Endelig er jeg på PC’n igjen!

Siste to månedene har jeg altså skrevet blogginnleggene mine på en Iphone, og innsett at jeg har både pølsefingre og dårlig syn. Tidvis har jeg ikke hatt den ringeste anelse om hvordan innleggene har sett ut layout-messig, og lysten til å skrive har vært dalende. Det blir sånn når arbeidsverktøyet har vært under pari. Men ikke mer nå! Nå skal det blogges på en helt ny PC!

Faktisk er dette det første jeg skriver etter å ha fått satt den opp. Det er rein nytelse. Jeg er bare direkte lykkelig. Jeg har noen artikler jeg jobber med som nå skal få den oppmerksomheten de faktisk fortjener, og så skal jeg blogge skikkelig igjen..

Endelig får jeg armslag til å heve min kritiske røst mot himmelen og øse ut all min frustrasjon over alt og alle som ikke gjør som det behager meg. Jeg kan lovprise alt som hjertet begjærer. Det være seg musikk eller ei skål med godterier. Jeg kan til og med agere som nettroll og skrive satirer om alt og ingenting. Det finnes nesten ikke grenser. Jeg er bortimot euforisk her jeg sitter.

Neida, jeg skal være samme gamle som før. Skrive om alt som beveger seg i livet, og som opptar meg, men nå på en egnet pc.

Så vær advart! Nå kommer mer eller mindre gjennomtenkte blogginnlegg på løpende bånd fra meg. Det er bare å stålsette seg. Her er det mye ufiltrerte tanker om innlegg som har hopet seg opp!

Ha en nydelig aften alle sammen!!

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Jammen ta må jeg si at noen begynner det nye året med å gi andre et vesentlig høyere blodtrykk enn nødvendig.

I Gildeskål, en nær kommune til Bodø, får de ny prest 1. februar. Tilsynelatende en habil prest med godt ry for å være en god mann til stillingen. Nå er ikke jeg den som sliter kirkebenkene hver søndag, men siden storesøster har sunget, og Vesla synger i kor, er det blitt endel gudstjenester opp gjennom årene. Vi har en utmerket prest her, så det unner jeg virkelig de i Gildeskål også.

Kirkesognet i Gildeskål omfatter også Sør-Arnøy, og der har Den Norske Kirke altså leid bedehuset hos Normisjon på øya for å ha gudstjenester, bisettelser og vielser. Nå har disse sendt brev om at Den norske kirke (DNK) ikke lenger får leie bedehuset.

– Det er på grunn av utviklingen i den norske kirken de siste ti årene med hensyn til lære om samliv, abort og livets utgang. Derfor ønsker vi ikke å inngå en ny avtale om utleie. Det uttaler Harald Birkeli som er leder for Normisjon på Sør-Arnøy. Ref. AN 1/1-20.

Dette kunne jeg glatt bare ha rynket på nesen av og skrollet over, hadde det ikke vært for det faktum at den nye presten er homofil.
Birkeli hevder riktignok at det ikke har noen sammenheng med seksuell legning. Det skal være et rykte den kommende presten har funnet på selv.

Anno 2020 så skal vi faktisk finne oss i at det finnes religiøse ledere som anser seg i stand til å rette moralsk pekefinger mot samfunnets utvikling?

Jeg mener ikke at vi må være enige om alt, men hvor i all verden ble det av respekt, toleranse og medmenneskelighet? Det var vel sågar Jesus selv som sa at den som har holdt sin sti ren, kan kaste den første sten. I følge bibelen ble ingen sten kastet. Harald Birkeli føler seg berettiget til å dømme samfunnet og den utviklingen som har funnet sted. Han har kastet stenen..

Jeg lurer på om en menighet med slike holdninger kan være berettiget statlig støtte? En menighet uten mangfold og likestilling. Verdier de før oss har kjempet hardt for at skal gjelde i både samfunn og kirken. Jeg vil ikke at mine skattepenger skal understøtte slike holdninger overhode.

Jeg leste i kommentarfeltet under innlegget, og der ba medlemmer fra sognet presten skal til om unnskyldning for holdningene til Nordmisjon og medlemmene fra sognet han skal forlate, ønsket han tilbake.

Så var det de hersens nett-trollene… At det er mulig! Hvordan kan godt voksne folk skrive så mye stygt? Det som rystet meg var en kvinne som mente at nå måtte vi også si ja til pedofile prester fordi det også er en seksuell legning.

Hva feiler det folk???

Vi kan være enige eller uenige, men vi skylder foreldrene våre å vise at vi har fått oppdragelse hjemme, og vi skylder oss selv å vise at vi kan komme med relevante argumenter for vårt syn uten å ty til ukvemsord  og dårlig retorikk.

Jeg har sjelden vært så skuffet over menneskers holdning enn det jeg er nå. Vi skal liksom være siviliserte og opplyste mennesker. Samfunnet stagnerte ikke på -70 tallet. Homofili er hverken synd eller sykdom. Vi er kommer lengre enn som så. Menneskers verdi avgjøres ikke på bakgrunn av seksuell legning, men på bakgrunn av egen person!!!

Vær så snill!
Respekt, toleranse, medmenneskelighet. La det bety noe i 2020.🙏🏻

Nå er 2020 her, og ei ny æra begynner. Har ikke peiling på hva det helt innebærer, men det betyr i såfall at jula er over. Kommende helg skal benyttes til å rydde den bort i din helhet her i huset.

På loftstua skal min elektriske peis settes opp. Jeg har innredet den med endel bokhyller, en ørelappstol, og nå elektrisk peis. Den fikk jeg i gave hos eldste datteren og familien hennes. Eneste som mangler nå, er en hvit tivoli lampe for at biblioteket mitt skal bli akkurat sånn jeg vil. Jeg har til og med et nydelig heklet pledd i duse deilige farger. Jeg vet å velge gode venninner som gir meg sånne vakre skatter.

Det var liksom ikke helt det jeg skulle skrive om, snakk om digresjon…

Etter en veldig hyggelig feiring av det nye året sammen men min søster, var det klart for middag med eldstedatteren og familien i dag. På menyen stod det lammelår med alt mulig godt tilbehør, og kransekake og suksessterte til dessert.
Fytti katta så godt det var! Solid høydare av mat denne julen. Helt nydelig. Men nå er det slutt. I dag er alt av kaker og snacks tatt frem, og det som ikke blir konsumert, går i søpla.

Da datter med familie var dratt, vasket og ryddet jegkjøkkenet, og vipps var en del av jula borte. Nå er det januar 2020, så da må det  være lov å begynne å rydde bort.  Tenker det er godt å sette et solid punktum for denne gangen. Jula 2019 er over!

Nå er vi klar for ett nytt år!
Så nå er hverdagspynten på plass, og det er litt mindre å rydde til helga.

I dag er siste dagen i året, og ikke minst siste dagen i dette desennium. Det betyr at det forhåpentligvis både står nye dager og år tilgjengelig. Nye muligheter for gøy og ugang.

For ti år siden var jeg gift, hadde fem barn fra 1 til 16 år. Jeg hadde akkurat byttet jobb, ellers var livet på det jevne. Garantert sto jeg irritert på kjøkkenet og fylte ei kake. Irritert for at ingen gjorde det for meg. Garantert hadde jeg akkurat sjekket at klærne til ungene og meg var der de skulle, og gjorde meg klar med krølltangen for å fikse jentene.

I dag, ti år etter, har jeg fikset middagen og fylt kake. Skal sjekke tøyet til Vesla og meg, før jeg finner frem krølltangen. Jeg byttet jobb, og har vært der i snart fem år. Eneste forskjellen fra 10 år tilbake er at jeg skjønner at det ikke nytter å bli irritert.

Jeg er ikke blitt eldre mentalt, bare klokere. Ikke for det, jeg ser jo at øyelokkene er blitt tunge, puppene henger og kroppen er blitt noe dvask, men jeg er som ei ungfole mellom ørene.

Så et nytt desennium altså! Skal man legge ekstraordinære planer for det? Ja, det blir ikke nyttårsforsett, for jeg har bare ett, og det er å ikke ha nyttårsforsett.

Min plan for det nye året og det nye deseniummet er å finne det positive i livet mitt. Nyte det og glede meg over det. Finne lykken i meg selv slik at jeg er lykkelig i kraft av meg selv.

Da gjenstår det bare for meg å takke for følget i 2019, og ønske på gjensyn i 2020.

RIKTIG GODT NYTT ÅR! 🥂

 

 

Da jeg hadde mine 2 x 10 uker under administrasjon i sommer og høst, kvittet jeg meg med 14 kg daukjøtt. Jeg kvittet meg med 80 kg til rett før jul, men det var ikke på akkurat samme måten 😂

Så kom adventstiden og det ble baking og smaking. Jeg har alltid sagt at det ikke er hva man spiser i jula som er problemet, men alle de andre dagene. Det stemmer nok om man ikke begynner jula i oktober og avslutter den først i mars.

I dag da jeg tok på meg favoritt-jeansen var den noe thight. Var ikke det samme buksene som akkurat ble passelig igjen? Ja, det sier vel sitt. Mamma’n klarte ikke å skape en varig livsstils endring.

Jeg har i utgangspunktet sakt at jeg aldri skal slanke meg og det står jeg fortsatt ved, men nå må jeg faktisk fokusere på kostholdet for alvor. Hver gang jeg har spist masse karbohydrater blir jeg slapp, uvel og trøtt. Heldigvis ikke så tørst, så det er lite sannsyn diabetes 2, som jeg frykter mest. Det er fordi jeg hadde svangerskapsdiabetes i de to siste svangerskapene, og derfor er mer disponert for diabetes 2.

Ja, så da må jeg få stumpen opp av sofaen igjen og kjøre på. Jeg må lage en plan og sette meg mål og delmål. Faktisk tror jeg det må bli for en vesentlig lengre periode enn 10 uker, slik at livsstils endringene får satt seg.

Så fra nyåret er det bare å sette i gang operasjon «Få på meg Bik Bok buksa som ikke har vært brukt siden tidenes morgen»

Wish me luck and let the game begin! 💪🏻

PÅ SoMe har det vært tidvis veldig mange innlegg av den melankolske sorten. Rundt juletider er det spesielt mange som skriver innlegg som kanskje er litt mer personlig enn ellers. Det er som om julen gjør oss mer sårbare og mer åpen for de følelsene vi strever sånn med å holde for oss selv resten av året.
Mange har i lys av Behns valg om å trå ut av tiden, åpnet opp for egne depresjoner, og følelser rundt det å bli fanget i mørket. Marianne Behn skrev det så vakkert sin Facebook side:

– Det var ikke mørket som tok deg. Det var lyset som kom deg i møte.

Jeg skulle bare ønske at han valgte livet med alle dets falsetter. Men det er ikke for meg å vite hva som gjorde at han tok sitt valg. Jeg gikk aldri noen mil i hans sko, jeg kan ikke vite. Da er det tiden for å vise respekt og medfølelse for de som han lot bli igjen. De som er i den dypeste sorg. Hans familie og venner har min dypeste medfølelse.

Alle sammen møter dager og epoker i livet som er vanskelig, og uten tvil er det noen som sliter verre enn andre, men vi har alle fått en trøkk i trynet av livet. De heldige er de som reiser seg og går videre, kanskje litt klokere, kanskje litt mer redd, kanskje litt mer erfaren og kanskje til og med litt sterkere.
Det er så rørende å se at en så tragisk hendelse som et selvmord fører med seg et økende fokus på et liv i mørket. Så mange fler deler av erfaringer, støttemeldinger og omtanke.

Hadde det vært like mange som hadde gjort det om det ikke hadde vært for julen? Er julen med på å gjøre at vi tar tiden til å vise litt ekstra omtanke for andre som sliter?
Jeg håper alle ville vist samme omsorgen og medfølelsen om nyheten hadde kommet en kald vinterdag ut i februar.

Jon Bon Jovi synger så vakkert i en av sangene sine:

I wish every day could be like Christmas
And if I could have one wish come true
I wish every day could be, full of peace and harmony
I wish every day could be like Christmas, I do

Og hvis det er slik da, at det er høytiden som gjør at vi gir litt ekstra omtanke til våre mennesker, at det er derfor vi tar oss tiden til å reflektere rundt det faktumet at det er mennesker som har et uendelig mørke inne i seg selv, da er jeg enig med Bon Jovi, I wish every day wolud be like christmas..❤️
Jeg tenner lys for alle som sliter, og om ikke annet sender en varm verbal klem til alle som trenger det. Ønsker alle ei nydelig romjul 🌟

Trenger du noen å snakke med? Ring 116 123, Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt.

 

 

 

Da jeg ble alene-mamma tok jeg et valg om TV i hjemmet. Først var det ikke bevisst, bare en konsekvens for at jeg ikke var sikker på hvilke tilbydere som kunne levere det jeg ville ha, ut på landet hvor jeg bor. Det var ikke det at vi ikke skulle ha TV, men hvilke kanaler vi skulle ha tilgjengelig. Etter hvert oppdaget jeg at vi hadde så masse tid til å gjøre andre ting når vi ikke hadde TV, så det ble bare en vinn-vinn situasjon.

Enden på visa var at jeg bestemte at chromcast holdt for oss. På den måten kunne jeg styre Veslas tilgang til TV gjennom dagen. Det skal sies at Vesla var fire år på den tiden, og etter hvert ble hun større og behovet for å ha mer tilgang ble gjeldende. Hun fikk da skjermbrett og etter hvert smart telefon. Jeg har hele tiden hatt foreldrestyrte tilganger for å begrense tiden hun bruker på nettet.

Det er viktig at ungene er vant til å bruke data og har kjennskap til nettet på godt og vondt. Det betyr ikke dermed at de skal ha frihet under ansvar. Ansvaret for å begrense og skjerme er fortsatt mitt.

Jeg synes jeg har vært flink!

Vesla ble fratatt telefonen i begynnelsen av desember da jeg i frustrasjon glefset ut at den grunnet dårlig adferd ble inndratt frem ti jul, og sånn ble det. Da hun endelig fikk telefonen tilbake, hadde hun nesten ikke savnet den engang.

Her i kveld lå hun fortsatt på nettet lenge etter at hun skulle vært avlogget. Dette har jeg satt opp automatisk via foreldrestyring på telefonen min. Jeg rynket brynene og tenkte det var rart jeg hadde slått den av, og gikk inn for å sjekke. Men den var på.. Den fungerte åpenbart ikke. Jeg måtte bite i det sure eplet å spørre Vesla hvordan hun kunne være pålogget når jeg fortsatt hadde foreldrekontrollen på, og hun fortalte da at hun kunne styre oppsettet sitt til at appene lå inne på SMS meldingene, og når hun gikk inn via der hadde hun tilgang 24/7..

Ja.. Hvor dum følte ikke jeg meg da jeg spurte om hun kunne vise meg hvordan jeg kunne sperre dette, og Vesla med noen få tastetrykk hadde satt opp en ny og forbedret foreldrekontroll på telefonen sin? Bare med å ta meldingene bort når hun ikke har tilgang liksom.

Det er helt klart at ungene via nettet har tilgang til masse informasjon, og selv om man føler man har stål-kontroll må man ha øynene i nakken, for de unge håpefulle er tidvis smartere enn sitt eget beste, og i hvertfall smartere enn foreldrene når det gjelder datakunnskaper til tider..

Siste kommentaren fra Vesla var forøvrig at koden var 3369 og neste gang fikk jeg sørge for at hun ikke så på når jeg tastet koden.. 🙄

 

 

Etter at Snupsi-ungen kom hjem på en uventet permisjon fra kongens tjeneste, har huset jevnlig fylt seg opp mot jul. Det har vært fine dager.

Alt godt har en ende, og i dag reiste hjerteungen hjem til Østlandet igjen. Det ble så stille! Ikke for at hun bråker eller gjør så mye ut av seg, men det ble så tomt. Jeg elsker å ha henne hjemme. Hun lager så mye latter i huset.

Vesla bestemte seg for å dra på overnatting, Lille storebror er ute med venner. Storesøster og storebror er hjemme hos seg selv. Hva gjør en ensom mor da?

Hun nyter!!!

Sjokkisen kom på bordet, ei ny zero-flaske ble hentet frem, kose tøy kom på, og jeg var klar for en date med Jussi Adler Olsen. Det varte i 2 minutter, så kom musikken på og det med full guffe. Jeg rocka og sang for full hals.

Klokka elleve var det tid for å skru ned lyden, det er tross alt arbeidsdag i morgen. Da kom TV på og jeg bestemte meg for å se en film. Et glass rødvin og beina på bordet. 3 minutter ute i filmen gadd jeg ikke mer. Sant og si hadde jeg ikke ro til å gjøre noe. Jeg ville bare sitte stille og rolig og nyte stillheten. Redd for å misbruke ett minutt av alenetida mi. Det er ikke så ofte jeg disponerer huset og tida mi alene, så de gangene er som verdifulle diamanter som bare må verdsettes skikkelig.

Nå skal jeg komme meg i seng. Arbeidsdag i morgen, og jammen ta gleder jeg meg ikke til det også ❤️

Med huset fullt i hverdagen, er litt fred og ro fryktelig undervurdert.

Mor og far, gjorde som de fikk beskjed om: «Vær fruktbar og bli mange!» De fikk da tre døtre, 12 barnebarn og så langt 4 oldebarn. Det er ikke så verst det. Tror mor og far er fornøyd med den bragden.

1.juledag feirer vi alle samlet. Da har vi middag og hyggelig samvær på kalenderen. Den dagen er tradisjon fra A til Å. Alt fra veddemål om hvem som er forsinket, jeg eller den ene søsteren min, at det serveres ribbe til middag og riskrem til dessert, at det er kos og skravling rundt bordet. Tradisjon tro er det alltid noen som er litt taletrengt, og tradisjon tro drar ungdommene på fest litt etter litt.

1. Juledag var vi ALLE samlet for første gang på noen år. Nå som barnebarna begynner å bli voksne, er det Ikke selvfølge at alle feirer i samme by, men i går gjorde vi det. Vi var 25 til bords, og en ny æra startet. Middagen har gått på rundgang hos oss døtrene, men i år var det min eldste datter som stod som vertinne. Hun og mannen var det perfekte vertskapet. Små og store koste seg masse sammen.

Snupsiungen laget quiz, små jentene underholdt med julesang, ungfolket løste iq-oppgaver, og vi voksne skravlet og lo, diskuterte litt politikk og samfunnsutvikling. Alt i alt kjempekos.

For mange rundt i Norge ble kvelden noe melankolsk da det ble kjent at Ari Behn har valgt å gå ut av tiden.

Vårt melankolske øyeblikk kom lenge før den nyheten ble kjent. Far holdt en tale om hvor godt det var at alle var samlet, og at vi må ta vare på hverandre. Ingen vet hva morgendagen bringer, og ingen vet hvem som feirer jul sammen neste gang…

Da jeg kom hjem satte jeg meg for å se en film. Tankene vandret rundt det faktum at jeg har et godt liv. Det er så masse å være takknemlig for. Så mye som gir glede i livet.

Jeg ville ikke gå og sove på rommet. Snupsi og Lille storebror var ute på livet, og etter ordene fra far ville jeg ha de trygt i seng før jeg gikk på rommet.

Klokka seks brå-våknet jeg! Ingen hadde vekket meg, da var de neppe hjemme. Eneste var at Vesla lå på sofaen og sov sammen med meg. Jeg geleidet henne i seng, og kjente uroen i kroppen. Hvor i all verden ble de to ungene av egentlig??

Jeg tittet inn på rommene til begge. Der lå både Snupsi-ungen og Store lillebror og sov. De har sikkert hatt det morsomt, og våkner sikkert med En solid hangover, men det er greit. Faren er avblåst! Og mamma hjertet er rolig.

Jeg ønsker alle ei nydelig og fredelig romjul. Ta vare på hverandre. Ta vare på øyeblikkene. Fyll opp minnebanken, og nyt stunden.

Fortsatt riktig god jul 🌟

Tids-optimist som jeg alltid er, tenkte jeg at det er leeeenge til jul. Jeg begynner alltid tidlig. Har alltid en plan om å ha ting ferdig i god tid. Jeg går fem på hvert år!

Vi hadde lagt planer for jula i god tid. Det var veldig liten vits. Det blir jo ALLTID endringer hos oss 😂

Snupsi skulle feire i kongens klær, men fikk en solid hjernerystelse etter et noe ublidt møte med moder jord. Med 20 minutters varsel var hun på tur hjem til mamma’n. Jeg var jo fornøyd, men Snupsi var skrekkelig dårlig form når hun kom.

Er det noen som tror hun fikk med seg alt hun trengte på 20 minutters varsel? No way! Jeg har kjørt skyttel-trafikk for å skaffe alt hun manglet. Jaja! Beste julegaven jeg kunne fått. Alle fem hjemme til julefeiring ❤️ Ja, også svigersønn og Mimmi-ungene! ❤️

Jeg har hatt speed-baking, speed-shopping og speed-vasking. Tida skal brukes på mine gjeldsarvinger, ikke kjedelige ting.

Nå sitter jeg på tur på jobb. Jeg skal jobbe hele jula, men jeg ser frem til en pustepause fra de søte små og store. Dessuten jobber jeg med et nytt prosjekt på jobb, og det er utrolig morsomt.

Jeg håper alle gir litt pokker i stresset og bruker tiden på de som er viktige. Nyt de fine stundene, de varmer så godt som gode minner på en regnværsdag dag.

God jul til alle sammen, måtte dere få en vakker, hyggelig og fredfull høytid. 🌟🌟🌟