Måned: januar 2020

21.01.2020

Det begynner på glatta

I dag er det 20. og Vesla og meg skal altså spare inn penger på budsjettet vårt.

Lønna var trygt og godt inne på kontoen, og sparingen kan altså begynne. Jeg er alltid litt slurvete med å sjekke kontoen, men i dag gjorde jeg det. Et tidels sekund ble jeg litt blek om nebbet da jeg så saldoen, men det var før jeg fikk med meg at lånet er trukket i lag med sparing og det som skal over på budsjettkontoen. Altså står det da nesten 8.400 på kontoen til bruk.

Jeg dro å handlet etter jobb, for det var ekko i kjøleskapet. Inspirert av meg selv, brukte jeg 1.147,70 kr på mat. Riktignok er det middag for ei god uke, MEN Vesla var syk hjemme så da ble det brus, salt snacks og is til henne og snus til meg. Altså KUNNE jeg spart 342,70 kr hvis jeg hadde vært litt mer bestemt på å ikke kjøpe noe ekstra. 805 kr var brukt på det vi MÅ ha fremover. 70% var det vi må ha, 30% kunne ha vært spart!

For å holde meg til budsjettet, altså IKKE spare noe, kan jeg bruke 1939 kr i uka. Det betyr at jeg alt er i kant med forbruket hvis jeg skal klare å spare… Uhhh… Blir kanskje verre å spare noe ekstra enn jeg først trodde?

Det spørs om jeg ikke lærer noe av dette eksperimentet. Kanskje jeg faktisk blir litt bevisst på hva jeg bruker pengene på?

Mammahjertet måtte kjøpe litt ekstra for å få henne til å spise. Piggtråd i halsen blir alltid bedre med litt is, og saltsnacks fordi hun er kvalm og ikke vil spise. Brus er fordi jeg frykter omgangssyke på tur..

19.01.2020

Å Nei!!! Nå er helga straks over!!

Kan vi ikke bare trykke alt-control-delete og slette helga, re-installere og begynne på nytt? Ikke for at helga har vært dårlig, men fordi det har vært så deilig med ei kosehelg at jeg bare ikke vil at den skal være over. Jeg har jo ikke fått sovet ennå!!

Denne helga har jeg faktisk brukt på det som betyr noe for meg. Venner. Venner og de fine stundene.

Jeg har ikke behov for søvn når jeg har så mange flotte mennesker i livet mitt som gir meg like mye energi som en dobbel-date med Ole Lukkøye og Jon Blund. Nei, de gir faktisk mer.

Ikke nok med det, jeg har hatt masse me-time. Jeg er ikke akkurat den som bruker mye tid på egenpleie, men i går ble det manikyr, pedikyr, hårkur og ansiktsmaske. Ser vel ikke den store forskjellen på utseende etter all egenpleien, men det var veldig deilig.

I kveld kommer Vesla hjem. Huset er like strøkent som når hun dro. Jeg savner henne til tross for 1000 telefonsamtaler der hun har fortalt om alt det morsomme hun har vært med på. Frem til hun kommer skal jeg nyte at det fortsatt er helg.

Ha en nydelig søndag alle sammen,

Last Updated: 18.01.2020

Krig, fred og politikk og sånn blandet med popcorn og cola

I dag dro jeg opp på gymmen for å bevege rumpa litt. Først da jeg kom dit oppdaget jeg at jeg ikke hadde med meg hverken drikkeflaske eller penger, og ble litt irritert på meg selv, men bestemte meg for å ta en runde på mølla, for så å ro en stund. Etter 25 minutter på mølla kjente jeg at det verket besatt på den ene hælen. Jeg hadde på godt brukte sko, men hadde glemt å skifte sokker. Jeg prøvde 10 minutter til, men innså at jeg hadde fått en skrekkelig vondt gnagsår. Da ga jeg opp og dro til et vennepar som ikke er allergisk for en småsvett grinebiter som stinket.

Mens jeg var der måtte far i huset kvesse stemmen til husets tenåring fordi han skulle hjelpe litt til, Jeg begynte å le av meningsutvekslingene og forlangte popcorn og cola for å øke underholdningsverdien. Poden tuslet ut på kjøkkenet da han innså at slaget var tapt, lukket døra og begynte med pliktene sine.

Far og jeg begynte å diskutere siste døgns utvikling om IS mammaen. Det er en diskusjon vi har hatt mange ganger, og vi er enige om målet, men ikke veien å komme dit. Målet er å gi det syke barnet hjelp. Jeg mener at barnet kunne hentes hjem og få ALL mulig hjelp som finnes, slik at han kan bli så frisk som mulig. Mammaen er voksen og tok et valg om å reise ned, så jeg anser ikke det som regjeringen eller landets plikt å få henne hjem. Hun burde i følge meg ta konsekvensene av sine valg og handlinger der hun var. Norske skattepenger burde IKKE gå til å betale rettsak og soning i Norge. Hadde hun satt barnet først, hadde hun latt barnet få behandling uten å stille krav om at hun skulle bringes hjem sammen med barnet. Diskusjonen ble noe overivrig utført, frem til undertegnede hentet tilfart i aftensangen og ble engasjert utover det vanlige.

Jeg mener nemlig at det er media som har gjort denne saken så betent, og at det er mange saker som er viktige og blir skjøvet unna fordi denne saken engasjerer mer. Media har laget en politisk betent verkebyll, og behandlingen av den må jo medføre at dette må gjelder alle som vil hjem til Norge. Vi har jo likhet for loven, i så fall påberoper vi oss det. Da må vi hjelpe alle i lignende situasjoner, ikke bare henne.

Det er URETTFERDIG at en kvinne som har brutt norsk lov skal forfordeles slik, mens andres behov, andre som har jobbet og slitt og fulgt lover og regler til punkt og prikke, skal settes til side fordi de ikke har en like aktuell problemstilling. Media spiller på empati for et sykt lite barn, og den gemene hop hisses opp ved å spille på medmenneskelighet og behov for å være moralske. Plutselig er ikke norske lover viktige lengre, vi må være moralske, men det er media som styrer hva som engasjerer oss.

Vi begynner å få en kutyme der den som skriker høyest blir hørt på bekostning av de som står stille å venter på tur. Poenget er at det er andre i samfunnet vårt som også trenger hjelp, empati og engasjement for å få hjelp, og hvem skal ta deres sak opp i media? Jeg og du har et selvstendig ansvar for å si at media ikke skal være de som setter kjørelinjer for hva som skal være de viktige sakene som skal opp på dagsorden. Vi kan vise at vi ikke svelger rått alt som blir servert oss via media, og gjøre oss opp meninger PÅ TROSS av media! Vi kan vise at vi er tenkende vesen som ikke vil bli fortalt hva vi skal mene, men vi vil ha alle fakta på bordet slik at vi selv kan avgjøre hvem som trenger mest hjelp. Media kjører showet, og vi hopper opp og ned og lar oss rive med. Men ikke denne tøtta!!! Skyld ikke på vanskelig politisk behandling av en sak som media har iscenesatt. Eneste gleden er at barnet får hjelp!

På dette tidspunkt i fremstillingen min, var stemmen min steget adskillige desibel og hender og føtter gikk som hjulvisper. Engasjementet var med andre ord på topp.

Med ett gikk døra opp, og husets unge håpefulle ble stående å se på oss. I hendene hadde han en diger bolle med nypoppet popcorn som han stod rolig å spiste av.

Et tidels sekund ble jeg helt stum! Så kom det rolig fra jyplingen:

-Heidi, her er popcornet. Trenger du cola?

17.01.2020

Panikk

Endelig kom den etterlengtede helgen.

Mor skal få regjere i ensom majestet i heimen, og her skal være MASSE dating med både Ole Lukkøye og Jon Blund. Jeg bryr meg ikke om det er mange som mener det er noe feil med mitt moralske kompass. Dobbeldate. Sånn er det bare.

Vesla dro med toget klokka seks i ettermiddag, og da vi forlot huset var det strøkent. Alt var duket for en fantastisk kveld. Jeg måtte bare innom en venninne først, for det er så lenge side jeg har vært innom. Det ble ei fin stund, men jeg kom hjem for sent eller for tidlig til å sove, alt etter som, så jeg satte meg ned i stua for å løse litt sudoku. I stua var det dunkel belysning. Tv var av. Radio var av. Ingen lyder annet en en vag dur fra kjøleskapet.

Det var så deilig!

Jeg finnes jo ikke husredd, så når jeg sa at ytterdøra skulle låses, så var det ikke fordi jeg er redd for å være alene, men fordi jeg ville være litt alene.

Midt i en sudoku hørte jeg noen gikk forbi utenfor. Det har regnet så mye i det siste, så fryst på, så det høres så godt når noen går utenfor. Skikkelig så det knaser i isen. Skrittene gikk rytmisk forbi. Veien stopper på baksiden av huset, så er det bare rett ned til havet. Det er endel trafikk med på dagen av de som vil se på utsikten, men sjelden på kvelden siden det ikke er noen lys der. Skrittene forsvant, men etter en stund kom de tilbake, passerte og stillheten ble rådende igjen.

Jeg konsentrerte meg om sudokuen igjen. På nytt hørte jeg lyden av is som knaste igjen. Voldsomt til trafikk forbi i kveld. Hele to stykker! Skrittene kom nærmere. Så ble det stille. Underbevisstheten lyttet om ikke skrittene skulle gå videre. Så hørte jeg skrittene igjen, og de passerte på vei ned. Sikkert noen som var ute for å lufte hunden. Jeg har stue på bakkeplan, så jeg ser like ut i den stummende mørke hagen min. Det er jo ikke noe lys der etter at el-tilsynet fant jordingsfeil på nettopp den kursen som går til ute-lysene. Jeg så utover mørket og syntes jeg skimtet noe.

GIKK DET NOEN I HAGEN??

Jeg kjente at hjertet hoppet over noen slag, og snappet etter pusten. Jeg lyttet men hørte ikke noe. Jeg hadde bare skremt meg selv. Typisk teite kvinnfolk! Jeg hørte skrittene som gikk ned til havet komme tilbake. På lyden kunne jeg skjønne at han eller hun gikk fort forbi. Kanskje den måtte på do eller noe sånt.

På nytt var det en skygge i side*synet som trakk blikket mitt ut i hagen. Oh crap! Det var da vitterligen noen der ute? Var det ikke. Enn om noen kom opp på terrassen? Jeg kjente meg litt urolig i kroppen. Skal tro om jeg hadde låst dørene? Ekkelt at jeg ikke hadde hørt skrittene komme da. Jeg turte ikke se direkte ut av vinduet men prøvde å se skrått ut. Kanskje bare noen av gatas håpefulle som var ute på rampestreker. Da er det viktig å ikke la seg affisere, for da blir de lei.

Jeg lot som jeg måtte strekke meg og reiste meg sakte uten å snu meg mot hagen. Planen var klar. Jeg skulle løpe rett bort til vinduet for å få et glimt av hvem det var. Jeg bråsnudde kroppen og rakk å ta ett skritt mot vinduet før jeg isnet av frykt og satte i et vræl som kunne skremme fanden på flat mark. Jeg hadde puls som om jeg var jager av en flokk sultne antiloper, og var like redd!

I vinduet stod det nemlig ei halv gammel tullete røy og skreik til meg med vid åpne øyne og kjeften på vidt gap.

Det var refleksjonen av mitt eget speilbilde jeg hadde sett…

God helg til alle, nå er ytterdøra ettertrykkelig låst. Kan jo hende min onde tvilling prøver å komme seg inn!!!

15.01.2020

Jeg KLIKKER snart!

Nå begynner jeg oppkjøring til helg igjen, og denne gangen har jeg planlagt å ha nyvasket hus FØR helga starter. Problemet er bare at jeg har så fryktelig lite lyst å vaske. Jeg gjorde det jo forrige torsdag når jeg hadde el-tilsynet innom, Trenger man egentlig å vaske og rydde hele tiden? Jeg lurer på hvor ofte det er vanlig å vaske huset sitt egentlig? Jeg sier jo til alle at jeg gjør det til helga, men jeg sier aldri HVILKEN helg og alt er relativt.

Her er det 50/50 Vesla og meg, skylddeling med andre ord

Svaret er helt klart JA så lenge som man har barn, må man rydde og vaske 24/7. Det er en evig kamp med husarbeidet, Jeg har en kjøleskapsmagnet som sier det som det er: “Å vaske huset når man har barn er like trøstesløst som å måkke snø når det laver ned hele tiden” DET kan jeg relatere meg til. Jeg synes faktisk det er bedre å måkke snø fremfor å vaske huset. Det sier vel sitt om hvor perfekt husmor jeg egentlig er.

Dette er kun etter middagen i dag, og ikke tatt fordi jeg ikke har fått tømt oppvaskmaskinen ennå..

Gjett hvem som har regjert her inne i det siste?? Hint! Det er nesten reine klær som ligger på gulvet, og søpla er overfylt med toalettpapir som er brukt til sminkefjerning…

Noen dager der jeg ikke orker å gjøre noe, så flyter det. Og jeg fordrar ikke å vaske bad, men jeg fordrar ikke skitne bad heller. Enkelte dager er det så jeg nesten klikker over alt rotet. Det verste er jo at endel er jo etter meg også, og da nytter det jo ikke å kjefte og smelle på andre heller.

Det som er så greit med å ta bilde av rommene, er for å visualisere hvor mye det er å gjøre, og estimere tidsbruken. Da kan jeg gi meg selv premie når jeg har tatt unna litt. Premien kan være en kopp kaffe. Løse en sudoku, eller rett og slett blogge litt. Dessverre så ser det ut som om det må bli endel premier på meg frem mot helga, men da er det i det minste gjort. Jeg tror jeg skal gi meg selv nye roser til helga hvis jeg er ferdig før Vesla reiser på ettermiddagen, og kanskje en ekstra premie i form av en bedre middag. Ja, det fortjener jeg når alt er gjort!!

Jeg hater rot, men er et solid rothau selv!!!

15.01.2020Blogg

Stakkars Storebror! ❤️

Han hevder hardnakket at han ikke under noen omstendigheter leser bloggen min, men etter innlegget i går er han avslørt, han presterte å kommentere det i tillegg.

Stakkarn holdt på å få kaffen i vranghalsen før han kom til slutten. Han tenkte sikkert at det var best han flyttet hjem igjen, for mamma’n var blitt sprøyte gal. Så ille er det dog ikke. Bare en vri på å fortelle hvor vrang jeg er i sovemønsteret for tiden, som kronisk B-menneske, og hvor lyst jeg har på en time-out!

I går fikk jeg en challenge på jobb. Ikke spise og drikke junk og godis på en måned. Det er smart å komme med når jeg har planlagt ligge-på-sofaen-å-se-på-TV-helg! Da er nemlig sånn mat obligatorisk.
Samma det! Jeg kjører på og aksepterer utfordringen. Jeg har jo ikke mer vett!

Jeg skal vel fikse det, og bedre enn han som utfordret meg, men lurer på hva premien blir? Den må jo være verdt noe syns jeg. Bør bli noen hinsidig gode kanelsnurrer, for det har han lovet å bake og ta med på jobb.

Nå begynner det ligne skrekkelig mye på masse nyttårs-forsett her forresten, og det er jo sært med tanke på at eneste nyttårsforsettet jeg skal ha, er å ikke ha nyttårsforsett!

Jeg skal altså ha denne challengen, jeg og Vesla skal spare penger, jeg skal trene og spise sunnere.. O’boy! Dette blir spenstig. Så mye vyer har jeg vel ikke hatt på en gang, så det klarer jeg. Jeg må bare huske det fra dag til dag for jeg er troende til å tape heder og ære bare fordi jeg glemmer meg av.. 🙄

Last Updated: 14.01.2020

Jeg skal på en heftig og intens date i helga

I dag skal jeg ha Lille Gull noen timer på ettermiddagen slik at mammaen får slappet av til samboeren kommer hjem. Største hjerteungen min ble operert i går, og er ganske redusert for øyeblikket, men hun har hatt ganske vondt noen år nå, så håper bare hun blir bra igjen! Mammahjertet har hatt så vondt for den flotte jenta mi som har vært så plaget, men nå MÅ det bli bedre.

Jeg prøvde å multitaske mens jeg lagde middag. Middag, følge med Lille Gull OG avtale en date! De to første var enkle å fikse, daten er det mye mer usikkerhet forbundet med.

Vesla skal nemlig på kor-festival i helga, så da har jeg ei HEL helg alene! Lykken i livet Uten tvil. ❤️

Det kan jeg ikke la være å nyte i fulle drag, så derfor avtales det date. Jeg har kjent litt på at jeg er klar for å forplikte meg igjen. Ikke bare for en kveld, men for hele helga i første runde. Jeg er veldig klar for å gjøre ting litt mer regulert og formelt. Problemet er at det står mellom to stykker. Jeg er usikker på hvem av de to som passer best sammen med meg og min personlighet? Valgets kval er vanskelig av og til.

Det er altså to stykker det står mellom. Begge er kjekke og frister meg på mange områder. De er veldig like, men jeg kan ikke akkurat kjøre dobbelt av den grunn. Eller det hadde vært fint. En på dagtid og en på kvelden og natta. 😂 Begge bruker å komme på ettermiddagen eller tidlig kveld. Da er de sjelden så lenge her. Noen ganger kommer de uanmeldt, og det passer dårlig. Men de er så fristende at ofte prioriterer jeg dem på bekostning av andre planer. Noen ganger blir de natten over.

Problemet, eller utfordringen, er at begge er typen som kan finne på å droppe meg uten forvarsel. Da sitter jeg jo her da alene da.. Det er jo ikke noe særlig, og da må jeg jo legge andre planer i ensom majestet.
De har altså gitt meg mange våkenetter hvor jeg har sittet grublende for meg selv mens jeg har ventet og ventet. Det er ikke et problem å være alene, men jeg liker at de kommer når jeg forventer det.

Jeg vil ikke påstå at de er spesielt pratsomme, men det er alltid deilig å tilbringe en kveld med de enten på sofaen eller i senga. Begge får meg til å glemme andre planer ganske kjapt. De har det med å få meg opptatt med dem. De er slike personer det er deilig å være stille sammen med.

Romantikk vil bli ganske fraværende uansett hem av de det gjelder, men de er gode på å gi opplevelser. Begge har fått meg både til å le og gråte, og av og til er det direkte skummelt å være sammen med de.

Men sånn som jeg har det i senga med de, er avgjørende for at jeg prioriterer å være sammen med dem og faktisk innlede et seriøst og forpliktende forhold med en av de.

Jeg tenker det er så vanskelig å velge mellom de to, så jeg vet ikke helt hva jeg skal velge.

Det er ikke valget mellom pest eller kolera, men mellom Ole Lukkøye eller Jon Blund. Hvem skal jeg velge..?

Jeg venter i åndeløs spenning..

8 kommentarer

Last Updated: 14.01.2020

Hørtes ut som ei katte i havsnød

Det er ingen hemmelighet for de som kjenner meg at jeg er over middels glad i musikk, og digger å synge selv. Dessverre strekker ikke tiden til slik at jeg kan gjøre det organisert, så da blir det til husbruk. I hine hårde tider sang jeg i kor og i kjellerband, men nå er det hjemme.

Storebror brukte, før han flyttet, å komme i stua med morsk mine å gi meg klar beskjed om å kutte ut den gaulinga, for vi hadde da vitterligen naboer, og han skulle ikke ha det på seg at det gikk rykter om at noen ble mishandlet her hjemme.

Nå er han flyttet, og jeg kan gaule så mye jeg vil! Ikke for det, jeg ga meg katta i hva han sa egentlig. Men når han kom i stua å ba pent om jeg kunne holde kjeft for han skulle tidlig opp å på jobb, ja da stoppet jeg faktisk.

Her skråles det altså nå tidvis for full hals. Lille storebror er nemlig såpass sporty at han jamrer sammen med meg. Vesla liker helst å få scenen alene så lenge vi andre er publikum. Av og til vil hun faktisk også gneldre litt med mamma’n sin. Da har vi det veldig hyggelig.

Vi har en app som vi synger karaoke etter på telefonen. Vi bruker å bytte på å finne musikk, og det kan sannelig bli masse gøy av det. Vi synger og taper, lager soloer og duetter. Det er av og til så vi ligger krøllet i sofaen og ler. Noe er mer sjeldent enn vakkert for å si det sånn.

Siden jeg hadde en kjedelig start på dagen i dag, bestemte jeg meg for å legge meg tidlig. Klokka ti tenkte jeg å være i senga, og skulle legge telefonen bort ganske kjapt. Det ble ikke helt sånn, for med et uhell kom jeg inn på karaoke appen, og så skulle jeg bare synge en sang. Det gikk kjappe fire timer.. Ja, så disiplinert er jeg!

Det er rart med musikk, for om alt går på tverke, så blir jeg i godt humør når jeg setter på litt musikk å synge til. At politiet har blitt varslet om husbråk flere ganger får så være, og at naboene har dobbelt isolert veggen mot mitt hus er så. Her i huset synger vi til vi er lykkelige igjen og noen dager kreves det litt ekstra.

Jeg har samlet inn ørepropper fra NSB når jeg har vært på togtur, og lagt tre-fire par i postkassa til naboene, så litt får de altså tåle syns jeg! Jeg er ikke enige når de påstår jeg høres ut som ei katte i havsnød!

13.01.2020

Jeg har ordene mine i vranghalsen

I dag var middagen en lidelse for undertegnede. Lille Gull er på ettermiddags-besøk, og liker lite av det vi vanligvis spiser, men han liker pannekaker. Ja, da ble det pannekaker. Det er ikke min favoritt, men hva gjør jeg ikke for Lille-Gull?

Siste jeg gjorde i går på min eminente blogg, var å fortelle hvor utrolig dyktig jeg er på jobb for tida, og hvor easy peasy alt går der. Da tok jeg ikke høyde for en blåmandag. Skal si dagen i dag har gitt meg de ordene i vranghalsen,

Toget var innstilt, kjørte som gal for å rekke jobb
Det kom MASSE forespørsler hele dagen på jobb, og ble lite tid til det jeg hadde planlagt
Jeg manglet masse dokumentasjon slik at jeg ikke fikk ferdigstilt et eneste punkt på “to do-lista”
Jeg glemte tida på jobb, og vi rakk ikke treningen til Vesla
Jeg mistet en høvding ut av lommeboken min

Kjedelig med sånne dager, men man kan ikke hele tiden ri på enhjørninger som fiser regnbuer og hjerter. Av og til må det komme en tja.. tosk-dag for at man skal vite å verdsette hvor bra man egentlig har det. Det var vel moder jord sin måte å si at det er best jeg planter beina tilbake på jorda og jobbet målbevisst og strategisk videre.

“Av måneskinn gror ingenting” Torborg Nedreaas