Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I går ble det en deilig hjemmekveld på meg. Skulle nesten tro noen hadde jinxet meg for jeg hadde så inn i granskauen vond ising i ei tann. Her blir det besøk til tannlegen ganske snart. Håper bare jeg klarer å holde det i sjakk til onsdag, for jeg skal på jobbreise mandag og tirsdag.
Men det ble altså hjemmekveld. Jeg satt i stua og spilte musikk. Rolig og stemningsfullt med levende lys og friske roser på bordet. Nesten litt romantisk. Vesla var jo som kjent på disco, så det var duket for solid me-time. Jeg kom liksom ikke helt i gang, og ble liggende på sofaen og bare tenke å gruble. Den som hadde hatt en trygg og god armkrok å krype inn i, ligge og være lille-spoon på sofaen. Jeg ble litt melankolsk og og savnet HAN skikkelig mye. Den ene som får pulsen min opp uten å gjøre annet enn å komme inn i rommet. Den som får meg mjuk om hjertet. Savner skikkelig mye å ha kjæreste noen ganger. Ha noen som man kan dele alt med. Ha noen man kjenner seg fortrolig og trygg med, være med en som bare vil deg vel og som jeg kjenner jeg vil gjøre alt godt for.
Livet er flott alene også. Det er ikke ofte jeg savner noen å ha i livet, men dette savnet er det såre savnet. Savnet av å være to..
I dag var barndommen til Vesla definitivt på tur til å gå over. Hun skal på disco i byen. Hun og en venninne blir kjørt, og hentet, men skal være der alene. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det, men må vel bare innse at hun ikke er et lite barn lengre, men står på terskelen til å bli en ung jente. Jeg tørr ikke engang tenke på hva det sier om meg!? Jeg begynner vel ikke å bli gammel? I henhold til lille storebror ER jeg gammel allerede, men hva vet vel han?!
Vesla var jo akkurat liten? Hun lekte jo med dukker for bare litt siden. Ville ikke dra noen steder uten at jeg ar med. Det var akkurat utenkelig! Hva hendte her egentlig? Dette burde jo ikke komme som en overraskelse på meg, jeg er jo tross alt fembarnsmor, så jeg burde være vant til dette. Burde vært bedre forberedt. Jeg trodde ærlig talt at jeg hadde bedre tid! Stopp verden!!!
Som over natta var det plutselig viktig hva hun skulle ha på seg. Merkeklær var blitt en greie, og sminke ble en selvfølgelighet. Hun sminker seg etter anvisning fra x-antall youtubere, lærer tips og triks. De andre søstrene fikk ikke leke med sminke engang. Hva hendte her nå? Denne jenta vokser så fort opp! Altfor fort opp!
Da jeg begynte å bruke sminke var det om å få på mest mulig farge, men husets 11 åring instruerte meg nettopp i at less is more! Jeg sitter her å kjenner at jeg ikke gidder å kjefte og smelle fordi hun har på sminke, og enten er jeg blitt en veik mamma eller så har jeg bare funnet ut at enkelte kamper er uvesentlige. Jeg lander på det siste. Hun bruker ikke sminke vanligvis, så dette tar jeg ikke i dag..
Takk og pris! Vesla er ikke blitt for stor ennå. Hun er fortsatt like rampete som før. To normale bilder, så begynte hun å lage ansikter. Denne frøkna klarer aldri å være “normal” mer enn kort tid av gangen før hun begynner med apestreker. 😂😂😂
Hun må gjerne bli stor bare hun husker på at hun kan være liten også, og aldri for stor til mamma-armkroken. Mamma-hjertet kjenner seg litt nervøs for å begynne å slippe henne ut i verden på egen hånd, men jeg vet det vil gå henne godt. ❤️
Plutselig slo det meg at det kunne være lurt å sjekke om jeg har noen oppgaver som skal være ferdig i nær fremtid, så jeg logget meg inn på jobb-kalenderen. Godt med alt man er ferdig med tenker jeg. Da blir det mer tid til de morsomme tingene. Det var ikke noe som stod om liv, men så slo det meg. Det er torsdag.. Det betyr at det er helg i morgen og huset skal være vasket.
IGJEN?! Fader! Det føles jo som om det bare er noen timer siden sist. Jeg har bare IKKE lyst, men jeg vet at jeg ikke kommer til å ha noe mer lyst i morgen heller. Det ser ikke så mye bedre ut i dag enn forrige uke. Ikke blir det så mye hjelp å få fra ungene heller.
Storebror jobbet til 20.00 og kom hjem med man flu. Han påstod at det var så ille at han heller ville ha matforgiftning og diaré, fremfor forkjølelsen. Jeg hevdet at menn stort sett føler de ligger for døde om de pusser nesa en morgen og ser at det er noe på papiret. Han påstod at jeg var ufølsom mot min førstefødte sønn. Akkurat som det er noe å synes synd på når han ikke kan stå opp fra senga å hjelpe meg å vaske? Han skal få sympati når helgevasken er tatt..
Vesla kan ikke hjelpe selv om hun gjerne vil Bare fordi hun slipper å legge seg. Alt for å drøye tiden. Men hun skal sove, ferdig snakka!
Lille storebror skal få hjelpe til, selv om han har hengt opp en maskin med klær, tømt oppvask maskinen og laget middag. Når storebror er “syk” får han stå på litt ekstra. Se der! Derfor har jeg en hærskare av unger! Hvis en blir for syk til å hjelpe til hjemme, har jeg alltid en i reserve. Jeg planlegger alltid for fremtiden, også når det kommer til familieforøkelser.
Dette betyr altså lite tid på meg i kveld igjen. Jeg har bare IKKE lyst! Vår Herre sa be og du skal få… Jeg ber om at det ringer på døra mi, og utenfor står en hunk av en mann i tanga og bar overkropp og snakker med hes, sexy, dyp stemme: “Vil du at jeg skal komme inn å feie over rommene..”
Vet ikke opphavsrettigheter til bildet, men han må gjerne komme å vaske hos meg..
Hadde jeg hatt slik vaskehjelp skulle jeg vært hjemme vår han var å vasket for å få kvalitetssikret at han gjorde en god jobb. Og som arbeidsgiver måtte jeg jo sikre at han hadde gode HMS forhold, og et godt arbeidsmiljø. Så personalmøter, personalfester og medarbeidersamtaler skulle jeg nok få avholdt. Jeg vet jo å ta vare på god arbeidskraft liksom. Tro så rent og pent jeg hadde fått det da..
Til alle som måtte ta anstøt av dette, don’t care! Det er min drøm når det kommer til husarbeid! Og dessuten gidder jeg ikke vaske i dag, for jeg vil heller sitte her å dagdrømme. Jeg er LAT!
Så koselig det er når man kommer hjem og Vesla er blid som ei lerke. Hun gjorde leksene uten at jeg trengte å spørre henne. Nå sitter hun å tegner mens hun synger for seg selv. En rolig ettermiddag i heimen.
Hadde det bare vært middag på bordet.. 🥴
Lille storebror hevdet at for å lage middag, må det være noe å lage middag av. Hørt sånt? Jeg får vel dra å handle litt med han da. Tro hva han skal lage? 😏
Selv om Vesla er blid og harmonisk i ettermiddag, varer det nok ikke lenge hvis hun ikke får noe mat. Forøvrig er det ikke alltid det har vært sånn…
14.sep 2014 var Vesla 6 år, og da stod følgende å lese på min FB:
Var rimelig trøtt selv da jeg forlangte at Vesla skulle avslutte dagen sin. Men hun ville se “bare eeeeen episode av my litle petshop!” Ikke ville hun pusse tenner, og ikke ville hun vaske seg. Stemmeleiet mitt begynte å bli høyere og høyere, og snart serverte jeg trusler om niks mer TV, niks godis i morgen osv… Vesla så overbærende på meg og avbrøt tiraden min med:”OMG…… Mamma, slapp nu litt aaaaaaav!” To minutter senere var hun parkert i seng!
Jeg klarer meg alltid. Lander mirakuløst på beina, om enn noe ustødig av og til. I dag er en av de dagene der jeg roter ting til, men tar meg inn i siste sekund. Det har vært hender og føtter hele dagen, men jeg kom meg gjennom det viktigste.
Jeg har jobbet som en gal de siste dagene, for det er mye å gjøre på jobb. Ikke at det er noe galt i det, for jeg stortrives med det jeg gjør, og gleder meg til hver dag på jobb. Det er det ikke alle som gjør. På kontoret hos oss har vi en veldig lett og god stemning, og latteren sitter løst hos alle. Det gjør noe med arbeids hverdagen. Alt blir så mye enklere da.
Tenk på hvor mange som ikke har det slikt. Det er mange som blir mobbet eller holdt utenfor på arbeidsplassen. Mange som ikke får utnyttet sitt potensiale og går hjem misfornøyd hver dag. Det må være grusomt å tilbringe opp til 8 timer hver dag på en plass man ikke føler seg vel på. Det trenger ikke jeg å tenke på i så fall. Jeg stortrives med det jeg gjør.
Da jeg takket ja til stillingen tenkte jeg at å jobbe på museum kunne bli veldig statisk jobb. Kanskje jeg faktisk ikke kom til å være der spesielt lenge. Det er 5 år siden snart!!
Det er ikke mye statisk her. Organisasjonen er mer dynamisk enn mange, og ingen dag er lik. I dag har jeg jobbet med strategier for videre utvikling i tråd med anbefalinger fra staten og kulturdepartementet. Det er så gøy å få drodle rundt i sitt eget lille hode. Håper bare det blir noe vettugt ut av det.
Arbeidsdagen er ferdig, og her sitter jeg. Nå skal jeg hjem å få Vesla i gang med sine ting. Nytter ikke å hvile her..
Ønsker alle en aldeles nydelig dag, selv om været kanskje ikke er det beste.
Jeg digger Funkygine! Første gangen jeg så henne på TVvar i et Youtube klipp der hun skulle trene Vegar Harm. Jeg lo så jeg nesten tisset på meg da hun fikk Vegard til å føde.
Da var det gjort! Jeg var hekta. Like forundret ble jeg da hun brølte til han opp Holmenkoll-trappene, og Vegard ga alt for å gjennomføre. Den som hadde hatt en sånn PT! 😍
Nu vel! Jeg har jo ikke det da, jeg har Snupsi mi. Like effektivt blir det jo ikke, for hun klarer liksom ikke helt å undertrykke trangen til å le når mammaen prøver å gjøre disse grasiøse, lekende lette treningsøvelsene. Jeg ser ut som en blanding av dårlig stappet høysekk og strandet pesende blåhval. Ikke videre lekkert.
Samma det vel! Det funker i såfall sånn at jeg har vondt i muskelgrupper jeg ikke ante jeg hadde, og har et ganglag som en 90 åring med gikt, dagen etterpå.
Jeg hadde så lyst å begynne å trene med vekter for å få skikkelig sprett i rumpa, flat mage og armer som en bodybuilder. Nå nei, det fikk jeg ikke. Jeg var så tung at det holdt å gjøre øvelsene UTEN vekter. Sa hun.
Bruk kroppen som vektstang i starten. Sa hun. Det er vel sånn ca snart tre år siden, og jeg er vel fortsatt å regne som at jeg er i starten. Jeg er vel litt treg-starta jeg da! Hun kan mye om grunnleggende trening, og er ganske fornuftig da. Skulle bare mangle, hun har tross alt avsluttet tre år på NTG, så det der er elementært. Selv om hun kniser litt av meg gjør det ikke noe. Hun heier på meg, og det er det viktigste.
Ikke vits for meg å prøve å se grasiøs ut når jeg skal trene, ja ikke ellers heller egentlig, men egentlig bryr jeg meg ikke så mye. Det viktigste er vel at jeg trener tenker jeg 👍🏻
Jeg tenkte å legge ut et etter-bilde, men hjelpe meg! Det var et syn for guder så det sparer jeg til en dag jeg trenger en god latter 🥴
I dag var jeg barnevakt for Mimmi-ungen og Lille-Gull mens foreldrene var på foreldremøte.
Mimmi-ungen måtte sjekke litt grenser, men ikke annet enn at jeg koste meg masse med henne like etter. Hun snakket og undret seg over livet som sådan. Akkurat sånn bare en 8 åring kan gjøre.
Lille-Gull hoppet og spratt rundt i stua, lykkelig og fornøyd. Jeg lurer på om den ungen noen sinne er grinete? Smått klatret han opp i sofaen og inn i armkroken. Han er så gavmild med både klemmer og nusser.
Man kan bli mjuk om hjertet av mindre ❤️💙 Det er sant som de sier, barnebarn er livets dessert, og gir så ufattelig mye glede. Jeg er så utrolig heldig som har disse to vakre små menneskene i livet mitt. 💖
Noen dager er bare mye mer enn andre! I går var en sånn dag.
Vesla var med en klassevenninne hjem, så jeg måtte hente håpefulle før jeg tok henne med meg for å stemme. Det tok jo sin tid, og hun var selvsagt veldig opptatt av hva jeg hadde valgt. “Hæ!? Koffør valgte du DET?!” Vesla har overgitt over at jeg ikke hadde valgt noe helt annet, men måtte bare konstatere at mamma’n ikke fulgte håpefulles anbefaling.
Vi dro hjem og håpet at lille storebror hadde middagen ferdig til oss. Det hadde han ikke, for han var på tur å skulle dra å stemme. Da han kom hjem, kom han knapt inn i stua før Vesla var på å ville vite hva han stemte. Svaret fikk Vesla til å måpe. “HÆ!? Nu får du juling hos ho mamma!” Vesla var overgitt over at det var mulig. Han hadde jo overhode ikke stemt det samme som meg! Lattermild forklarte jeg at jeg var stolt over at ungene mine tok egne valg som ikke nødvendigvis var de samme som mine. Jeg er usikker på om hun kjøpte det, for hun bedyret at hun skulle stemme det samme som meg når hun fikk stemme.
Etter middag kjørte jeg henne på korøvelse, og forsøkte etter fattig evne å skaffe meg en takstige. Slått og motløs dro jeg til datteren for å se etter mimmi-ungene slik at hun fikk dra å stemme. Mimmi-ungen var også opptatt av valget, mens Lille-Gull bare ville synge Old Mc Donald had a farm. Mens han løp rundt i stua og sang i-a i-a å, pratet jeg med den snusfornuftige 8 åringen. “Mimmi, når æ blir stor skal æ stem på PPT!” Jeg lo litt og svarte at man ikke kunne stemme på PPT, men det ville ikke jenta høre på. Hun skulle stemme på PPT, og ferdig med det!
Da storesøster kom tilbake, entret storebror huset på samme tida. Nå skulle han å stemme. Vi kjørte til valglokalet, og han fikk gjøre sin borgerplikt. Da han kom i bilen var Vesla frempå igjen. Hun ville vite hva han hadde stemt, men han ville ikke si det fordi det er hemmelig valg i Norge. Da tror jeg barnet hadde fått nok av valget, for snurt satte hun seg ned med mobilen, nokså demonstrativt. Valg var kjipe greier!
Jeg hadde valgvake en stund med noen venner. Han ene har vært ganske klar i sine meninger en stund. Vi skal starte vårt eget parti. Han og jeg! Jaha! Det kan jeg forsikre om at verden ikke er klar for. To tullinger på tinget. 😂 Norge hadde aldri blitt det samme igjen!
Nå har det atter gått ei uke, og jeg er klar for ny innveiing.
Egentlig er jeg ganske fornøyd selv om vekta ikke er helt samarbeidsvillig og gir meg de mest fantastiske resultatene. Grunnen til at jeg er fornøyd, er at favorittbuksa nå er i daglig bruk, og jeg måtte å kjøpe meg ei ny bukse fordi de andre er så store at de “henger” over rumpa. Det er jo bra da…
Stor var lykken da jeg plukket med meg ei bukse i str M, og den satt som støpt! Nå var det riktignok stretch i den, men den kunne ikke vært noe større. Nå er det bare å kjøre litt intensiv mage-trening, for velstands-magen er fortsatt ganske inntakt. Det må vi gjøre noe med!
Nå har jeg forsøkt å kjøpe takstige på egen hånd. Det gikk IKKE bra. Det er så mye tekniske krav som gjør at jeg må vite i detalj ALT om taket og pipa på huset mitt. Taket er tett og pipa på taket!! Holder ikke det eller?!🤬
Mor i huset gjorde seg til latter til slutt med sin uvitenhet. Problemet mitt er følgende: Jeg har eid huset i 21 år, og HAR hatt feier på besøk før, hvordan fikset jeg det uten stige? Det må jo ha vært en stige der da! Eller?
Jeg har sotsvart samvittighet for at jeg ikke fant ut at jeg manglet utstyret før, men sendte følgende melding til feieren:
