Praktiske gjøremål som er klar til forfall, gjør alltid at singel mamma tar opp singelstatusen til vurdering. Store og små gjøremål kan sette henne helt ut, og hun prokrastinerer i håp om at det skal komme en ridder med bronsje-brun baris som er oljet inn og med et verktøybelte hengende rundt hoftene, og ringe på og spørre om han kan stå til tjeneste! Oh yes!
Akkurat nå er det vedlikeholde av sykkelen til Vesla som setter meg ut. Singel mamma kan ikke noe om sykler!
Så skjer det fra tid til annen at singel mammaer får en skikkelig boost. Vi innser at det faktisk går bra! Vi kan fint være single og kan ha tilløp til å være ørlite handy. Jeg var ute og gikk, for “sykle til jobben-aksjonen” akter jeg å vinne. I allefall blant oss på jobb. Jeg gikk mer eller mindre i min egen verden, da det kom en liten tøffing på sykkel i full fart. Han kunne ikke være mer enn 6-7 år. Plutselig skingret han noe aldeles forferdelig, og stoppet sykkelen med føttene. Kjeden hadde falt av! Han var unektelig litt molefonken der han stod, og til tross for at jeg er skyldig på sykkel-kunnskaper spurte jeg tynt om han trengte hjelp, samtidig som jeg håpet han skulle si at han ikke gjorde det. Selvsagt trengte han hjelp! Han var jo bare 6-7 år, hva hadde jeg forventet?
I hodet mitt gikk jeg gjennom mulige løsninger. Jeg kunne trille sykkelen hjem for han, eller jeg kunne la han ringe foreldrene? Før jeg landet på en løsning, spurte han om jeg ikke bare kunne sette på kjeden igjen. Det var absolutt ikke det jeg ville høre!
Mistrøstig gikk jeg mot sykkelen og snudde den opp ned. Det var 1000 forskjellige tannhjul, og den jævla kjeden hadde satt seg fast midt mellom to av de. Jeg fikk lirket det løst, men da hang hele greia ned, slapp og dyster. Det kunne bare ikke gå bra, tenkte jeg. Et lite sekund lurte jeg på om det var innafor å si han fikk klare seg selv og bare begynne å løpe, men så skjønte jeg plutselig hva som var problemet. Dette kunne faktisk jeg få til. Sykkelen var i mellom to gear! Easy peasy! Da fikset jeg det da! Uten en mann! Hva er det jeg ikke kan liksom? Singel mamma ble handy på en -to-tre, og jeg følte meg helt magisk!
På tre-to-en var jeg ferdig, og jeg snudde sykkelen. Den lille pjokken hoppet fornøyd på den og syklet avsted. Jeg ropte etter han at han måtte få pappaen til å smøre opp gearene på sykkelen, for det har jeg hørt man må gjøre etter en lang vinter. Pjokken snudde så vidt på hodet og ropte tilbake: “Nei, sånn dær kan ikke han pappa!” Brått var jeg høy og mørk, og helt uovervinnelig! Tror jaggu singel mamma forblir singel litt til.
