Mai er en måned hvor jeg sannelig får trimmet tålmodigheten min. Ikke nok med at det er hundre festligheter, men Vesla skal jo trene på marsjering til det der 🤬 17. mai toget. Da må mamma kjøre da. Ja, og hente. Hun må ordne uniform og pusse sko. Også venter jeg. Jeg venter og venter.
Som ikke det er nok, skal Vesla danse til årets ballettforestilling i Stormen, med ballettskolen. Jada, det er også i mai. I år er det Frost som er satt opp. Det blir ikke noe mindre venting av det, skjønner du. Så jeg sitter her og venter. Skjærer tenner, og venter.
Når man skal drille i 17.mai toget må det jo mye øving til. Vesla har øvet masse. I utgangspunktet får hun ikke øve inne, men været har vært så ille så hun har fått litt amnesti. Det syntes ikke Snuppa var helt innafor. «Kan du si ho ska gå ut å gjør det der? Den dær pinnen ho veive med e jo livsfarlig!»
Så da venter jeg da! Sitter i bilen å venter! Kjeder meg? Neida, jeg får tida til å gå. Null stress! Men som transport-bransje-mor forbeholder jeg meg retten til å sutre litt!
