8. mai 1945 tok nordmenn til gatene i jublende glede. Endelig hadde tyskerne kapitulert og Norge var igjen ett fritt land.Dagen har siden blitt brukt til å for å feire friheten og hedre våre falne etter 2. verdenskrig.
I dag er det 8.mai igjen. Også i dag feirer vi at vi lever i et fritt land uten krig, og igjen hedrer vi våre falne. Likevel er det noe annet denne 8.mai enn de som har vært i tiden etter 2.verdenskrig. For første gang kjenner vi på en viss uro. Våre naboer i øst har invadert Ukraina, og sendt millioner av mennesker på flukt fra krigs-herjingene. Her i Norge har vi åpnet grensene og ønsker å ta i mot de som trenger hjelp.
Det morbide er at under 2. verdenskrig var det russerne som ble skadelidende under Hitler og Nazi-Tyskland, nå er det Russland som angriper. Alt er snudd opp ned på ingen tid.
Det er 8. mai, og i dag bør vi tenke tilbake til hvorfor vi skal minnes, og vise ekstra takknemlighet for at vi lever i et fritt land. For er det en ting den siste tiden har lært oss, så er det at vi ikke skal ta for gitt at vi lever i et land med fred, verdensfred er en skjør ting som ikke er en selvfølge.
