkurranse fra ungdommene ved Tverlandet skole.

I dag har det vært PSM-forestilling (positivt skolemiljø) på skolen, og for et show elevene vartet opp med. Alt var perfekt fra musikk, kafé, kulisser, lyd og lys, skuespillerne og ikke minst innsatsen fra lærerne. Regjeringen hadde ikke før bestemt seg for å lette på smittevern-restriksjonene, før skolen var i full gang med å sette opp elev-forestillingen, og i dag gikk sceneteppet opp.

Etter to år med pandemi, var det et sulteforet publikum som valfartet til skolen, som for anledningen var omgjort til teater. Vi var reneste storfamilien som dro avsted. Storesøster, Lille Gull, Mimmi ungen, Snuppa og meg. Vi fikk perfekte plasser og satte oss godt til rette. Salen var fullsatt, og rundt oss summet stemmer av håpefull forventning.

Vesla skulle på scenen, så hun hadde vært på skolen hele dagen. Hun skulle spille Gru, og har øvd sent og tidlig på rollen sin, og mamma-hjertet gledet seg til å se henne i aksjon igjen.

For noen ungdommer! For noen talenter! Vi hadde altså en ufattelig herlig opplevelse, og tidvis fikk vi skikkelig gåsehud-faktor. Spesielt da Kaptein Sabeltann kommer vandrende mellom publikum med en tent fakkel i hånden.   Det var bare magisk!
Vesla var storfornøyd med egen innsats etterpå, og mamma’n var selvsagt kjempe stolt både av henne og de andre skuespillerne.

Etter i kveld kjenner jeg på en spesiell ting. Jeg kjenner at nå begynner verden virkelig å bli normal igjen. Endelig kan vi la ungdommene møtes i stor skala igjen, og det er helt nydelig.

I dag har det vært en heller hektisk dag, og jeg har ikke hatt tid til å tenke så mye på noe annet enn jobb, og det er jeg egentlig veldig glad for.

Den siste tiden har jeg hatt en blogg-pause, for det har vært mye jobbing. Årsoppgjør er årsoppgjør, og da ramler jeg ned i min egen lille boble og bare jobber. Det er veldig lite annet jeg bruker å få med meg. I år har det vært litt annerledes, for det har vært OL. Herlighet for et OL! Vi kan i høyeste grad synge høyt og skingrende, at det er deilig å være norsk i Kina.

En annen energi lekkasje har startet i det små, og stadig vokst seg større. Konflikten mellom Russland og Ukraina har tatt stadig mer av min tid, spesielt etter som konflikten har eskalert. I natt lå jeg å så på nyhetene til klokka var 03.00, og jeg sovnet med en ekkel uro i kroppen. Jeg kjente på en ulmende redsel for at konflikten skulle kulminere i sammenstøt mellom partene. Faren for krig i Europa er større enn noen gang, og jeg er litt redd.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Krig har stort sett vært en historisk hendelse og noe som jeg bare har lest om i historiebøkene, og aldri noe som har påvirket mitt liv direkte. Konflikter i verden har vært langt unna min bakhage, og jeg har aldri vært bekymret for utviklingen på annen måte enn at jeg har hatt sympati for de som har vært skadelidende. Jeg har ønsket at Norge skulle være en «Safe Haven» for de som har måtte rømme fra landet sitt for å overleve, men jeg har aldri hatt hatt dette inn på livet. Joda, jeg husker Gulfkrigen og at vi sendte norske styrker ned, men igjen, det var langt borte.

Jada, jeg vet at Ukraina også ligger langt unna Norge, men jeg er bekymret for at dette skal være starten på en konflikt som vil spre seg i Europa. Noen sier at vi står på terskelen til den største konflikten i Europa etter 2. verdenskrig. Hvor nært kan konflikten komme i forhold til Norge? Vi er naboer med Russland, og jeg tenker at det kan ligge an til en særdeles ekkel nabokrangel i nabolaget. Jeg liker ikke krangling. Faktisk er jeg litt konfliktsky.

Jeg liker ikke situasjonen, og skjønner ikke hvorfor ingen har sendt Putin Torbjørn Egners Kardemommelov, han kunne sannelig hatt godt av å fått den som sitt eget mantra. Verden kunne vært en mye bedre plass å leve.

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

Her nord er avstandene mellom A og B mye lengre enn sør for polarsirkelen. Nja, avstanden er vel strengt tatt den samme uansett hvor man er, men det er lengre mellom servicetilbudene i kommunen enn det det er lengre sør. Kollektivtransporten går en gang i skuddåret, hvis den går i hele tatt. El-busser og miljøhensyn er vel og bra, men vi vet hvor vi bor, og at det er kaldt og glatt. Da bør bussene i det minste takle vær og føre, men det glemte de visst å ta høyde for da de kjøpte bussene som går her oppe. Argumentene til de som fastsetter tilbudet, er vel at vi har et godt transporttilbud i forhold til antall mennesker som bor her oppe. Så for å få et bedre tilbud må vi ha flere folk som benytter tilbudene. Derfor henstilles det til å få flere barn! Kanskje Erna har rett da hun foreslo det?

Nå har altså drivstoffprisene bikket 20 kroner, og det første sjokket har omsider lagt seg, men jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke hadde trodd at prisene skulle bli så høye i en oljenasjon som Norge. Vi eier jo oljen!? Jeg hadde faktisk trodd at de som bestemmer hadde tatt til vett før det kom så langt, men den gang ei. Regjeringen la i januar frem en klimaplan som skal gjelde frem mot 2030. Hovedsakelig går denne planen ut på å tredoble CO2- avgiften frem mot 2030. Med dagens drivstoffpriser går ca. 60% av prisen til staten i form av avgifter. Solberg-regjeringen kompenserte økt CO2-avgift med lavere veibruksavgift, men sittende regjering har ikke lagt dette frem som et alternativ. De kan altså kysse meg der jeg er høyest når jeg plukker blåbær!

Vi har stått og står for så vidt midt opp i en pandemi, og for å hindre smitte eller bli smittet ble det anbefalt å holde en meters avstand. Selv om Støre tenker at en meter på byen ikke er så viktig for han, så er det faktisk jævlig viktig for meg. Når da det er et kollektivtilbud her nord,  som ikke ligner noen ting, sier det seg selv at på de avgangene som går, er bussen full. I tillegg er vi tilbake til lange avstander, altså må man sitte sammen, og en meteren er umulig. Det betyr bil på meg inntil videre. Jeg bruker altså ca. 2 tanker drivstoff i måneden, og en tank koster meg nå rundt 1.000 kroner. I tillegg kommer kostnader for bom, og kostnader for parkering. Vi har et parkeringstilbud som blir dårligere og dårligere, og dyrere og dyrere. Vi skal bli et grønt sentrum forstås.

Jeg vet ikke hva pokker de som bestemmer tenker på, men snart lønner det seg ikke å dra på jobb i hele tatt. Det er bare å fortsette å ha hjemmekontor, og mure seg inne, for reisekostnadene spiser opp stadig mer av lønna. Nei forresten, det blir jo ikke noe bedre. Da må vi jo betale ekstra avgifter for strømmen vi bruker, for å kompensere elektrisitetstapet som skjer ved salg og frakt av energi ut i Europa. Snakker om at bordet fanger..

Gratulerer med dagen!

I dag er det samefolkets dag, eller samenes nasjonaldag, og da er det på sin plass å si gratulerer med dagen. Visste dere at det på Samekonferansen i 1992 ble det vedtatt at 6. februar skulle være samefolkets dag, for samer  i Norge, Finland, Sverige og Russland?

Denne dagen brukes til å vise frem samisk kultur, levesett, historie og ikke minst stolthet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Samene feirer med å pynte seg i koftene sine, så har familiene et måltid sammen, og da blir det ofte servert bidos, som er samenes nasjonalrett. Bidos er en samisk kjøttsuppe med reinsdyrkjøtt, og serveres gjerne som festmat. Det er NYDELIG!

Håper alle som feirer dage i dag, får en flott feiring, og igjen: Lihkku beivviin!