De som ikke tror at en blogg-krig er formålstjenlig for oss som skriver bloggene er naive. Så snart noen rasler med sablene gir det leserne grunn til å klikke inn på blogg.no flere ganger om dagen for å følge med på hva som skjer. Jeg tenker at om sensasjonslystne lesere først klikker inn, vil de kanskje streife innom mine innlegg også, så da vinner jeg også på det. Så hvis det er en blogg-krig sier jeg bare keep it coming!

For noen år siden var det mange harde og steile fronter inne på Blogg.no. Det ble påstand mot påstand, og noen slengte ut krenke kortet andre hevdet seg mobbet. Det var vanskelig å holde tråden på alt som hendte, og jeg kan ikke si jeg engasjerte meg noe særlig. Det ble en tanke for mye.

Jeg husker jeg spekulerte på om dette var reelle konflikter, eller om de var konstruert bare for få skape litt blest om sin egen blogg. Det er jo de som tenker at all PR er god PR.  Jeg var inne på tanken om å mene noe i disse «konfliktene» rett og slett for å bli relevant og ri på bølgen, men jeg orket ikke. Jeg hadde blitt for stresset i en sånn situasjon, så da fikk jeg bare gå glipp av den muligheten.

Men at en blogg-krig eller disputt mellom innleggene skaper mye mer engasjement enn koselige bilder og beretninger av livet som sådan, hersker ingen tvil om. Så hvis vi vil ha mer engasjement på blogg.no igjen, er det bare å ta rotta på hverandre og lage skikkelig rabalder. Det engasjerer mer en hjerte, kjærlighet, og flower power!

 

 

Helt klart at noen influensere ikke vet hvor de skal dra for å få utfolde seg med det man trenger for å få de optimale bildene, men det vet denne damen!

I går var jeg på Bymuseet i Bodø, og bestemte meg for å spise en liten snack. Godt med en liten søtsak nå og da. Jeg tok litt bilder med telefonen, men fikk liksom ikke helt dreisen på bildet fordi jeg ikke hadde rette lyset. Jeg sa klart fra at lyskildene ikke var optimale for å bruke foodcam, og jeg prøvde å ommøblere litt for at det skulle bli bedre. Servitøren kom bort å spurte hva jeg holdt på med, og jeg fortalte at jeg er en ganske stor influenser som trenger å ta bilde av det jeg spiser. Virket som servitøren ble litt sur for jeg fikk beskjed om å la møblene stå i fred! Merkelig.. de bør jo vite hvem jeg er?

Åpenbart at Bymuseet likevel er plassen å ta en matbit på, for der var servicen likevel upåklagelig, i forhold til det andre influensere forteller om. Da de så jeg sleit kom de bort å sa de hadde lest om flere store influensere som hadde samme utfordring, men de visste råd bare jeg lot møblene stå, Borte ble servitøren, men kom straks tilbake med hjelp, og her snakker vi «alt for kunden!» Endelig ble jeg anerkjent som den influenseren jeg er! Jeg fikk utdelt en aldri så liten blits!

Jeg fikk tatt bildene jeg sleit med, men resultatet er at jeg nå er snøblind og må bruke solbriller de neste dagene, men det var verdt det. Vurderingen var å ta den blitsen med meg, for den var ganske liten og handy, og jeg kan ikke skjønne at noen skulle bli brydd av den, men stjeler gjør jeg ikke. Men må innrømme at jeg var litt skuffet over at de ikke tilbydde seg å gi den til meg med tanke på at jeg er den influenseren jeg er.


En deilig kopp kaffe og belgisk konfekt sjokolade produsert på museet. En deiligere snack får du ikke, men jeg vet akkurat hvilken blits jeg skal kjøpe meg når jeg får neste influenser-utbetaling.

Altså, jeg lager nytt kåntent. Godt kåntent, og det koster! Dere som følger meg kan vel aldri tenke at alt jeg gjør er gratis? Å gi dere tilgang på min eminente person er jo så slitsomt, og det synes jeg absolutt dere bør betale for, så vipps! Vipps! Vipps! #2177 (Jeg  bruker jo tida mi på dere, det er ikke dere som bruker tida deres på meg.)

Jeg tenkte dere kunne vippse sånn at jeg får meg en ferietur. Da kunne jeg laget kåntent om hvordan dere kan bestemme om jeg skal dra på firestjerners eller femstjerners hotell. Bare å betale, så får dere influere en influenser. De som vippser mest får bestemme! (Det er ikke for at vi skal få en ferietur, men kåntent tross alt.) Bare vipps, vipps, vipps! #2177! Jeg trenger at dere vippser!

Jeg har lyst at Vesla også skal lage kåntent, men hun trenger også penger til det. Det koster tross alt MYE å være så pop som jeg er, og jeg vil hun skal få samme hypen som jeg har fått, jeg er tross alt blitt en STOR influenser. (Har lagt godt på meg i jula) Bare vipps, vipps, vipps! #2177! Jeg trenger at dere vippser!

Ikke gidd å kom her å si at jeg tigger, det gjør jeg da slettes ikke! Dette er jo tross alt utvikling av ekte kåntent! Bare vipps, #2177! Gi så det svir!

(Dette er satire og ment som humor, men bare vipps #2177 likevel, for det er til Leger uten grenser!)

 

Som kjent frekventerer jeg nå to plattformer hvor jeg eksponerer meg selv. Her inne, og på TikTok. På TikTok har jeg vært mye inne på livesendinger der alle har merket siden sin med telefonnummeret sitt, slik at man kan vipse de penger. God gammeldags tigging virker det som. Er du så dum at du poengterer at det er merkverdig likt tigging etter penger, får du klar melding. De hevder de trenger penger til å lage godt content, men hva betyr det?

Conent betyr innhold, og betyr at man oppdaterer og utvikler innholdet for sin plattform slik at det tilpasses den målgruppen de ønsker å nå. Klart det koster om man skal bruke byrå eller profesjonelle til å hjelpe seg, enten det gjelder bilder, video eller tekst, men de som ber om penger har ikke typiske profiler hvor det virker som de har betalt for profesjonell hjelp. Det ser for det meste ganske hjemmesnekra ut. Anyways, nå går jeg rundt her hjemme og tøyser om at jeg lager «kåntent». Alt er «kåntent». Selvfølgelig finner jeg tiggingen det motbydelig og fristende på en gang, for det virker som lett tjente penger, om enn på noe sviktende grunnlag og ikke minst litt ufortjent.

Men jeg har da altså laget «kåntent» 1. nyttårsdag. Det er nemlig en spansk skikk å spise 12 druer for hell og lykke i årets 12 måneder, og de skal spises under et bord! Det var Vesla som fortalte meg om dette, og jeg trodde det hadde rablet for henne, men et lite søk på nettet bekreftet det hun sa.

Denne skikken, kjent som «Las Doce Uvas de la Suerte,» er dypt forankret i spansk kultur og symboliserer ønsket om lykke og velstand for det kommende året.

Det ble bekreftet på siden Spania.no.

Jeg tok ikke sjansen på å gå glipp av lykke og velstand, så jeg måtte krype under bordet å spise druene i nattens mulm og mørke. Jeg følte meg unektelig ganske teit der jeg satt, men ingen vits å ta sjanser tenkte jeg. Får jeg ikke lykke og velstand, har jeg i det minste laget «kåntent» helt uten å tigge etter penger!

 

Ja, nå er det noen timer igjen av avstemmingen på hvem som blir årets vinner av den gjeve Gryxen-prisen, som årets mamma- eller pappa blogger. Hvem skulle tro det når bloggen ble opprettet nærmest som satire?

Som fembarnsmor, alenemamma, i fulltidsjobb og med aktive unger som krevde oppfølging med skole og fritidsaktiviteter, føltes mange av innleggene til de store influenserne på den tiden, som et regelrett hån mot oss som lever i realitetens verden. Det glansbildet som ble vist frem, har utrolig lite med den virkeligheten jeg levde i. Litt ironisk valgte jeg å kalle bloggen for Livet med Vesla, fordi jeg planla at jeg skulle fremstå som mamma’n til Vesla… Get my point?

Anyways! Her står jeg å er nominert til akkurat den prisen jeg agiterte så masse mot. Ironisk! Men siden Gryxen-prisen henger så høyt hos meg, må jeg bare bøye meg for merkelappen jeg har fått!

Hvis du synes bloggen er verdig til å vinne, kan du stemme med et innlegg direkte på avstemmingen, eller skrive e-post til juryen.

Klart det ble en lang og heftig uke på meg, og jeg var glad da det ble helg. Jeg måtte jo bruke helgen til å motivere meg selv til å bli hele Norges nye trim-dronning. Det krever en del forberedelser i form av fotoshoot, mat-prepp, kurs som en slags PT og motivator. Never mind! Det er ikke noe for meg. Nei, her skal jeg øse ut av min uendelige oase av generelle kunnskaper. Så nå er jeg altså klar!

For oss voksne damer hender det at vi blir litt slappe i slufsa. Det kan være et problem hvis man er nøden, og så må nyse eller får latterkrampe. Veien fra latter til gråt kan være kort da !

Fortvil ikke. Skaden er reversibel, og kan trenes bort! Men du bør være godt forberedt på å trene! Legge til rette for de gode opplevelsene. Det har jeg gjort!

Du bør ha en tights, eller en annen løs og ledig bukse. Så er det lurt med en topp, og ikke minst en genser over, som du kan ta av hvis du blir varm.

Det er ikke bare treningstøyet som bør være på plass. Pass på å ha godt med drikke. 1,5 liter på en økt er helt innafor. Det er tross alt viktig å holde væskebalansen ved like.

Så var det treningen! Dagens økt er å stramme slufse-muskelen. Legg deg selv i stabilt sideleie, og knip slufsa sammen opp mot navelen. Repeter øvelsen i en times tid, mens du ser på serie eller bare ser ut i været. Må du på toalettet eller blir lei av å ligge der, kan du gjøre akkurat hva du vil, for du kan knipe samtidig.

Uansett er det viktig å huske væskebalansen, og minst 1,5 liter veske i løpet av en treningsøkt.
Mitt valg av væske gjør at det er anbefalt å ta treningen etter at ungene er i seng, og gjerne sammen med flere gode venninner.

Her ligger jeg og trener, og har ikke tall på hvor mange repetisjoner jeg har tatt. Det viktigste er dog at jeg faktisk trener, og det gjør jeg!

Lykke til du også!

“If it weren’t for the fact that the TV set and the refrigerator are so far apart, some of us wouldn’t get any exercise at all.” 

Joey Adams

Da er det mandags morgen, og jeg sitter lettere andpusten på bussen, etter å ha lagt 100 meter buss bak meg. Det var nesten ei fullskala treningsøkt. Nå hadde den 10 sekunders varighet, men her ble det trent både cardio og utholdenhet på en gang. Skal tro om ikke det kunne inngått som ukas trening? Det hadde gjort seg. Checka ut ukas treningsmengde før kl 08.00 på mandags morgen?  Da kan mor hvile på laurbærene resten av uka, og kose seg i sus og dus. Nå snakker vi!

Jeg må begynne å trene igjen. Jeg sliter med enkel tøy og bøy når jeg beveger meg rundt i dagliglivet. Kjenner at jeg er mindre fleksibel i bevegelsene og har tilløp til å være stiv i leddene når jeg våkner. Jeg er bare 52 år. Tro hvordan det blir når jeg blir 60? Er jeg overhode gangfør, eller kommer jeg til å stabbe rundt i huset med prekestol og lete etter brillene mine, som jeg forøvrig kommer til å ha på hodet?

Her må noe åpenbart gjøres, og jeg har en plan!

Jeg skal begynne å trene igjen, og denne gangen blir det etter min egen kreerte plan, og alle som ønsker skal få delta. Vederlagsfritt! For ettertiden skal altså bloggen forvandles til en rein treningsblogg på mandagene.

Den skal hete «Heidi trener Norge!»

Intensjonen er å utvikle et sunt og godt treningsmiljø, som inspirerer andre. Jeg vil øse ut av min uendelige kompetanse på området, ispedd kostholds- og livsstils råd. Hvor mye vet ikke en stiv, støl og overvektig 52 åring om det? Jeg vet i alle fall what not to do! Kanskje noen får ta en digital middag med meg, for det har jeg hørt skal være en innertier. Noen øvrige kompetansepersoner trenger jeg ikke. Jeg tenker fake it til you make it. Dette klarer du Heidi!

Bråkjekk er en omtale av meg som jeg har hørt før, men jeg elsker jo å flagge ting ut med brask og bram, for så å gå ned med flagget til topps, men ikke denne gangen. Denne gangen har jeg en sikker vinner! Det kjenner jeg på meg, men nå må det planlegges. Neste mandag braker det løs for alvor. Da kommer første innlegg i «Heidi trener Norge» Gjett om det blir spennende? Jeg sysler med planer om bokserie og dokumentarer i forlengelsen, men nå må jeg komme i gang. Her er mye som må på plass før jeg kan sole meg i glansen av min egen suksess!

Som vanlig er jeg i mot! Eller for å si det på en penere måte, jeg er uenig. Diskusjonen det dreier seg om er blogg.no og utviklingen på plattformen. Vi har vel alle fått med oss at det er færre klikk på sidene våre, men jeg regner også med at dere som skriver har fått forklaringen på dette fra blogg.no, om endring på måten å oppgi antall lesere.

Jeg er ikke sikker på hva som er målsetningen til Egmont med denne plattformen. Er det bare å tjene penger på reklame, eller vil de fronte mangfold og skriveglede? Ikke vet jeg hvilken målgruppe de vil nå, heller ikke om de tar i bruk virkemidler for å møte denne gruppen. I hele tatt skriver jeg i villede om det som faller meg inn der og da. Så vidt jeg vet, er det ingen føringer på tema, bortsett fra at reklameinnlegg skal merkes.

Reklame ja.. Hvis jeg skal spisse en reklame, bør jeg jo vite hvem som klikker inn på blogg.no hver dag. Hvilke kjønn, og aldersgrupper? Hvilke kategori klikkes det mest inn på, og ut fra alder/kjønn, hvem klikker inn hvor? Dette synes jeg vi som blogger burde få tilgang på, for hvis det er tenåringer som klikker inn på reiser, kan jeg jo rette blogginnlegget slik at det passer mer for de også. Det blir jo en vinn-vinn situasjon.

Så hva er jeg uenig i? Stort sett er det mye kjedelige innlegg her inne. Mye av det samme går igjen, ingen tvil om det. Har du lest ett feelgood-innlegg så har du lest 70% av det som legges ut på bloggene. Jeg hadde gjerne sett nye bloggere som evner å engasjere og provosere, komme til. Da skulle jeg kastet meg ut i det mottoet no retreat, no surender!
Sannsynligvis er det mange som synes det jeg skriver om er like forutsigbart, selv om jeg prøver å variere på innhold.
Jeg har av og til prøvd å provosere, men det skjer ikke at jeg klarer det.

Så blogg.no og Egmont, her er en oppfordring til dere. Vis oss hvem vi skriver for (de som klikker på blogg.no og ikke den enkelte blogg) slik at vi vet hvilket potensielt publikum vi kan nå. Gi oss noen vage hint om hva dere ønsker fra oss bloggere, OG bruk noen kroner på reklame. Mulig dere får 100 gangen tilbake!

Da gikk jeg fem på igjen da. Vesla tok innersvingen på meg fullstendig. 1-0 til henne!
Det verste er at det skjedde så kjapt at jeg ikke fikk sukk for meg, og med det var timeplanen til Vesla smekk full, og jeg har tusen kjøreoppdrag gjennom uka.

Vi skulle planlegge balletten i går, og vi gikk gjennom timeplanene og fikk oversikt. Jeg ville hun skulle redusere fra 3 timer til 2 timer, men hun påpekte at hun ikke trener poms lengre, så da har hun i smitt 3 timer mindre aktivitet i uka,  i tillegg til at hun ikke har konfirmasjonsundervisning. Jeg kjøpte argumentene, og meldte inn partiene hennes. Så stusset jeg litt, for jeg kunne ikke huske at jeg hadde fått noen varsel på Spond om når drilltreningene hennes begynner igjen. De skulle utgjøre fire timer i uken. Jeg fant kjapt ut at det ikke var så rart at jeg ikke hadde fått meldingene. Jeg hadde tatt av varsel og mobildata på appen under ferien.

O’boy!

Fire tiner er blitt til elleve!

Hun har drill hele uka utenom mandager og helger! Riktignok er noen av timene frivillige, og noen som hjelpetrener, men ELLEVE timer i uka! Gi meg styrke! Eller heller, gi Vesla styrke! Det jeg trenger er en feit bankkonto og oksygen, for det er nesten så jeg ikke får puste.

Vesla selv så over timene med stoisk ro, og fant ut at dette kom til å gå bra. Det er lett for henne å si. Hun skal gjøre noe som gir henne energi, jeg skal prøve å følge opp dette lappverket og ha oversikt over ting som tapper meg for energi. For å ikke snakke om all dugnaden!!

Ingen tvil om at det var Vesla som gikk av med seier’n her og jeg føler meg ganske sjakk matt! Hun skal få delta på det obligatoriske, men jeg tenker en del av de frivillig treningene må utgå  for skolen skal komme først.

 

Hei Bloggen min,

Jeg ble så forundret her om dagen. En av mine fine følgere påpekte at jeg har forandret meg så mye den siste tiden. Det er så hyggelig å få høre sånt selvsagt. Jeg kan ikke helt si jeg klarer å se det helt selv, men er stolt for at forandringen ikke skyldes kirurgiske inngrep om ikke annet.

Dette har vært hardt arbeid!  Og bare hardt arbeid. Jeg vet det er mange som er i mot å fylle kroppen sin med remedier som endrer den, men jeg er nok en tanke liberal der. Jeg har i all sannhet fylt på, og har også fått full uttelling for det i tillegg.

Bak forvandlingen ligger nemlig utallige mengder med gode middager, mengder med kaker og mengder med godteri, og ikke minst masse god drikke utover de sene nattetimene. Jeg har virkelig gjort mitt for å sikre progresjonen. Jeg har lagt ned mengder av  timer med hard sofa-slit. Det har sannelig ikke kommet gratis for å si det sånn!  Det beste er selvsagt at alt er sponset. Jeg bare elsker spons!

Skattemyndighetene er på meg og sier jeg må innberette all spons som skattepliktig inntekt over et visst beløp, men jeg lurer på hvordan jeg innberetter 12 kilo ekstra?

XOXO!

Blogg-Heidi