De som ikke tror at en blogg-krig er formålstjenlig for oss som skriver bloggene er naive. Så snart noen rasler med sablene gir det leserne grunn til å klikke inn på blogg.no flere ganger om dagen for å følge med på hva som skjer. Jeg tenker at om sensasjonslystne lesere først klikker inn, vil de kanskje streife innom mine innlegg også, så da vinner jeg også på det. Så hvis det er en blogg-krig sier jeg bare keep it coming!
For noen år siden var det mange harde og steile fronter inne på Blogg.no. Det ble påstand mot påstand, og noen slengte ut krenke kortet andre hevdet seg mobbet. Det var vanskelig å holde tråden på alt som hendte, og jeg kan ikke si jeg engasjerte meg noe særlig. Det ble en tanke for mye.
Jeg husker jeg spekulerte på om dette var reelle konflikter, eller om de var konstruert bare for få skape litt blest om sin egen blogg. Det er jo de som tenker at all PR er god PR. Jeg var inne på tanken om å mene noe i disse «konfliktene» rett og slett for å bli relevant og ri på bølgen, men jeg orket ikke. Jeg hadde blitt for stresset i en sånn situasjon, så da fikk jeg bare gå glipp av den muligheten.
Men at en blogg-krig eller disputt mellom innleggene skaper mye mer engasjement enn koselige bilder og beretninger av livet som sådan, hersker ingen tvil om. Så hvis vi vil ha mer engasjement på blogg.no igjen, er det bare å ta rotta på hverandre og lage skikkelig rabalder. Det engasjerer mer en hjerte, kjærlighet, og flower power!