Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Mai er en måned hvor jeg sannelig får trimmet tålmodigheten min. Ikke nok med at det er hundre festligheter, men Vesla skal jo trene på marsjering til det der 🤬 17. mai toget. Da må mamma kjøre da. Ja, og hente. Hun må ordne uniform og pusse sko. Også venter jeg. Jeg venter og venter. Som ikke det er nok, skal Vesla danse til årets ballettforestilling i Stormen, med ballettskolen. Jada, det er også i mai. I år er det Frost som er satt opp. Det blir ikke noe mindre venting av det, skjønner du. Så jeg sitter her og venter. Skjærer tenner, og venter.
Når man skal drille i 17.mai toget må det jo mye øving til. Vesla har øvet masse. I utgangspunktet får hun ikke øve inne, men været har vært så ille så hun har fått litt amnesti. Det syntes ikke Snuppa var helt innafor. «Kan du si ho ska gå ut å gjør det der? Den dær pinnen ho veive med e jo livsfarlig!»
Så da venter jeg da! Sitter i bilen å venter! Kjeder meg? Neida, jeg får tida til å gå. Null stress! Men som transport-bransje-mor forbeholder jeg meg retten til å sutre litt!
Kan farger og impulser fortelle hvem du er som person? Vet, ikke helt om jeg tror det er så mye hold i det, men det kan være en morsom øvelse om ikke annet.
Bunny laget en liten vri på en fargeutfordring, og jeg klipper fra hans innlegg:
Her kommer en fargeutfordring fra meg, den vil ikke vare over flere dager, men kun her og nå. Den går ut på å dele de tre første tingene som slår deg med hver farge, de tre første tingene kommer på som du forbinder med den fargen. Du behøver ikke skrive tre ting, du ksn også skrive én ting eller to, men ikke fler enn tre. Dette vil fortelle litt om deg og hvem du er, så jeg håper du deltar, at du tar utfordringen. Du kan skrive dine svar i kommentarfeltet under 👇🏾 eller hvis du skriver blogg selv så kan du lage eget innlegg å spre utfordringen videre. Bruk da gjerne et fargerikt bilde som forsidebilde.
Gårdagens Glimt-kamp er det ikke så mye å si om, annet enn at den var så som så. Litt urutinert å ikke score på straffe, men bortsett fra det var det sjanser til begge lag. Ikke fornøyd, men kampen er spilt, ferdig med det.
Jeg hadde kake-søndag i går. Eller kanskje jeg heller skal si jeg har hatt kake-helg? Lørdag var det konfirmasjons-kaffe med mange kaker, og i går var det feiring av Mimmi-ungen og Storesøster som faktisk ble 30 år. Der var det også kake-fest. Jeg fikk ei ny favoritt-kake i helga. Storesøster hadde laget ei smash-kake, og den var sykt god! To stykker gikk med på høykant. Ble ikke noe særlig kaloriunderskudd da.
Men det er ikke nøye, kalorier skal ikke telles, de skal nytes! Ostekaka mi var god, men det var nesten så jeg glemte gelé-lokket på toppen. Det skulle tatt seg ut!
8. mai 1945 tok nordmenn til gatene i jublende glede. Endelig hadde tyskerne kapitulert og Norge var igjen ett fritt land.Dagen har siden blitt brukt til å for å feire friheten og hedre våre falne etter 2. verdenskrig.
I dag er det 8.mai igjen. Også i dag feirer vi at vi lever i et fritt land uten krig, og igjen hedrer vi våre falne. Likevel er det noe annet denne 8.mai enn de som har vært i tiden etter 2.verdenskrig. For første gang kjenner vi på en viss uro. Våre naboer i øst har invadert Ukraina, og sendt millioner av mennesker på flukt fra krigs-herjingene. Her i Norge har vi åpnet grensene og ønsker å ta i mot de som trenger hjelp. Det morbide er at under 2. verdenskrig var det russerne som ble skadelidende under Hitler og Nazi-Tyskland, nå er det Russland som angriper. Alt er snudd opp ned på ingen tid.
Det er 8. mai, og i dag bør vi tenke tilbake til hvorfor vi skal minnes, og vise ekstra takknemlighet for at vi lever i et fritt land. For er det en ting den siste tiden har lært oss, så er det at vi ikke skal ta for gitt at vi lever i et land med fred, verdensfred er en skjør ting som ikke er en selvfølge.
Kjært barn har mange navn, og navnet skjemmer ingen.
Selv om snøen akkurat lavet ned, blomstrer hortensiaen som aldri før. Riktignok står den ennå innendørs og venter på våren..
Utfordringen til Frodith nærmer seg ubønnhørlig slutten, og som alltid har det vært morsomt å leke med fargene. Takk for denne gangen Frodith, håper det ikke blir lenge til neste gang!
Det var som om noen tok tak rundt hjertet mitt om klemte til, da jeg så hvordan en voksens usannheter og løftebrudd, knuste et barns tillit. Helt maktesløs måtte jeg være vitne til barnets vantro og skuffelse da sannheten kom frem for en dag. Det verste var at det ikke var noe jeg kunne gjøre for å rette det opp. Jeg måtte bare se på, og trøste etter beste evne.
Du kan ikke love et barn noe du aldri har til hensikt å holde bare for at barnet skal bli lykkelig en liten stund. Barnet vil huske det og glede seg over løftet. Ved å bryte løftet viser du barnet at voksne er upålitelige og utrygge. Det forvirrer dem og skaper falske forventninger. Skuffelsen hos barnet blir ofte stor, og de har ikke forutsetninger for å håndtere dette på en god måte. De blir kastet utenfor en emosjonell rutsjebane som bare går nedover.
I går måtte jeg altså stå tafatt å se denne skuffelsen i øynene på et barn. Høre barnets resonnement på hvorfor det var nedprioritert til fordel for noe annet. Høre et barn spørre om det ikke var bra nok, og om det var noe barnet hadde gjort for at det ble sånn? Jeg hadde ikke noen svar å gi. Kunne ikke finne noen ord som kunne trøste. Måtte bare se barnets sorg over å føle seg både avvist og nedprioritert. Være vitne til den såre, nakne gråten.
Jeg vet ikke om hvorfor den voksne valgte å bryte løftet, men denne voksne kan umulig forstå hvor vondt barnet hadde det etterpå. Den kan umulig forstå skuffelsen og sorgen barnet fikk over å ikke være den som fikk oppleve det som var lovet, eller i hele tatt skjønne at dette ble opplevd som et ultimat svik.
De lykkelige og mest harmoniske barna er de som møter kjærlighet, tillit, ekthet og trygghet. Ikke de som stadig får forhåpningene sine knust av en voksen. Vi voksne viser våre barn verden, ut fra hvordan vi behandler disse små. Vi må vise de at vi er til å stole på, slik at disse små lærer seg tillit og klarer å utvikle sin egen integritet.
Hva er vel vakrere enn en en rose? Rosen blir så ofte forbundet med skjønnhet. Sir Elton John skrev om sangen Candle in the wind til Goodbye England’s rose da Prinsesse Diana i 1997 da hun omkom i en bilulykke.
Poetene beskriver gjerne skjønnhet som en duggfrisk rose. Roser er bare vakre i alle farger, særlig oransje.
Denne vakre skjønnheten er en hyllest til denne deilige dagen. Tenk å bli møtt av noe så fint på en helt vanlig lørdag. Lykken finnes i de små tingene, men av og til trenger vi en liten utfordring for å se dem.
OMG Bloggen, nå blir det så fantastisk! Det er faktisk sånn søtnoser, at jeg er invitert på fest i dag, og jeg gleder meg så mye. Det er konfirmasjon, så jeg skal ha med datteren. Hun fikk forresten ny voks og nye strikk til tannreguleringen. Vi legger ut video og demonstrerer seinere i dag.
Jeg hadde tenkt at jeg og mini-me skulle ha på oss det samme, og jeg har brukt mange timer på å finne noe vi begge liker eller noe som matcher. Hun er så vanskelig å please altså! I dag ville hun ikke engang ta bikini-bilder til bloggen. Hvordan kan hun være Såå vanskelig å ha med å gjøre?
Men tilbake til outfiten vår, tenk at ei ung jente klager på å vise litt kløft og ha litt kort skjørt. Jeg klaget ikke på henne, og jeg sa hun så både hot og vakker ut, men hva sier hun? «Mamma, det ser ut som puppan dine kommer til å dætt ut, og når du bøy dæ vises trusa di!»
Jeg har bestilt egne t-skjorter til meg og mini-me. På min står det «Jeg er faktisk moren» med pil opp mot hodet. På hennes står det «Tenk at den lekre saken kan være moren min?» og med pil høyre. Jeg må alltid stå til høyre for henne hvis noen tar bilde, for det er min beste side, og jeg får best vinkling på poseringen.
Så igjen, tilbake til dagens outfit. Mini-me klaget så masse på det jeg har funnet frem til oss, at jeg vet ikke hva det egentlig blir til. Mulig vi prøver oss på en Cathrine Hammel eller en Pia Tjelta. Det er litt usikkert egentlig, men mest sannsynlig noe eksklusivt fra H&M.
Jeg legger ut bilder fra foto-shooten senere. Jeg regner med de fleste tar bilder av oss når vi kommer. Vi er tross alt G-kjendiser på grunn av bloggen.
Jeg leter etter blå blomster, for jeg VIL ta bilde av blomster og dagen er blå! (Heidi 5 år og trassig)
I dag har jeg trasket byen rundt etter pene blå blomster, men det var altså ikke bare fordi det var blå fredag. Jeg skulle nemlig lage blomsteroppsatser til en gutte- konfirmant. Til slutt landet jeg på en hortensia. Den var litt blass, og jeg måtte fylle på med roser. Det fikk duge. Problemet var at jeg ikke fikk det til å stemme i hodet mitt. Det ble ikke sånn som jeg ville, og jeg begynte å bli små-frustrert. Det ble bare mer og mer feil, og jeg begynte å bli litt oppgitt. Tenk så kjipt å levere fra seg noe man er misfornøyd med. Så slo det meg, det kunne ikke være en blå fredag. Det blå måtte bort! Litt av det om ikke annet. Da satt den, og omsider var jeg høvelig fornøyd. Det ble en avlang og to runde. Det er utrolig morsomt å leke seg med blomster, men takk og pris for YouTube! Dagen endte opp 2/3 blå! Blå er vel blå, selv om denne ble lyseblå, Frodith?
Åpenbart er det bare en måte for en økonom å gå ned i vekt! Den vanskelige! Ja, må ikke tro noe kommer gratis her i gården. Det betyr enkel matematikk. Ja, eller er det egentlig sånn?
Jeg bestemte meg for å gjøre et uhøytidelig vitenskapelig eksperiment av denne kongstanken om å gå ned noen kilo før ferien. Hver uke skal jeg gjøre noen endringer, for å se om det gir noen merkbar effekt, og hver torsdag skal jeg regne ut underskuddet av kaloriforbruket gjennom uka, (håper for Guds skyld det blir underskudd), og så skal jeg regne ut hva vekttapet bør være matematisk. Fredag morgen får jeg sjekke vekta og får fasiten!
Hmm.. Dette kan jo bli riktig så morsomt! Ja, såfremt det virker da.
Jeg har altså inntatt 10 518 kalorier denne uken, daglig et snitt på 1500 kalorier, og har forbrent 11 200kalorier bare ved å være våken og litt bevegelig. Alt der har jeg klart å få et underskudd ut fra det faktum at jeg skal forholde meg til et relativt ordinært kosthold. Ingen store grep er tatt. Menyen har inneholdt både kake, softis og potetgull i tillegg til vanlig mat.
I tillegg har jeg forbrent 3255 kalorier på å være i aktivitet. Det gir et totalt underskudd på 3937 kalorier.
Hvis jeg deler det på 7000 kalorier (som utgjør et kilo) blir det et betegnet vekttap på 0.56 kg.
I dette tempoet vil vektreduksjonen før ferien matematisk utgjøre 4,49 kg. Det er jo langt unna hva jeg planla, på 6 kg totalt og 0,75 kg i uka!
Ok, det betyr at jeg må få ytterligere fart på stumpen, ellers klare jeg ikke de 6 kiloene jeg mener er realistisk, for da skulle jeg hatt et kaloriunderskudd på 5250 kalorier denne uka. Jeg har altså forbrent 1313 kalorier for lite for å klare målet på 0,75 kg i uka.
Da gjenstår det bare å sjekke fasiten..
Og resultatet… (trommehvirvel).. 0,8 kg! Jeg klarte det selv om matematikken sa det ikke kom til å gå. Ok, det var ganske nært synes jeg, og takk Gud at det ikke var økning. Fortsetter det slik, vil jeg rekke 6,4 kg, som ikke er veldig langt unna 6 kg! Da fortsetter vi. I tillegg vil jeg endre på TO faktorer neste uke. Det legges inn en styrketreningsøkt i uka, og vanninntaket skal aldri være under 1,5 liter om dagen. Det blir hardt for ei som ikke liker vann. “For det smaker jo ingenting!”
