I dag dro jeg opp på gymmen for å bevege rumpa litt. Først da jeg kom dit oppdaget jeg at jeg ikke hadde med meg hverken drikkeflaske eller penger, og ble litt irritert på meg selv, men bestemte meg for å ta en runde på mølla, for så å ro en stund. Etter 25 minutter på mølla kjente jeg at det verket besatt på den ene hælen. Jeg hadde på godt brukte sko, men hadde glemt å skifte sokker. Jeg prøvde 10 minutter til, men innså at jeg hadde fått en skrekkelig vondt gnagsår. Da ga jeg opp og dro til et vennepar som ikke er allergisk for en småsvett grinebiter som stinket.
Mens jeg var der måtte far i huset kvesse stemmen til husets tenåring fordi han skulle hjelpe litt til, Jeg begynte å le av meningsutvekslingene og forlangte popcorn og cola for å øke underholdningsverdien. Poden tuslet ut på kjøkkenet da han innså at slaget var tapt, lukket døra og begynte med pliktene sine.
Far og jeg begynte å diskutere siste døgns utvikling om IS mammaen. Det er en diskusjon vi har hatt mange ganger, og vi er enige om målet, men ikke veien å komme dit. Målet er å gi det syke barnet hjelp. Jeg mener at barnet kunne hentes hjem og få ALL mulig hjelp som finnes, slik at han kan bli så frisk som mulig. Mammaen er voksen og tok et valg om å reise ned, så jeg anser ikke det som regjeringen eller landets plikt å få henne hjem. Hun burde i følge meg ta konsekvensene av sine valg og handlinger der hun var. Norske skattepenger burde IKKE gå til å betale rettsak og soning i Norge. Hadde hun satt barnet først, hadde hun latt barnet få behandling uten å stille krav om at hun skulle bringes hjem sammen med barnet. Diskusjonen ble noe overivrig utført, frem til undertegnede hentet tilfart i aftensangen og ble engasjert utover det vanlige.
Jeg mener nemlig at det er media som har gjort denne saken så betent, og at det er mange saker som er viktige og blir skjøvet unna fordi denne saken engasjerer mer. Media har laget en politisk betent verkebyll, og behandlingen av den må jo medføre at dette må gjelder alle som vil hjem til Norge. Vi har jo likhet for loven, i så fall påberoper vi oss det. Da må vi hjelpe alle i lignende situasjoner, ikke bare henne.
Det er URETTFERDIG at en kvinne som har brutt norsk lov skal forfordeles slik, mens andres behov, andre som har jobbet og slitt og fulgt lover og regler til punkt og prikke, skal settes til side fordi de ikke har en like aktuell problemstilling. Media spiller på empati for et sykt lite barn, og den gemene hop hisses opp ved å spille på medmenneskelighet og behov for å være moralske. Plutselig er ikke norske lover viktige lengre, vi må være moralske, men det er media som styrer hva som engasjerer oss.
Vi begynner å få en kutyme der den som skriker høyest blir hørt på bekostning av de som står stille å venter på tur. Poenget er at det er andre i samfunnet vårt som også trenger hjelp, empati og engasjement for å få hjelp, og hvem skal ta deres sak opp i media? Jeg og du har et selvstendig ansvar for å si at media ikke skal være de som setter kjørelinjer for hva som skal være de viktige sakene som skal opp på dagsorden. Vi kan vise at vi ikke svelger rått alt som blir servert oss via media, og gjøre oss opp meninger PÅ TROSS av media! Vi kan vise at vi er tenkende vesen som ikke vil bli fortalt hva vi skal mene, men vi vil ha alle fakta på bordet slik at vi selv kan avgjøre hvem som trenger mest hjelp. Media kjører showet, og vi hopper opp og ned og lar oss rive med. Men ikke denne tøtta!!! Skyld ikke på vanskelig politisk behandling av en sak som media har iscenesatt. Eneste gleden er at barnet får hjelp!
På dette tidspunkt i fremstillingen min, var stemmen min steget adskillige desibel og hender og føtter gikk som hjulvisper. Engasjementet var med andre ord på topp.
Med ett gikk døra opp, og husets unge håpefulle ble stående å se på oss. I hendene hadde han en diger bolle med nypoppet popcorn som han stod rolig å spiste av.
Et tidels sekund ble jeg helt stum! Så kom det rolig fra jyplingen:
-Heidi, her er popcornet. Trenger du cola?
Jeg tenkte at de tok moren med hjem, fordi det skulle være til beste for barnet å ha sin mor i nærheten. Men hun ble jo arrestert og fjernet fra barnet umiddelbart, så det barnet får jo ikke noe glede av den moren uansett… Ikke lett å diskutere sånt..
Nei, herlighet dette er vanskelig. Men det som gjør at jeg engasjerer meg er at jeg mener det må gjelde enten alle eller ingen, vi kan ikke ha det slik at vi endrer lover bare noen skriker høyere enn andre. Det er blodig urettferdig for de som ikke får hjelp.