For ca 8-9 år siden var jeg på date med en mann fra en annen by like i nærheten, men det ble ingen suksess, og derfor raskt avsluttet. Livet gikk videre og han ble glemt. Ut av øyet, ut av sinn.

Før røyket jeg, men bare utendørs. Da brukte jeg å sitte på trappa inn mot veggen, sånn at jeg satt i le av vinden. En dag jeg satt der, tikket det inn en melding på telefonen min. «Den er fin den jakken du har på deg!» Jeg løftet blikket og så meg rundt, men så ingen. Nummeret var ukjent, og jeg fikk litt sånn små-ekkel følelse og gikk inn. Jeg gikk tvert bort til pc’n og googlet nummeret på gule sider. Det var den daten fra langt tilbake som hadde sendt meldingen. Jeg svarte med  melding og lurte på hvor han var, og han bare svarte at nå kunne jeg lure. Jeg er ikke spesielt skvetten av meg, så jeg blokket bare nummeret og glemte hele fyren igjen.

For litt over to år siden skulle jeg oppdatere meg på mine private e-poster. Der var det sannelig en e-post fra han. Han lurte på om vi snart kunne treffes igjen. Jeg svarte høflig og pent at jeg ikke hadde lyst å prioritere det, og ba han slutte å kontakte meg. Jeg tenkte i mitt stille sinn at han var en utholdende kar, men regnet med at nå kom jeg i så fall aldri til å høre fra han igjen.

Men i går tikket det inn en melding på telefonen min. Det var fra et nummer jeg ikke kjente, og siden jeg satt med lap’en i fanget sjekket jeg opp nummeret med en gang. Seriøs! Det var jaggu han daten igjen! Jeg kjente hornene i panna spratt ut, og neglene vokste ut til klør mens hogg-tennerne ble godt synlig. Hvem vil egentlig seg selv så vondt? Jeg leste meldingen mens jeg gjorde meg klar til angrep, men så begynte jeg å le. Han hadde altså skrevet en melding der han ba meg ikke kontakte han mer, fordi han var i et forhold nå, og ikke orket mer drama!

Whaaaat? Jeg ble stående som et spørsmålstegn et lite sekund. Jeg har jo ikke sett fyren mer enn en mislykket pizza-date på Peppes, og ikke kontaktet han noen ganger i ettertid. Mulig han hadde sendt meldingen feil og at den skulle til noen andre, men det orket jeg ikke finne ut av engang. Jeg lo litt for meg selv da jeg blokket det nummeret også. Fra nå har jeg omdøpt han til den standhaftige tinnsoldat og kan stolt si at også jeg har en stalker!

 

 

Reklame | lyko.no

Av og til liker jeg å unne meg et hint av luksus. Det er egentlig ikke så ofte jeg gjør det, og jeg er helt bekvem med å handle på budsjett også. Det er to ting jeg kan ta litt av på når jeg handler. Sko og parfyme. Sko har jeg nok av, men jeg begynte å bli fri for favorittduften min. Jeg liker duftene mine litt lette, blomstrete og ikke for søte. Sier det deg noe? Det er gresk for meg, men det er det de sier på parfymeriet når jeg forteller hvilke dufter jeg liker, og de finner alltid noe jeg liker. Jeg har vært å luktet i parfymeriet, men kjøper ofte på nett dersom det er billigere. Det er alltid mye å velge mellom. Jeg er litt usikker når jeg kjøper parfyme jeg ikke har brukt tidligere. Skal jeg gå for det trygge og kjente, eller skal jeg gå for noe nytt og spennende?

For min del er det sånn at jeg ofte ender på det kjente, og da blir det favoritt-duften selvsagt! En Valentino er alltid en sikker vinner, selv om den faktisk er litt krydret og søt. Og når flere andre av favorittene dukker opp, ja da slår vi til! Hverdagsluksus er aldri feil, og når man finner det til fordelaktige priser, monner det skikkelig.

 

 

Milani//Bamford//Valentino//the Balm//Babor

 

Enkelte ord er, og blir for vanskelige å huske og hvordan uttale. Det er plent umulig! Et av de er palanga! Det er sånn patio-sak som man har ute i hagen. Æres ord! Jeg måtte Google det igjen for å huske at det heter PERGOLA, og jeg googler det ofte, for jeg har så lyst på en ute i hagen men husker aldri hva det heter.

Noen navn er også vanskelige å huske, sånn som navnet til venstre-backen til Glimt. Han er dømt til å hete Hansen ellers bruker jeg en halv time på å nevne eh.. ehh.. ehh.. han jeg mener heter Wembangbongo ( rett etter Google er Wenbangomo).

Et annet ord er gangover felt, som skal være overgangs felt. Forøvrig digger jeg det engelske ordet for det, zebra crossong. Det er så kult! Nåja, det er vel egentlig et fotgjenger overfelt,  eller et fotgjenger felt.
Når jeg er ute å spiser, avslutter jeg gjerne med en ekspresso martini til dessert, selv om jeg vet utmerket godt det heter espresso martini.

Jeg prøver alltid å være overvåken for slike feil i uttalen, men mange påpeker at jeg ikke er årvåken nok når jeg snakker, selv om jeg ikke kan skjønne det.

I morgen møtes Glimt og Tromsø til slaget om Nord-Norge, og måtte det beste Glimt-laget vinne, MED Hansen på banen.

I min søken etter passene til meg og Vesla, dukket det opp enda er problem. Lille storebror hevdet at jeg hadde passet hans også. Da kjente jeg at jeg var rimelig svett, og denne gangen var det definitivt ikke overgangsalderen men en anelse panikk som var årsaken. Ganske så irritabel startet jeg dagen med et hjerne-søk. Hvor kunne jeg ha lagt de? Siden jeg var helt blank, var det bare for meg å gå opp og jobbe meg strategisk gjennom skuffer og skap.

Jeg fant mye jeg har lett etter lenge, og faktisk endel ting som var verdt å mimre litt over. Det var noen postkort fra musiker-kjæresten, fra den tiden han var på turné i Europa, de fikk latteren frem da jeg leste de. Det var noen romantiske små post-it lapper fra en annen kjæreste, men det var ikke antydning til passene.

Motløs satte jeg meg i trappa, lettere oppgitt. Jeg kikket på kommoden der jeg mente de skulle vært.  Altså, i øverste skuff var de ikke, og nederste skuff var tom. Hvorfor var den tom? Jeg husker da bestemt at jeg la det som lå i «viktige-papirer-sjenken» i Stormberg-vesker og plasserte de i denne kommoden oppe, og jeg mente bestemt at jeg fylte opp begge skuffene. Så da lette jeg sannsynligvis etter Stormberg-vesker? Øynene gled mot det jeg ikke hadde lagt merke til før. Støttet opp mot kommoden stod nettopp en slik handleveske.

Jeg nappet den til med med økende puls, åpnet veska og der lå de! Passene våre var funnet. Sikkert noen (Les:meg) som har lett etter noe, og ikke lagt vesken tilbake i skuffen. Gleden var enorm. Der lå passene våre, og jammen ta var ikke Lille Storebror sitt pass også der. Lykken var stor, men lettelsen enda større. Nå trenger jeg ikke stresse med å skaffe nye pass, og kan bare konsentrerer meg om koselige ferie-ting. Det gledes.

Håper alle får en søndag helt etter hver enkelts smak. Denne passer i alle fall meg utmerket!

Herlighet! Jeg innså akkurat at det er lørdag igjen! Tiden går så fort. Sommeren kommer nærmere og nærmere for hver dag. Det gjør også ferien. Bare 43 dager igjen til vi forlater moderlandet, så nesten bare å finne frem passene og bikinien. Da blir det sommer, sol og late dager.

Passene ja..
Tro hvor i all verden de befinner seg? De har jo ikke vært i bruk på en stund, så nå må mor vri de små grå. Mangt og meget er flyttet rundt i huset de siste årene etter som jeg har flyttet kontoret rundt i huset, og møbler er solgt videre. Der jeg trodde de lå, ligger de ikke..

Jeg vet ærlig talt ikke hvor de er!!!

Det er ventetid herfra til evigheten for å få nye pass, og vanvittig flaut å kjøpe nye fordi jeg har rotet bort de vi har. Koster en formue gjør de også!

Dermed er det duket for stor-leiting i huset. Det gjelder å passe på, det har åpenbart ikke jeg gjort! Men, det blir ikke i dag, for nå skal vi se MGP. Programmet vi elsker å hate!

Vi må se det, for HVEM ER SUBWOLFER???

 

Hei Bitches!

Så fint at dere kikker inn på bloggen min i dag. I dag har jeg forretnings-lørdag, og jobber litt med privatøkonomien min. Jeg har opprettet meg ny konto som jeg skal la alle inntektene komme inn på. Ja, jeg ser for meg at jeg snart kan få noen millioner på kontoen.

Det er så mange spennende tilbud der ute, som kommer til meg nå som jeg er blitt skikkelig influenser. Her kan jeg virkelig gjøre gode forretninger altså, og gjennom meg, gjelder det dere også.

Jeg fikk tilbud om å selge vindusspylervæske eller servietter, og ikke minst bleier!!!

Ja, jeg ble litt smigret over at de tok meg for å være så ung at Vesla ennå var baby, så jeg tok kontakt med de for å oppklare misforståelsen. De hevdet det ikke var noen misforståelse. De var ikke til Vesla. De var til MEG. Snakk om å være så frekk. Jeg er jo overhode ikke gammel nok til å lekke! Var ikke det litt drøyt?

Min siste ny-investering.

Nei, da slo jeg heller til på et annet og helt magisk tilbud som jeg fikk. En liter symaskin olje kr 198, men så fikk jeg ta to betal for tre! Det skal jeg definitivt slå til på, så nå må jeg bare finne den rette symaskinen først. Jeg vet akkurat hva jeg har i tankene.

 

Nå har jeg altså kommet to uker inn i eksperiment-perioden min på 8 uker. Denne uka har vært skikkelig daff, for været har gjort dørstokkmila veldig lang. En ting som jeg kom på da denne uka begynte var at jeg burde måle endringene i cm også, så jeg målte fredag, og da grevinnehenget, stjerten, lammelåret og velstandsmagen. Så målte jeg det igjen i dag.

Grevinneheng: 0 cm

Stjerten: 2 cm

Lammelåret: 2 cm

Velstandsmagen: 0

UKE 2: 4 cm, men ingen over magen hvor det er størst behov. Det kan ha en sammenheng med at det ikke ble noen styrketrening eller daglig inntak av 1,5 liter vann.

Jeg har altså inntatt 10832 kalorier denne uken, daglig et snitt på 1547 kalorier, og og kaloriene for å eksistere er 11 200 på en uke. I tillegg har jeg forbrent 2907 kalorier på å være i aktivitet. Det gir et totalt underskudd på 3275 kalorier.

Hvis jeg deler det på 7000 kalorier (som utgjør et kilo) blir det et beregnet vekttap på 0,47 kg. Det var ikke rare greiene. Litt skuffende faktisk, men som forventet i tidens kake-eldorado. Som i forrige uke, har jeg spist akkurat det jeg har hatt lyst på, så det var med skrekkblandet fryd jeg sjekker fasiten. Sannhetens timer er kommet, og det er på tide å avgjøre om helga blir en seiersmarsj eller om det er gravøl.

Vektnedgang: 0,7 kg. Bare å finne frem sjokoladen og feire det! Totalt på de to ukene er det en nedgang på 1,5 kg. Seriøst, så er jeg litt skuffet egentlig, for jeg synes det er liten nedgang i forhold til all innsatsen.

 

Denne uka skal jeg i tillegg til aktivitet, følge 8/16 dietten, som handler om at du skal spise innenfor et vindu på 8 timer og faste de resterende 16 timene hver dag. Da kan jeg spise hva jeg vil, men det er lurt å spise sunt og å unngå for mange raske karbohydrater. 16:8 dietten tillater inntak av kaffe og te i de 16 timene du faster. Det er viktig å konsumere vann regelmessig for å unngå dehydrering. Det kan bli en liten utfordring for meg som ikke har spesielt god struktur på dagene med hensyn til måltider, men en uke må jeg vel klare?

Vi kjører på med uke 3! Og når det er sagt, så ligger jeg som nummer tre på «sykle til jobben aksjonen» så her må jeg opp et hakk rimelig kjapt!

Hva har hendt så langt:

Aksjon Badedrakt

Vektreduksjon i vitenskapens navn

Etter at de rød-grønne kom til makta har det ufrivillig vært hard slanking av lommeboka mi. Alt blir dyrere. Buss, mat, diesel, parkering og strøm. For å ikke snakke om skatten. Grensene for å få fradrag har økt drastisk, så sånn har skatten også økt. Det er heftig å være alene om å betale alt av og til, og jeg er alltid redd for store uforutsette utgifter. Hva om jeg ikke klarer å betale for meg?

For oss som har bolig med lån, har det nå vært varslet flere kommende økninger i rentenivået. Det skal jammen ta bli dyrere å ha tak over hodet også. Jeg skal ikke nekte for at det har vært litt stress rundt det, for hvor høy kan renta bli? Kan den bli så høy at jeg vil slite med å betale den? Hva om jeg ender opp med å måtte selge for å bo i leilighet liksom?

Jeg har tenkt en stund på det, men så bestemte jeg meg for fastrente. Min personlige oppfatning er at rentenivået fremover kommer til å stige mer enn den prosenten jeg måtte betale ekstra for fastrente ved å skrive avtalen nå.
Straks papirene var signert kjente jeg meg mer lettet enn noen sinne, for nå vet jeg i det minste at vi har råd til å bo de neste fem årene, uten å gå konkurs på grunn av husleia.

Det er ingenting som stresser meg mer enn redselen for å ikke ha penger til å betale for meg. Det bringer tankene tilbake til den tiden jeg var nyetablert og ungene var små. Det var ingen god tid økonomisk sett. Så å få noe forutsigbart i en uforutsigbar tid er helt fantastisk. Det er så jeg kjenner at jeg puster litt lettere, og da må det bli en god dag.

Praktiske gjøremål som er klar til forfall, gjør alltid at singel mamma tar opp singelstatusen til vurdering. Store og små gjøremål kan sette henne helt ut, og hun prokrastinerer i håp om at det skal komme en ridder med bronsje-brun baris som er oljet inn og med et verktøybelte hengende rundt hoftene, og ringe på og spørre om han kan stå til tjeneste! Oh yes!

Akkurat nå er det vedlikeholde av sykkelen til Vesla som setter meg ut. Singel mamma kan ikke noe om sykler!

Så skjer det fra tid til annen at singel mammaer får en skikkelig boost. Vi innser at det faktisk går bra! Vi kan fint være single og kan ha tilløp til å være ørlite handy. Jeg var ute og gikk, for “sykle til jobben-aksjonen” akter jeg å vinne. I allefall blant oss på jobb. Jeg gikk mer eller mindre i min egen verden, da det kom en liten tøffing på sykkel i full fart. Han kunne ikke være mer enn 6-7 år. Plutselig skingret han noe aldeles forferdelig, og stoppet sykkelen med føttene. Kjeden hadde falt av! Han var unektelig litt molefonken der han stod, og til tross for at jeg er skyldig på sykkel-kunnskaper spurte jeg tynt om han trengte hjelp, samtidig som jeg håpet han skulle si at han ikke gjorde det. Selvsagt trengte han hjelp! Han var jo bare 6-7 år, hva hadde jeg forventet?

I hodet mitt gikk jeg gjennom mulige løsninger. Jeg kunne trille sykkelen hjem for han, eller jeg kunne la han ringe foreldrene? Før jeg landet på en løsning, spurte han om jeg ikke bare kunne sette på kjeden igjen. Det var absolutt ikke det jeg ville høre!

Mistrøstig gikk jeg mot sykkelen og snudde den opp ned. Det var 1000 forskjellige tannhjul, og den jævla kjeden hadde satt seg fast midt mellom to av de. Jeg fikk lirket det løst, men da hang hele greia ned, slapp og dyster. Det kunne bare ikke gå bra, tenkte jeg. Et lite sekund lurte jeg på om det var innafor å si han fikk klare seg selv og bare begynne å løpe, men så skjønte jeg plutselig hva som var problemet. Dette kunne faktisk jeg få til.  Sykkelen var i mellom to gear! Easy peasy! Da fikset jeg det da! Uten en mann! Hva er det jeg ikke kan liksom? Singel mamma ble handy på en -to-tre, og jeg følte meg helt magisk!

På tre-to-en var jeg ferdig, og jeg snudde sykkelen. Den lille pjokken hoppet fornøyd på den og syklet avsted. Jeg ropte etter han at han måtte få pappaen til å smøre opp gearene på sykkelen, for det har jeg hørt man må gjøre etter en lang vinter. Pjokken snudde så vidt på hodet og ropte tilbake: “Nei, sånn dær kan ikke han pappa!” Brått var jeg høy og mørk, og helt uovervinnelig! Tror jaggu singel mamma forblir singel litt til.

I dag har Vesla bursdag, og er fjortis. Hipp hurra for det, men hva er det egentlig som venter fremover? Jeg vet jo det. Jeg er jo garvet fembarnsmor, og har gått gjennom dette fire ganger før. Men vet dere egentlig hva en fjortis er?

I følge Wikipedia er en Fjortis er en betegnelse på en ung og umoden tenåring. Uttrykket kommer fra svensk og er avledet av tallordet fjorton, og bruken hentyder at personen det er snakk om oppfører seg som en fjortenåring. Uttrykket brukes vanligvis når en snakker om en jente, i stedet for når en snakker til henne.

«En fjortis er ikke en alder, men en tilstand...

 

Fjortis er en ufarlig tilstand som rammer folk mellom 10 og 20 år.

Siden man forandrer seg mye både innvendig og utvendig i denne perioden, går ting helt i surr og man blir rammet av fjortis-syndromet. Tilstanden kalles fjortis siden snittalderen på de som rammes er fjorten år. Syndromet er ofte smittsomt. Dette i følge nettstedet ikkepedia.

Det er ingen tvil om at man har fjortis i huset når huset alltid er rotete, når du alltid hører “vent litt!” når du spør om noe, du ikke har sett gulvet på fjortisens rom på flere år, du er den teiteste EVER! Når det stadig tikker inn forespørsel på vipps, det er fritt for varmtvann i dusjen, badet alltid er opptatt, sminken din er borte, klærne ligger på gulvet og skapet er tomt, det er sminkeflekker på ALLE handduker og putevar, vans brukes midt i sprengkulda, skittentøyet ligger ved siden av skittentøysdunken, mobilen er limt fast i handa hennes, all snop i huset på mystisk vis forsvinner, du finner bananskall, matrester og tallerken overalt i huset, du ikke får se i skolesekken, leksene er gjort på skolen, når du hele tiden hører at alle andre får.., natta brukes til døgning, når blodtrykket truer med å sprenge dinamapen og musikken ljomer gjennom huset etter leggetid!

Hilsen mamma’n til spetaklet

Men gratulerer med dagen Vesla ❤️