Det er ingen hemmelighet for de som kjenner meg at jeg er over middels glad i musikk, og digger å synge selv. Dessverre strekker ikke tiden til slik at jeg kan gjøre det organisert, så da blir det til husbruk. I hine hårde tider sang jeg i kor og i kjellerband, men nå er det hjemme.
Storebror brukte, før han flyttet, å komme i stua med morsk mine å gi meg klar beskjed om å kutte ut den gaulinga, for vi hadde da vitterligen naboer, og han skulle ikke ha det på seg at det gikk rykter om at noen ble mishandlet her hjemme.
Nå er han flyttet, og jeg kan gaule så mye jeg vil! Ikke for det, jeg ga meg katta i hva han sa egentlig. Men når han kom i stua å ba pent om jeg kunne holde kjeft for han skulle tidlig opp å på jobb, ja da stoppet jeg faktisk.
Her skråles det altså nå tidvis for full hals. Lille storebror er nemlig såpass sporty at han jamrer sammen med meg. Vesla liker helst å få scenen alene så lenge vi andre er publikum. Av og til vil hun faktisk også gneldre litt med mamma’n sin. Da har vi det veldig hyggelig.
Vi har en app som vi synger karaoke etter på telefonen. Vi bruker å bytte på å finne musikk, og det kan sannelig bli masse gøy av det. Vi synger og taper, lager soloer og duetter. Det er av og til så vi ligger krøllet i sofaen og ler. Noe er mer sjeldent enn vakkert for å si det sånn.
Siden jeg hadde en kjedelig start på dagen i dag, bestemte jeg meg for å legge meg tidlig. Klokka ti tenkte jeg å være i senga, og skulle legge telefonen bort ganske kjapt. Det ble ikke helt sånn, for med et uhell kom jeg inn på karaoke appen, og så skulle jeg bare synge en sang. Det gikk kjappe fire timer.. Ja, så disiplinert er jeg!
Det er rart med musikk, for om alt går på tverke, så blir jeg i godt humør når jeg setter på litt musikk å synge til. At politiet har blitt varslet om husbråk flere ganger får så være, og at naboene har dobbelt isolert veggen mot mitt hus er så. Her i huset synger vi til vi er lykkelige igjen og noen dager kreves det litt ekstra.
Jeg har samlet inn ørepropper fra NSB når jeg har vært på togtur, og lagt tre-fire par i postkassa til naboene, så litt får de altså tåle syns jeg! Jeg er ikke enige når de påstår jeg høres ut som ei katte i havsnød!