Måned: januar 2020

Nå er jeg der igjen.
Året er omme og det er ganske heftig på jobb om dagene. Fordi jeg jobber innen offentlig virksomhet og rapporterer til det offentlige, har jeg rimelig tighte frister å forholde meg til. For første gang på noen år er jeg tilbake der jeg skal være. Med det mener jeg at jeg de siste årene har jobbet hard for å klare å holde progresjonen og motivasjonen gjennom årsoppgjøret. Sikkert en konsekvens av at jeg har brukt mye energi på å holde hodet over vann på privaten. Men sånn er det ikke i år!

Intensiteten i jobben min er på topp igjen, og jeg er i full konkurranse med meg selv, eller tidligere meg. Mitt mål er å jobbe mer effektivt enn tidligere, og med mye høyere grad av kvalitet enn før. Jeg skal bli bedre enn meg selv!
Jeg er konkurranse menneske, og på slike områder blir jeg helt besatt. Det betyr at dagene mine på jobb blir intense, og jeg er utrolig mentalt sliten når jeg kommer hjem fra jobb. Men jeg ELSKER det!

Hva om jeg bruker denne innbitte motviljen av å bli slått av meg selv til noe konstruktivt?
Bli mye bedre på å rydde hjemme. Holde det strøkent til enhver tid. Ja, utenom rommet til Vesla og lille storebror, for det er erklærte katastrofeområder 24/7, 364 dager i året. Eneste dagen de har det reint er julaften.
Eller begynne å konkurrere med meg selv om å bruke mindre penger, og spare mer? Eller å trene mer enn tidligere, og mye hardere. Spise sunnere og mer fornuftig?

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Ja, da kan jo dette bli riktig så bra!

Nei, det funker bare ikke sånn for meg. Jeg må ha lyst til å gjøre ting selv for at det skal bli gjennomført helhjertet. Det kan ikke være for at det ser bra ut på utsiden. Det må være noe som gir meg en indre tilfredsstillelse. Det er bare å erkjenne at trening, kosthold og husarbeid er en dyd av nødvendighet, og det er ikke spesielt lystbetont å ha fokus på dette. For så vidt gjelder dette sparing også, men jeg kan alltids bli bedre på det. Der er det sånn at gevinsten av å spare gir meg større handlefrihet. Det smaker altså mer enn det koster bokstavelig talt.

Jeg kan realisere de drømmene som egentlig er unødvendig luksus. Ta ut laaaang ferie og reise bort. Kjøpe meg ny sykkel, slik at jeg kan sykle til toget. Ha en bli-ny-dag og få bytte ut garderoben, gå til frisøren og endre look. Det er mye som er fristende.

Nei, må vel være litt realistisk og heller drømme om å pusse opp gjesterommet, ordne til hagen, og ikke minst, betale den hersens elektrikeren.

La oss likevel tenke på det litt. Pr. dato har jeg en sum hver måned som brukes til mat, klær, lommepenger og uforutsette kostnader, samt forlystelser.  Denne skal jeg forsøke å minimere frem til juni, og se hvor lite vi kan klare oss med, og samtidig ha det vi trenger. Hvis dette skal lykkes, bør det ikke dukke opp uforutsette utgifter i perioden. Pengene jeg sparer skal jeg bruke på noe ekstra hyggelig for Vesla og meg. Hver måned skal jeg oppsummere hvor vi ender opp. Dette blir gøy! Mor skal saumfare alle tilbud og handle inn økonomisk.

Hver måned har vi 8.738 kr disponibel til mat, klær, medisiner, forlystelser, ekstraordinære kostnader. Andre kostnader og sparing er er da holdt utenom. Vi er tre stykker i huset, Lille Storebror som ikke kan bidra økonomisk, men som spiser hjemme, Vesla og meg.

Hvor mye bør vi klare å sette av i perioden 20.januar til 20.juni?

Let the game begin!

Ms. Moneypenny is in savings mood

Jeg blir nok aldri noen mester-kokk, men kjøleskapgrøt kan alle lage som kan måle opp mengde. Sunne ting som er enkle å lage og man ikke bruker tid på, bruker å smake begredelig, men ikke denne kjøleskapgrøten. Når jeg da toppet det med frosne bær, ble kjempegodt. Nesten som en dessert. Jeg laget en stor porsjon, slik at jeg har noen dager. Tid spart sånn. Men var faktisk kjempe godt.

Når jeg da også fikk i meg min ingefær-shot, ble det en frokost med så mye sunne saker at jeg nesten at jeg nesten boblet over av energi. Det endte opp i klesvask og sport på TV. Likevel klarte jeg ikke å finne roen, så til slutt fikk jeg på meg treningstøy og trente litt zumba og pilates. Lille storebror kom ned i stua mens jeg holdt på, og kniste litt i det han så meg. Han påstod jeg ikke så direkte elegant ut, men berømmet meg faktisk for å i hele tatt trene.

Etter en kjapp dusj, var jeg klar for en date med drømme-mannen. Jeg vurderte lenge hva jeg skulle ha på meg på daten. Grunnen er fordi man aldri vet hvilket aktivitetsnivå man kan forvente sammen med han her. Det kan være kos i sofakroken med ei bok eller kanskje litt TV. Men i går ble det en skikkelig helaften men kaker og brus. Det hele ble avsluttet med noen solid våte kyss. . Lille Gull feiret altså 2 års dag og jeg fikk saftis-suss. Yummi! Mine barnebarn kaller meg for Mimmi, og Lillegull elsker sangen MiMiMI, og jeg hevder hardnakket at det er fordi han digger mimmien sin.
Det var ei snill stund, og jeg dro da sukkernivået begynte å gjøre seg gjeldende på de søte små. Det er det som er det beste med å være mormor. Jeg kan nyte å være med de små gullungene, og forlate akkurat når jeg vil. Men jeg er gjerne med den lille drømmemannen når tid som helst.💕

Jeg er supporter-mamma til fem. Jeg heier på mine barn i alt de gjør gjennom livet. Enten det er i livet generelt eller gjennom fritidsinteresser.

Men standard supporter-mamma er jeg når Snupsi-ungen entrer banen. Da er nervene i helspenn. Jeg kjenner ALLTID et sug i magen da, også blir det kleenex-faktor første minuttene mens hun er utpå. Det er selvsagt fordi jeg ikke kan være der fysisk å se på. Avstandene blir for store. Det er litt vanskelig å få sett kampene, så ofte følger jeg bare liveresultatene på handball.no, men av og til er det en forelder som streamer kampen direkte via FB, og da sitter familien her nord og heier for fullt. Vi gauler og heier så de sikkert hører det helt ned.

Hun ser ikke ut som en jovial håndballspiller når hun går ut på parketten, hun ser innbitt ut. Jeg har fortalt før om treneren som ikke ville lære henne å bli en god taper, bare en god vinner, men hun får på en måte et annet sinnelag når hun går på banen. Vinner de er hun rolig og fornøyd, taper de kjører hun stum-film noen timer..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Snupsi-ungen er ferdig å tjene i kongens klær, og er tilbake i Askim sånn permanent.  Siden har hun vært ute ett år mens hun avtjente verneplikten, er jeg er spent på om hun får spilletid.

Håper, håper og HÅPER at noen streamer for nervene er alt i helspenn og klumpen i brystet er på plass.

Supportermamma er klar!

HEIA OPPEGÅRD!!!

Da jeg vokste opp hadde jeg en veldig god guttevenn. Han var veldig følsom, og virket av og til litt stakkarslig. Han var usikker på egne meninger og gjorde ingenting annet enn å gå på skolen. Han hjalp lite til hjemme, og fikk selvsagt endel kjeft fordi han var lat. Noen ganger hjalp jeg han litt, og skjente litt fordi hvis han hadde gjort litt uten å bli bedt om det kunne han slippet å bli strammet opp, og vi kunne gjort det vi hadde planlagt i stede. Han bodde hjemme hos mammaen sin. Det var bare de to.

Det var ganger jeg ble irritert fordi han var så hjelpeløs. Når jeg sa at han fikk skjerpe seg, sa han bare at han var så dum og fikk ikke til noen ting. Jeg fnøste til han og sa han fikk slutte å gjøre seg så liten.

-Du kan alt du vil bare du vil nok! Han lo alltid av meg når jeg små-kjeftet på han.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han var en skikkelig fin fyr. Lun og humoristisk, og hadde ufattelig mye fine myke verdier. En gang jeg ble plaget med gressklipperen hjemme, ringte jeg og spurte om han kunne hjelpe meg. Han kom syklende og fikk igang monstrumet med en gang. Jeg ble så glad, for også jeg hadde foreldre som forventet at jeg skulle gjøre slike ting når det var behov for det. Han bare svarte beskjedent at alle kunne fikset det. Han ble sittende mens jeg klippet gresset, og etterpå dro vi for å møte noen venner. Helt ut av det blå spurte han om jeg virkelig syntes han var flink, og jeg svarte at selvfølgelig syntes jeg det. Han var stille veldig lenge før han sa stille at det var ikke mange ganger i sitt liv han hadde hørt noen si det om han.

Jeg sa sikkert ikke så mye der og da, men det gjorde nok inntrykk på meg til at jeg husker det ennå, til tross for at det er 30 år siden.

Det er ikke noe rart at man føler seg dum hvis man ikke får ros for det man gjør. Det er viktig å vokse opp med både ros og oppmuntring til å gjøre ting bedre hvis det er feil. I voksen alder skjønner jeg hvorfor han var så stakkarslig og ikke gjorde noe. Ble det feil fikk han en overhøvling, og det blir man usikker av. Gjorde han det ikke i hele tatt, fikk han også en overhøvling, og gjorde han det greit fikk han beskjed om at det kunne vært bedre, og ble det bra sa hun ingenting til han.

Jeg vet at han har en mamma som er veldig glad i han, men hun sa det ikke til han. Ikke på den tiden i så fall. Da er det så trist at mangel på hengivenhet er grunnen til at han ble en hoggestabbe for alle. Han var så lett å bli irritert på, for han tok aldri igjen.

Etterhvert ble vi voksen. Han fant sin egen styrke, og jeg ble litt mildere. Vi gikk hver våre veier i livet, og gikk fra å være venner, og til å bli bekjente. Ingen dramatikk, det bare ble sånn og i dag er vi venner som sender hverandre en hilsen på Facebook nå og da.

Hvorfor kom han inn i tankene mine akkurat nå?

Her om dagen ble jeg skikkelig irritert på Vesla. Hun satt med noe skolearbeid, så gjorde hun feil. Jeg gjorde henne rolig oppmerksom på at det var feil, og ba henne tenke en gang til. Fortsatt ble det feil. Jeg prøvde å forklare henne, og hun svarte feil på nytt. Da klarer jeg å vrenge av meg at det der burde hun få til, små gretten for at hun ikke skjønte hva jeg mente.

-Tenk dæ om! Du e jo ikke dum eller!?

Ordene forlot munnen min før jeg fikk tenkt meg om, og bare fordi jeg begynte å bli lei av å forklare. Sannheten er vel at årsaken til at hun ikke forsto, var at jeg ikke evnet å forklare på en lettfattelig måte. Fordi jeg skjønte at jeg kom til kort, så vrengte jeg av meg de ordene. Barn som vokser opp med å høre slikt mister troen på seg selv. Tenk at jeg gjorde noe så stygt mot et av mine favoritt mennesker. Jeg ba om unnskyldning, og hun godtok den uforbeholdent. Men tankene mine går til vennen min som åpenbart bar preg av å aldri ha hatt noen som heiet på han i oppveksten. Er det jeg ønsker for mitt barn?

Man kan ikke ta tilbake ordene når de først er sagt, og kan be om unnskyldning akkurat så mye man vil, men ordene setter spor uansett. Jeg vet at jenta neppe er varig skadet av utsagnet mitt, men klart at sånne ord lager sår. Spesielt når det kommer fra en mamma som skal være den trygge gode omsorgs-personen i livet. Den barnet skal vite at står fjellstøtt når resten av verden er rystet i grunnvollene. Så var det altså meg som spydde ut slikt søppel av munnen min.

Det var en dårlig dag som mamma for meg. Jeg har en svart samvittighet. Jeg skal gjøre bedre, min utilstrekkelighet skal ikke gå ut over mitt favoritt-menneske…

Tenk at man kan bli fysen på noe godt bare av å lese en blogg.

Jeg leste et innlegg på en matblogg. Dette er noe jeg vanligvis scroller glatt forbi, for det er ikke så jeg trenger så mange flere fristelser å pakke i munnen jeg da. Men jeg har gått å hatt lyst på dette i hele dag, og i kveld krøp jeg til korset og laget maten. Nå skal jeg kose meg til frokost i morgen. Det siste nye jeg har cravings på er kjøleskapsgrøt, og nå prøver jeg oppskriften jeg fant på bloggen. Jeg legger en link til bloggen her, så kan alle se hvorfor jeg ble så fristet. Det er bloggeren LisaLife som har lagt den ut.

Heldigvis var jo dette et kjempesunt alternativ og ikke det verste man kan ha cravings på, men jeg håper ikke jeg nå skal få dilla på å lage alle fristelsene som blir lagt ut på alle bloggene, for da gjør jeg jo ikke annet enn å spise god mat 🙂

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Mens jeg venter på at grøten skal bli ferdig koser jeg meg med rugsprø, brunost, rømme og tyttebær. Det var en combo jeg smakte på jobb der kokkene hadde lekt med smaker. Det var en definitiv suksess i følge min gane.

Det er spennende å smake nye ting, bare så synd det er så kjedelig å lage maten først…

Her bilde av en annen kulinarisk rett en av kokkene på jobb har satt sammen. Ikke rart jeg er matvrak med så mange deilige fristelser tilgjengelig. Etter frokost i morgen skal jeg fortelle om kjøleskapsgrøten smaker like godt som den frister 🙂

Det å ha eget hus er kostbart. Egentlig eier man ikke huset sitt engang. På en måte er man bare andelseier sammen med banken, og for de fleste eier banken mest i begynnelsen. Ikke nok med at man betaler mengder med avgifter når man kjøper, men man må betale eiendomsskatt mens man har boligen i sitt eierskap. Så er det vann/vei og kloakk avgifter og forsikringer.

Når man har bodd ei stund, så ryker et vindu, noe bordkledning må skiftes, huset må males, det må oppgraderes inne. Det koster med andre ord. Jeg har hatt en skikkelig oppgradering av yttervegger og vinduer for noen år siden. Det kostet meg over 100.000 kroner. Innendørs har jeg pusset opp jevnt og trutt, men da på budsjett. Det har funket, men det har unektelig kostet i både tid og penger.

I sommer sa prosjekt-kontoen min at det må være pause en stund. Den må få lov å vokse litt før jeg gjør noen nye investeringer. Planen var at jeg skal ta siste soverommet etter at jeg har ferdigstilt årsoppgjøret på jobb og departementet har fått sine rapporter. Da burde det være tid og penger til å pusse litt opp igjen. Så skulle jeg spare litt igjen, for så å bytte varmtvanntank.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det var helt til El-tilsynet varslet sin ankomst. Jeg begynte å gru-gledet meg til de skulle komme. Redd for at de skulle si at jeg bodde i ei brannfelle og glad for at jeg faktisk fikk en status på tingenes tilstand. Jeg så for meg at jeg måtte stenge huset umiddelbart og kom til å få beskjed om at det nå var kondemnert.

De har nå vært her, og fortsatt har jeg huset i drift, men der var endel å fikse for å si det sånn, og det kommer nok til å koste for mor. Jordingsfeil blant annet. Jeg synes ordet jordingsfeil høres veldig dyrt ut. Sikkert bare å begynne å spare med en gang.

De første årene som eier var det gjort endel hasardiøse utbedringer som må rives ned. ALT som ble gjort da er feil. Jeg tørr jo knapt å skifte lyspærer, så her har andre har sørget for å få utbedret underveis. Jeg tenkte jo at de visste hva de gjorde, men i følge elektrikeren som var å hadde tilsyn, så hadde de ikke peiling, og det var flaks at flere ting ikke hadde kortsluttet rett og slett.

Nå skal det sies at elektriker-storebror har hintet om at ting ikke var lovlig, men jeg trodde ærlig talt det var lov når det ble utført. Det var det altså ikke.

Så nå er det forandringer i planene igjen. Det blir ikke oppussing av rom med det første, men sikkert ei saftig regning på endel elektrikertimer. Jeg gruer meg til rapporten kommer. Det blir sikkert dommens dag. Storebror jobber jo ikke som elektriker, men han har nok kontakter på noen dyktige folk som kan komme å fikse det som er feil, men det blir likevel å koste sikkert skorta og mer til. Det er surt når sånne ting inntreffer, men det hadde vært verre om vi hadde brent inne på grunn av brann i det elektriske anlegget. Også blir det faktisk bra når alt er på plass igjen.

Fint med hus, men det koster tidvis mye mer enn å leie. Både i tid, penger og ikke minst bekymringer.

Desperat og oppgitt huseier

Tro om det hadde vært en idé og datet en elektriker? Kanskje jeg skal lage meg tinder profil?

“Søt snerten kjeftesmelle søker drømmemannen, og i min drøm er du elektriker.

PS! Kopi av fagbrev og politiattest er en selvfølge.

Bill.mrk Ekte kjærlighet”

Næhhh… Kanskje ikke, får heller bare spare og betale med et anstrengt smil..

Da har jeg gjort som jeg fikk beskjed om, og det er ingen tvil: Jeg er laget for kos og komfort, og definitivt ikke for styrketrening. I kveld fikk jeg det for meg at jeg skulle varme opp med litt zumba, for det brukte jeg å være rimelig god på OG jeg syntes det var gøy. Milde himmel! Jeg hadde ikke antydning til rytme igjen i kroppen, og når jeg skulle lage sensuelle hoftebevegelser var jeg så stiv at jeg så ut som en trkk-opp-mann i heftige bevegelser. Ikke mye ynde og sensualitet over det nei. Jeg filmet endel av seansen, og jeg måtte nesten hente popcorn og cola når jeg så på det etterpå, det var utrolig morsomt å se. Skjult kamera, der jeg viste om kameraet, men hadde INGEN idé om hvor lite grasiøs jeg var.😂

Jeg kommer ikke til å poste det noen steder, men jeg garanterer at det har en solid underholdningsverdi. TV2 hadde betalt godt for å fått kloa i det innslaget.

Etter det var det pilates øvelser for kjernemusklene må styrkes. Fy fader, så tungt det var! Musklene i magen, ja for jeg går ut fra at det var dem, de verket og melkesyra brant i lårene og på rumpa. Jeg fikk krampe-tendenser i leggene og i TÆRNE?! Jeg trengte ikke noen hjelpemidler for jeg skulle bruke kroppen som vektstang. Har dere noen idé om hvor tung den kroppen er? Den kjentes ti ganger tyngre ut når jeg trente med den som vektstang det er helt klart.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

I morgen frykter jeg at jeg kommer til å bevege meg som en 90 åring, stabbende rundt stiv som en stokk. Jeg skal vel bli et syn for guder vil jeg tro. Jeg gruer meg så inderlig. I morgen begynner smertene. Det skal bli morsomt å bevege en kropp som har ligget i stabilt sideleie siste to månedene, og som nå har blitt tøyd og bøyd i de mest unaturlige posisjonene. Jeg må bare huske at det utrolig nok er frivillig utført, og at det i teorien skal bli bedre etterhvert.

Jeg må bare stålsette meg, for jeg vet jeg kommer til å få smerter av en annen verden, og mens jeg lider får jeg bare bite tennene sammen og gjenta ordene som et mantra: Smerte er gøy! Smerte er gøy! SMERTE ER GØY!

Vesla satt leste litt på nettet. Hun er syk og har vært hjemme fra skolen. Hun sveipet innom den ene sida etter den andre, og vipps så var hun innom bloggen.

-Mamma! Bloggen heter Livet med Vesla, ikke livet med blomstene. Koffør har du da tatt bort bilde av mæ og lagt inn et med blomster? Trur du de der blomstran gjør nåkka det e gøy å skriv om?

Jeg svarte tørt at ikke alt i livet dreier seg om henne, og jeg blogger jo om andre ting også.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

-Takk og pris for at ikke alt e om mæ! Utbrøt hun da hun så bilde av Trump. 😂

Jeg spurte om hun visste hvem det var og hun svarte enkelt at «.. han e en blond dude som e USA’s statsminister eller noe sånn. Så e han komisk for han ropa så mye og lage så masse rare grimaser!»

11 år og spot on 😂

Også Nordland Fylkekommune da!

Vi ønsker at folk skal bosette seg utenfor byene, og gjerne godt ute i distriktene. Desentralisering kaller vi det. Det er bra. Vi har nemlig mange øysamfunn i Nordland. Ingen ønsker at disse små-samfunnene skal bli fraflyttet, men grunnet stadig vanskeligere forhold skjer det sakte men sikkert. Det legges ikke til rette for yngre krefter, så de reiser ifra.

Det har Nordland Fylkeskommune bestemt seg for å gjøre noe med. De legger ned ruter for hurtigbåter, og skrur opp prisene. DA folkens! Da holder de seg nok på plass. Det er nesten ikke båter som går, og prisene er så høye, at skulle noen tenke på å reise så har de ikke råd! Tenk så lurt! 20 til 40% økning på prisene. Smarte Nordland Fylkeskommune! Jeg som først trodde de ikke hadde forstått sitt mandat, men så innså jeg jo at de bare forsøker å hindre at flere drar!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tenk at jeg ikke skjønte det liksom!

For innbyggerne blir det som en frivillig plassering på Alcatraz. Spørsmålet er bare hvem som var til stede på fengslingsmøtet?

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Hører alle verdens statsledere nå oppretter Twitterkonto, og sjekker alle Twitter-meldingene til Trump ekstra nøye. De må følge med på om det blir krig.

Er det ikke på tide å eskortere Trump ut av det Hvite Hus og fortelle at «You’re fired!»? Jeg har hørt det er et språk han skjønner.

Hvordan kunne amerikaneren slippe den mannen inn i det Hvite hus i første omgang?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå