Den søte adventstid er ikke så kjempe søt hele tiden her i huset. Lille håpefulle begynner å glede seg utrolig masse til jul, og i takt med at forventningene øker, øker også maset om å få vite hva hun får.
Høyest på ønskelista er en IPhone 11, men det får hun slettes ikke! Jeg har fem barn, en svigersønn og to barnebarn, og har ikke økonomi til å gi så dyre gaver.

Det skal ikke nektes for at mor begynner å kjenne litt på før-juls stresset, og er litt lei av å høre «jeg ønsker meg..» og ikke minst «kan jeg få…» Jeg skjønner at det er sånn en 11 åring kan finne på å mase om før jul, men jeg liker det ikke.
I dag var vi i byen slik at hun der lille kunne kjøpe gave til meg. Det er hyggelig da. Da vi var ferdige kjøpte vi oss milkshake. På tur ut av senteret fant jeg to nisser som var så søte, så jeg kjøpte de.

Vesla så bare overbærende på meg og lurte på om vi ikke har nok julepynt og om det var nødvendig.

Milde himmel! Jeg gikk fra null til hundre på no time! Jeg lekset opp om hvordan i all verden en 11 åring kan snakke sånn til moren sin, Utakknemlige unger, og min avgjørelse om hva mine penger skal brukes til. Det gikk unektelig ei kule varmt mellom ørene mine.

Stakkars unge! Heldigvis besinnet jeg meg å ba om unnskyldning for måten jeg kjeftet på. Det var overhode ikke greit. Vi ga hverandre en klem å gikk i bilen.

Det var litt stille først da vi kom i bilen, men så fikk vi en idé om hva vi skulle gjøre. Vi skulle gi hverandre en challenge. Vi har jo fortalt hverandre fem fine ting om dagen vår under middagen, for å ha fokus på at vi faktisk har det fint, men nå skal vi GJØRE fem fine ting for noen andre, og fortelle hverandre om det. Da kanskje vi ikke har fullt så egoistisk fokus på dagene. Vi ble enige om at hvis vi gjør noen andre glad, blir hele dagen vår bra!

I morgen braker det løs, mor og datter skal bli snille igjen. Vi skal ut å nisse jule-gleder!!! ❤️

 

Nå begynner det å gå dager og uker mellom blogg-innleggene. Det er ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men jeg kan ikke skrive om det jeg brenner inne med uten å såre noen. I tillegg vil det være av en slik karakter at noen kan føle seg utlevert.
Da blir innlegget litt kryptisk, og litt skrevet på generell basis.

De fleste har en illusjon om at jula er årets vakreste eventyr. Da er man gavmild og romslig. Familien er samlet med tette bånd, og man koser seg sammen. Huset har fått på finstasen og treet står i stuen og glitrer i all sin prakt. Fra kjøkkenet kommer det liflige dufter mens Askepott knekker nøttene sine i år også. Kanskje går familien samlet i kirken og lat roen senke seg i kropp og sjel. Middagen bør en solid inner tier, og man spiser seg overmett. Gaver blir åpnet og mange er overlykkelig over nyervervelsene sine. Familien er samlet i lutter glede. Jula er vakker…

For mange er dette bare en drøm. En fantasi som aldri blir virkelig. Jula er nærmere et mareritt enn en etterlengtet høytid.

Mange har ikke sine nærmeste sammen med seg. Kanskje er man den siste i sin generasjon, og sitter alene med ensomheten. Andre har ikke økonomi til å lage til jul. De har nok med å ha vanlig mat på bordet, og ikke rom til ekstra gode retter eller gaver. Noen er redde fordi jula er tiden der familievolden blomstrer. Den tiden man ikke kan flykte på jobb eller skolen for å unnslippe frykten. Andre opplever at rus blir et problem under høytiden. De fine dagene flyter over i hverandre. Jula er ikke alltid fin..

Tenk på alle de barna som gruer seg til jula. De som ikke har noen forhåpninger om at jula skal bringe med seg noen fine minner. De som er redd for hva dagene vil bringe. De som gruer seg like mye til å komme tilbake til skolen der de vet de må fortelle noe fra høytiden, men vet ikke hva de skal si. At de ikke fikk noen store flotte gaver, men er veldig glad om de i hele tatt fikk noe. De som ikke hadde et vanvittig flott pepperkake-hus og 30 sorter julekake. De som ikke vil fortelle at mor eller far har tydd til vold i hjemmet, eller at de voksne søkte til rusen det meste av tida. Jula er ikke alltid fin..

Det er ikke alle som har det like godt hele tiden. Det er ikke alle som har det like trygt. Det er ikke alle som gleder seg til jul…

Med disse underfundige tankene ønsker jeg alle ei fortsatt nydelig adventstid, og vær så gode mot hverandre som går an. Det koster så lite å vise respekt og neste kjærlighet til andre. Kanskje det til og med gir deg litt god karma tilbake.. ❤️

 

Etter ei uke i sutre-land, dukket jeg opp igjen mellom nesesprayer og Kleenex papir. Blek men fattet, og klar for å bevege meg ute blant de levende igjen.

Kvelden før jeg skulle på jobb igjen, ba Vesla om å få noe godt til lunsjen neste dag, men jeg maktet ikke å dra på butikken, så klappet sammen en deig til fylte horn.

Her snakker vi husmor-skills og poeng i bøtter og spann. Egentlig er det litt mystisk at ei så rå husmor fortsatt er singel? Det burde strengt tatt ikke være mulig i dagens samfunn?

Ett av de eldste avkommene så lengselsfullt på herligheten mens han drodlet over faktumet at en så dyktig husmor ikke hadde funnet en egnet ektemann.

-Såehhh… Ka e egentlig feil med dæ mamma?

Han er gjort arveløs! 🙄😉😂

Reklame | Kirkens Bymisjon

Det var ikke bare man flu, og nå MÅ jeg lære å ta signalene fra kroppen på alvor. Definitivt ikke noe alvorlig, men ble noen dager under dyna. I dag har jeg hatt en side forflytning og er på sofaen, men har i det minste fått meg en god dusj.

Jeg er også naturlig julepyntet med ei aldeles naturlig Rudolf-nese, og har planer om å få med meg min første kamp i dette håndball VM. Aldri så galt liksom..

Huset er like blottet for adventspynt, men i morgen skal jeg få til det. Det har jeg lovet Vesla. Kanskje vi til og med får tent første lys i adventsstaken? Kanskje i morgen..

Heldigvis hadde jeg kalender-gavene til Vesla klar, så hun har fått en fin start på adventen til tross.

Jeg har også adventskalender i år. Litt forskjellig fra Vesla sin, men jeg syns den er så fin!

Det er en innsamling til Kirkens Bymisjon.

De gjør en så fantastisk innsats for mennesker i en vanskelig situasjon så det jeg sparer på å ikke ha adventskalender gir jeg til dem.

Siden jeg ikke bruker å flotte meg med å ha så dyr kalender, håper jeg at flere vil gi sammen med med. Du kan følge lenken over, eller bruke QR koden.

Jeg er sikker på at de aller fleste kan avse noen kroner, og hvis vi tenker over det forbruket vi har i disse dager, kan vi i det minste kjøpe oss litt sosial samvittighet.

Gi hva ditt hjerte behager ❤️❤️❤️

 

Jeg har fått man-flu!

Nys, snørr & gørr, vond hals og feber. Det er helt grusomt, og jeg kjenner et intens behov for å fortelle hvor ille jeg har det når det verker som verst i bihulene.

Jeg har ikke hatt det slik på tre år, ikke siden jeg sluttet å røyke.

Jeg vet det ikke er noe å sutre for, og det går over og er ikke langvarig, men jeg trenger likevel masse omsorg. Jeg er nemlig en så sympatisk arbeidstaker at jeg passer på å bli pjuskete når jeg har fri fra jobb.

Jeg hadde masse planer for helga, men lite er gjort, og ikke noe koselig advents stemning i dette huset.

Ja, så da er det vel ikke rart jeg må be om litt medlidenhet sånn på enden av helga?

Håper alle andre har hatt en magisk helg ❤️

Vi var altså 7 tidvis 8 personer i kjernefamilien. På julaften var vi samlet. Ja, også mor og far da. Da snakker vi 9-10 personer.
Så kom Mimmi-ungen og svigersønn. Det er dette som kalles en bunnsolid stor-familie. Klart vi trengte julekaker. Vi trengte mengder med julekaker!

Som så mange andre familier i tiden ble familien oppløst på grunn av samlivs-brudd, og så ble barna voksne og begynte å flytte ut..

Jeg har bestemt meg for å fortsette tradisjonene vi har skapt rundt adventstida og ikke minst julebaksten.

Selv om vi ble færre i huset har jeg fortsatt å bake julekaker, og i mitt hode har jeg redusert porsjonene underveis. I dag var det en urliten runde med hvite kakemenn. Jeg er ganske imponert over å ha bakt 2 av 7 sorter, og det alt før desember er startet!

Hvordan i all verden kan en som er økonom være så utrolig dust på et kjøkken når det kommer til å beregne mengde? Vi er altså tre stykker som er fastboende i huset pr dato, og bare ei lita snuppe som spiser kaker. Det kjennes ut som jeg bakte minst 1.000 hvite kakemenn!!!

Her kommer det til å bli tvangs-spising av julekaker til langt ut i juni, for dette var i mitt hode halv porsjon, men jeg halverte ikke mengden.. Jeg doblet…. 🙄

i dag skal jeg innrømme at jeg må legge ut et noe kryptisk innlegg, det er fordi jeg synes ting er rimelig spennende akkurat. Mulighetenes tid er nå, uten tvil.
Jeg har tenkt at tiden har vært moden for endring en stund. I det siste har jeg kjedet meg litt og kjent at livet må by på noe mer! Gi meg noen muligheter som jeg kan bryne meg på. Jeg trenger noe som okkuperer hjernen min utover det normale. Jeg trenger det for å trives rett og slett.

Jeg og meg jobber med en master-plan. Her skal det komme endringer. Ingenting er banket i stein, og det er fortsatt noen problemer og utfordringer, men problemer og utfordringer bringer meg fremover. Jeg må bare evne å snu på problemstillingen og å tenke nytt.

Det klarer jeg!

Nå når alt er under vurdering, kan jeg ikke rope ut planene, derfor så kryptisk men det er helt klart en og annen som bør skjelve litt i buksa, for nå er jeg ung og rocka igjen! 😂

Jeg tror nesten jeg trenger noen dager ferie for å komme meg etter denne helga. Den har altså gått i ett! Nesten så jeg er litt sliten her.

Egentlig skulle Vesla vært borte denne helga, så jeg hadde planlagt ei bunnsolid kosehelg. Ting går ikke alltid som planlagt, så Vesla ble med meg i stede. Jeg tenkte det likevel skulle bli er rolig helg.

Fredag lurte Vesla på om hun kunne dra med en venninne i klatrehallen, og jeg sa ja. Da vi kom dit skjønte jeg fort at her måtte jeg være sammen med dem, og fikk flott opplæring i hvordan sikre mens jentene klatret opp etter veggen. De hadde aldri klatret i seler, men var kjempe flinke. Jeg må bare skryte av den flotte staben som jobber der, og så nøye de var med opplæring og sikkerhet. Tommel’n opp!

Da vi kom hjem fortsatte Vesla og jeg på Harry Potter-maraton som vi hadde begynt på. Innimellom fikk jeg bakt litt pizzasnurrer som vi skulle ha med på dugnad lørdag, mens Vesla spilte handball-kamper.

Lørdag ble det en lang økt med 6 timers dugnad. Laglederen (meg) må ha vært gal som satte opp så lange vakter!! Det var hyggelig og sosialt, så det var faktisk ikke så ille.

På kvelden var det kos hjemme med godis og Harry Potter-fortsettelsen.

Heldigvis hadde Vesla seine kamper i dag, så det ble en rolig start på dagen. Det kom godt med når vi hadde sett på film til midnatt.

Jeg og goingene fikk en deilig frokost, og minste hadde bestilt egg og bacon. Ingen av oss motsatte oss det ønsket i nevneverdig grad, og mor disket opp. Det var ei snill stund før det bar tilbake i hallen.

I dag fikk jeg selskap av Mimmi-ungen som ville se på når tante spilte. Hun ville bli med hjem til oss for å spise middag og bake første sort til jul. Da ble det serinakaker i den første boksen. Selvsagt fikk de to fine bake-jentene prøvesmake.

Vi avsluttet helga med siste film i Harry Potter Eventyret. Alt i alt ei hektisk men deilig helg. Trenger vel egentlig ikke ferie, bare flere slike dager for de er så deilige..

Helga ble ikke som planlagt, men likevel ble den fin. Faktisk helt nydelig. Nå står ei ny uke for døren. Den blir hektisk men jeg gleder meg masse!!

Håper alle har hatt ei flott helg med masse påfyll i minnebanken sin. ❤️❤️❤️

 

 

 

.. eller pappa for den saks skyld, er det fineste jeg kan tenke meg. Det å få et lite vesen i livet som elsker betingelsesløst er det vakreste som finnes.

Det å få ta del i dette miraklet som beriker livet med så mye nytt, er i sannhet bare helt fantastisk. Det å få være ved siden og se det lille barne vokse og oppleve nye ting. Se barnet utvikle som egen personlighet, og mange ganger se deg selv igjen..

Selv når det er dager der du er sliten og det er dager der du lurer på om du noen gang hadde din egen identitet, dager der du er bekymret eller usikker. Dager der alt synes nytteløst. Selv de dagene er det virkelig verdt det ❤️

Jeg er så privilegert over å ha fem fantastiske skapninger som jeg har bært under mitt hjerte og har fått følge gjennom livet deres. Og ikke nok med det, jeg har fått to nydelige Mimmi-unger i tillegg. Jeg er så stolt av alle, og er uendelig rik! 😍

 

Dette innlegget kan fortone seg som vanskelig å forstå for alle som bor sentralt i en større by, men oss nord for moralsirkelen vil garantert skjønne problemet.

Jeg har tatt tog i et år, men har da kjørt til togstasjonen som er ca 1,5 km unna, men har bestemt meg for å prøve buss, for slik å ikke bruke bilen i hele tatt. Vesla og jeg har fokus på hva vi kan gjøre for å bistå moderjord. Unødvendig bruk av bil er dyrt og forurensning som ikke er nødvendig. Det skal sies at vi har gjennomført endel andre tiltak også, men bilen blir altfor mye brukt hos oss.

Her vi bor er bussforbindelsen egentlig ok. Litt lite busser på ettermiddag/kveld men greit nok når man skal til og fra jobb. Ja, tror jeg i såfall i henhold til appen som fylkeskommunen har utgitt.

Den appen har en funksjonalitet som er ELENDIG!!! Nå har jeg forsøkt meg på å bruke buss aktivt, og derfor kjøpt meg månedskort. Det måtte jeg gjøre i en annen app enn den som brukes over rutetilbudet. Allerede her rynket jeg på nesen første gangen. To apper for å benytte seg av tilbudet er egentlig en for mye.

Nå har jeg gjort dette i 9 dager, og så langt har det IKKE vært suksess.

Hvis jeg legger inn i appen at jeg skal dra fra busstoppet utenfor huset mitt, forventer jeg at det er det som kommer opp i oversikten.

Neida! Etter å ha testet litt og gått fem på noen ganger viser det seg at jeg må følge NØYE med, for andre ruter i gangavstand kommer også opp. Noen er direkte feil, andre viser rutene feil vei.

Nå har jeg tatt bilde av rutene som er satt opp på buss skuret for å finne ut av det, og det funker.

I tillegg er bussene oftere forsinket og jeg blir skikkelig stressa av å komme for seint til noe. Det har resultert at jeg velger bil når det blir kritisk å komme tidsnok.

Likevel tror jeg at det blir å gå tilbake til tog når månedskortet går ut, for dette blir for ustrukturert for meg.

Nei, må nok skuffe Vesla. Jeg blir nok miljøsynder igjen..