I dag har undertegnede gjort sin borgerplikt, og tross for valgets kval, er valget tatt.

Jeg har stemt ved kommunevalg, fylkestingsvalg, menighetsråd, bispedømme råd og kommunebydels utvalg. Så mange valg at man nesten kan bli tussete av mindre.

Fylkesting og kommunevalg var enkelt. Jeg er rimelig sikker i mine vurderinger, og x antall valgomater har vært enige med meg underveis. Jeg har sverget på å ikke stemme på parti som driver med retorikk og nedsnakking av andre, skal bare lytte til de som er mest opptatt av å fremme sin egen politikk. Jeg er fanatisk motstander av svertekampanjer. De som tråkker på andre i sin iver av å komme oppover, møter de samme også når de er på tur ned…

Så var det kirkevalget. Menighetsrådet var enkelt, der vet jeg hvem jeg gjerne vil ha med meg. Bispedømmerådet ble valgt etter geografi på de som stod på listen. Jeg har bare ikke anelse på hvem de er eller hva de står for. Sånn måtte det bare bli denne gangen.

Det jeg brukte lengst tid på var bydelsutvalget. Det er faktisk fordi det er så utrolig mange flotte mennesker som stod på listen. Det var faktisk vanskelig å bare velge syv stykker, for alle der vil jo at bydelen vår skal utvikle seg best mulig. Jaja.. Jeg tok de jeg tenker kan være opptatt av det samme som meg, men det tok litt tid å vurdere. Nå er det i så fall gjort.

Jeg håper så mange som mulig benytter ettermiddagen til å tusle seg en tur i valg lokalene rundt om. Dersom du stemmer, og BARE dersom du stemmer, mener jeg du har lov å sutre og klage over rikets tilstand. Det vil si, de neste fire årene kan jeg tillate meg å være bunnsolid riks synser med MASSE meninger..

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook

Det er liksom så godt å ha fokus på det positive i livet. Kjenne at selv om ikke alt er 100% fantastisk hele tiden, så kan man hente frem det som er positivt når man trenger det. Jeg tror man kan trene opp evnen til å finne det positive i enhver situasjon. Hvis jeg skal fokusere på hva jeg er takknemlig for, er det ikke noe problem å finne, for livet har gitt meg masse å være takknemlig for.

Jeg har fem fantastisk barn som alle er fantastiske og spesielle på sitt vis. Alle har sine egenskaper og personlighet som gjør at de er unike. Vi har et hjem som er vårt og jeg elsker det. ❤️

Jeg har en som står meg veldig nært. Han gjør  hverdagen min lysere og gir meg en god følelse i meg.❤️

Jeg har foreldre, søsken og venner som er helt super. Det er alltid noen fine folk å snakke med. Mange gode og morsomme opplevelser med de mest fantastiske mennesker ❤️

Jeg har en jobb jeg stor trives med. Den er utfordrende og givende, med godt miljø og gode kollegaer. ❤️

Jeg har frihet til å ta egne valg i livet. Ingen kan fortelle meg hva jeg skal synse og mene. Jeg får leve i et land med høy sosial velferd, hvor trusselbildet er lavt og det er fred.❤️

Jeg føler meg privilegert som kan ha et så godt liv, og prøver å hente frem denne god-følelsen når dagene er litt triste og grå.

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Jeg har lyst å fortelle en trist og sann historie.

En historie om et samlivsbrudd der både mor og far elsker barna så utrolig mye. Begge vil at barna skal bo hos dem, men delt omsorg lar seg ikke gjøre. Barna må bo hos den ene. Barna vil selvsagt helst ha begge i livet sitt på lik linje, men finner seg i å bo fast hos en, fordi delt omsorg ER en umulighet.

Den av foreldrene som ikke har barna, savner de masse. Ønsker selvsagt å ha mest mulig samvær med barna. Ønsker at de skal flytte til den andre fordi, den også vil ha barna sine rundt seg. Alt er forståelig og naturlig. I hele tatt en sår situasjon for alle parter, også den som har barna og ser de savner den andre parten masse.

Så blir barna så store at de tar sine valg. De vil fortsette å bo der de bor. Ikke fordi alt er så mye bedre der, men det er der de har sine røtter. Der alt er kjent og trygt. Tiden har skapt litt avstand til den ene av foreldrene.

Når valget er tatt blir noen lei seg. Det er dette barna frykter mest. Å såre den andre av foreldrene. Barnet vil egentlig ikke ta et valg. Det vil at alt skal være greit og at alle er glade i hverandre og vil hverandre vel. Det er foreldrenes plikt å sørge for at barna ikke har dårlig samvittighet. Det er urettferdig å ikke sette barna først.

Å spille på barnas følelser er stygt. Å vise barna at du ikke er enig med deres valg er feigt. Først forlanger man at barna skal ta stilling til hvem de vil bo med, så skal det klandres for valget etterpå.

Et barn som opplever noe slikt tolker det som det ultimate svik fra en av de som skal beskytte barnet mot alt vondt i verden. De blir såret og utrygg, og vil kanskje distansere seg fra den andre parten. Avstanden kan bli for stor til at samværet går sin gang. Kanskje mister de all kontakt for en periode. Kanskje for flere år. De kan aldri få disse årene i reprise og noen sår kan bli så dype at det tar lang tid før de heles.

Det er bare tapere i denne historien. Barn som ender opp med å vokse opp med bare en forelder. Foreldre som ikke er enige om hvordan ting skal være. Foreldre som savner barna sine og foreldre som må overvære at barna savner den andre av foreldrene.

Foreldrene kan sloss alt de makter hos familievernkontor, barnevern eller i rettsaker, men ta det ikke ut over barna. Det var ALDRI deres valg at det ble slik. Det var de voksne som tok valget, det er de som skal påse at ting blir trygge og gode for barnet etterpå.

 

 

Den som hadde hatt tid!

Mange ganger skulle jeg ønske jeg kunne vært våken til langt på natt og bare grublet og skrevet gode blogg-innlegg, men enten har jeg tusen ting som må gjøres før morgendagen, eller så roper senga på meg.

Jeg misunner de som kan styre det selv. De som i stor grad kan slippe det de har i hendene når inspirasjonen kommer.

Vesla er begynt å være lengre oppe på kveldene, og det gir meg mindre «me-time». Før tenkte jeg at jeg hadde for mye alene-tid hjemme på kveldene, men nå vil jeg ha mer! Ikke fordi jeg ikke vil være sammen med barnet mitt, men fordi jeg er trøttere nå når hun tar kveld. Ergo ikke like gira på å gjøre så mye av hverken det ene eller det andre.

Vesla skal slå av lyset kl 21.30. I fjor var det kl 21.00. Det er ikke så mye lengre hun er oppe nå, men hun er blitt så treg med å stelle seg, spise kveldsmat og å pusse tenner. Plutselig er klokka 22.00!! Nå har jeg forklart at hvis det blir mer tøys med å legge seg på ukedagene, blir konsekvensene tidlig kveld også i helgene. Så får vi se da..

Hun er forøvrig begynt å se utrolig mye på TV. Dessverre ikke sånn som jeg vil hun skal se, men mye av serier og filmer som jeg kategoriserer som søppel. Det er nå jeg skal ta meg selv i nakken, og minne meg på at utviklingen på underholdningsbransjen går videre, og selv om jeg elsket Trond Viggo Torgersen og Kroppen Vår, er det endel endringer siden den tid..

Fikk forøvrig opp en litt “morsom” sak på FB syv år tilbake, da Vesla var bare 4 år, hjemme og syk:

Sitat fra programsjefen i huset, mens hun plagdes skrekkelig med å få på dagens fjerde Barbie-film:

“Ka i satan e det med den her fjernkontrollen?”

OMG.. Ho e ekte nordlending, og mamma’n liker IKKE!

Hun var da hjemme på tredje dag, og formen var vel ikke noe særlig! (red.anm.) Jeg vet ikke om det ble “huskestue” av situasjonen, men den ble neppe forbigått helt i stillhet.

Tilbake til tiden min.. Jeg ser ikke fremtiden så lyst i møte, på bakgrunn av erfaringer gjort med de andre gjeldsarvingene. Jo eldre de ble, jo lengre var de oppe og dess mindre tid ble det for meg alene. Men jeg vet faktisk et fantastisk råd for det, og det funker som bare juling. Hvis ungene/ungdommene ikke går på rommet når det er kveld, er det bare å be de gjøre litt husarbeid. Vipps! Så ligger de i stabilt sideleie under dyna og kniper øynene godt sammen! Mission accomplished!!

Det er sikker-stikket for å få ungene i seng sånn at mammaen kan få blogge i fred om smått og stort!

Med dette ønsker jeg alle ei aldeles nydelig helg, og om tipset mitt med husarbeid ikke sørger for at gjeldsarvingene fordufter, så får dere i så fall unna mange forefallende oppgaver i huset. Vinn-vinn spør dere meg…

Gud bedre jeg er glad jeg ikke er politiker, men god gammeldags riks-synser. Jeg kan tillate meg å synes en masse om styre og stell i landet vårt, uten å bli kne-felt av den grunn.

Hvis jeg hadde kunnet få legge noen føringer er dette 10  de punktene jeg ville prioritert:

  1. Vi skulle hatt gamlehjem med mye bedre bemanning. De eldre skulle hatt mye bedre tilbud til aktiviteter og trivsel. De skulle hatt hjemmelaget mat, gjerne barnehage i samme bygg hvor de uten egen familie kunne gått ned å være leke-venn en time om dagen hvis de hadde hatt lyst. Det skulle vært rom for å hatt lettere dyrehold i fellesskap. Tiltak som kan assosieres med den gamle generasjons-familien. Det skulle vært flere private plasser, slik at flere hadde fått et tilbud.🤷🏻‍♀️
  2. Skolen skulle gått tilbake til å være en læringsarena igjen. Realfagene skulle fortsette å styrkes, og lærerne skulle blitt evaluert av elever/foreldre. Karakterkrav til utdannelsen som lærer skulle bestå, men ikke med tilbakevirkende kraft som i dag. De barna som viser ekstraordinær læringsevne skulle blitt stimulert positivt til å utvikle dette. Det skulle vært ansatt en klinisk psykolog på skolene i tillegg til helsesøster. Denne skulle hatt en koordinator rolle til å sette ressurs-team inn rundt de barna som har behov for det. Dette for at lærere skulle fått gå tilbake til å være lærere på fulltid.🤷🏻‍♀️
  3. Som tiltak mot miljøforurensning skulle høyere utdanning fått økte bevilgninger for forskning som er innovativ og proaktiv innen miljøvern. Forskning og utvikling skulle vært styrket på generell basis. Kollektiv tilbudet skulle vært mye mer enn bare innenfor de store byene.🤷🏻‍♀️
  4. Bompenger skulle vært redusert kraftig i Nord, og heller vært stående i byer som har utfordringer på grunn av dette.! Vi i nord HAR ikke et kollektiv-tilbud som gjør at vi kommer oss fra A til B relativt enkelt. Det er lange avstander, og dårlig tilbud. Vi må bruke bil, og blør så det holder økonomisk. (PS! Kjører kollektivt med toget selv!)🤷🏻‍♀️
  5. Det skulle vært åpnet opp for å få dekket alternative behandlinger for alvorlige sykdommer på et mye tidligere tidspunkt enn det det er i dag. Hvis man blir alvorlig syk skulle det gått automatikk i at man fikk en veileder som hjelper deg gjennom den byråkratiske jungelen for å få hjelp. Mottoet skulle vært at vi hjelper heller tre for mange enn en for lite. Psykiatrien skulle vært styrket, og det skulle også vært fokus på å hjelpe de med rene adferds-utfordringer i tillegg til de med diagnoser. Det skulle vært etablert flere mindre bofellesskap for de med utfordringer til livs mestring. Oppfølging etter behandling skulle vært vesentlig styrket. Rus skulle i større grad enn i dag blitt behandlet som sykdom, og det skulle vært mye flere tilbud til hjelp. Flere institusjoner, flere tiltak for forebygging, utekontakten skulle vært styrket, og ettervern skulle vært påbudt. Loven skulle vært endret tilbake slik at de som trenger det hadde blitt pålagt behandling tidligere.Øyne og tenner skulle vært regnet som en del av kroppen og inngå i folkehelsen.🤷🏻‍♀️
  6. Politiet skulle hatt større ansvar for forebygging av kriminalitet, det skulle vært midler til økt satsing på å fjerne lang behandlingstid hos politiet. Det skulle vært satt igang en satsing for å få unna sonings køer. Og ikke minst; passkøene skulle vært borte! Apropos det! Kanskje de skulle leid inn noen til å se på hvorfor de jobber så utrolig ineffektivt på enkelte seksjoner?🤷🏻‍♀️
  7. Forsvaret skulle vært styrket i nord. Det skulle vært satt tilbake slik at Nord-Norge hadde hatt mulighet til å etablere en forsvarslinje mot en mulig trussel fra øst.Dette være seg fly, personell og bakkeberedskap.🤷🏻‍♀️
  8. Eiendomsskatt fjernes. Det er en av de teiteste og minst sosial rettferdige skattene vi har i dagens samfunn. Det får holde at man betaler avgifter for å kjøpe, om man ikke i tillegg skal betale skatt for å eie.🤷🏻‍♀️
  9. Barnefattigdom skulle bekjempes ved at familier som trenger økonomisk hjelp skal få økt satsene for livsopphold, samtidig med at de får en rådgiver som kan hjelpe de ut av situasjonen slik at de kan klare seg selv. Hjelp til selvhjelp. Dette i stede for de 5 milliardene som er foreslått brukt til skolemat.🤷🏻‍♀️
  10. Vi skulle kjørt den nederlandske modellen for innvandring. Krav til språkopplæring for å få bo i Norge. Stønad til barnetilsyn skal kun utbetales til barn som oppholder seg i Norge 10/12 deler av året. Vi må bli et samfunn som integrerer våre nye landsmenn mye mer, men også stille krav til at de innen ex. 2 år klarer å livnære seg selv uten stønad. Ingen av landets øvrige innbyggere får tilrettelagt for å klare seg her til lands for evig og alltid.🤷🏻‍♀️

Jeg skulle gjort masse annet også, men dette er noen av fanesakene jeg har. Det er dette som jeg tror hadde kunnet bidra til å gjøre samfunnet og landet vårt mest mulig robust på sikt.

Dette er min fasit, men ikke nødvendigvis din. Heldigvis trenger ikke vi være enig, men vi trenger å bruke stemmeseddelen vår. Det er opp til hver enkelt å finne det partiet som stemmer best overens med dine hjertesaker.

GODT VALG!

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook

Siste måneden har jeg jo fått med meg at tallene på hvem som har lest innleggene mine har steget en del. Det betyr at flere leser innleggene og finner de en tanke leseverdig kanskje. Eller det er slik at folk leser de og finner de helt på tryne. I så fall er det mye interessant lesing for meg i de statistikkene jeg får via Google Analytics.

Mest leste innleggene siste måneden er Blackout eller dopet, Rock bottom og På kollisjonskurs med meg selv. Det var vel egentlig litt som forventet, da det er et tema som forferder og engasjerer de fleste. Det å utlevere det innerste i sjela si var tungt på en god måte. Jeg fikk den avslutningen jeg syntes var rett for meg. Jeg føler jeg har tatt tilbake den kontrollen jeg ble frarøvet, og fikk en mulighet til å rope ut at dette var faen ikke greit! Men livet går videre, og jeg tenker at for meg var det helt riktig. Skuldrene er tilbake der de skal være, og jeg er laid back på en behagelig måte. Jeg la med dette ting bak meg.

De innleggene som fikk minst lesere var Å brenne sitt lys i begge ender, Veslas evne til empati og Vesla går til streik. Disse innleggene er ikke spesielt morsom eller engasjerende. Kanskje de ikke har den samme verdien for andre, som de har for meg. Jeg liker å gjøre meg noen betraktninger på hva som beveger seg i meg selv og familien min. Jeg er nok ikke den som står på bastionen for rettigheter og et bedre samfunn, men jeg prøver å være den beste utgaven av meg selv, og være så godt menneske som jeg kan. Selvsagt er det ting jeg kan gjøre bedre, men jeg jobber med det og tar ting i mitt tempo.

Men tusen takk for at dere har lest litt hos meg. Det er jo fint at kaoset i hodet mitt kan bli til noe andre finner leseverdig. Jeg jobber litt med noen artikler også, og synes det er veldig givende å få forske litt, lese meg opp litt og drodle over tema som interesserer meg. Hva det blir til, ja det gjenstår å se. En dag av gangen..

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook

 

Se klokkeslettet! Også Rumpa Bar! Det er beviset jeg trenger for å overbevise ungfolket i huset om at jeg ikke alltid sovna på sofaen før midnatt, mens jeg forsøker å se en film!

Det var forøvrig tider det! Den gang vi møttes hos en eller annen venninne med ei vinflaske under armen. Klar for uansett hva livet hadde å by på.

Long time, men denne helga skal noen venninner ha reunion. Vi møtes til festlig lag. Jeg gleder meg masse selv om jeg har funnet ut at jeg egner meg mer for comfort enn fart og spenning!

Let the weekend begin! Åhhh! Glem det.. må visst jobbe litt først!

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook

I dag tenkte jeg at jeg skulle rydde og tørke støv, sånn at det bare gjenstår å moppe gulvene, for i morgen er det faktisk helg. Jeg liker at huset er vasket når helga kommer. Det er så mye triveligere, selv om det ikke skjer så ofte. Mamma’n min er ikke videre imponert over husmor skillsa mine. Da de to eldste var små og jeg studerte for fullt kom hun på besøk, og så seg rundt. Jeg beklaget rotet, men hun bare smilte og sa jeg bare måtte slappe av, hun skulle ikke ta det. Tørt kommenterte hun bare videre at om helsemyndighetene hadde tatt seg en tur, ville de nok kondemnere hele leiligheten.

Av og til er det bare så mye som må gjøres før man får vasket. Det tar så lang tid, og så er det så himla lite vilje på toppen av det hele.. Vi er et sabla gjeng med rothau som bor her, alle som en. I perioder er det strøkent, så skjer det mye, og huset bærer preg av at jeg er lite hjemme.. Men i dag hadde jeg lyst å få ryddet!

Det er ikke det at det er rot, det er bare måten det er rot på! Bortsett fra tøyet som skal legges sammen er 70% av rotet etter husets eminente prinsesse. Resten er husets øvrige beboere. Men helt klart at yngste avkom er verst!!

 

Dette er premien min når jeg er ferdig. Hvis.. jeg blir ferdig. Det er ingen som ANER hvor hyggelig det er å sitte her å skrive i kveld. Mye hyggeligere enn å rydde og å tørke støv! Likevel tror jeg at jeg får komme igang, for det er unektelig ganske fristende med en date med favoritt-dansken min. Han er RÅ på krimbøker den mannen! Anbefales!!

Kjøkken ✔️. På  gulvet har jeg fått ny matte. Den er av resirkulert plast, og kan resirkuleres videre når den skal ta farvel med huset om noen år.. Jeg syns den var retro, men super fin!

Badet er klart til vask. En av guttene får vaske, den andre henge opp tøy! ✔️

Vesla har ferdigstilt gangene!✔️

Nå kan det jammen ta bli helg her også. Vi kan hvis vi vil!!✔️

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Huff altså!

I lys av mine innlegg vedrørende det å ha vært litt ned i kjelleren, oppdager jeg nå litt collateral damage. Det er mange som er veldig forsiktige med hva de sier rundt meg. Passer på at det ikke er noe som oppleves som stress eller press. Det er vel det jeg fryktet mest skulle skje. Bli oppfattet som skjør og sårbar. Jeg er ikke det! Da hadde jeg aldri lagt ut disse innleggene!

Jeg er jo sterk og tøff! Husker dere ikke det? Jeg står for en støyt, og knekker ikke sammen selv om noen ikke er enige med meg.

Jeg vil at andre mennesker skal behandle meg som før. Den perioden når jeg trengte litt avstand, sørget jeg for å få det, men jeg vil ikke ha noen sær-behandling.

Det er ikke noe som er forandret. Jeg er akkurat som før, forhåpentligvis bare litt klokere og litt mer ærlig om det faktisk skulle være noe som plager meg.

Jeg følger en gruppe på FB hvor følgende status ble postet: Jeg og mannen har vært sammen i 10 år 3 okt. Hva ville dere gjort for å feire det? Det kom masse fine forslag inn. Noen hadde dratt på reise sammen, andre hadde hatt kosekveld med bedre middag.

også min favoritt.. Selvsagt fordi det like gjerne kunne vært meg som postet den: Vi glemte helt 10 års dagen vi, også 10 års forlovelse glemte vi 🙈

Det er faktisk litt trist å tenke på alt som ble avglemt, i mitt forhold, men det druknet i alle trivielle hverdags aktiviteter. Det hjelper ikke på at jeg ikke er spesielt romantisk anlagt. Til slutt glemte vi at vi var gift.. Romantikken blomstrer, men jeg har bare ikke grønne fingre.

Nu vel, håper alle romantikere der ute gjør noe fint for kjæresten sin i dag. Ikke fordi dere har et jubileum, men fordi dere er glad i han eller henne.. ❤️

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.