Måned: januar 2020

Nå har jeg ført oversikt over forbruk én uke. Max forbruk i uka skulle være 2018 kroner for ikke å bruke mer enn vi har disponibel, men vi skulle da prøve å spare inn på dette. Det som har fungert, er at det er masse middager i fryseren. Det er ikke ille! Jeg har vært fornuftig i innkjøp om ikke annet.

Det som ikke er så bra, er masse fjas-penger brukt. Her MÅ det skjerpings til!  Jeg har brukt MER enn jeg skulle allerede og det er ikke lystig å se sort på hvitt hva jeg har brukt pengene til..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har altså brukt 538 kr mer enn det jeg kunne for å gå i null! Ja, dette blir det ikke mye fest og moro av, det er helt klart.

Men med masse filmer i abonnementet, trengte jeg da å bruke 128 kroner på dette? Var det nødvendig å bruke 90 kr på håndball-kafé? Seriøst!!! 345,15 kroner i snacks og digg? OG 165 KRONER PÅ SPILL??

Klart man skal kose seg i helga, men nå er det slutt!! Hadde vi halvert godisen og kuttet det andre tøyset ville vi brukt 558 kroner mindre, og spart.. Ehhh.. 20kr!

Åhhh! Dette var direkte flaut!

Skulle også fylt diesel, men det gjør jeg i morgen tidlig når prisene er lavest, men nå er jeg skikkelig betenkt over mitt private forbruk. Jeg trodde jeg var høvelig strukturert, men jeg ser ingenting som tyder på det så langt.

Status uke 1 er at det ikke gikk så bra, så vi får ta denne uka som en realitetsorientering. Jeg spør meg selv da, hvordan kan det ha seg at jeg klarer meg med 8.738 kr når jeg ikke sparer men bruker mer på ei uke når jeg skal ha fokus på forbruk?

Jeg tror det har en sammenheng med at jeg har kjøpt inn middag for minst en uke frem i tid, og endel renholdmidler som ikke blir kjøpt inn mer enn en gang i måneden. Vel, nå blir det litt spennende å se fortsettelsen, for her var det endel å ta tak i!!

VI SKAL SKJERPE OSS! Ellers må jeg sprette opp madrassen…

I dag har jeg og Vesla hatt kosedag. Rett og slett brukt dagen til å lade batteriene. Det trengte vi helt klart.

Jeg tror aldri jeg har sovet så mye i løpet av en helg som jeg har gjort nå, det til tross for at jeg skulle jobbe hele helga. Kroppen sa stopp. Den sa at nå legger du deg å sove, for det trenger du! Da gjorde jeg det. Jeg har bare jobbet når jeg har vært våken.

I går introduserte jeg Vesla for 80-tallet og Indiana Jones. Hun synes det var spennende og litt skummelt så hun satt klistret inntil meg å så jeg kunne knapt bevege armene. Tror hun ble litt fan av filmene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi skulle ut å gå tur i dag, men etter noen meter snudde vi å hentet bilen. Det var bare minus fire grader, men vinden var bitende kald. Så da kjørte vi for å få pleiet vårt sosiale gen. Først til Storesøster og mimmi-ungene, så hos en venninne. Livet er sannelig deilig av og til.

Men nå får jeg betale for den tiden jeg bar brukt på å være sosial, for nå MÅ jeg jobbe, og regner med at det blir natt før jeg er ferdig.

Ønsker alle en nydelig søndagskveld rundt om.

Krigserklæring er en offisiell melding fra en stat til en annen om at en krigstilstand mellom dem foreligger eller vil inntre til en angitt tid. Å avgi krigserklæring på forhånd har aldri vært konsekvent praktisert, og er nærmest gått av bruk på grunn av den taktiske fordel overraskelsesmomentet gir. Etter at Kellogg-Briand-pakten og senere FN-pakten forbød angrepskrig, kan det anføres med styrke at krigserklæring uansett er ulovlig.

Ref. Store Norske Leksikon

Jeg er redd for krig i verden. Jeg frykter maktsyke ledere som tyr til våpen for å poengtere sine standpunkt. Konfliktene i verdenssamfunnet er mange og tildels vanskelige og komplekse. Det er ikke for menigmann å forstå hvorfor man kan gå til krig. Stadig vekk er det en verdensleder som må markere seg ved hjelp av trusler og våpen, stadig vekk er det mennesker som blir skadet og drept. Vi ser det daglig når vi slår på nyhetene. Verdensfreden virker for meg som skjør.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi er de heldige. Vi er ikke i stridens øye. Vi lever i fred.

Norge ER et fredelig land, og vi har det trygt og godt her. Mange som kommer fra krigsherjede områder, eller de som blir forfulgt for sine politiske meninger, vil gjerne komme hit og bo her. Det skjønner jeg godt, for i de store linjene har vi det godt her, det er ikke perfekt og det er viktige problemer her også. Vi har svake grupper i samfunnet som vi bør kjempe for å forbedre forholdene for, men vi har fred.

Med krigstyper står det er oppslag i Dagbladet at Sylvi Listhaug advarer statsministeren om at dersom iskanten flyttes en meter lengre sør, er dette en krigserklæring. KRIGSERKLÆRING?!

Jeg er så utrolig lei av den dama og flå-kjeften hennes! Jeg lurer på om hun har begrep om hva hun egentlig sier. Tidvis virker det som hun lar munnen åpne seg uten å ha koblet til hjernen. Det er smakløst å komme med slike uttalelser! Det er ikke hennes politiske mening jeg kritiserer, men ordlyden hun bruker. Hun hisser seg opp på en måte som får meg til å tenke på en trassig tenåring som kjemper iherdig mot reglene foreldrene har satt for henne. Store ord for å forsøke på trumfe gjennom sin vilje. Jeg ser for meg at hun står med knyttede hender og tramper illsint i gulvet for å få viljen sin.

Herregud! Jeg hadde den samme følelsen med Vesla her en dag hun trosset alt hun fikk beskjed om, men hun er bare 11 år!

Listhaug er ikke i regjering lengre. Det er ikke henne eller hennes parti som sitter i regjering. Så hvis da ikke sittende regjering gjør som hun har bestemt, er det en krigserklæring?! Jeg blir så utrolig provosert over at hun alltid skal dra ting ut av proporsjoner og slenge ut trusler i øst og vest. Hun kan komme å bo i mitt regime en stund. Her i huset er det forbudt å komme med trusler av verbal art. Det er lov å diskutere og å være uenig, men når den som sitter med siste ord har talt, så blir det sånn. Er man utidig blir det rom-arrest uten tilgang på mobil og data. Hadde Listhaug bodd her, hadde hun fått beskjed om å gå på rommet og holde seg der til hun hadde fått tenkt seg om på hvordan man snakker til hverandre!

På tide Siv Jensen tar oppdrager-rollen sin på alvor, for en av hennes håpefulle synes å være helt ut av kontroll og har tydelig behov for litt grensesetting og opplæring i skikk og bruk!

Jeg liker å legge kabal. Det er en fin avledning når jeg trenger å tømme hodet litt. Det beste for meg er å legge den elektronisk, for jeg blir så irritert hver gang den står og jeg må stokke og legge på nytt. Derfor jukser jeg litt nå og da. Det er bare meg selv jeg lurer, men jeg gjør det fordi jeg er lat.

Jeg jukser ikke i kortspill. DET gjør en av mine håpefulle, og det er IKKE minste arving. Denne jukser som besatt, og hun jukser så mye at det blir komisk. Hun jukser fordi hun HATER å tape. Hun hater det så intenst at hun endrer parametrene slik at hun vinner. Som tilskuer er det tidvis hysterisk morsomt å se på spetaklet når hun styrer på, for hun gjør det jo åpenlyst og til forlystelse for oss andre. Blir hun fersket, og det gjør hun som regel, kommer hun med bortforklaringer som er så teite at vi andre knekker sammen i latter mens hun forklarer seg.

Men hun endrer altså parametrene slik at hun vinner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har alle et liv å leve. Noen ble født med sølvskje i munnen, mens vi andre fikk stål. Det er endel forutsetninger som gir føringer for hvordan vår start i livet er. Noen har en ressurssterk familie, andre ikke. De som i utgangspunktet ikke har alt lagt til rette i livet, kan likevel klare alt de vil. Vi sier at det gikk fint mot alle odds. Jeg mener at det er vilje.

Det helt klart at et hvert individ kan endre parametrene i livet sitt selv. Legge tilrette for seg selv slik at det er mulighet å vinne. Nå de målene som man har satt seg, selv om disse kan virke tilsynelatende uoppnåelig. Drivkraften for å endre spor, er ulike fra person til person. Jeg sammenlikner det med å ha vinner-instinkt. Det kan være å vinne over seg selv, andre eller vinne respekt og anseelse. De som vinner har sannsynligvis hatt en indre styrke til å drive seg selv fra delmål til delmål.

Jeg synes det er fantastisk med mennesker som trosser det som for noen er begrensende muligheter og sprenger egne grenser og jobber utrettelig mot målene sine. Endrer parametrene rundt seg og overvinner seg selv og sine drømmer, og er en vinner i sitt eget liv.

Det skal skal sies at min håpefulle er ærlig, redelig og har masse integritet, og juksingen er gjort mye for at det er en tradisjon fra hun var veldig liten, som gir masse latter for oss som sitter å ser på, men jeg synes tanken om å endre på livet for å nå et mål er så fin. Målet hennes er å få oss andre til å le av hvor freidig hun er og hun lykkes alltid!

“Jeg lar ikke livet slå meg. Jeg endrer forutsetningen som er gitt meg og går mine egne veier. Klarer jeg det har jeg vunnet, feiler jeg kan jeg gå tilbake å endre på noen nye parametre og prøve igjen, men jeg lar ikke livet slå meg”

Det er når man er på tur fra jobb og man ser det laver ned. Med seg i bilen har man kavaleren sin på 2 år som vil bli med å hilse på onkel og ha pizza-date med mimmi’en sin.

Det snør og snør og snør..

Det går opp for deg at barnet ikke har vintertøy til å vente mens du måkker snøen fra innkjørselen, og onkel er ikke kommet fra jobb ennå. Dette blir vanskelig, og du angrer litt på at du hentet han før du har fått ryddet snøen. Dy vet at det er godt over 20 cm snø, og plogen har definitivt fylt igjen innkjørselen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Du vet du ikke kan sende en toåring inn alene med beskjed om å vente mens du er ute, og han kan ikke sitte ute i bilen alene uten bli redd.

Lykken er å kjøre ned veien mot huset og finne innkjørselen helt ryddet for snø, og du kan bare kjøre rett inn å parkere. Hverdagslykke er å ha så utrolig snille naboer ❤️❤️❤️

Fikk hakeslepp da jeg gikk ut kontordøra på jobb. I går var det lyst og fint, mildt og bare litt dusk regn i lufta. Det føltes som mars var her med løfter om en deilig vår. Men det var i går..

I dag var det kaldere, og på parkeringsplassen ved togstoppet var det begredelig brøytet med endel isklumper over alt. Jeg satte bilen ved noen kluper, og tenkte jeg fikk huske å passe meg når jeg skulle hjem.

Så kom jeg da ut av kontordøra, og ble møtt av en hvit vegg! Herlighet! Det lavet med. Tett og våt snø. Med andre ord, ikke spesielt vårlig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er vakkert ute når det er vinter, men kaldt og vått. Det er definitivt det verste jeg vet.

Jeg kom meg på toget, og entret togstoppet mitt helt i rute. Endelig hjemme! Jeg var nesten fri for strøm på telefonen og måtte innmari tisse. Jeg gikk av toget og ned i masse snø! Åh!! Jeg har jo sagt jeg er født på helt feil breddegrad. Jeg vil ha vår, sol og sommer!!!

Jeg begynte å koste bilen som var sinnsykt nedsnødd. Omsider var jeg klar til å kjøre. Jeg husket isklumpene, så jeg bestemte meg for å rygge ut. Det gikk fantastisk akkurat fem meter, men da var det stopp! Jeg kom meg hverken frem eller tilbake! Jammen ta var det ikke masse isklumper der også!
Jeg nevnte vel at jeg var tissetrengt. Det ble ikke akkurat bedre, og nå måtte jeg virkelig tisse! Jeg prøvde å komme med løs, og en av naboene prøvde å hjelpe. Den rikket seg ikke!!!

Jeg måtte ringe svigersønnen for hjelp. Bilen hang på en Isklump og fikk ikke tak med dekkene. Han lirket med hjulene, ga litt gass frem og tilbake. Sim sala bim!! Bilen var løs!

Han tenkte vel sitt, svigersønnen, men han sa ingenting. Det var sikkert lurt for jeg måtte sånn tisse på det tidspunktet at jeg vurderte å løpe hjem uten bilen!

Hadde den som skulle brøytet kommer mens jeg var der, hadde jeg nok sagt noen salige pauli ord. Skal likevel ikke klage, for det er er første gangen det der skjer, men jeg var klar på at bilen fikk stå til våren om den ikke kom løs!!!

Ungene mine blir eldre og eldre, og det er litt rart å kjenne på den følelsen at de snart tar meg igjen. Hvordan kan jeg ha så voksne unger når jeg er så ung og rocka? Det er og blir et mysterium for meg.

Men ungene mine blir alltid ungene mine. Når de opplever flotte ting, gleder jeg meg sammen med dem, og når de opplever leie ting gråter hjertet mitt for de. Det gjelder uansett alder.

I kveld ringte eldste hjertet mitt, og i det jeg svarte telefonen skjønte jeg at det var noe galt, og ikke bare noe trivielt galt, men noe mer alvorlig. Hun ba meg komme å kjøre henne på legevakten. Hun hadde en rutine-operasjon for 10 dager siden og alt hadde gått veldig bra etter forholdene. Så kom smertene. Denne jenta har cluster hodepine, så hun tåler endel smerte før hun legger inn hånduken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg hoppet i bilen og vi dro på legevakten, og der ble vi sendt rett å sykehuset. Herlige Norge med godt helsevesen, og fantastiske engler i hvitt som bare ville hjelpe jenta. Hun hadde så fryktelige smerter. Det tok endel prøver av henne så var det bare å vente på svarene. Det ny restaurerte sykehuset er bare blitt kjempeflott, selv om ikke alt er ferdig lengre.

I mellom smertene hennes, fikk vi skravlet litt, og i forsøk på å muntre henne litt opp, sa jeg at vi ikke hadde noen leger i familien, så kanskje vi skulle finne en som jeg kunne date? Hun kniste litt av meg men var ikke villig til å spørre ut kirurgen om han var singel. Det er for så vidt greit, for jeg fikk aldri sett han mens jeg var der. Men det ble litt latter på henne om i det minste.

Legene ville beholde henne til i morgen for å sikre at ikke senkningen økte mer enn den var, og for å gi henne smertelindring.

Det var en merkelig følelse å levne henne der. Selv om hun er 27 år er hun barnet mitt, og jeg føler meg så utilstrekkelig når jeg ser så vondt hun har. Det er ingenting jeg kan gjøre for å lindre smertene og ta henne med hjem. Jeg vet hun er i de beste hender, men mamma-hjertet har veldig vondt for henne likevel.❤️

Det er torsdag og bare en arbeidsdag igjen før helg. Det betyr at det begynner å tette seg til hos meg på jobb. Nå er det ikke tid til å begynne å plages med noe. Alt må gå etter planen. Det ser det for så vidt ut til å gjøre, men mor må nok jobbe litt utover kveldene i tillegg til kommende helger.

Hvis jeg ramser opp hva som står på planen, sovner du garantert. Jobb, jobb, jobb…

Heldigvis snart over med oppryddingen, så skal jeg bare lage rapporter og analysere driftskonsept ut fra et mulig utviklings perspektiv. KREM-JOBB!!! 😍

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det hersker ingen tvil om at jeg digger jobben min, men det er liksom ingen høydare å fortelle om den i festlig lag. Ingen sitter å lytter i åndeløs spenning, og lite glam-faktor er det også. De fleste hevder jeg er yrkesskadet og ikke vet hva som er morsomt. Jaja, sånn er det med oss tall-knusere. Hvis noen ber oss holde opp fire fingre tar vi opp fem, for vi beregner jo moms på alt! (Økonom-vits!)

Jeg har litt lyst å gjøre noe annet i helga sånn egentlig, for jeg HAR faktisk et liv utenom jobb også selv om det er nedprioritert på nyåret.

Samma det! Ingen vits å planlegge noe som helst fremover. Det blir ikke noe av det uansett. Må nok bare jobbe! Det er kanskje ikke så gøy å jobbe non stop akkurat nå, men når ferien står for tur vinker denne dama farvel tidlig på sommer’n, og har ikke til hensikt å komme tilbake før til høsten!

MORNA FOLKENS! Det skal være det siste de hører meg gaule før jeg setter nesa på vei mot sol og varme!

Jeg bruker å klippe håret mitt nå og da, helst bare en stuss, for jeg har hatt en plan om å la håret vokse. Egentlig har jeg gått dyktig lei av håret mitt i total mangel av frisyre, så jeg har tenkt at en kort bob ville vært kult. Håret gråt og ba om en klipp, for det var blitt så tørt og sprøtt i tuppene. Ikke engang olje hjalp. Jeg har googlet og hatt en idé om hvilken frisyre jeg ville ha. Dess mer jeg tenkte på det, dess mer sikker ble jeg. Jeg ville ha en kort bob!

Men hva skulle jeg gjøre med sparingen da? Skulle jeg sprette opp madrassen og lirke frem noen grunker, slik at jeg kunne lure meg selv til tro jeg fortsatt klarer å spare? Hva gjør man egentlig i en slik situasjon?

Da jeg var ung, ikke alt jeg er gammel nå da, men på den tiden klippet jeg meg selv. Riktignok med varierende resultat, men hvor vanskelig kan det være? Løsningen var YouTube. Jeg søkte på hvordan jeg kunne klippe en bob på meg selv, og fant til slutt en som ikke så så vanskelig ut. Det kunne jo også jeg klare!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg gjorde som i videoen, og klippet! Ohhhh…. det ble ikke helt likt nei. Men jeg var ved fatt mot, og klippet og klippet og klippet. Til slutt sa jeg meg fornøyd. Ikke fantastisk, men greit nok. Det var kort nok om ikke annet 🙄

Så begynte jeg å se litt nærmere. det var noe grått der. Faktisk veldig mye grått. Bare å dra på butikken å se hvilke farger som kunne være litt fresh. Ja, da var det bare å begynne endringen. Det tok bare et øyeblikk å kline inn fargen. Først det gråe, slik at det fikk virke litt  lengre der enn resten. Etter noen minutter smurte jeg inn resten også. Det gikk som en lek! kanskje jeg var frisør i mitt forrige liv?

Det ser ikke så aller verst ut, men det kommer nok til å dukke opp en hårtust her og der som er for lang. Det ble ikke helt perfekt, men ikke katastrofe heller. Kostnadsmessig gikk jeg fra rundt 2000kr til 99kr, så jeg ligger fortsatt i rute til å klare budsjettet vårt. Hele tiden hadde jeg en plan B, ble det for ille, var det bare å sprette madrassen og dra til frisøren.

På SoMe kan jeg i større grad bestemme om jeg ønsker at noen skal få tilgang eller innsyn i hele profilen min enn på bloggen, men jeg har bestemt meg for at det ikke er så nøye. Jeg har en “privat” bruker til bildedeling med de nærmeste, ellers er alt åpent.

På bloggen kan hvem som helst lese. Jeg har ingen begrensninger, og gjør litt ære på å være kvinne for mitt ord.
Etter innlegget i går skjønte jeg jo at siste «prosjektet» har funnet bloggen min, for jeg fikk en telefonsamtale der han beklaget utbruddet sitt.
Vi ble enige om at vi nok er på forskjellig plass i livet, og ikke har samme behovet for kontakt, men om vi møtes tilfeldig, går vi å tar en kaffe. Vel og merke om det passer for begge.

Jeg ser nok på det med daglig forpliktelser om å holde kontakt med en eventuell partner som litt mer slitsomt enn mange. Jeg har fortsatt ikke behov for å ha noen innpå meg 24/7.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kanskje er det fordi jeg ikke KAN bli forelsket? Kanskje jeg har en for pragmatisk innstilling til det å knytte nære relasjoner? Jeg liker jo livet mitt sånn det er på de fleste områdene, og har det hektisk. Hvordan kan det da være rom for en person til? Vil jeg egentlig forplikte meg til det i hele tatt?

What ever, livet mitt er herlig og jeg er dronning i mitt eget liv. Bare jeg eier mine vyer, og bare jeg kan stå i veien for dem.

O’boy! Det hørtes ensomt ut når det ble stående her sort på hvitt!

Jeg savner jo også den som skal være min significant other, men ikke så ofte som man kanskje skulle tro. Jeg savner en sjelsfrende når det er noe som bekymrer meg. En som kan strukturere min verden når jeg kjenner den blir uoversiktlig og vanskelig å håndtere.

Også savner jeg så utrolig mye å ha en kjæreste som jeg kan legge føttene på magen til når jeg fryser om kvelden. En som ikke blir sur da! Det hadde vært noe! Det er veldig kaldt her nord om vinteren..

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Det er ikke noe problem å finne en å gå til sengs med, problemet er at jeg ikke finner han jeg vil våkne opp med! 😂

Det frister ikke med løse forbindelser. Det er liksom ikke spesielt sjarmerende å vekke noen på morgenkvisten, og be de om å gå hjem fordi jeg vil kose meg hjemme alene. Nei, alt til sin tid men det er definitivt ikke i dag.