Litt forutsigbarhet takk!

Etter at de rød-grønne kom til makta har det ufrivillig vært hard slanking av lommeboka mi. Alt blir dyrere. Buss, mat, diesel, parkering og strøm. For å ikke snakke om skatten. Grensene for å få fradrag har økt drastisk, så sånn har skatten også økt. Det er heftig å være alene om å betale alt av og til, og jeg er alltid redd for store uforutsette utgifter. Hva om jeg ikke klarer å betale for meg?

For oss som har bolig med lån, har det nå vært varslet flere kommende økninger i rentenivået. Det skal jammen ta bli dyrere å ha tak over hodet også. Jeg skal ikke nekte for at det har vært litt stress rundt det, for hvor høy kan renta bli? Kan den bli så høy at jeg vil slite med å betale den? Hva om jeg ender opp med å måtte selge for å bo i leilighet liksom?

Jeg har tenkt en stund på det, men så bestemte jeg meg for fastrente. Min personlige oppfatning er at rentenivået fremover kommer til å stige mer enn den prosenten jeg måtte betale ekstra for fastrente ved å skrive avtalen nå.
Straks papirene var signert kjente jeg meg mer lettet enn noen sinne, for nå vet jeg i det minste at vi har råd til å bo de neste fem årene, uten å gå konkurs på grunn av husleia.

Det er ingenting som stresser meg mer enn redselen for å ikke ha penger til å betale for meg. Det bringer tankene tilbake til den tiden jeg var nyetablert og ungene var små. Det var ingen god tid økonomisk sett. Så å få noe forutsigbart i en uforutsigbar tid er helt fantastisk. Det er så jeg kjenner at jeg puster litt lettere, og da må det bli en god dag.