Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I dag hadde jeg ei bunnsolid hodepine da jeg våknet her i London. Det verste er at den er selvforskyldt. Altfor lite vann i løpet av dagen i går. Vi hadde en fantastisk dag. Vi var å så på alle sivil-ulydighet aksjon for miljøet. Det var på Westminster. Nesten så det var litt spennende 😂 Masse politi i gatene, og arrestasjon av en demonstrant. Action når vi er i byen.
Når vi hadde gått litt rundt var vi skrubbsulten og hadde lyst på middag.
Middag ble inntatt på Thai Corner på South Kensington. Maten var fantastisk og det var eksplosjon av smaker i munnen. Noe av det bedre jeg har spist, men fy fader for noen priser! 1400kr for middag og dessert til 3.
Da vi hadde spist ville jeg hjem, men jentene ville en snartur til Oxford street bare for å se. Det verket i Visa-kortet etterpå, for de to fine mine sine har sort belte i shopping. Når vi omsider skulle dra tilbake, tok vi toget et stopp feil, gikk deretter i feil retning fra stasjonen, TIL TROSS for Google maps, og da vi entret rommet, hadde vi gått 17.500 skritt. Jeg var utkjørt, og vi sovnet nesten med en gang alle tre.
Nå snakker vi bare minutter før vi vender nesa mot selveste stor-Oslo. Vesla og jeg skal møte Snupsi på Gardemoen, så drar vi… Husets lille prinsesse har vært super-stressa
i ettermiddag. Reisefeber så det holder.
Jenta var så gira at det var så vidt det var interessant å ta bilder. DA er hun skikkelig reise-klar. Selv hadde jeg bestemt meg for å bli brunette igjen, så det ble farging av hår mens jeg pakket kofferten.
Jeg tror vi har fått med oss det vi skulle, men det vil vel vise seg etterhvert. Det blir vel neppe noen katastrofe for vi får nok tak i det vi måtte ha glemt. Eneste tilløpet til panikk var da jeg skulle etterbestille baggasje, og det ikke var mulig på strekningen Bodø-Oslo, for det betyr at det er snuppsi som har koffert. Vi andre har bare kabin-koffert. Ikke mye shopping med andre ord..
Litt salat i påvente av at flyet er litt forsinket. Noe må jeg forsøke å stagge den lille urokråka mi med. ❤️
Det ble ikke tid til flere utfordringer når helga kom, med mindre man kan si at jeg hadde gitt meg selv så stor utfordring som overhode mulig denne helga. Ikke akkurat i form av å leke seg på noen catwalk, men fordi jeg er alltid så utrolig tida-optimist
Noen hadde altså tatt seg SOLID vann over hodet. Selvsagt er det undertegnede som vanlig. Det vil si, alt er ved det normale. Unntaket er at guttene denne gangen har tittet innom og nikket anerkjennende på hodet nå og da. De bruker å få «spader» når jeg begynner med prosjektene mine,
– Mamma! Koffør pusse du opp det som e ok og funke? Vi lik ikke forandringa når det ikke e nå behov for det!
Mine to sønner synes aldri det er behov for å pusse opp, men det gjør mor i huset. Det er tre år siden sist det ble pusset opp på kjøkkenet, og det begynte å bli litt slitt, eller kanskje jeg skal være så ærlig å si at jeg var drittlei av interiøret.
Det var definitivt tid for å få en makeover på kjøkkenet.
Storesøster startet med å fortelle hva hun ville gjort om det var hennes hus, så var kaoset et faktum. Hun satte så masse griller i hodet mitt, at jeg begynte en mental planlegging. Vegger skulle males, ei diger krydderhylle skulle males, kjøkkenbenk og skapdører skulle ha kjøkkenfornyer på.
Da jeg skulle begynne, var det å få tømt og vasket alt ned. Det i seg selv er litt av en jobb, og sorry miljøaktivister, men salmiakken kom i bøtta. Jeg benyttet anledningen til å vaske rundt, kaste masse duppeditter som bare har stått å samlet støv, og sortere i skuffer og skap. Noen skulle fortalt meg at det er en helgejobb i seg selv, for vipps så var det slik det så ut:
Jeg kjente at jeg begynte å få tilløp til panikk, men beholdt roen og jobbet jevnt og trutt videre. Jeg var ferdig å male alt på lørdags kvelden. Det ble en pause mens jeg så Skal Vi Danse, men ellers var det kun fokus på kjøkkenet.
Jeg er unektelig stor i kjeften og har jo utbasunert til alle at det var vel ingen sak å fikse en nytt kjøkken på ei helg, men da hadde jeg glemt at jeg har et barn som trenger litt tilsyn, og at klær måtte vaskes før London turen. Opp i det hele kjøpte jeg et vitrineskap brukt, og som måtte hentes, så det var å finne noen som kunne kjøre for meg. Jeg tørr rett og slett ikke rygge med henger i byen. Blir altfor trangt. Spisestue-stolene som jeg kjøpte, måtte byttes og nye måtte kjøpes OG skrues opp. Men jeg jobbet på selv om ikke progresjonen var helt som ønsket.
På slutten var jeg kjempe lei, og Lille storebror måtte komme å justere skapdørene. Da var det like før jeg brukte dørene som frisbee uti fjæra, for enten ble de for stramme, ellers ble de skjeve, ellers så passet de ikke i skapet. Jeg kom nesten i mål! Klokka ett natt til mandag avsluttet jeg helge-økta. To dører, og tre skuffer igjen, men jeg sier meg likevel fornøyd. Det fikser jeg når jeg kommer hjem fra London.
Nå er mor så fornøyd at det er like før jeg svir meg en kjele vann i begeistringen, for dette ble direkte stilig. Lille Storebror syntes det ble litt mørkt, men samma det vel! Da synes det ikke at det er skittent tenker jeg. Vinn-vinn! Her inne skal jeg kose meg med juleforberedelser, og det herligste av alt er at rundvasken til jul er asestyrt. Jeg tror jeg liker huset mitt mer og mer!
Helga gikk litt på tverke når det gjelder å forberede seg til noen dager i London, så etter jobb blir det å stresse hjem for å få litt farge i håret, dusje og pakke litt. Vesla pakket en koffert i går, men tenker mor får gå over å se på hva som befinner seg i den før vi drar, ellers kan det henne jeg må dra visa-kortet litt mer enn planlagt.
Men i dag skal jeg klappe meg på skulderen og skryte av hva jeg har fått til i løpet av helga. For fytti katta jeg er rå av og til! 😁
Jeg liker rosa, det er min farge. Det er vel ikke den mest flatterende fargen for en dame på 48, men seriøst! Jeg trives best i ei lys rosa t-skjorte og jeans. Håret i strikk og barføtter i slipperser. Da er mor i sitt ess!
Catwalk er det verre med. Jeg liker ikke oppstilte bilder. Jeg er bedre på Snapchat av det som skjer der og da. Føler meg skrekkelig ukomfortabel og kunstig når jeg skal ta bilder. Jeg må kanskje prøve litt på dette, men greia er den, at jeg ALDRI har posert foran speilet slik modellene står. Jeg har alltid vært litt sånn tomboy. Sminken min består av dagkrem, maskara og lepomade. Jeg er ikke sånn dukke. Jeg er hos frisøren hvert skuddår, og har hverken microblading eller fillers, derfor ELSKER jeg filter på Snapchat 🥴
Men jeg har ei som kan! Det er min lille Pretty in Pink. Så i dag trakk mamma’n til Vesla seg tilbake, og overlot catwalken til Vesla 💞
Vesla ringte meg på facetime etter skolen, mens jeg fortsatt var på jobb, og virket tilsynelatende trist og lei seg. Hun lå på sofaen under pleddet. Selvsagt ble jeg jo litt bekymret for det lille hjertet mitt, og lurte på hva som var galt. Med sørgmodig stemme sa hun at hun hadde en veldig dårlig nyhet. Jeg kjente umiddelbart at jeg fikk en aldri så liten klump i magen, og sa hun fikk fortelle meg hva som hadde hendt.
-Jo, du skjønna mamma! Jenta dro pusten dypt inn og fortsatte:
Jeg måtte nu le litt av den vesle luringen, og kjente at jeg ble nå litt glad jeg også. En ting mindre å bekymre seg over, og nå bare grunn til å glede seg! Og ikke nok med det, vi reiser på mandag allerede. Det tenker jeg blir helt fantastisk!!! Nesten så jeg skal begynne med nedtelling av timer, men bare nesten..
For gal som bare jeg kan være, har jeg begynt med et nytt hjemme-prosjekt, så det betyr at huset ser ut som et katastrofeområde for øyeblikket, men det skal være ferdig før vi drar! Bare å brette opp armene, for det blir arbeidsleir på mamma’n i huset før vi er klar for take off!😅
Litt hemmelighetsfull kanskje, men skal avsløre etterhvert! Juhuuu! Det er fredag, og jeg er klar til helg!
Neida, jeg snakker ikke om Alexander Kjellands roman, men eget håp for dagens catwalk.
Grønn
Grønn er fargen av utvikling, fornyelse og gjenfødelse.
Den er forbundet med helse,natur, friskhet og fred.
Den hjelper med problemløsing og oppmuntrer frihet, helbredelse og ro.
Mørkegrønn representerer penger, økonomiske saker og borgerskap.
Det er også mer enn 100 forskjellige nyanser av grønn, der de i midten er humørforsterkere.
Det representerer også fremtidig kjærlighet.
Grønn er en farge som hjelper oss til å slappe av. Faktisk er denne fargen veldig hjelpsom for mennesker som lider av depresjon.
I dag har det vært jobb-relaterte aktiviteter til langt på kveld dag, det vil si at jeg har vært ute å spist med teamet mitt på jobb. En påskjønnelse for flott innsats vi har lagt ned sammen. Rett og slett slik at vi fortjener det. Så da måtte jeg ha på meg grønn kjole. Den er faktisk det, selv om det er litt vanskelig å se. Ja, litt andre farger også, men basisfargen er grønn.
Det begynner å bli litt kaldt her nå, og siden jeg akkurat har ligget med feber og halsvondt, var det litt dristig å gå ut å spise så lettkledd. Sånn er det å være forfengelig. Nå er jeg helt slagen og må bare krabbe i seng. Ønsker alle en riktig grønn natt 🙂
Siden det er så vanskelig å vise at kjolen faktisk er grønn, topper jeg det hele med litt grønne bilder fra da håpet var lysegrønt.
Endelig fikk jeg den nye sofaen og spisestua i hus. Svigersønnen stilte som alltid opp for å hente til meg. Er glad eldste datteren valgte seg en så flott mann. En dag har jeg lyst å blogge om hvordan de fant hverandre, hvis jeg får lov, vel og merke. Det er den søteste historien ever! ❤️
Her måtte det monteres, og Storebror stod klar til å hjelpe, men da hadde jeg fått sosial abstinens og måtte ut på besøk til noen venner. Jeg kom hjem klokken 22.00 og spurte om han fortsatt ville hjelpe, men da måtte han sove, ergo måtte jeg gjøre det selv. Det har jeg jo ikke gjort før, så det klarer jeg!!
Ikke var det vanskelig, og ikke var det tungt. Vipps så var stua fullstendig forandret. Jeg ble så fornøyd! 48 år og første gang jeg har kjøpt ny sofa OG montert den helt selv. Kan tro superlativene om meg selv hagler i dag, nesten så jeg går konstant å klapper meg selv på skuldra!
Kan skjønne jeg er fornøyd! Riktig så lekkert syns jeg.
I markedsføring representerer det optimisme og ungdommelighet.
Det representerer klarhet og er ofte brukt til å føre oppmerksomheten til enkelte produkter på hylla.
Det burde ikke bli brukt for mye siden det er en slitsom farge å se på. Derfor er det vanligvis brukt mer på ytre hyller enn på de sentrale hyllene.
Noen studier viser at dype gule nyanser får babyer til å gråte.
For ekspertene som jobber med psykologien bak farger er gul en selvmotsigende fagre: det representerer både det onde og det gode, optimisme og sjalusi, forståelse og forræderi.
Gul illustrerer og favoriserer kreativitet
Det er en maskulin farge og i Kina var det et tegn på kongelighet
I andre kulturer symboliserer gul helt andre ting. For egypterne er gult sorgens farge, i Japan betyr gul mot. I Vest-Afrika står gult for fruktbarhet og moderskap, kanskje det også knyttet til eggeplommen. Keiseren i Kina bodde i den gule by, kappen hans var safrangul, og han så på seg selv som etterkommere av solen. Mens i Frankrike betyr gult sjalusi, dette i hht. til en artikkel fra Aftenposten.
Så nå har altså Frodith loset oss gjennom blå og rød, så i dag er det gult som skal være trendy på catwalken. Nå snakker vi altså!💛
Jeg hadde bestemt meg for at det skulle gå i gult på jobben i dag, og da ble det sånn. Opprinnelig tenkte jeg å ha catwalken min på jobb i lunsjen, men det gikk til iceing. Tro så kult det hadde vært å beordret jyplingen (han ER voksen, jeg er bare så mye MER voksen) på jobb til å ta bilder av meg mens jeg poset! Han hadde fått panikk om jeg hadde ristet litt på puppene eller dyttet frem stumpen litt ekstra. Problemet ville vært at jeg nok hadde tenkt at “me-too”-spøkelset hadde lurt rundt neste sving.🥴
Så derfor måtte storebror til pers! Han protesterte iherdig, men må man så må man! Han påstod at jeg så ut som ei senneps-flaske, og at hvis jeg slapp en fjert ville det vært sennepsgass. Meget morsom kar du!🙄
Sennepsgass eller ikke, sånn er arbeidsantrekket mitt (minus skjerf og løshår som er så gult at det bare MÅTTE bli med på bildet).💛
Men himla dårlig fotograf som ikke snudde litt på spotten rett over hodet mitt. Ser nesten ut som jeg fikk en lys idé! Jaja.. ikke bedre å få det! 😂
Dette er for tiden yndlingsfargen sammen med petroleums-grønn, så denne gangen var det enkelt. Og gult er kult! 👍🏻
Uhhh! Hvor blir dagen av? For fytti katta nå går det unna!
Dagene går i et himla tempo. Jeg klager faktisk ikke, jeg nyter det. Dette er det jeg liker best. Masse som skjer og masse å fikse. Virkelig føle at jeg kan bidra på det jeg liker best. Jobbe med strategier, implementering og forankring. Dagene går så utrolig kjapt når man holder på!
Vipps! Så er det jul! Faktisk bare 83 dager igjen!
Jeg gleder meg til jul. Håper for alt i verden at det blir som jeg har lyst til. Å være sammen med alle de jeg er glad i er den eneste gaven jeg ønsker meg. I fjor var både Vesla og Snupsi hos pappaen og feiret jul, og det skal ikke stikkes under en stol at jeg savnet de to, selv om at jeg feiret med de andre hjertene mine i form av barn, svigerbarn og barnebarn. Det var en nydelig kveld i fjor. Datteren hadde laget en nydelig middag, og det var så fint å være med Mimmi-ungen og Lille Gull. Det var ei snill stund.
Desembermåned er den deiligste måneden i året. Da blir det sene kvelder med masse huslige sysler. Vesla bruker å lage litt julegaver selv. Ett år laget hun knapper til tantene sine. De ble så kule! I år må vi finne på noe annet. Selv om det er hjemmelagde gaver, ligger det som regel mye arbeid og omtanke bak. I år har vi noen andre spennende planer. Så skal vi bake, dra på masse juleavslutninger og ikke minst på julekonsert med koret til Vesla. Det er en høydare med høy kleenex-faktor for mamma’n.
Men før vi kommer dit, skal både London og Tyrkia frekventeres, så jeg er ikke helt klar for jul ennå. Det til tross for at jeg har kjøpt julegaver og begynt å pakke inn. Det er ikke verst å begynne i september? Alt man er ferdig med er gjort tross alt!
Meen.. nå skal jeg hive meg rundt å jobbe litt. Alt må være på plass før jeg forlater gamlelandet for noen dager for å være med Snupsi og Vesla i London noen dager. Åhhh….! Gleder meg som et barn! Vi skal sikkert oppleve masse og få skikkelig kvalitets tid sammen. Det gledes..
Bildet her er fra “gamledager” FØR jeg ble ung og rocka!
Den som hadde visst hva denne utfordringen fra Frodith skulle resultere i, ja da vet jeg ikke om jeg hadde gjort det. I dag er fargen rød. Jeg har ikke spesielt god relasjon til fargen i utgangspunktet, den kler meg ganske dårlig, men etter dagens greie har jeg ikke noen bedre relasjon til den.
Jeg har ligget strak ut og hatt man flu. Små feber og sår hals. Med andre ord var det ikke fokus på å få på meg rødt tøy og leke meg på catwalken, men da kvelden led på bestemte jeg meg for å finne noe klær. Utfordring er utfordring. Jeg er ikke den som hiver inn hånduken på grunn av litt feber.
Storebror hadde tatt kveld, og Lille storebror var ute med noen venner. Vesla lå på saccosekken klar til å legge seg. Det var på tide å ta et dypdykk i klesskapet etter noen røde klær. Jeg fant ikke egentlig noe rødt, så jeg begynte å spekulere på om jeg kunne jukse til med en rustrød genser. Da slo det meg at jeg hadde et halloweenkostyme fra tidenes morgen. Det kunne funke! Jeg fant det fram, fikk av meg bukse og t-skjorte og på med kjolen. Noe tight og utringet, og selv om sømmene ba om nåde, skulle den brukes. Å få det på, var nesten en jobb så vanskelig at jeg kjente jeg fikk høy feber igjen av anstrengelsene. Så var det å begynne å posere.
Jeg hadde ikke før tatt frem kamera da Lille Storebror kom inn gjennom døra. Han ble stor i øynene da han så meg.
-Ehh! Ka du hold på med? Æ har med mæ besøk!
Jeg slengte fra meg kamera og ropte at de måtte vente for jeg måtte skifte til normale klær igjen. Jeg halte og dro i faenskapet for å få det av, og undertøyet mitt var alle andre steder enn der det skulle være. Intet var skjult for øvrigheta. Jeg hørte noen knis i gangen mens jeg stod midt i stua i bare bh og truse og leitet etter joggebuksa og t-skjorta. Jeg er rimelig sikker på at de må tro jeg er sprøyte gal, for ikke nok med at mamma’n i huset stod i stua og prøvde å posere forførerisk i halloweenkostyme, men det manglet også sofa her. Jeg solgte den jeg hadde i dag, og tenkte at det gikk sikkert greit siden den nye kommer i løpet av noen dager. På toppen av det hele lå det julegaver utover hele gulvet, for jeg hadde pakket litt inn mens Vesla satt å spilte på telefonen. Simultankapasiteten er på topp med andre ord, men førsteinntrykket må vel være at de kom inn i et parallelt univers med et vanvittig kvinnemenneske i huset.
Det var et gjeng kjempe hyggelige unge voksne som kom inn, ikke virket det som de var så veldig sjokket heller. Det ble nu ei snill stund med de, og jammen ta fikk jeg ikke lov å legge ut et bilde av de her også. De var bare så fine alle sammen. Nydelige mennesker.
Utfordringen går sin gang, men rødt er bare så ikke min farge!!
